Redigerer Menstruasjon

[[File:Amra Padatik India.jpg|thumb|Bildet viser kvinner i India som markerer [[Mensdagen]] (''Menstrual Hygiene Day'') 28. mai 2014 med oppfordringer om å bryte [[tabu]]er, fremme god menshygiene og feire en naturlig tilstand.{{byline|WASH United}}]]
[[Fil:MenstrualCycle.png|thumb|300px|Diagram med engelsk tekst som viser fasene i den [[måned]]lige menstruasjonssyklusen hos [[kjønn]]smodne, [[graviditet|ikke-gravide]] [[kvinne]]r. Syklusen varer vanligvis 28 dager. [[Eggløsning]]en (ovulasjonen) skjer normalt rundt dag 13-15 og arter seg som en blødning fra [[livmor]]en dersom [[eggcelle|egget]] ikke blir befruktet.<br />
<br />
Diagrammet viser kroppslige endringer og er delt i fire:<br />
1. Øverste del viser endringene i vevet i [[eggstokk]]ene (ovariene) der egget modnes og frigjøres under eggløsningen<br />
2. Nest øverste del viser [[kroppstemperatur]]en<br />
3. Nest nederste del viser [[hormon]]aktiviteten<br />
4. Nederste del viser [[livmorslimhinne]]n (endometriet) som klargjør seg for å ta imot et befruktet egg, men skylles ut dersom det ikke skjer en befruktning]]

'''Menstruasjon''', ofte bare kalt '''mens''' eller '''mensen''', er en månedlig blødning fra [[livmor]]en hos jenter og [[kvinne]]r i fruktbar alder som ikke er [[gravid]]e. Menstruasjonen er en del av menstruasjonssyklusen, som er en [[fysiologi]]sk syklus, det vil si et regelmessig gjentatt forløp i kroppen, som er styrt av [[kjønnshormoner]]. Selve menstruasjonssyklusen er en nødvendig prosess for [[reproduksjon]], altså å lage [[barn]], men mensen er tegn på at kvinnen ikke er gravid. Blødningen oppstår når et modent [[eggcelle|egg]], som er en kvinnelig [[kjønnscelle]], frigjøres fra [[eggstokk]]ene (ovariene) under [[eggløsning]]en (ovulasjonen) og egget ikke blir [[befruktning|befruktet]] av [[Sperma|sæd]] fra en [[mann]]. Istedenfor å feste seg til livmorslimhinnen, blir det ubefruktede egget da skylt ut sammen med hinnen og [[blod]].

Gjennomsnittsalderen for den første menstruasjonen er 13 år, men den kan typisk oppstå mellom 8 og 18 års alder<ref name="isbn_0674013433" /><ref>{{Cite web|url=http://www.patient.co.uk/doctor/Normal-Menstruation.htm |title=Normal Menstruation|publisher=patient.co.uk | author=Dr Hayley Willacy | date=18. november 2009|accessdate=6. september 2012}}</ref> Det kan gå en stund fra en jente får sin første menstruasjon til menstruasjonssyklusen stabiliserer seg på rundt 28 dager. Menstruasjon kan bli mer uregelmessig i årene frem til [[Menopause|overgangsalder]], når den stopper helt, og kvinnen ikke lenger er fruktbar. Overgangsalderen inntreffer vanligvis mellom slutten 40-årene og begynnelsen av 50-årene<ref name="isbn_0674013433" /> i vestlige land.

Ordet ''menstruasjon'' kommer fra [[latin]] og betyr «månedlig». 

Denne artikkelen handler om menstruasjon hos mennesker. Hos andre dyrearter er det bare de større [[menneskeape]]ne som utviser menstruasjonsyklus. Blant de fleste andre pattedyr finner man i stedet [[Brunst|østrussyklus]].

== Generelt ==
Regelmessig menstruasjon varer i noen få dager, vanligvis 3 til 5 dager, men alt fra 2 til 8 dager er ansett som normalt.<ref name="US-typical">{{Cite web |title=Menstruation and the Menstrual Cycle |url=http://www.4woman.gov/faq/menstru.htm#4 |accessdate=11. juni 2005 |publisher=Womenshealth.gov |date=november 2002 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070302205256/http://www.4woman.gov/faq/menstru.htm |archivedate=2007-03-02 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-06-11 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070302205256/http://www.4woman.gov/faq/menstru.htm#4 |arkivdato=2007-03-02 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.4woman.gov/faq/menstru.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-08-30 |arkiv-dato=2007-03-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070302205256/http://www.4woman.gov/faq/menstru.htm |url-status=unfit }}</ref> Den gjennomsnittlige menstruasjonssyklusen er 28 dager lang fra den første dagen i en menstruasjon til første dag i neste. En normal menstruasjonssyklus er vanligvis mellom 21 og 35 dager mellom menstruasjonene.<ref name="isbn_0674013433">{{Kilde bok| ref=isbn_0674013433| forfatter= Ziporyn, Karen J. Carlson, Stephanie A. Eisenstat, Terra| utgivelsesår= 2004| artikkel=| tittel= The new Harvard guide to women's health| utgivelsessted=Cambridge, Mass.| forlag=Harvard University Press| side=381| isbn=0-674-01343-3| url=}}</ref>

Det gjennomsnittlige volumet av menstruasjonsvæske under en månedlig menstruasjon er 35 milliliter, men alt mellom 10 og 80 milliliter regnes som normalt. Menstruasjonsvæske er det riktige navnet for utfloden under menstruasjonen selv om mange foretrekker å referere til det som menstruasjonsblod. Menstruasjonsvæske inneholder noe blod, samt slim fra [[livmorhals]]slimhinnen, vaginalsekreter og [[Endometrium|endometrievev]]. Menstruasjonsvæske er rødbrun, en litt mørkere farge enn blod.<ref name="isbn_0674013433" />

Mange kvinner kan også merke klumper av blod eller utstøting av [[endometrium|livmorslimhinnen]] under menstruasjon. Dette vises som små biter av vev blandet med blod. Noen ganger kan [[Hemostase|koagulert blod]] eller livmorslimhinnevev feilaktig oppfattes som en tidlig spontanabort av et foster. Et [[enzym]] kalt [[plasmin]] i livmorslimhinnen hemmer for det meste blodet fra å [[Hemostase|levre seg]].

Mengden av jern som går tapt via menstruasjonsvæske er relativt ubetydelig for de fleste kvinner.<ref name="Clancy">{{Cite web|title=Iron-deficiency is not something you get just for being a lady|author=Clancy|authorlink=http://www.anthro.illinois.edu/people/kclancy|url=http://blogs.scientificamerican.com/context-and-variation/2011/07/27/iron-deficiency-anemia/|publisher=SciAm|accessdate=6. mars 2012}}</ref> I en studie ble premenopausale kvinner som viste symptomer på [[Jernmangelanemi|jernmangel]], undersøkt med [[endoskop]]i. 86&nbsp;% av dem hadde en form for tarmsykdom og var i fare for å bli feildiagnostisert kun fordi de menstruerte.<ref name="Kepczyk">{{Cite journal|author=Kepczyk|coauthors=Cremins, Long, Bachinski, Smith, & McNally|year=1999|month=Januar|title=A prospective, multidisciplinary evaluation of premenopausal women with iron-deficiency anemia|journal=American Journal of Gastroenterology|issue=94|pages=109–115|accessdate=6. mars 2012| url=http://www.nature.com/ajg/journal/v94/n1/full/ajg199914a.html}}</ref>

== Menstruasjonssyklusen ==
En syklus varer hos de fleste kvinner i 28 dager, men dette kan variere fra kvinne til kvinne. Syklusen deles opp i to hovedfaser (før og etter eggløsningen (ovulasjonen). I løpet av menstruasjonssyklusen modnes et egg, det vil si et anlegg eller [[eggcelle]], og [[livmor]]en forbereder seg på å ta imot egget i tilfelle det blir befruktet. 

Menstruasjonssyklusen er styrt av forskjellige [[Det endokrine systemet|hormoner]] som dominerer i blodet i ulike deler av syklusen. I den første halvdelen skilles et follikkelstimulerende [[hormon]] (FSH) ut fra [[hypofyse]]n og [[østrogen]] fra eggstokkene virker på livmoren. I andre halvdel produserer hypofysen et [[luteiniserende hormon]] (LH), og det dannes [[progesteron]] i eggstokkene.

Ved befruktning dannes morkaken som produserer [[Humant chorion-gonadotropin|hCG]], humant chorion gonadotropin.

=== Første halvdel, 1.–14. dag ===
;Menstruasjonsfasen (blødning), 1.–4. dag

Kroppstemperaturen synker og nivået av FSH (follikel stimulerende hormon), østrogen og progesteron i blodet synker.

I menstruasjonsfasen avstøtes livmorslimhinnen ved at blodtilførselen stopper opp i ett sekund og cellene dør. Så starter blodtilførselen igjen og livmorslimhinnen avstøtes, det blir «blødning».
«Blodet» som kommer ut under menstruasjonen inneholder faktisk bare 35-40 ml [[blod]]. Resten er deler av livmorslimhinnen og slim.

;Proliferasjonsfasen, vekstfasen, 5.–14. dag
FSH fra hypofysen virker på eggstokkene. Ca. 20 follikler med egg – anlegg vokser (eggene modnes).
Eggstokkene produserer østrogen som skilles ut i blodet og virker på livmorslimhinnen, som får den til å vokse i tykkelse.

;Ovulasjonen, eggløsning, 13. dag
LH (luteiniserende hormon) fra hypofysen får eggløsningen til å skje. Follikkelen sprekker og egget slynges ut og fanges opp av fangarmene i egglederen.

=== Andre halvdel, 15.–28. dag ===
;Sekresjonsfasen, utskillelsesfasen, 15-28. dag
Skallet som er igjen etter at egget er blitt slynget ut av follikkelen (follikkelcelle), blir omdannet til et gult legeme, som danner kjønnshormonet progesteron og litt østrogen, noe som gjør at livmorslimhinnen vokser i tykkelse og får kapillærårer som gjør den næringsrik.

Hvis egget ikke blir befruktet startet menstruasjonssyklusen på nytt.

== Fysiske og emosjonelle utslag ==
{{Se også| Premenstruelt syndrom}}

I takt med menssyklusen kan man oppleve både fysiske og psykiske endringer. Det kan dreie seg om økt energi rundt eggløsning, smerter i forbindelse med kramper i livmoren i forkant av mensen, væskeansamlinger, endringer i seksualdrift, tretthet under mensen, ømme bryster eller kvalme. Vanligvis er slike opplevelser milde, og noen kvinner merker veldig få fysiske endringer knyttet til menstruasjon. Et sunt kosthold, redusert forbruk av salt, koffein og alkohol, og regelmessig mosjon er ofte effektivt for å kontrollere disse fysiske endringene.<ref>{{Cite web|title=Water retention: Relieve this premenstrual symptom|url=http://www.mayoclinic.com/health/water-retention/WO00130|publisher=Mayo Clinic|accessdate=20. september 2011}}</ref> Hvordan menstruasjonen oppleves varierer fra person til person og fra syklus til syklus.

=== Menstruasjonssmerter ===
Mange kvinner merker ikke stort til menstruasjonen, men en del kvinner opplever smertefulle [[livmor]]kramper under menstruasjon. Musklene i livmoren, og magemusklene rundt livmoren, trekker seg sammen for å skyve menstruasjonsvæske ut av livmoren. Sammentrekningene er produsert av vevet i livmoren, som antas å frigjøre et overskudd av fettsyrer kalt [[prostaglandin]]er som stimulerer musklene og fører til sammentrekninger. Dette kalles primær dysmenoré. Primær dysmenoré begynner vanligvis innen et år eller to etter første menstruasjon. Det kan fortsette inntil overgangsalderen, men mange opplever at symptomene på dysmenoré gradvis avtar etter midten av 20-årene. Hvis smertene oppstår mellom menstruasjonene, eller varer lenger enn de første dagene av perioden, kalles det sekundær dysmenoré.<ref name="Ziporyn">Ziporyn et. al s 379</ref>

Symptomer på dysmenoré kan være svært hemmende for noen kvinner. Det er ukjent hvorfor dette skjer hos noen og ikke hos andre. Alvorlige symptomer kan være smerter som sprer seg til hoftene, korsryggen og lårene, kvalme og hyppig diaré eller forstoppelse. Behandlinger rettes inn mot overflødig prostaglandin, ved hjelp av anti-prostaglandinmedisiner eller p-piller. [[Ikkesteroid antiinflammatorisk middel]], for eksempel [[ibuprofen]] og [[naproksen]], kan lette symptomene.<ref name="Ziporyn" />

=== Jernmangel ===
Kvinner med kraftige menstruasjonsblødninger ([[menorragi]]) kan oppleve symptomer på [[Anemi#Jernmangelanemi|jernmangelanemi]]. De vil kunne oppleve tretthet, mangel på appetitt, forstoppelse, irritabilitet og blekhet. I slike tilfeller kan jerntabletter være til god hjelp i tillegg til at man må ha fokus på kosthold med jernholdig mat. Det er spesielt vanlig med kraftige menstruasjonsblødninger rett etter at mensen intreffer første gang og i perioden før [[menopause]]n. 

Samtidig som kraftig menstruasjon kan være en årsak til jernmangel så er et av symptomene på jernmangel også en økt risiko for kraftige blødninger. Jern hjelper blodårene å trekke seg sammen, noe som er nødvendig for å bremse blodstrømmen når du har mensen. Jernmangelen kan altså inntreffe før menstruasjonsblødningene blir kraftige, og faktisk være en årsak til problemet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.marilynglenville.com/general/menorrhagia.htm |tittel=Heavy Periods (Menorrhagia) |forfatter=Glenville, Marilyn |besøksdato=10. september 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120508122841/http://marilynglenville.com/general/menorrhagia.htm |arkivdato=2012-05-08 }}</ref> Flere forskere har også stilt spørsmål om hvorvidt menstruasjon er en så vanlig årsak til jernmangel som tidligere antatt.<ref name="Clancy" /><ref name="Kepczyk" />

=== Emosjoner og psykologiske utslag ===
Enkelte opplever følelsesmessige forstyrrelser knyttet til menstruasjonen. Disse kan være irritabilitet, tretthet, eller følsomhet (dvs. at man lett tar til tårene). Et lignende spenn av emosjonelle utslag og humørsvingninger er forbundet med graviditet.<ref>{{Cite journal|doi=10.1016/0167-8760(84)90028-X |author=Giannini AJ, Price WA, Loiselle RH |title=beta-Endorphin withdrawal: a possible cause of premenstrual tension syndrome |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-psychophysiology_1984-06_1_4/page/341 |journal=Int J Psychophysiol |volume=1 |issue=4 |pages=341–3 |year=1984 |month=June |pmid=6094401}}</ref> Det anslås at mellom 3&nbsp;%<ref>"NIH Press Release-Hormones Trigger PMS Symptoms – 21 January 1998". {{kilde www |url=http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081001173031/http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |arkivdato=2008-10-01 }}. Retrieved 28 February 2008</ref> og 30&nbsp;%<ref>Dean BB, Borenstein JE, Knight K, Yonkers K (2006). "Evaluating the criteria used for identification of PMS". J Womens Health (Larchmt) 15 (5): 546–55. {{Doi|10.1089/jwh.2006.15.546}}. PMID 16796482</ref> av menstruerende kvinner opplever [[Premenstruelt syndrom|PMS]]. 

I noen tilfeller kan sterkere fysiske og følelsesmessige eller psykiske opplevelser bli hemmende. Symptomer på premenstruelt syndrom kan inkludere betydelige menstruasjonssmerter ([[dysmenoré]]), [[migrene]], hodepine og alvorlig depresjon. Dysmenoré, eller alvorlig livmorsmerter, er spesielt vanlig for ungdom og unge kvinner (en studie fant at 67,2&nbsp;% av jenter i alderen 13–19 lider av det).<ref>Sharma P, Malhotra C, Taneja DK, Saha R (2008). "Problems related to menstruation amongst adolescent girls". Indian J Pediatr 75 (2): 125–9. {{Doi|10.1007/s12098-008-0018-5}}. PMID 18334791</ref> Dette fenomenet kalles [[premenstruelt syndrom]]. Mer alvorlige symptomer kan klassifiseres som [[premenstruell dysforisk lidelse]] (PMDD).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ovarian cycle–linked changes in GABAA receptors mediating tonic inhibition alter seizure susceptibility and anxiety|publikasjon=Nature Neuroscience|doi=10.1038/nn1469|url=https://www.nature.com/articles/nn1469|dato=2005|fornavn=Jamie L.|etternavn=Maguire|etternavn2=Stell|fornavn2=Brandon M.|etternavn3=Rafizadeh|fornavn3=Mahsan|etternavn4=Mody|fornavn4=Istvan|serie=6|språk=en|bind=8|sider=797–804|issn=1546-1726|besøksdato=2022-01-04|sitat=Disturbances of neuronal excitability changes during the ovarian cycle may elevate seizure frequency in women with catamenial epilepsy and enhance anxiety in premenstrual dysphoric disorder (PMDD).}}</ref>

== Menstruasjon og sex ==
Noen kvinner opplever økt [[Seksuell opphisselse|seksuell lyst]] under menstruasjonen. Samleie under menstruasjon er i utgangspunktet ikke skadelig, men kvinnens kropp er mer sårbar i denne perioden. Vaginal [[pH]] er høyere og dermed mindre syrlig enn normalt, livmorhalsen ligger lavere, livmorhalsåpningen er mer utvidet og livmorslimhinnen er fraværende. Dette gir organismer direkte tilgang til blodet gjennom de mange blodkarene som gir næring til livmoren. Alle disse forholdene øker faren for [[infeksjon]] og [[Seksuelt overførbar infeksjon|seksuelt overførbare sykdommer]] under menstruasjon.

Samleie kan også forkorte menstruasjonen. Noen kilder hevder at å oppnå orgasme hjelper livmoren å trekke seg sammen og støte ut livmorslimhinnen.<ref>{{Cite web|title=Ways to shorten a menstrual cycle|url=http://www.livestrong.com/article/179464-ways-to-shorten-a-menstrual-cycle|author=Garvin, Christine|date=2011-03-28|accessdate=8. september 2012}}</ref> Det er også sannsynlig at kvinnens hormonbalanse forskyves fordi sæd inneholder [[luteiniserende hormon]] (LH) og [[follikkelstimulerende hormon]] (FSH) og vagina lett absorberer disse hormonene, slik at follikkelfasen av menstruasjonssyklusen begynner tidligere.

== Menstruasjon og graviditet ==
Under [[Svangerskap|graviditet]] og i en periode etter en fødsel uteblir normalt menstruasjonen, så manglende menstruasjon er derfor det første tegnet på graviditet for mange kvinner. Bortfall av menstruasjon kan også ha andre årsaker, som vektendringer, hormonendringer eller endret bruksmønster for [[prevensjon]]smidler, så det er ikke nødvendigvis et sikkert tegn på befruktning.<ref name="NHI">{{Kilde www| url=http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/normalt-forlop/symptomer-og-tegn-pa-graviditet-35849.html?page=3| tittel=Svangerskapssymptomer og -tegn| utgiver=Norsk helseinformatikk| dato=20. mai 2011| besøksdato=8. september 2012| arkiv-dato=2014-02-02| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140202114044/http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskap-og-fodsel/normalt-forlop/symptomer-og-tegn-pa-graviditet-35849.html?page=3| url-status=yes}}</ref> Noen kvinner opplever dessuten menstruasjonslignende blødninger i de første månedene av et svangerskap, ofte kombinert med smerter som kan minne om menstruasjonssmerter, og disse sammenfaller gjerne med tidspunktet for menstruasjon. Hos kvinner som opplever dette kan det dermed gå en tid før de oppdager at de er gravide.<ref name="NHI" />

Det er vanlig at menstruasjonen uteblir så lenge en mor fortsatt [[Amming|fullammer]]. Dette kan ha en sammenheng med at hormonene som regulerer [[Morsmelk|melkeproduksjonen]] hemmer utskillelsen av hormonene ([[Follikkelstimulerende hormon|FSH]] og [[Luteiniserende hormon|LH]]) som stimulerer eggstokkene.<ref>{{Kilde www| url=http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskapsuke-41-mor-37821.html| tittel=Svangerskapsuke 41 - mor| utgiver=Norsk helseinformatikk| dato=8. november 2011| besøksdato=8. september 2012| arkiv-dato=2012-11-09| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121109031558/http://nhi.no/graviditetsoraklet/svangerskapsuke-41-mor-37821.html| url-status=yes}}</ref> Etter hvert vil hormonproduksjonen gradvis øke og menstruasjonen vil vende tilbake. Det er viktig å påpeke at amming ikke er noen garanti for at befruktning ikke finner sted dersom seksuell aktivitet gjenopptas.

== Bruk av syntetiske hormoner for å kontrollere menstruasjon ==
Siden slutten av 1960-tallet har mange kvinner valgt å styre frekvensen av menstruasjon med langtidsvirkende [[Prevensjon#Hormonpreparater|hormonell prevensjon]], ofte bare kalt «[[p-pille]]». De er oftest kombinerte hormonpiller som inneholder [[østrogen]] og [[progestin]] som tas i 28 dagers sykluser, 21 piller som inneholder hormoner, og enten en 7 dagers pause fra pillene eller 7 [[placebo]]piller i menstruasjonsperioden. Hormonell prevensjon virker ved hjelp av lave doser av hormoner for å hindre eggløsning, og dermed hindre befruktning hos seksuelt aktive kvinner. På grunn av placebopillene i en 7-dagersperiode i løpet av måneden er det vanlig at blødning fortsatt inntreffer. For kvinner med uregelmessig menstruasjon kan p-pillen, i tillegg til å hindre befruktning, være med å normalisere menstruasjonssyklusen. Injeksjoner som [[p-sprøyte]]n ble også tilgjengelig i 1960. 

Ved hjelp av syntetiske hormoner er det mulig for en person å fullstendig eliminere menstruasjon.<ref>{{Cite web|title=Delaying your period with birth control pills|url=http://www.mayoclinic.com/health/womens-health/WO00069|publisher=Mayo Clinic|accessdate=20. september 2011}}</ref> Bruk av progestinimplantater kan redusere menstruasjonsfrekvensen til 3 eller 4 menstruasjoner per år. Ved å ta kun p-piller som inneholder progestin (ofte kalt «mini-pille») kontinuerlig uten en 7-dagers pause med placebopiller kan menstruasjonen elimineres helt. Noen kvinner gjør dette bare for enkelhets skyld på kort sikt,<ref>{{Cite web|title=How can I delay my period while on holiday?|url=http://www.nhs.uk/chq/Pages/830.aspx?CategoryID=60&SubCategoryID=179|publisher=National Health Service, United Kingdom|accessdate=20. september 2011}}</ref> mens andre foretrekker å eliminere menstruasjonen helt når det er mulig.

=== Undertrykking av menstruasjon ===
Noen mennesker bruker hormonell prevensjon på denne måten for å eliminere sine menstruasjoner i måneder eller år av gangen, dette kalles gjerne menstruasjonsundertrykkelse. Da den første p-pillen ble utviklet var forskerne klar over at de kunne bruke prevensjonsmiddelet til å utvide menstruasjonssyklusen til opptil 90 dager, men de valgte en 28-dagers syklus som ville etterligne en naturlig menstruasjonssyklus og gi månedlige menstruasjoner. Intensjonen bak denne beslutningen var et håp hos oppfinneren, John Rock, om å få aksept for oppfinnelsen fra [[den romersk-katolske kirke]]. Det mislyktes, men 28-dagerssyklusen forble standard når pillen ble tilgjengelig for offentligheten.<ref>{{Cite web|title=Do you really need to have a period every month?|url=http://health.howstuffworks.com/sexual-health/female-reproductive-system/monthly-period2.htm|publisher=Discovery Health|accessdate=20. september 2011}}</ref> 

Det er debatt blant medisinske forskere om de potensielle langsiktige effektene av denne praksisen for kvinnenes helse. Noen forskere peker på det faktum at kvinner historisk har hatt langt færre menstruasjoner gjennom livsløpet, på grunn av kortere levealder, samt at de en større del av tiden var gravide eller ammet, noe som reduserte antall menstruasjoner.<ref>{{Cite book|last=Amy Lind, Stephanie Brzuzy|title=Battleground: Women, Gender, and Sexuality: Volume 2: M-Z|year=2007|publisher=Greenwood|isbn=978-0-313-34039-0|pages=348}}</ref> Disse forskerne mener at et høyere antall menstruasjoner hos kvinner i moderne samfunn kan ha en negativ innvirkning på helsen deres. På den andre siden mener noen forskere at det er et større potensial for negative konsekvenser ved å utsette kvinner, kanskje unødvendig, jevnlig for lave doser av syntetiske hormoner i de reproduktive årene.<ref>{{Cite web|last=Kam|first=Katherine|title=Eliminate periods with birth control?|url=http://www.webmd.com/sex/birth-control/features/no-more-periods|publisher=WebMD|accessdate=20. september 2011}}</ref><ref>{{Cite web|last=Clark-Flory|first=Tracy|title=The end of menstruation|url=http://www.salon.com/life/feature/2008/02/04/menstruation|publisher=Salon|accessdate=20. september 2011}}</ref>

== Evolusjon ==
Alle kvinnelige [[placentale pattedyr]] har en livmorslimhinne som bygges opp når dyret er fruktbart, men er brutt ned når dyret er infertilt. De fleste pattedyrhunner har en [[brunst]]periode, men bare primater (inkludert mennesker) har en menstruasjonssyklus. Noen antropologer har stilt spørsmål ved energikostnadene ved å gjenoppbygge [[Endometrium|livmorslimhinnen]] ved hver fruktbarhetssyklus. Imidlertid har antropolog Beverly Strassmann foreslått at energibesparelsene ved ikke å måtte ''kontinuerlig'' opprettholde livmorslimhinnen mer enn oppveier energikostnadene ved å måtte gjenoppbygge slimhinnen i neste fruktbarhetssyklus, selv i arter som mennesker, der mye av slimhinnen går tapt gjennom blødning (utilslørt menstruasjon) snarere enn reabsorberes (skjult menstruasjon).<ref name="pmid_8693059">{{Kilde artikkel| forfatter= Strassman, Beverly | tittel= The evolution of endometrial cycles and menstruation| publikasjon= The Quarterly review of biology| språk=engelsk | dato=juni 1996 | nummer=71| seksjon=2| side=181-220 | doi=10.1086/419369 | pmid=8693059}}</ref><ref name="obsolete">{{Cite journal| title =  Is Menstruation Obsolete? | publisher = The Canadian Women's Health Network | year = 2000 | url = http://www.cwhn.ca/resources/menstruation/obsolete.html | accessdate =21. januar 2007 | author =O'Grady, Kathleen}}</ref>

I begynnelsen av 1971 la forskere for første gang fram hypotesen om at menstruasjonssyklusen hos kvinner som bor sammen ble synkronisert. Noen [[antropolog]]er foreslo at i [[Jegere og samlere|jeger- og samlersamfunn]] ville menn gå på jakt når hunnene i stammen menstruerte, dette fordi hunnene ikke ville ha vært så mottakelig for sex under menstruasjonen.<ref>{{Cite journal| author = Desmond Morris| title =  The Human Sexes | publisher = Cambridge University Press | year = 1997}}</ref><ref>{{Cite book|author=Chris Knight |title=Blood relations: menstruation and the origins of culture |url=https://archive.org/details/bloodrelationsme0000knig |publisher=Yale University Press |location=New Haven, Conn |year=1991 |isbn=0-300-06308-3 |oclc= }}</ref> Det er likevel fortsatt betydelig tvist om hvorvidt den synkroniserte menstruasjonssyklusen er reell.<ref>{{Cite web | last = Adams | first = Cecil | title = Does menstrual synchrony really exist? | work = The Straight Dope | publisher = The Chicago Reader | date = 20. desember 2002 | url = http://www.straightdope.com/columns/021220.html | accessdate = 10. januar 2007 | archive-date = 2008-07-20 | archive-url = https://web.archive.org/web/20080720115936/http://www.straightdope.com/columns/021220.html | url-status = yes }}</ref>

De siste 15 årene har pubertetsalderen for jenter sunket. Danske forskere la i 2009 fram en studie som viste at jenter nå i snitt starter puberteten ett år tidligere en før.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dn.se/nyheter/vetenskap/flickor-hamnar-i-puberteten-allt-tidigare | tittel=Flickor hamnar i puberteten allt tidigare | dato=20. august 2009 | besøksdato=9. september 2012 | språk=svensk | utgiver=Dagens Nyheter}}</ref> Her spekuleres det i om kjemikalier i sminke og tilsetningsstoffer i mat kan være blant årsakene, mens det i tilsvarende amerikanske funn har vært foreslått at [[fedme]] også kan være en medvirkende årsak.

== Menstruasjonsrelaterte produkter ==
{{Dobbeltbilde|right|Sanitary towel 1.jpg|170|Clothpad.jpg|185|Engangsbind|Tøybind som vaskes og brukes igjen}}
{{Dobbeltbilde|right|Coupe-menstruelle.jpg|100|Tampon.JPG|190|[[Menskopp]]|[[Tampong]]}}
De fleste bruker noe til å absorbere eller fange opp menstruasjonsblodet. 

=== Gjenbrukbare produkter ===
* Tøybind (pads) som er laget av [[bomull]] (ofte [[økologisk landbruk|organisk]] bomull), [[frotté]] eller [[flanell]], og kan sys selv eller kjøpes i utvalgte butikker.
* [[Menskopp]] (mensbeger) – en fast, fleksibel og bjelle-formet kopp som føres inn i skjeden for å fange menstruasjonsvæsken. Gjenbrukbare utgaver kan være laget av gummi eller silikon. Disse må steriliseres etter hver menstruasjon.
* [[Svamper|Natursvamp]] – svamper som føres inn som en tampong.

=== Engangsartikler ===
* [[Sanitetsbind]] – rektangulære stykker som legges i undertøyet for å absorbere menstruasjonvæske, ofte med «vinger», stykker som foldes rundt undertøyplagget, og/eller et klebemiddel på baksiden for å holde innlegget på plass. Engangsbind kan inneholde [[tremasse]] eller [[Gel (kjemi)|gelprodukter]], vanligvis med plastfôr og bleket. 
* [[Tampong]]er – engangssylindere som føres inn i skjeden for å absorbere menstruasjonsvæske.
* Padettes – engangskiler av behandlet rayon / bomullsblanding / [[fleece]] som er plassert mellom de indre kjønnsleppene for å absorbere menstruasjonsvæske.
* Engangs [[menskopp]] – en fast, fleksibel kopp som føres inn i skjeden for å fange opp menstruasjonsvæsken. Engangskoppene er laget av myk plast.

== Menstruasjon og kultur ==
[[Fil:Raja Ravi Varma, Goddess Saraswati.jpg|thumb|Sarasvati]]
Mange religioner har menstruasjonsrelaterte tradisjoner. Disse kan være forbud mot visse handlinger under menstruasjon (for eksempel samleie i noen retninger av jødedommen og islam), eller ritualer som skal utføres på slutten av hver menstruasjon (for eksempel'' [[mikvé]]'' i jødedommen og ''[[ghusl]]'' i islam). Noen tradisjonelle samfunn isolerer kvinner i egne hus, ''menstruasjonshytter'', som er reservert for dette formålet. I hinduismen er det også mislikt at en menstruerende kvinne går til et tempel og utfører ''pooja'' (bønn) eller gjør pooja på religiøse begivenheter. [[Sarasvati]], den hinduistiske gudinnen for kunnskap, er forbundet med menstruasjon. 

Historisk sett kunne en menstruerende kvinne bli ansett som [[hellig]] og mektig,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Janowitz, Naomi|tittel=Magic in the Roman World: Pagans, Jews, and Christians | url=http://books.google.com/books?id=kpX4fdBXz64C&pg=PA93&dq=power+of+menstrual+blood&hl=en&sa=X&ei=PhGzT5qrJISO8wSw95CgBA&ved=0CHUQ6AEwCQ#v=onepage&q=power%20of%20menstrual%20blood&f=false | utgivelsesår=2001 | isbn=9780415202077}}</ref> med økte [[klarsyn]]te evner og styrke til å helbrede syke.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Biziou, Barbara | tittel=The Joy of Family Rituals: Recipes for Everyday Living | utgivelsesår=2010 | url=http://books.google.com/books?id=W1LAL2MzfOEC&pg=PA78&dq=menstruation+as+powerful&hl=en&sa=X&ei=sw2zT-TzDIGi8gSC2oH0CA&ved=0CGMQ6AEwCA#v=onepage&q=menstruation%20as%20powerful&f=false | isbn=9781616404673}}</ref> Ifølge [[cherokee]]tradisjoner var menstruasjonsblod en kilde til feminin styrke, og hadde makt til å ødelegge fiender.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Sturm, Circe | tittel=Blood Politics: Race, Culture, and Identity in the Cherokee Nation of Oklahoma | url=http://books.google.com/books?id=VuiKdvbF5_sC&pg=PA34&dq=power+of+menstrual+blood&hl=en&sa=X&ei=PhGzT5qrJISO8wSw95CgBA&ved=0CEoQ6AEwAg#v=onepage&q=power%20of%20menstrual%20blood&f=false | utgivelsesår=2010 | isbn=9780520230972}}</ref> I [[Romerriket|antikkens Roma]] skrev [[Plinius den eldre]] at en menstruerende kvinne som avdekker kroppen sin, kan skremme bort haglstormer, virvelvinder og lyn, at hvis hun kler seg naken og går rundt i åkeren, vil larver, insekter og biller falle av stråene.<ref>{{Cite book|author=Pliny the Younger|title=Natural History|url=http://books.google.com/books?id=R5QVAAAAYAAJ&pg=PA262&lpg=PA262&dq=hailstorms+whirlwinds+and+lightnings+will+even+be+scared+away+by+a+woman+uncovering+her+body#v=onepage&q&f=false|chapter=xxviii. c.23}}</ref> Blant rombefolkningen i Transylvania fikk en sosialantropolog høre at menstruasjonsblod er spesielt farlig for mannens styrke.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Engebrigtsen, Ada | tittel=Exploring Gypsiness: Power, Exchange And Interdependence in a Transylvanian Village | url=http://books.google.com/books?id=xPppvOWZ2t8C&pg=PA129&dq=power+of+menstrual+blood&hl=en&sa=X&ei=PhGzT5qrJISO8wSw95CgBA&ved=0CGkQ6AEwBw#v=onepage&q=power%20of%20menstrual%20blood&f=false | utgivelsesår=2007 | isbn=9781845452292}}</ref> I [[Afrika]] har menstruasjonsblod blitt brukt i de kraftigste magiske amuletter både til renselse og ødeleggelse.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Herbert, Eugenia W. | tittel=Iron, Gender, and Power: Rituals of Transformation in African Societies | url=http://books.google.com/books?id=zaSgMk31I-cC&pg=PA226&dq=power+of+menstrual+blood&hl=en&sa=X&ei=PhGzT5qrJISO8wSw95CgBA&ved=0CG8Q6AEwCA#v=onepage&q=power%20of%20menstrual%20blood&f=false | utgivelsesår=1993| isbn=9780253327338}}</ref>

== Se også ==
* [[Amenoré]], manglende menstruasjonsblødning
* [[Anovulasjon]], manglende eggløsning
* [[Befruktning]]
* [[Brunst]], løpetid
* [[Dysmenorré]], smertefull menstruasjon
* [[Livmor]]
* [[Menorragi]], rikelig menstruasjon
* [[Metrorragi]], uregelmessige menstruasjonsblødninger
* [[Menstruasjonsbind]]
* [[Premenstruelt syndrom]] (PMS)

== Referanser ==
<references />
* Gangestad et al.: "[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=15016293 Women's preferences for male behavioral displays change across the menstrual cycle.]" ''Psychological Science'', March 2004, vol. 15, no. 3, pages 203 - 207

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Harry Finley: Nettmuseum for menstruasjon og kvinners helse, http://mum.org/
* [http://www.bloodays.com/ Software for tracking ovulation, natural conception and contraceptions]
* Finn dato for din eggløsning med [http://www.ovulation-calendar.net/ Ovulation Calendar]
* Gratis programvare for å overvåke menstruasjonssykelen etc. http://www.perimon.com/ {{Wayback|url=http://www.perimon.com/ |date=20051202062442 }}
* Menstruasjonskalender for UNIX med muligheten til å finne sykler: http://kyberdigi.cz/projects/mencal/english.html

* K. Stern and M. K. McClintock: ''[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Retrieve&db=pubmed&dopt=Abstract&list_uids=9515961 Regulation of ovulation by human pheromones]'' i ''Nature'', 392 (1998), s. 177–179
* Gangestad et al.: "Women's preferences for male behavioral displays change across the menstrual cycle." ''Psychological Science'', mars 2004, vol. 15, no. 3, s. 203–207
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Menstruasjon| ]]
[[Kategori:Fysiologi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]