Redigerer Metafor

[[Fil:Skogens konge.jpg|thumb|«Skogens konge» er metafor for «[[elg]]».{{byline|type=Tegning|Synne A. Salvesen, 2014}}]]
'''Metaforer''' er [[ord]], språklige uttrykk eller ulike former for billedspråk som brukes med overført betydning. Det vil si at en skriver eller snakker om én ting for å uttrykke en annen ting. En metafor er en [[simile|sammenligning]] der sammenligningsordet ikke er med. 

Metaforens egentlige betydning kan være mer eller mindre skjult for uinnvidde. Betegnelsen kommer fra det [[gresk språk|greske]] ''meta'', «over, mellom», og ''pherein'', «bære».

Begrepet anvendes også om stilfigur ([[latin]] ''comparatio'') som i norsk betydning blir «sammenligning» eller «metafor». I henhold til klassiske regler består sammenligningen av tre deler: første og andre sammenligningsledd, og dertil kommer det tredje ([[latin]] ''tertium comparationis'') som er det når de to første ligner på hverandre.

Metaforen er nært beslektet med [[trope]]n [[simile]], men mangler ordet som åpent tilkjennegir at det dreier seg om en sammenligning. [[Grammatikk|Grammatisk]] framstår metaforen på flere måter:
*som [[subjekt]] og [[predikativ]]: «Han er en uslepen diamant».
*som [[genitiv]]skonstruksjon: «telefonkablenes nervefibre»
*som sammensetning: «skuggevev»
*som substantivfrase: «den blinde glassveranda»
*som [[apposisjon]]: «den stripete, skitne hyenen, skumringen»
*som [[setning]]: «Vindene kaster seg rundt og flykter».

Alle disse eksemplene overfører betydningen av ord eller uttrykk fra ett felt til et annet, for eksempel fra [[antropomorfisme|noe menneskelig]] til noe ikke-menneskelig eller omvendt.

Metaforer er svært utbredt i daglig uttrykksmåte i alle [[språk]]. En metafor som er så utbredt i dagligspråket at vi ikke lenger oppfatter den som en metafor («tida går», «bordben») kalles en ''død metafor'' og er en form for [[klisjé]].

==Retorikk==
I [[retorikk]]en, det vil si talekunsten, betegnet en [[Trope (retorikk)|trope]] som overfører påstått betydning fra ett område til et annet. Når forfatteren [[Rolf Jacobsen]] i [[dikt]]et ''En matt rute'' snakker om «skrivemaskinenes stormvær i rummet», overføres naturkreftenes voldsomhet til kontorlandskapet, og gir dette en tilleggsdimensjon av hektisk travelhet.

[[I.A. Richards]] innførte i ''The Philosophy of Rhetoric'' (1936) termene ''tenor'' og ''vehicle'' om de to leddene i metaforen. I eksemplet ovenfor er stormværet vehicle («bildeleddet») som overfører betydning til tenor («saksleddet»), skrivemaskinene. Mellom de to leddene ligger et uuttalt og underforstått ledd, den vedvarende strømmen av lyd. Dette leddet kalles i retorikken for ''tertium comparationis'' &ndash; «ground» i Richards' terminologier.

==Filosofi==
[[Hans Blumenberg]] skapte den filosofiske retningen som er blitt kalt metaforisme.

==Se også==
* [[Symbol]]
* [[Simile]], sammenlikning

== Litteratur == 
* [[George Lakoff]], [[Marc Johnson|Mark Johnson]] ''Hverdagslivets metaforer - fornuft, følelser og menneskehjernen'' Pax 2003 (originaltittel: ''Metaphors we live by'') oversatt av Mie Hidle {{ISBN|9788253024745}}

==Eksterne lenker==
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/metafor.pdf Metafor] Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Retorikk]]
[[Kategori:Metaforer| ]]