Redigerer Merkur (gud)

[[Fil:Mercurius.jpg|thumb|Statue av Merkur laget av [[Artus Quellinus]] (1609–1668). Merkur er utstyrt med [[merkurstav]] (''caduceus''), rund, bevinget [[petasos]] (solhatt) og [[talaria]] (vingesko). Skikkelsen er også iført [[khlamys]], en vandringskappe for menn).]]
[[File:Peter Paul Rubens 055.jpg|thumb|Merkur som budbringer framstilt i «Forhandlingene i Angoulême» (1622-1625), et maleri av [[Peter Paul Rubens]] i ''Cycle de Marie de Médicis'', en serie som ble malt for [[Maria de' Medici]], kona til [[Henrik IV av Frankrike]], og som viser biografiske høydepunkter i livet til dronninga. Original i [[Louvre-museet]] i Paris.]]
:''Denne artikkelen handler om guden Merkur. For å lese om planeten, se [[Merkur]]''

'''Merkur''' er i [[romersk mytologi]] [[gud]]en for handel, reising og inntjening, og tilsvarte i gresk mytologi til [[Hermes]] (gudenes budbringer). Romerne oppkalte planeten [[Merkur]] etter ham, antagelig fordi den beveger seg så fort over himmelen.

Merkur var sønn av [[Maia Maiestas]] og himmelguden [[Jupiter (gud)|Jupiter]]. Hans navn er beslektet med det [[latin]]ske ordet ''merx'' (handelsvarer, sammenlign med [[engelsk]] «merchandise» (handelsvarer) og «merchant» (handelsmann), latinske ''mercari'' («å handle») og ''merces'' («arbeidslønn»).<ref>Behind a Name: [http://www.behindthename.com/name/mercury «Mercury»]</ref> I hans eldste former synes han å ha vært beslektet med den [[Etruskere|etruskiske]] guddommen [[Turms]], men de fleste vesentrekk og mytologi som kjennes i dag er lånt fra den tilsvarende greske guddom [[Hermes]].

Merkur har påvirket navnsettingen av en rekke ting innenfor [[vitenskap]]en, som planeten Merkur, det engelske navnet på [[kvikksølv]] («mercury»), som tidligere var assosiert med det. Ordet «merkurial» er noe eller noen som blir referert til som eksentrisk, flyktig eller ustabilt, antagelig avledet fra Merkurs raske flyvninger fra sted til sted.

== Dyrkelse ==
{|
|{{Dobbeltbilde|left|Statue Hermes Chiaramonti.jpg|90|Mercury relief in Olomouc.jpg|150|Merkur med skålformet [[petasos]], merkurstav og [[pengepung|pung]]. Romersk marmorkopi av gresk [[Hermes]]-statue.|Relieff fra [[Obchodní akademie]] (økonomiakademiet) i [[Olomouc]] i Tsjekkia som viser Merkur med sine [[klassisk]]e [[attributt]]er: [[merkurstav]], rund, bevinget petasos med brett bak, bevingede føtter og bevinget hjul.}}
Merkur synes ikke å ha vært blant de guddommer ''di indigetes'' (lån fra andre religioner) i de eldste fasene av romersk religion. Isteden var han innordnet inn under ''Dei Lucrii'' (en rekke guder for handel og rikdom) før [[romersk religion]] ble [[Synkretisme|synkretisert]] med gresk religion i tiden under [[den romerske republikk]], begynnende en gang rundt 300-tallet f.Kr. Fra begynnelsen av hadde Merkur i sitt vesen de samme aspektene som Hermes, sko med vinger (''[[talaria]]'') og en solhatt med vinger (''[[petasos]]''), en [[herold]]s stav med to slanger som slynget seg om den og som var en gave fra [[Apollon]]/[[Apollon|Apollo]]. Han ble ofte fulgt av en hanekylling (budbringer av hver ny dag), en bukk eller geit (symboliserte fruktbarhet), og en skilpadde (referanse til Merkurs legendariske oppfinnelse av musikkinstrumentet [[lyre]]n fra et skilpaddeskall). Som Hermes var også Merkur gudenes budbringer, og en gud for handelen, særlig kornhandelen. Merkur ble også betraktet som en gud for overflod, rikdom og kommersiell suksess, særlig i [[Gallia]]. Han var også, som Hermes, romernes [[psykopomp]], en form for vesen som sluser de døde til [[dødsrike]]t. [[Publius Ovidius Naso|Ovidius]] skrev at Merkur bar [[Morfeus]]' drømmer fra [[Hypnos|Somnus]]' daler til sovende mennesker. 

Merkurs tempel var i [[Circus Maximus]] mellom [[Aventinerhøyden]] og [[Palatinerhøyden]], og ble bygd i år 495 f.Kr. Dette var et passende sted for å dyrke og ære handelens raske gud ettersom dette også var et betydelig handelssted og samtidig et sted for veddeløpsbane for hester. Ettersom det sto mellom [[Plebeier|plebeiernes]] festning på Aventinerhøyden og [[Patrisier|patrisiernes]] sentrum på Palatinerhøyden framhevet det også Merkurs rolle som megler og formilder.

Ettersom Merkur ikke var en av de eldste gudene som hadde overlevd siden Det romerske kongedømme ble han ikke gitt en egen ''flamen'' («prest»), men han hadde en stor festival den [[15. mai]], ''Mercuralia'', og i løpet av denne dynket handelsfolk vann over sine hoder fra hans hellige brønn i nærheten av [[Porta Capena]].
|}

== Se også ==
* [[Hermes]]
* [[Merkurstav]]
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske guder]]