Redigerer
Mestringsrespons
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Mestringsrespons''' ([[engelsk]]: ''coping response'') er respons som gjør individet i stand til å mestre situasjoner med vanskelige krav. Mestring (engelsk: ''coping'') refererer i denne sammenheng til prosessen hvor man forsøker å takle krav man oppfatter som anstrengende eller som om de overgår egne ressurser.<ref>[[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 s. 147</ref> == Individuelle mestringsresponser == Funksjonen en mestringsrespons har er å hjelpe personen til å mestre situasjoner de opplever som vanskelige og krevende. Mestringsresponser innebærer derfor et stort spekter av ulike responser, og det kan være høyt individuelt fra person til person hvilke responser som hjelper dem i å mestre. Om mestringsresponseene man har utviklet fungerer, medfører dette positive følelser av å selv ha kontroll over situasjonen og styrker egen [[mestringstro]]. == Bruk av mestringsresponser i terapi og behandling == I [[terapi]] og mange behandlingsprogrammer (for eksempel for å slutte å røyke eller [[Fedme|overspise]]) kan man som del av behandlingen lære seg ulike mestringsresponser som har vist seg være til hjelp for andre, eller lære å selv utvikle mestringsresponser som er tilpasset en selv. Ved forsøk på å slutte med problematisk [[avhengighet]]satferd kan mestringsresponser være et verktøy i behandlingen og for å hindre [[tilbakefall]]. En strategi kan da være å først identifisere hvilke situasjoner, og hva med situasjonene som representerer fare for tilbakefall, og deretter å utvikle tilpassesde mestringsresponser til disse situasjonene som kan hjelpe dem i å mestre dem. En type mestringsrespons man kan lære i terapi eller behandlingsprogrammer er å utvikle en konstruktiv «selv-prat» som skal gjøre en i stand til prate seg selv gjennom situasjoner som oppleves vanskelige eller krevende. Innholdet i denne indre dialogen tilpasses gjerne det enkelte individ. == Referanser == <references /> == Litteratur == *[[Shelley Taylor|Taylor, S. E.]] (2008), ''Health Psychology'' , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601 {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Helsepsykologi]] [[Kategori:Livsferdigheter]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon