Redigerer Mersey Beat

{{Denne|avisen|musikkstilen|Beatmusikk}}
{{Infoboks tidsskrift}}
[[Fil:Mersey Beat newspaper office recreation of the Beatles Story(1).jpg|thumb|Rekonstruksjon av det historiske kontoret til ''Mersey Beat''.]]
'''''Mersey Beat''''' var en [[England|engelsk]] musikkavis som ble framstilt og utgitt i [[Liverpool]] tidlig på [[1960-tallet]].<ref>{{Kilde www|url=https://the-shortlisted.co.uk/bill-harry-mersey-beat-interview/|tittel=The man who introduced The Beatles to Brian Epstein: EXCLUSIVE interview with legendary 1960s Mersey Beat founder Bill Harry|besøksdato=2023-07-02|dato=2022-01-08|fornavn=Silvia|etternavn=Pingitore|språk=en-GB|verk=}}</ref> Den ble grunnlagt av [[Bill Harry]], en av [[John Lennon]]s klassekamerater ved [[Liverpool College of Art]]. Musikkavisen hadde nyheter om alle de lokale musikkgruppene i Liverpool, og stjerner som kom til byen for å opptre.<ref name="less-popular-than-jesus">[https://www.beatlesbible.com/people/bill-harry/ «Bill Harry»], ''The Beatles Bible''</ref>

[[The Beatles]] hadde en nær tilknytning til ''Mersey Beat'', som publiserte mange eksklusive historier og fotografier av dem. Den publiserte også flere av Lennons tidligste tegninger, inkludert en historie om bandet og tidvis komiske [[annonse]]snutter av som ble trykket for å fylle tomrom.

== Historie ==
=== Bakgrunn ===
Bill Harry begynte sin egen [[fanzine]] kalt ''Biped'' («tobeinet») som medlem av en [[science-fiction]]-klubb. Senere grunnla han ''Premier'', det første magasinet ved Junior School of Art.<ref name="less-popular-than-jesus"/> En medstudent, John Ashcroft, introduserte Harry til [[rock and roll]]-plater, og medlemmene av [[Rory Storm|Rory Storm & The Hurricanes]] og Cass & The Cassanovas. Harry hadde med seg notisbøker hvor han samlet informasjon om lokale musikkgrupper, og skrev en gang til ''[[The Daily Mail]]'': «Liverpool er som New Orleans ved århundreskiftet, men med rock and roll isteden for jazz.»<ref>[https://www.theoneafter909.com/mersey-beat-c18dg «Bill Harry | Founder & Editor»] {{Wayback|url=https://www.theoneafter909.com/mersey-beat-c18dg |date=20200918225758 }}, ''The One After 9:09''</ref> Han skrev også til ''[[The Liverpool Echo]]'' om den voksende og blomstrende musikkmiljøet i Liverpool, men ingen av avisene var interessert i artikler om musikken som var populært hos tenåringer.<ref>[http://www.mersey-beat.com/ «The Birth of Mersey Beat (p4)»] {{Wayback|url=http://www.mersey-beat.com/ |date=20190409170942 }}, ''Bill Harry/Mersey Beat Ltd''.</ref> Annonsene i ''The Liverpool Echo'' for lokale grupper var alltid plassert under overskriften «Jazz»,<ref name="BeatleFolks"> [http://www.beatlefolks.com/bharry3.shtml «How did the idea for Mersey Beat first originate?»] {{Wayback|url=http://www.beatlefolks.com/bharry3.shtml |date=20120210172914 }}, ''Beatle Folks''. </ref> men avisen nektet å endre denne politikken til tross for press fra promotorer og grupper som faktisk betalte for disse annonsene.<ref name="Founders">Harry, Bill: [http://triumphpc.com/mersey-beat/about/founders-story.shtml «The Founders' Story»], ''Triumphpc''.</ref>

Harry planla å grunnlegge en avis om jazz kalt ''Storyville/52nd Street'' og kontaktet Sam Leach, eieren av en klubb som het Storyville. Leach lovte å understøtte avisen, men møtte ikke opp til tre påfølgende møter med Harry, noe som ikke ga ham annet valg enn å finne en annen investor.<ref name="merseybeatlover"> [https://web.archive.org/web/20100408101139/http://www.freewebs.com/merseybeat/billharry.htm «Mr & Mrs Mersey Beat»], ''Mersey Beat Lover 1''. Arkivert fra [http://www.freewebs.com/merseybeat/billharry.htm originalen] den 8. april 2010.</ref>  Harry startet en avis som utkom hver fjortende dag som dekket Liverpool rockemiljø. Den ble ganske vellykket og adskilte seg fra de nasjonale musikkavisene som ''[[New Musical Express]]'' og ''[[The Melody Maker]]'', som kun skrev artikler om dagsaktuelle sanger på hitlistene og deres musikere.<ref name="Nostalgia">[http://www.merseybeatnostalgia.co.uk/html/bill_harry.html «Bill Harry»] {{Wayback|url=http://www.merseybeatnostalgia.co.uk/html/bill_harry.html |date=20180624113234 }}, ''Merseybeat Nostalgia''.</ref>

=== ''Mersey Beat''  ===
[[Fil:Mersey Beat newspaper office recreation of the Beatles Story(2).jpg|thumb|Rekonstruksjon av det historiske kontoret til ''Mersey Beat''.]]
[[Fil:Renshaw Street, Liverpool - geograph.org.uk - 978005.jpg|right|thumb|Det opprinnelige kontoret til ''Mersey Beat'' var ved 81a Renshaw Street i Liverpool; i øverste etasje av den grønne butikken til høyre.]]

Fotografer Dick Matthews, en kompis fra The Jacaranda,<ref name="Birth">[http://www.mersey-beat.com/ «The Birth of Mersey Beat (p5)»] {{Wayback|url=http://www.mersey-beat.com/ |date=20190409170942 }}, ''Bill Harry/Mersey Beat Ltd.''</ref> hørte om Harrys problemer med Leach og introduserte Harry til en lokal embetsmann, Jim Anderson, som lånte Harry £50. Det gjorde det mulig for ham grunnlegge ''Mersey Beat'' i [[1961]].<ref name="Founders"/>  Harry besluttet å utgi en av avis som utkom hver fjortende dag og som dekket musikkmiljøene i Liverpool, Wirral, Birkenhead, New Brighton, Crosby and Southport, foruten også i Warrington, Widnes og Runcorn. Han kom opp med navnet Mersey Beat, førstnevnte var fra områdene rundt elven [[Mersey]], og andre ord kom fra en politimanns ’beat’, det vil si politimannens tjenesteområde. Det hadde ingenting med musikalsk ’beat’ (taktslag) å gjøre.<ref name="Birth"/> Kjæresten Virginia sa opp sin jobb i regnskapsavdeling hos Woolworth's<ref name="merseybeatlover"/> og arbeidet fulltid ved avisen for £2.10 i uken. Harry selv levde på sitt stripend fra Senior City Art.<ref>Spitz, Bob (2005): ''The Beatles – The Biography''. Little, Brown and Company. ISBN 978-0-316-80352-6, s. 264.</ref>  Matthews fotograferte gruppene mens Anderson fant et lite loftkontor for £5 i uken over David Lands vinhandel ved 81a Renshaw Street, Liverpool.<ref name="Birth"/><ref name="Shennan">Shennan, Paddy (22. juli 2011): [http://www.liverpoolecho.co.uk/liverpool-entertainment/music/music-news/2011/07/22/bill-harry-celebrates-the-50th-anniversary-of-mersey-beat-the-newspaper-he-created-and-edited-100252-29098409/3/ «Bill Harry celebrates the 50th anniversary of Mersey Beat – the newspaper he created and edited»], ''Liverpool Echo''.</ref>  Anderson og Matthews hjalp til med å flytte til det nye kontoret, i tillegg skaffet Anderson en kontorpult, stol og en Olivetti-skrivemaskin.<ref name="Shennan"/>

Harry tastet inn og designet hver eneste side, skrev bort imot alle artiklene, og med Virginia skaffet han fotografier, solgte annonser, og arrangerte trykking og distribusjon. Han arbeidet opp til 100 timer i uken for å fullføre utgavene.<ref name="less-popular-than-jesus"/> Etter å ha tatt med seg Virginia hjem til Bowring Park om kvelden dro han ofte tilbake til kontoret og jobbet gjennom natten, tok en pause kun for å gå til Pier Head for å kjøpe en kopp te og varm pai klokken fire om morgenen.<ref name="Shennan"/> 

=== Den første utgaven ===
[[Fil:The Iron Door Plaque.jpg|thumb|Plakett ved døren til Iron Door Club.]]
Ved å dele utsalgsprisen på avisen ([[Threepence|3 pence]]) med utsalgene,<ref>Astley, John (2006): ''Why Don't We Do It in the Road?: The 'Beatles' Phenomenon''. England: Information Architects. ISBN 978-0-9551834-7-8, s. 141</ref> Harry fikk tre større grossister, W.H. Smith, Blackburn's, og Conlan's, til å selge ''Mersey Beat''.<ref name="Spitz_265">Spitz, Bob (2005): ''The Beatles – The Biography'', s. 265.</ref> Han fraktet personlig ut aviser til mer enn 20 kiosker foruten også til ulike musikkbutikker.<ref name="Birth"/> Avis kom med sin første utgave den 6. juli 1961 og solgte ut alle 5 000 kopier.<ref name="Shennan"/> Avisens sirkulasjon økte raskt da Harry begynte å ha artikler om tilsvarende musikkgrupper i Manchester, Birmingham, Sheffield og Newcastle, og opplaget økte til 75 000 eksemplarer.<ref name="Shennan"/> Etter at opplaget økte ble den etter hvert kjent som «Tenåringenes Bibel». Lokale grupper ble snart kalt for «beat-grupper», og konsertlokaler begynte å annonsere konserter som «Beat Sessions».<ref>[http://www.merseybeatnostalgia.co.uk/html/about_merseybeat.html «About Mersey Beat»], ''Mersey Beat Nostalgia''</ref> Da opplaget økte ble avisens kontorer flyttet nedover i etasjene til et større kontor på to rom. The Cavern Clubs dørvakt, Pat (Paddy) Delaney, ble ansatt for å levere ut aviser, en sekretær, Pat Finn, ble ansatt, da samme ble Raymond Kane som annonseselger.<ref>Harry, Bill (1984): ''The Book of Lennon''. Australia: John Wiley & Sons Australia Ltd. ISBN 978-0-906053-74-4, s. 207</ref>

Harry uttalte senere at «Aviser, fjernsyn, teatre, og radio ble alle drevet av folk fra en helt annen generasjon som ikke hadde en ide om hva ungdommene ønsket. I tiår hadde de manipulert og kontrollert dem. Brått var det en oppmerksomhet om det å være ung, og unge mennesker ønsket deres egen stil og deres egen musikk, akkurat på den tiden da de begynte å tjene egne penger, noe som ga dem forbrukermakt. Mersey Beat var deres stemme, det var en avis for dem, fylt med informasjon om deres egne musikkgrupper, som er hvorfor det også begynte tiltale ungdommer over hele Storbritannia da dets dekning strakte seg til andre områder.»<ref name="Nostalgia"/> På grunn av arbeidssituasjonen i Liverpool på denne tiden, fordømte kommunistavisen ''The Daily Worker'' entusiasmen til unge mennesker i Liverpool ved å uttale at «Mersey Sound er lyden av 30 000 folk på arbeidsløshetstrygd.»<ref>Harry, Bill: [http://triumphpc.com/mersey-beat/a-z/merseybeat-story.shtml «The 'This Is Mersey Beat' Story»], ''Triumphpc''.</ref>

=== Liverpool-gruppene ===
Mellom [[1958]] og [[1964]] hadde området [[Merseyside]] rundt 500 forskjellige musikkgrupper som jevnlig ble annet og brøt opp, og med et gjennomsnitt av rundt 350 grupper som spilte konserter regelmessig.<ref>Harry, Bill: [https://web.archive.org/web/20120505082202/http://www.sixtiescity.com/Mbeat/mb1A.htm «Mersey Groups and Artists of The Sixties»], ''Sixties City''. Arkivert fra [http://www.sixtiescity.com/Mbeat/mb1A.htm originalen] den 5. mai 2012.</ref> I 1961 satte Harry og Bob Wooler, DJ ved The Cavern Club, sammen en liste over grupper som de personlig hadde hørt om og kom opp med bort imot 300 navn.<ref>[http://www.triumphpc.com/mersey-beat/birth/The%20Bands%20and%20Artists%20of%20Merseyside%20-%201959-1964.pdf «The Bands and Artists of Merseyside (1958 - 1964)»] (PDF), ''Triumphpc''.</ref><ref>[http://www.mersey-beat.com/ «The Birth of Mersey Beat»] {{Wayback|url=http://www.mersey-beat.com/ |date=20190409170942 }}, ''Bill Harry/Mersey Beat Ltd''.</ref> 

Et ikonisk symbol på ''Mersey Beat''-tiden var en poster formet av den lokale kunstneren Tony Booth. Han var en populær figur blant promotorene i området og fikk bestillinger på skape hundrevis av postere som ble benyttet for å annonsere alle konsertene i perioden. Hans posere ble sett på alle veggene over hele Merseyside, inkludert en del av hans mest kjent verk utenfor The Cavern Club.<ref> [http://thebeatlesposters.com/about-tony-booth/ «About Tony Booth | Buy Original Artwork of The Beatles Posters»] {{Wayback|url=http://thebeatlesposters.com/about-tony-booth/ |date=20161106030236 }}, ''Thebeatlesposters.com''. </ref>

I 1962 hadde ''Mersey Beat'' en avstemning for å finne ut hvilken gruppe som var mest populær blant leserne. Da stemmene ble telt sammen var [[Rory Storm|Rory Storm & The Hurricanes]] på førsteplass, men da Harry gikk i gjennom stemmene på nytt oppdaget han at femti stemmer var skrevet med grønt blekk og alle kom fra samme område i Liverpool. Tvilsomme stemmer ble erklært ugyldige. Det er mistenkt at Storm selv sto bak de mistenkelige stemmene, men Harry hadde ingen ide om at The Beatles hadde gjort nøyaktig det samme selv.<ref>Spitz, Bob (2005): ''The Beatles – The Biography'', s. 287-288.</ref>

Resultatene ble annonsert den 4. januar 1962 med The Beatles på førsteplass. Resultatene ble trykket i utgave 13 av Mersey Beat for samme dato. Førstesiden hadde overskriften «Beatles Top Poll!» (Beatles toppet avstemningen).<ref> [http://www.rarebeatles.com/photopg2/mersey.htm «Groups with guitars are on their way out»], ''Rare Beatles''.</ref>

=== Avstemningen ===
De ti øverste plassene i avstemningen var som følgende:

# [[The Beatles]]
#  [[Gerry and the Pacemakers]]
#  [[The Remo Four]]
#  [[Rory Storm|Rory Storm and the Hurricanes]]
#  Johnny Sandon og The Searchers
#  [[Kingsize Taylor and the Dominoes]]
#  [[The Big Three (English band)|The Big Three]]
#  The Strangers
#  Faron & The Flamingos<ref name="NowThatICanDance">McCormack, Peter R.: [http://www.rickresource.com/irondoorclub/irondoorclub6.html «Now That I Can Dance»], ''Rick resource''.</ref>
#  The Four Jay<ref> [http://www.skidmore.edu/~gthompso/britrock/60brchro/60brch41.html «The Birth of a Nation 4: 1941»], ''Skidmore''.</ref>

Avstemningen var så populær at manageren av Rushworths musikkforretning, Bob Hobbs, overrakte John Lennon og [[George Harrison]] nye gitarer.<ref>[http://www.beatlesliverpool.0catch.com/Liverpoolcitycenter2.html «Liverpool City Centre (Rushworths, Whitechapel St.)»] {{Wayback|url=http://www.beatlesliverpool.0catch.com/Liverpoolcitycenter2.html |date=20160303180751 }}, ''Beatles Liverpool''.</ref> Mange av gruppene i Liverpool klagde til Harry at hans avis heller burde hete «Mersey Beatles» da det var så mange artikler om dem i den.<ref>Hester, John: [http://www.beatlefolks.com/bharry4.shtml «Bill Harry (part 2)»] {{Wayback|url=http://www.beatlefolks.com/bharry4.shtml |date=20120217184607 }}, ''Beatlefolks''.</ref>

Det tyske magasinet ''[[Stern]]'' ringte på telefonen til Harry og spurte om han kunne arrangere et fotografi av alle musikkgruppene i Liverpool. Harry foreslo [[Astrid Kirchherr]] som fotograf, på den tid kjæresten til [[Stuart Sutcliffe]], tidligere medlem av The Beatles. Hun skulle stå på en kran for å fotografere alle.<ref name="merseybeatlover"/> Virginia ringte til alle gruppene i Liverpool og sørget for at de alle møtte opp på den samme dagen ved St. George's Hall. Kirchherr og Max Scheler lovte at alle musikkgruppene skulle bli betalt £1 per musiker, men da over 200 grupper møtte opp slapp de raskt opp for penger.<ref>Kirchherr, Astrid; Scheler, Max : [http://www.genesis-publications.com/book/liverpool-days/deluxe ''Liverpool Days; The photographs of Max Scheler and Astrid Kirchherr''], Genesis Publications, ISBN 0904351440</ref>

=== Redaksjonelt ===
En av avisens skribenter var [[Brian Epstein]], den framtidige manager av The Beatles. Han skrev en fast spalte om nye plateutgivelser som var tilgjengelige ved NEMS Enterprises. Frasen «Mersey Beat» var nå benyttet til også å beskrive den lokale musikken i Liverpool på denne tiden, tidvis også omtalt som «Mersey Sound» eller rett og slett [[beatmusikk]].

Harry ba en lokal sanger, [[Cilla Black|Priscilla White]], om å bidra med en motespalte etter at han hadde skrevet en artikkel kalt «Swinging Cilla» hvor han blant skrev at «Cilla Black er ei jente fra Liverpool som har startet på veien mot berømmelse.» Feilstavingen av navnet hennes skjedde da han under tidspress ikke kom på navnet hennes, bortsett fra at det var en farge, men White besluttet å beholde Cilla Black som en artistnavn.<ref name="Spitz_265"/><ref>[https://web.archive.org/web/20090615093324/http://www.merseybeatabd.co.uk/bill_harry.htm «Bill Harry Q and A»]. Arkivert fra [http://www.merseybeatabd.co.uk/bill_harry.htm originalen] den 15. juni 2009. </ref> To år senere sørget Harry for at Cilla Black fikk synge for Epstein ved klubben Blue Angel, noe som førte til at hun fikk kontrakt.<ref>Coleman, Ray (1989): ''Brian Epstein: The Man Who Made The Beatles''. Mcgraw-Hill. ISBN 978-0-07-011789-1, s. 158.</ref>

I slutten av 1962 skrev Harry en artikkel kalt for «Take a look up North» (Se nordover), og hvor ha ba folk fra plateselskapene i London om å reise til Liverpool for selv å se hva som virkelig skjedde i byens musikkmiljø, men ikke én representant fra noe plateselskap fant det verd å reise.<ref name="Spitz_363">Spitz, Bob (2005): ''The Beatles – The Biography'', s. 363.</ref> Journalist Nancy Spain skrev en artikkel for avisen [[News of the World (avis)|News of the World]] at «Bill og Virginia Harry var Mr. & Mrs. Mersey Beat», og da [[Bob Dylan]] besøkte Liverpool for å opptre på Odeon, ba han offisielt om at Harry fungerte som hans guide i byen.<ref name="merseybeatlover"/>

=== Siste nummer og London ===
Den 13. september 1964 ble Harry kontaktet av Epstein for å opprette en nasjonal musikkavis. Harry aksepterte og ga den nye avisen navnet ''Music Echo'',<ref name="Shennan"/> og gradvis fusjonerte han ''Mersey Beat'' inn i den nye avisen.<ref name="RecordCollector"> [http://recordcollectormag.com/articles/in-the-beginning-the-beatles-and-me-by-bill-harry «In the Beginning The Beatles and Me by Bill Harry»], ''Record Collector''. </ref>  Epstein hadde lovt Harry fullstendig redaksjonell kontroll, men gikk deretter bak hans rygg og ansatte en kvinnelige pressetalsmann i London til å skrive en motespalte og en DJ til å skrive en sladrespalte, uten å informere Harry om sine hensikter.<ref name="Shennan"/> Harry kunne ikke akseptere dette og sa opp.<ref name="RecordCollector"/>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Commons category}}
* {{Språkikon|en}} [http://www.triumphpc.com/mersey-beat/ ''Mersey Beat''], offisielt nettsted
* {{Språkikon|en}} [http://www.merseycats.com ''Bill Harry's Weekly Blog''] {{Wayback|url=http://www.merseycats.com/ |date=20181022162135 }}


{{Autoritetsdata}}
{{Kursiv tittel}}

[[Kategori:Engelske tidsskrifter]]
[[Kategori:Musikktidsskrifter]]
[[Kategori:Publikasjoner etablert i 1961]]
[[Kategori:The Beatles]]