Redigerer Merdø

{{Infoboks øy
|navn = Merdø
|bilde = Merdø.jpg
|bildetekst = Merdø sett mot vest, fra Tromøy. {{byline|KEN}}
|lokaltnavn = 
|lokalnavnelenke =
|plassering = [[Arendal]]
|øygruppe = 
|antalløyer = 1
|størreøyer = 
|areal = 0.3
|høyestepunkt = Vestre Valen
|høyde =
|land = Norge
|landregiontittel = 
|landregion = 
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 1([[2022]])
|befolkningper =
|befolkningstetthet =
|befolkningsgrupper =
| posisjonskart = Agder
| breddegrad = 58.42492
| lengdegrad = 8.80220
| koordinatregion = NO-09
| viskart=ja
| zoom = 13
}}
'''Merdø''' er en øy i [[Arendal]] kommune og tidligere en [[uthavn]] ved [[Skagerrak]]kysten. Merdø ligger sør for 
Arendal, mot havet like ved [[fyr|innseilingsfyrene]] [[Store Torungen fyr|Store]]- og [[Lille Torungen fyr|Lille Torungen]]. Det meste av arealet på Merdø inngår fra 2016 som en del av [[Raet nasjonalpark]]. Navnet Merdø ble på 15- og 1600-tallet brukt om hele Arendalsområdet. For eksempel heter Rygene-fossen ''Merdø-fossen'' på et sjøkart fra denne tiden. 
 
== Navnet ==
Stedsnavnet Merdø kommer sannsynligvis fra ordet «merd» som er et gammelnorsk ord for ruse (fiskeruse). Navnet viser til havnebassenget innenfor øya. Bassenget har form som en ruse med munningen vestover og bunnen mot øst. Havna har god ankerbunn og er nevnt i alle beskrivelser av norskekysten.

== Natur ==
[[Geologi]]sk er Merdø en del av [[israndavsetning]]en [[ra (geologi)|Raet]], og nesten hele Merdø inngår i [[Raet nasjonalpark]]. Merdø har også en sjelden flora, men øya gror nå stadig til med mer løvskog og kratt. Det foregår nå målbevisst landskapspleie og beiting i nasjonalparken.

== Uthavnas avgrensning ==
Uthavna Merdø omfatter et havnebasseng (sjøområde) som befinner seg innenfor en linje mellom øyene [[Havsøy]] og Merdø, og mellom øya Merdø og [[Rævesand]] på Tromøy og [[Sandviga]] på Hisøy; med andre ord Merdøfjorden, Rævesandsfjorden og ytre del av Galtesund. På denne måten hører bebyggelsen på Havsøya, Rævesand, Rægevig og Sandviga med til uthavnbebyggelsen omkring uthavna Merdø.

== Historie ==
Gravrøyser fra [[bronsealderen]] finnes to steder på øya, på Lakseberget og Støttavla. De første kilder som forteller om fast bosetting på Merdø er fra [[1300-tallet]], og bebyggelsen oppsto i nær tilknytning til stadig økende seilskutetrafikk i Skagerrak. Merdø er avmerket på alle gamle nederlandske sjøkart fra [[1580]], som en av få navngitte havner langs Skagerakkysten.<ref>[https://www.kubenarendal.no/hove/tromoypoteten.html Kristoffer Vadum: «Tromøypoteten», ''AAks]</ref> Den var en av strekningens viktigste uthavner. Merdø havn ligger mellom øya Merdø og stedet [[Revesand]] på [[Tromøy]], havneområdet kalles også Revesandsfjorden. Havna har to muligheter for inn- og utseiling, gjennom Vestre Gabet eller Østre Gabet. Vertshus, [[toll]]stasjon og [[skipsverft]] er nevnt i skrifter fra 1600-tallet. Senere kom [[los]]stasjon, [[skole]] og butikk.

På Merdø ligger et vel bevart gammelt skipperhus som i dag er [[Merdøgaard museum]], som tilhører [[Aust-Agder museum og arkiv]] i Arendal. Lengst vest på Merdø ligger «Gravene»; en lokalitet som ble benyttet som gravplass for ilanddrevende ukjente sjøfolk. På øyas høyeste punkt, Vestre Valen, står en loshytte som var utkikkspunkt for øyas mange loser. Der er to [[kompass]]roser hugget i fjellet med årstallet [[1654]]. Like ved står i dag en av to [[kanon]]er som ble plassert der på 1700-tallet til forsvar for Arendals innseiling.

På [[1800-tallet]] levde folk av sjøfart, losing og fiske. I år [[1900]] var det 26 bebodde hus med i alt 144 beboere. På begynnelsen av [[1900-tallet]] var [[seilskute]]tiden slutt, og de nye dampskipene hadde ikke det samme behovet for uthavnene. Fiskeri og turisme ble viktigere næringer på 1900-tallet og sjøfolk som hadde familiebånd til øya kunne jo bo der. Men folketallet gikk nedover. Antallet barn gikk nedover og skolen ble nedlagt slik at barna måtte til Tromøy hver skoledag. Tollstasjonen ble nedlagt i [[1960]], losstasjonen i [[1971]] og postkontoret i [[1975]].

Innsamlede midler gjorde det mulig for Arendals museum å erverve eiendommen [[Merdøgaard museum|Merdøgaard]] i 1932. En sikret da et velbevart skipperhus fra tidlig 1700-tall, med sjøbod og fjøs, og en flott badeplass med god sandstrand samt en betydelig del av øyas areal som ble sikret mot utbygging. Seinere ble naboeiendommen med en påstående fritidsbolig ervervet. Våningshuset på Merdøgaard er fredet og bygningene på Merdøgaard er et av Arendals mest verdifulle kulturminner.

I 2016 ble det tidligere [[Raet landskapsvernområde]] samt flere tilstøtende verneområder omgjort til Raet nasjonalpark.

== Rekreasjon ==
På 1900-tallet ble Merdø stadig mer og mer et ferie- og turiststed. Den gamle bebyggelsen er i dag er fraflyttet, men husene benyttes stadig som sommerboliger. Merdø har også atskillig hyttebebyggelse fra 1900-tallet. Merdø har flere fine badeplasser med gode sandstrender, og er et populært utfartssted for folk i Arendals-området. Det går ferjer til og fra Merdø hver halvtime i sommersesongen. Vil man besøke Merdø i vinterhalvåret, kan man bestille taxibåt hos begge fergeselskapene.

== Annet ==
Forfatteren [[Jonas Lie]] innleder sin roman ''[[Losen og hans hustru]]'' fra 1874 med setningen: «Som en uvoren brann til å gå ut i all slags vær, nevntes i Arendal den mørkskjeggede los Salve Kristiansen fra Merdø.» Den norske [[spillefilm]]en ''[[Begynnelsen på en historie]]'', med blant andre [[Wenche Foss]] i en av hovedrollene, foregår stort sett på Merdø, der syv år gamle Marin tilbringer sin siste sommer før hun skal sendes på [[internatskole]], fordi faren hennes er blant dem som etter [[rettsoppgjøret etter krigen|rettsoppgjøret]] sitter fengslet som [[angiver]].<ref>[https://www.yumpu.com/no/document/read/62917172/st-franciskus-xaverius-menighetsblad-nr-3-2019 Jan-Erik Løken: «Da norsk film kom til St Franciskus!», ''St Franciskus Xavierus menighetsblad'' 3/2019 (s. 10)]</ref> Filmen bygger på dobbeltagenten [[Otto Robsahm]]s tilknytning til Merdø.

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Merdo.JPG|Pellebrygga og bebyggelsen på Frammerdø. Her anløper ferje til Revesand og Arendal. 
Fil:Arendal_Merdøgaard.JPG|[[Merdøgaard museum]] {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Merdø strand.jpg|Museumsstranda på Merdø {{byline|KEN}}
Fil:Merdø fyrlykt.jpg|Fredet fyrlykt på Merdø {{byline|Prillen}}
Fil:Torungene seen from Merdø.jpg|Torungene fyr sett fra Merdø {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*Hilde Austarheim: Den gamle uthavna Merdø. I Aust-Agder-Arv 2013. 
*Aust-Agder-Museet: ''Merdøgaard skjærgårdsmuseum'', Arendal 1978

==Eksterne lenker==
* [http://www.merdofergen.no Ferge til Merdø Olaf Knudsen &Co]
* [http://skilsoferga.no/arendal-merdo/ Ferge til Merdø Skilsøferga AS] {{Wayback|url=http://skilsoferga.no/arendal-merdo/ |date=20191003074357 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Raet nasjonalpark]]
[[Kategori:Øyer i Arendal]]
[[Kategori:Uthavner]]
[[Kategori:Ratrinnet]]
[[Kategori:Severdigheter i Agder]]