Redigerer Merkurstav

[[Fil:Caduceus.svg|thumb|upright|Den [[allegori]]ske merkurstaven i en moderne utforming. Også benyttet som som symbolet på logistikk]]
[[Fil:Hermes Ingenui Pio-Clementino Inv544.jpg|thumb|upright|Hermes bærer en bevinget stav oppreist i venstre hånd. En romersk kopi etter en gresk original fra 500-tallet f.Kr. ([[Vatikanmuseene|Museo Pio-Clementino]], [[Roma]]).]]

'''Merkurstav''' (☤; [[latin]]: ''caduceus'', fra [[gresk]]: κηρύκειον, ''kērukeion''; «herolds stav»)<ref name="etymonline">{{Kilde www|url=https://www.etymonline.com/search?q=Caduceus|tittel=caduceus {{!}} Search Online Etymology Dictionary|besøksdato=2025-02-10|verk=www.etymonline.com}}</ref><ref>Det latinske ordet ''cādūceus'' er en tilpasning av det greske ordet κηρύκειον, ''kērū́keion'', i seg selv avledet fra κῆρυξ, ''kêrux'', «budbringer, herold, utsending». Liddell & Scott: ''Greek–English Lexicon''; Tyson (1932), s. 493.</ref> er en stav som ble båret av [[Hermes]], gudenes sendebud i [[gresk mytologi]], [[Hermes Trismegistos]] i [[Synkretisme|synkretistisk]] gresk-egyptisk mytologi, og [[Merkur (gud)|Merkur]] (latin ''Mercurius'') i [[romersk mytologi]]. Det er fra sistnevnte at den norske betegnelsen er avledet fra.<ref name="naob">{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/merkurstav|tittel=merkurstav - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2025-02-10|verk=naob.no}}</ref> Den samme stav ble båret av andre sendebud, [[herold]]er,<ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/herold|tittel=herold - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2025-02-10|verk=naob.no}}</ref> som [[Iris (mytologi)|Iris]], sendebud for [[Hera]]. Staven identifiserte sendebudet og var utformet som sammenflettet av to slanger, noen ganger anbringet oppå vinger. I romersk ikonografi ble det avbildet å bli båret i Merkurs venstre hånd. Staven, som opprinnelig var en olivengren, representerte et tegn på en fredelig ambassadør hvor staven var en identifikasjon og den som holdt den var fredet. Staven representerer kraft og slangene representerer visdom.<ref name="etymonline"/> Den har tidvis blitt feilaktig forvekslet som et symbol for medisin ved at den er forvekslet med [[Asklepios#Asklepiosstaven|Asklepiosstaven]], symbolet til [[Asklepios]], den greske guden for medisin, men sistnevnte er omslynget av kun én slange.<ref name="etymonline"/><ref>{{Kilde www|url=https://naob.no/ordbok/asklepiosstav|tittel=asklepiosstav - Det Norske Akademis ordbok|besøksdato=2025-02-10|verk=naob.no}}</ref>

Noen kilder antyder at den eldste framstillingen av merkurstaven er forankret i [[Mesopotamia]] med den [[sumer]]iske guden Ningishzida; symbolet hans, en stav med to slanger flettet rundt seg, dateres tilbake til mellom {{formatnum:4000}} f.Kr. og {{formatnum:3000}} f.Kr.<ref> Lachman, Gary (2016): ''The Quest for Hermes Trismigestus'', Floris Books, ISBN 9780863158490; kapittel 3, s. x.</ref> Denne [[ikonografi]]en ''kan'' ha vært en representasjon av to slanger som kopulerer.<ref> Lisman (2013), s. 34.</ref>

Som et symbol representerer staven Hermes / Merkur, og i forlengelsen av handelsnæringen, yrker eller foretak knyttet til guden som også representerte handelen. I senere [[antikken]] ga merkurstaven grunnlaget for det [[Astronomiske symboler|astronomiske symbolet]] for planeten Merkur. Gjennom bruken i [[astrologi]], [[alkymi]] og [[astronomi]] har den også kommet til å betegne planeten [[Merkur]] og i forlengelsen av det [[eponym]]e planetariske metallet [[kvikksølv]] (''mercury'' på engelsk). Det ble hevdet at staven ville vekke de sovende og sende de våkne til å sove. Hvis de ble brukt på døende, var deres død mild; hvis de ble brukt på de døde, vendte de tilbake til livet.<ref> Godwin, William (1876): [https://archive.org/details/livesnecromance04godwgoog ''Lives of the Necromancers''], Harvard University; s. 37.</ref>

I forlengelsen av sin tilknytning til kvikksølv og Hermes / Merkur, er merkursteven også et symbol på handel og forhandling, to riker der utveksling balansert av gjensidighet er anerkjent som et ideal.<ref name="unicode">[https://www.unicode.org/charts/nameslist/n_2600.html «Miscellaneous Symbols»], ''Unicode Consortium''. Sitat: «U+269A ⚚ STAFF OF HERMES signifies a commercial term or commerce»</ref><ref> Friedlander (1992), s. 83.</ref><ref name="Howey"> Howey, M. Oldfield (1955): ''The Encircled Serpent: A Study of Serpent Symbolism in All Countries and Ages''. New York: Arthur Richmond Co.; s. 77. Sitat: «In modern times the caduceus figures as a symbol of commerce, since Mercury is the god of commerce»</ref> Denne assosiasjonen er eldgammel, og konsistent fra den klassiske antikken til modernitet.<ref>Bonnefoy, Yves, red. (1992): ''Roman and European Mythologies''. Overs. Wendy Doniger. University of Chicago Press. s. 135. Sitat: «The name of the god Mercury cannot be disassociated from the word merx, which means merchandise. Such was the sentiment of the ancients.»</ref><ref> Bakich, Michael E. (2000): ''The Cambridge Planetary Handbook''. Cambridge University Press. s. 85. Sitat: «Mercury was the Roman name for the Greek god Hermes. His Latin name was apparently derived from merx or mercator, a merchant.»</ref> Merkursteven er også et symbol på trykking, i forlengelse av Merkurs attributter knyttet til skrift og veltalenhet.

En [[grafisk]] [[stilisering]] av den allegoriske figuren, brukt som [[symbol]] i [[våpenskjold]] og andre [[kjennetegn]], mens en ren strekfigur som øverst har en [[sirkel]] og en halvsirkel, brukt blant annet på [[mynt]]er i [[antikken]]. Som en strekfigur som likner et [[4 (tall)|firetall]], brukt i [[bumerke]]r, [[astrologi]], er benyttet som metallsymbol, som [[rune]]tegn og på [[primstav]]er.

== Antikken ==
=== Mytologi ===
[[Fil:Winged goddess Cdm Paris 392.jpg|thumb|left|upright|Den bevingede Iris med merkurstav, fra en detalj fra attisk rødfigur [[pelike]], midten 400-tallet f.Kr. ([[Agrigento]], [[Sicilia]]).]]
[[Fil:Pompeii - Casa dei Vettii - Ixion.jpg|thumb|upright|Freske fra [[Pompeii]] av ''straffen til Ixion'', som viser guden Merkur som holder en merkurstav.]]
[[Fil:Münze aus Sardes mit Hermesstab.jpg|thumb|upright|Antikk mynt fra [[Sardis]] i greske [[Anatolia]] med merkurstav (ca. 140–144 e.Kr.)]]

[[De homeriske hymnene|Den homeriske hymnen]] til [[Hermes]] forteller hvordan hans halvbror [[Apollon]] ble trollbundet av musikken til Hermes fra lyren hans laget av et skilpaddeskall, som Hermes i vennskapelighet ga ham. Til gjengjeld ga Apollon en ''kērukeion'', merkurstav, til Hermes  som en gest av vennskap.<ref>Tyson (1932), s. 494.</ref> Assosiasjonen med slangen knytter dermed Hermes til Apollon, ettersom slangen senere ble assosiert med [[Asklepios]], «Apollons sønn».<ref>Deldon, Anne McNeely (1996): ''Mercury rising: women, evil, and the trickster gods''. Spring Publications. ISBN 978-0-88214-366-8; s. 90. Sitat: «Homer tell us that Hermes' caduceus, the golden wand, was acquired by Hermes from Apollo in exchange for the tortoise-lyre; later the caduceus changed hands again from Hermes to Apollo's son, Asclepius.»</ref>

Assosiasjonen mellom Apollon og slangen er en fortsettelse av det eldre [[Urindoeuropeisk religion|indoeuropeiske]] motivet [[drage]]dreper. Den tyske filologen [[Wilhelm Heinrich Roscher]] (1913) påpekte at slangen som attributt for både Hermes og Asklepios er en variant av den «forhistoriske [[Ktoniske guder|semi-ktoniske]] slangehelten kjent i [[Delfi]] som [[Python (mytologi)|Python]]», som i [[Gresk mytologi|antikkens greske mytologi]] blir drept av Apollon.<ref>Davis, S (1953): [https://www.jstor.org/stable/640827 «Argeiphontes in Homer – The Dragon-Slayer»], ''Greece & Rome''. '''22''' (64), s. 33–38. doi:[https://doi.org/10.1017%2FS0017383500011712 10.1017/S0017383500011712]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/640827 640827]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:163106261 163106261]. (som siterer Roscher, W.H. (1913): [https://openlibrary.org/works/OL6966832W/Omphalos ''Omphalos''], OpenLibrary </ref>

En gresk opphavsmyte til merkurstaven er en del av historien om den blinde profeten [[Teiresias]],<ref>Blayney, Keith (september 2002): [http://drblayney.com/Asclepius.html The Caduceus of Mercury (Roman) and the Karykeion of Hermes (Greek)], ''Drblayney''</ref> som fant to slanger som kopulerte og drepte hunnen med staven sin. Teiresias ble umiddelbart forvandlet til en kvinne, og slik ble det til han var i stand til å gjenta handlingen med den mannlige slangen syv år senere. Denne staven kom senere i guden Hermes’ besittelse, sammen med dens transformative krefter.

En annen myte antyder at Hermes så to slanger flettet inn i dødelig kamp. Ved å skille dem fra hverandre med staven sin skapte han fred mellom dem, og som et resultat ble staven med to slanger sett på som et tegn på fred.<ref> Tyson (1932), s. 495.</ref>

I Roma refererer romerske [[Titus Livius]] til den som forhandlet fram fredsordninger under diplomatisk beskyttelse av den merkurstaven han bar.<ref>Titus Livius: [[Ab Urbe Condita (bok)|''Ab Urbe Condita Libri'']], 31,38,9–10</ref>

=== Ikonografi ===
I noen vasemalerier er antikke skildringer av den greske ''kērukeion'' noe forskjellig fra den som ofte sett moderne representasjonen. Disse representasjonene viser de to slangene på toppen av staven, krysset for å lage en sirkel med hodene til slangene som ligner horn. Denne antikke grafiske formen, med en ekstra tverrstang til staven, ser ut til å ha gitt grunnlaget for det grafiske tegnet for planeten [[Merkur]] (☿) brukt i gresk astrologi fra [[senantikken]].<ref> «Signs and Symbols Used In Writing and Printing», s. 269, i ''Webster's New Twentieth Century Dictionary of the English Language'', unabridged, New York, 1953. Her er symbolet på planeten Merkur indikert som «the caduceus of Mercury, or his head and winged cap».</ref>

== Opprinnelse og komparativ mytologi ==
[[Fil:Lekythos of Hermes.jpg|thumb|left|upright|Hermes som bærer sin ''kerukeion'', på et [[Attika|attisk]] [[lekythos]], {ca. 475 f.Kr., tilskrevet Tithonos-maleren.]]
[[Fil:Serpent_god_Ningishzida_on_the_libation_vase_of_Gudea,_circa_2100_BCE.jpg|thumb|upright|Merkurstaven, symbolet til goden [[Ningishzida]], på [[drikkoffer]]vase til [[sumer]]iske hersker [[Gudea]], ca. 2100 f.Kr.]]
[[Fil:Caduceus on Mauryan coin.jpg|thumb|upright|Merkurstav-lignende symbol på en mynt fra kong [[Ashoka]] i [[India]], 3. eller 2. århundre f.Kr.]]

Det greske begrepet ''kērukeion'' betegnet enhver budbringer og herolds stav, ikke nødvendigvis særskilt knyttet til Hermes.<ref>''Oxford Classical Dictionary'', 3. utg. Hornblower and Spawforth, oppslagsord «Hermes».</ref>

I sin studie av Hermes-kulten antok den engelske akademikeren Lewis Richard Farnell (1909) at de to slangene ganske enkelt hadde utviklet seg av ornamenter av hyrdestav som ble brukt av herolder som deres stav.<ref>Farnell, Lewis Richard (1909): [https://archive.org/details/culto5 ''The Cults of the Greek States''], bind 5, s. 20, sitert av Tyson (1932), s. 494.</ref> Denne spekulasjonen har blitt avvist av senere forskere som peker på parallell ikonografi i oldtidens kulturer i [[Det nære østen]]. Det har blitt hevdet at staven sammenflettet med to slanger i seg selv representerte en gud i den før-antropomorfe epoken. I likhet med [[Herme (skulptur)|hermen]] eller [[priapisme]], ville den dermed være en forgjenger for den [[Antropomorfisme|antropomorfe]] Hermes fra den antikke tidsalder.<ref> Frothingham, Arthur Lincoln (1916): [https://www.jstor.org/stable/497115 Babylonian Origin of Hermes the Snake-God, and of the Caduceus I»], ''American Journal of Archaeology''. '''20'''(2), s. 175–211. doi:[https://doi.org/10.2307%2F497115 10.2307/497115]. JSTOR 497115. Frothingham karakteriserer Farnells forenklede syn på opprinnelsen til symbolet som en «frivol og nytteløs teori».</ref>

=== Oldtidens nære østen ===
Orientalisten William Hayes Ward (1910) oppdaget at symboler som lignet på den antikke merkurstaven noen ganger dukket opp på [[Mesopotamia|mesopotamiske]] sylinderforseglinger. Han antydet at symbolet oppsto i tiden mellom {{formatnum:4000}} og {{formatnum:3000}} f.Kr., og at det kan ha vært kilden til den greske ''kērukeion''.<ref>Ward, William Hayes (1910): ''The Seal Cylinders of Western Asia'', Washington.</ref> Arthur Frothingham inkorporerte Wards forskning i sitt eget arbeid, publisert i 1916, der han antydet at prototypen til Hermes var en «orientalsk guddom av babylonsk opphav» representert i sin eldste form som en slangegud. Fra dette perspektivet var merkurstav opprinnelig representativ for Hermes selv, i sin eldste form som underverdensguden Ningishzida, «budbringer» for «jordmoderen».<ref>Frothingham, (1916), s. 175–211</ref> Merkurstaven nevnes forbigående av [[Walter Burkert]] som «egentlig bildet av kopulerende slanger overtatt fra tradisjonen i oldtidens nære østen».<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', II.2.8, s. 158; Burkert referer til H. Frankfort, i ''Iraq'', 1 (1934:10) og E.D. van Buren, i ''Archiv für Orientforschung'', 10 (1935/36:53-65).</ref>

I [[Oldtidens Egypt|egyptisk]] ikonografi er Djed-søylen, som representerer stabilitet i egyptisk hieroglyfer,<ref>[https://www.brooklynmuseum.org/opencollection/objects/117868 «Djed-Pillar Amulet Bird»], ''Brooklyn Museum''</ref> framstilt som å inneholde en slange i en frise av [[Dendera tempelkompleks]]et.

=== India ===
Merkurstaven vises også som et symbol på de utstansede myntene til [[Mauryariket]] i oldtidens [[India]], i det tredje eller andre århundre f.Kr. [[Numismatikk|Numismatisk]] forskning tyder på at dette symbolet var symbolet til den [[Buddhisme|buddhistiske]] kongen [[Ashoka den store|Ashoka]], hans personlige ''[[mudrā]]'', merke.<ref>Kosambi, Damodar Dharmanand (1981): ''Indian Numismatics'', Orient Longman, New Delhi , [https://books.google.no/books?id=favxZII9WtwC&pg=PA73&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 73].</ref> Dette symbolet ble ikke brukt på de før-mauryanske myntene, men kun på myntene fra Maurya-perioden, sammen med symbolet med tre buede høyder, «påfuglen på bakken», [[triskele]]r og [[Taxila]]-merket.<ref>Jain, Kailash Chand (1972): ''Malwa Through the Ages. From the Earliest Time to 1305 A.D.'', Motilal Banarsidass, Delhi et al., [https://books.google.no/books?id=_3O7q7cU7k0C&pg=PA134&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false s. 134].</ref>  Det vises også hugget i [[basalt]]stein i noen få templer i [[ghat]]er (trappetrinn som leder ned til vann) i vestlige India.<ref>[https://dictionary.cambridge.org/dictionary/english/ghat «ghat»], ''Cambridge Dictionary''.</ref>

== Tidlig moderne bruk ==
I [[tidlig moderne tid]] ble merkurstaven brukt som et symbol på [[retorikk]] grunnet at veltalenhet var assosiert med [[Merkur (gud)|Merkur]].<ref>Noldus, Badeloch; Roding, Juliette, red. (2007): ''Pieter Isaacsz (1569-1625): Court Painter, Art Trader and Spy''. Brepol. ISBN 9782503524665; s. 280, 288.</ref>

<gallery mode="packed" heights="200px">
Fil:A seated woman with a scroll and two books, holding a caduce Wellcome V0047927.jpg|Gravering av Hendrik Goltzius (1558–1617)
Fil:Rhetoric- a young woman standing in a decorated interior with a caduceus in her right hand and a closed fan in her left hand, from the series 'The liberal arts' (Les arts liberaux) MET DP829049.jpg|''La Retorique'' (1633–35)
Fil:Allegory of Rhetoric.jpg|''Allegori om retorikk'' (1650)
</gallery>

== Moderne bruk ==
=== Symbol for handel ===
[[Fil:Mercury relief in Olomouc.jpg|upright|thumb|[[Relieff]] fra økonomiakademiet i [[Olomouc]] i Tsjekkia som viser den romerske guden [[Merkur (gud)|Merkur]] med sine [[klassisk]]e [[attributt]]er: merkurstav, rund, bevinget petasos med brett bak, bevingede føtter og hjul.]]

En forenklet merkurstav finnes i ordbøker, som et «kommersielt begrep» helt i tråd med tilknytningen til Hermes med handelsnæringen. I denne formen er staven ofte avbildet med to vinger og slangene utelatt eller redusert til en liten ring i midten.<ref name="unicode"/> Tollvesenet i tidligere [[Øst-Tyskland]] demonstrerte merkurstavens tilknytning til terskler, oversettere og handel i tjenestemedaljene som ble utstedt til deres ansatte. Merkurstaven er også symbolet på tollorganet i [[Bulgaria]] og for den økonomiske administrasjonen i [[Slovakia]] (skatte- og tolladministrasjonen).<ref>[https://web.archive.org/web/20190220235907/https://www.financnasprava.sk/_img/pfsedit/Dokumenty_PFS/Legislativa/IRA/smer/2015/2018.07.23_Smer_2015_04_pril01.pdf Logo of the Financial Administration of the Slovak Republic] (PDF). Arkivert fra [https://www.financnasprava.sk/_img/pfsedit/Dokumenty_PFS/Legislativa/IRA/smer/2015/2018.07.23_Smer_2015_04_pril01.pdf originalen] (PDF) 20. februar 2019.</ref> Emblemene til [[Belarus]]’ tollvesen<ref>Belarus Customs. [https://web.archive.org/web/20200920225926/https://www.customs.gov.by/en/history-en/ "Customs heraldy]. Arkivert fra originalen 20. september 2020.</ref>
<ref> [https://www.fotw.info/flags/by-cust.html «Belarus - Customs Flag»], ''FOTW''. [https://web.archive.org/web/20200811155019/https://fotw.info/flags/by-cust.html Arkivert] fra originalen 11. august 2020.</ref> og tollvesenet i [[Kina]] er tilpasning av en merkurstav med en nøkkel.<ref> [http://zhengzhou.customs.gov.cn/publish/portal106/tab1641/module5966/info3560.htm 海关关徽]. [https://web.archive.org/web/20181014165556/http://zhengzhou.customs.gov.cn/publish/portal106/tab1641/module5966/info3560.htm Arkivert] fra originalen 14. oktober 2018.</ref> Emblemet til Russlands føderale tollvesen har en merkurstav som krysser en fakkel på våpenskjoldet. Våpenskjoldet til [[Ukraina]]s [[Statens universitet for handel og økonomi i Kyiv|Universitet for handel og økonomi i Kyiv]] har to kryssede fakler med en merkurstav på skjoldet.

=== Forveksling med asklepiosstaven ===
[[Fil:US Army Medical Corps Branch Plaque.gif|thumb|upright|left|Emblemet til den amerikanske medisinske korps med feilaktig bruk av merkurstaven.]]
Det er relativt vanlig, spesielt i [[USA]], å finne merkurstaven, med sine to slanger og vinger, (mis)brukt som et symbol på [[medisin]] i stedet for [[Asklepios#Asklepiosstaven|asklepiosstaven]], med bare en enkelt slange. Denne bruken ble popularisert ved adopsjonen av merkurstaven som dens insignier av den amerikanske hærens medisinske korps i 1902 etter insistering fra en enkelt offiser (selv om det er motstridende påstander om hvorvidt dette var kaptein Frederick P. Reynolds eller oberst John R. van Hoff).<ref> Garrison, F.H. (1919-20): «The Use of the Caduceus in the Insignia of the Army Medical Officer», ''Bull. Med. Lib. Assoc''. '''IX''', s. 13-16</ref><ref name="Engle">Engle, Bernice (desember 1929): «The Use of Mercury's Caduceus as a Medical Emblem», ''The Classical Journal''. '''25'''(1), s. 205.</ref>

Asklepiosstaven er det dominerende symbolet for profesjonelle helseorganisasjoner i USA. En undersøkelse fant at 62 % av profesjonelle helseorganisasjoner brukte asklepiosstaven som sitt symbol.<ref name="Friedlander">Friedlander, Walter J. (1992): ''The Golden Wand of Medicine: A History of the Caduceus symbol in medicine''. Greenwood Press. ISBN 0-313-28023-1.</ref> Den samme undersøkelsen fant at 76% av kommersielle helseorganisasjoner bruker feilaktig merkurstaven. Forfatteren av studien antyder at profesjonelle foreninger er mer sannsynlig å ha en historisk forståelse av de to symbolene, mens kommersielle organisasjoner er mer sannsynlig å være opptatt av den visuelle innvirkningen et symbol vil ha på salget.<ref name="Friedlander"/>

Den langvarige historiske assosiasjonen mellom merkurstaven og handelsnæringen har skapt betydelig kritikk av den brukes innenfor medisin. Medisinske fagfolk hevder at asklepiosstaven er langt bedre til å representere det medisinske fagfeltet.<ref>Bohigian, George (2019): «The Caduceus vs. Staff of Aesculapius - One Snake or Two?», ''Missouri Medicine''. '''116''' (6), s. 476–477. Sitat: "The Staff of Aesculapius has represented medicine since 800 BCE and most authorities support its use as the symbol of medicine</ref>

== Datakoding ==
For bruk i dokumenter utarbeidet på datamaskin, har symbolet kodepunkt i [[Unicode]], ved U+2624 ☤ CADUCEUS. Det er en lignende [[glyf]] kodet på U+269A ⚚ STAFF OF HERMES, et [[alkymi]]stisk symbol på U+1F750 🝐 ALKEMISK SYMBOL FOR CADUCEUS, og en [[astrologi]]sk på U+2BDA ⯚ HYGIEA. [For informasjon om hvordan du skriver inn symbolet, se Unicode-inntasting (eller kopier/lim inn direkte).] Disse symbolene finnes ikke i alle [[skrifttype]]r og fonter, spesielt eldre.

==Allegorisk figur==
[[Fil:Mercury_symbol.svg|thumb|120px|Astronomisk symbol for planeten Merkur]]

Den allegoriske og grafiske figuren er en framstilling av den mytologiske merkurstaven. [[Statue]]n av guden Merkur utenfor bygningen til [[Oslo børs]], holder en slik stav, som symbol for [[handel]] og lignende næringsvirksomhet.

Den allegoriske og grafiske figuren er en stav som to slanger slynger seg rundt i to, tre eller flere buktninger. Staven har ofte en liten kule på toppen og/eller en liten vinge ut til hver side. Denne merkurstaven er kjent fra antikken, [[renessansen]] og senere. Den er også formet [[heraldisk]] og brukt i noen våpenskjold, blant annet i [[kommunevåpen]]et til den [[finsk]]e byen [[Tammerfors]].

==Strekfigur med sirkel==
En strekfigur fra antikken er ment som en sterkt stilisert merkurstav. Den består av en stav som øverst har en [[sirkel]], og øverst på denne sirkelen igjen er det en halvsirkel. En slik figur kan vi se på mynter og andre gjenstander i [[antikkens Hellas]] og [[Midtøsten]].

Som [[astronomiske symboler|astronomisk symbol]] for planeten Merkur brukes en tilsvarende figur med kort stav med tverrstav ([[kors]]formet), sirkel og halvsirkel.

== Våpenskjold og flagg ==
Merkurstaven er benyttet på flere våpenskjold og flagg.

{{gallery|noborder=yes|whitebg=no|width=160|height=160|title=Merkursstaven på våpenskjold og flagg
|Fil:Jyväskylä.vaakuna.svg|Våpenskjoldet til [[Jyväskylä]], [[Finland]]
|Fil:Tampere.vaakuna.svg|Våpenskjoldet til [[Tampere]], [[Finland]]
|Fil:Blason Lassay-les-Châteaux 53.svg|Våpenskjoldet til Saint-Pantaléon, [[Frankrike]]
|Fil:POL gmina Nur COA.svg|Våpenskjoldet til [[Gmina Nur]], [[Polen]]
|Fil:Emblem of the Federal Customs Service of Russia.svg|Emblemet til tolletaten i [[Russland]]
|Fil:Coat of Arms of Irbit (Sverdlovsk oblast).png|Våpenskjoldet til [[Irbit]], Russland
|Fil:Bengtsfors vapen.svg|Våpenskjoldet til [[Bengtsfors kommune]], [[Sverige]]
|Fil:Balta coat of arms new official.png|Våpenskjoldet til [[Balta (Ukraina)|Balta]], [[Ukraina]]
|Fil:Coat of arms of Berdychiv.svg|Våpenskjoldet til [[Berdytsjiv]], [[Ukraina]]
|Fil:Coat of arms of Kharkiv.svg|Våpenskjoldet til [[Kharkiv]], Ukraina
|Fil:Menade Bal Püki Bal.svg|Emblemet til språket [[volapük]]
|Fil:Flag of Belarus Customs.png|Tollflagget til [[Belarus]]
|Fil:Flag of the Customs of the People's Republic of China.svg|Tollflagget til [[Kina]]
|Fil:Flag of Brisbane.svg|Flagget til [[Brisbane|City of Brisbane]], [[Australia]]<ref>{{cite web |url=https://www.brisbane.qld.gov.au/about-council/council-information-and-rates/council-history/symbols-used-by-council |access-date=2022-01-11 |publisher=Brisbane City Council |title=Brisbane City Council: Symbols used by Council |archive-date=2023-03-26 |archive-url=https://web.archive.org/web/20230326023556/https://www.brisbane.qld.gov.au/about-council/council-information-and-rates/council-history/symbols-used-by-council |url-status=live }}</ref>
|Fil:Flag of Vancouver Island.svg|Det uoffisielle flagget til [[Vancouver Island]], [[Canada]]
}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bunn, J.T. (1967): ''Origin of the caduceus motif'', JAMA, United States National Institutes of Health: National Center for Biotechnology Information. PMID 4863068
* Burkert, Walter (1979): ''Structure and History in Greek Mythology and Ritual'', University of California.
* Friedlander, Walter J. (1992): ''The Golden Wand of Medicine: A History of the Caduceus Symbol in Medicine''. Greenwood Press. ISBN 978-0-313-28023-8..
* Lisman, J.W. (2013): ''Cosmogony, Theogony and Anthropogeny in Sumerian texts''. Ugarit-Verlag.
* Tyson, Stuart L. (1932): «The Caduceus», ''The Scientific Monthly''. '''34''' (6): 492–498. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/1932SciMo..34..492T 1932SciMo..34..492T].

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.theoi.com/Gallery/P21.4.html Iris and Infant Hermes with Caduceus], gudinnen Iris og barnet Hermes med merkurstaven
* [https://www.artandobject.com/news/caduceus-isnt-medical-symbol-you-think-it «The Caduceus Isn't The Medical Symbol You Think It Is»], ''Art & Object''

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kunst]]
[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Mytologiske objekter]]
[[Kategori:Alkymi]]