Redigerer Mennesket erobrer månen

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks TV-serie|tittel=Mennesket erobrer månen|bilde=Buzz Aldrin and the U.S. flag on the Moon - GPN-2001-000012.jpg|bildetekst=|type=Direktesendt tv-program|sjanger=Aktualitet, nyhet, begivenhet, underholdning|nasjonalitet=[[Norge]] (med bilder fra [[USA]])|introduksjonsår=[[TV-året 1969|1969]]|sesonger=|epistot=1|episodeliste=|lengde=|lengde2=14 timer 25 minutter|språk=[[norsk]]|bildeformat=[[Fjernsyn#Svart-hvitt_TV|svart-hvitt]], [[4:3]]|lydformat=[[Mono (lydteknikk)|mono]]|manus=|imdb_id=|nettside=https://tv.nrk.no/serie/mennesket-erobrer-maanen|produsent=|regi=|musikk=|programleder=[[Ragnar Baartvedt]]<br/>[[Erik Tandberg]]<br/>[[Jan P. Jansen]]|først=20.–{{startdato og alder|1969|7|21}}|sist=|kanal=[[NRK1|NRK Fjernsynet]]}}
'''''Mennesket erobrer månen''''' var navnet på [[NRK Fjernsynet|NRK Fjernsynets]] historiske direkteoverføring av [[månelandingen]] søndag [[20. juli]] og natten til mandag [[21. juli]] [[1969]]. Sendingen gikk direkte fra det nye [[Fjernsynshuset|fjernsynshuset på Marienlyst]], og var en av de lengste og mest omfattende i fjernsynet til da. Direktesendingen startet klokken 18.30 søndag kveld og pågikk gjennom hele natten og frem til 08.55 mandag morgen – til sammen nesten 14,5 timers sending. Programmet vekslet mellom direktesendinger fra studio i [[Oslo]], fra [[NASA|NASAs]] hovedkvarter i [[Houston]] og direkteoverføring fra romferden [[Apollo 11]]. Programleder var [[Ragnar Baartvedt]], mens [[Jan P. Jansen]] rapporterte fra Houston. Sivilingeniør [[Erik Tandberg]] satt i Oslo og kommenterte bildene for seerne og lytterne. Underveis var det flere innslag og paneldebatter, og artistene [[Kirsti Sparboe]] og [[Benny Borg]] fremførte sanger med måne- og romtema i studio.<ref name=":0" /> Fra 06.25 til 08.55 ble selve månevandringen sendt om igjen med direktekommentarer av [[Erik Tandberg]]. 

I utgangspunktet skulle ''Mennesket erobrer månen'' vært avsluttet like før midnatt, og selve månevandringen skulle ha startet opp som en egen direktesendt programpost klokken 06.00 neste morgen. I stedet fremskyndet NASA begivenheten for at amerikanske tv-seere kunne se vandringen i beste sendetid, og NRK kastet om på planene i siste øyeblikk. Dette gjorde at sendingen fra Oslo gikk uten manus utover natten, og med en løsere og ledigere stemning i studio. Dette var uvanlig på norsk fjernsyn i 1960-årene, men ble godt mottatt av seerne.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://tekniskmuseum.no/fakta-om-manelandingen-i-1969/manelandingen|tittel=Månelandingen|besøksdato=2019-10-26|verk=tekniskmuseum.no}}</ref> Både sendingen og den historiske begivenheten ble fulgt over hele landet, og sendingen er flere ganger omtalt som et av de aller største høydepunktene i norsk tv-historie. Opptaket av sendingen ble senere slettet og eksisterer ikke i NRKs arkiver.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/71401156|tittel=NRK slettet månelandingen: - Forferdelig synd|besøksdato=2019-10-26|dato=2019-07-15|fornavn=Isabel Bech / NTB Byline last|etternavn=name|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/jakten-pa-den-historiske-apollo-sendingen-1.14602913|tittel=Jakten på den historiske Apollo-sendingen|besøksdato=2019-10-26|dato=2019-07-19|fornavn=Hallvard|etternavn=Sandberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Kun to forhåndsinnspilte innslag er bevart.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV – Mennesket erobrer månen|url=https://tv.nrk.no/serie/mennesket-erobrer-maanen/1969|språk=no|besøksdato=2019-10-26}}</ref> 

== Bakgrunn ==
I flere år hadde [[USA]] og [[Sovjetunionen]] konkurrert om å være først ute med å sende mennesker til [[månen]]. Allerede i 1961 lovet president [[John F. Kennedy]] at amerikanere skulle gå på månen innen tiåret var omme.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/partner-universet-norsk-romsenter/40-ar-siden-manelandingen/911678|tittel=40 år siden månelandingen|besøksdato=2019-10-26|dato=2009-07-14|språk=no|verk=forskning.no}}</ref> Kappløpet kulminerte sommeren 1969, da USAs romekspedisjon [[Apollo 11]] skulle sende de første menneskene til månen. Oppskytingen fant sted fra [[John F. Kennedy Space Center]] 16. juli 1969, med forventet landing på månen kvelden 20. juli og månevandringen noen timer etter.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen [[NASA]] sørget selv for å hausse opp medieinteressen i forkant av ekspedisjonen og la til rette for at fjernsynskanaler over hele verden kunne videreformidle bildene fra måneferden. Dette skapte igjen enorm interesse og nysgjerrighet over hele verden, og nestsjef i ''[[Dagsrevyen]]'', [[Eivind Otto Hjelle]], kom på ideen om at [[NRK Fjernsynet]] burde lage en større direktesending i forbindelse med begivenheten.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19690722_1_166_1|tittel=Feriesugen måneduo: «Nå drar jeg til Kaupang»|utgivelsessted=Oslo, Norge|side=1 og 9|utgivelsesår=1969-07-22|avis=Arbeiderbladet}}</ref> Ideen brøt med NRKs tradisjon, der nyhetsavdelingen vanligvis skulle rapportere om hendelser og begivenheter etter at de hadde funnet sted. Midt i fellesferien var imidlertid Hjelle fungerende sjef i ''Dagsrevyen'', og han var inspirert av amerikansk tv. Hjelle «gjorde nærmest et kupp i sjefens fravær: Her skulle stemningen skrus i taket med alt som fantes av fjernsynets virkemidler», skriver Dag Andreassen ved [[Norsk Teknisk Museum]] i en reportasje om sendingen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021188368985/manenatten-pa-nrk|tittel=Månenatten på NRK|besøksdato=2019-10-25|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref>

Redaksjonen besluttet å la den norske sendingen gå direkte fra nyhetsavdelingens Studio 1, men programmet skulle også inneholde reportasjer, direkterapporter fra NRKs korrespondenter, dokumentarer, kulturinnslag og underholdning. Duoen Jan P. Jansen og Erik Tandberg var allerede kjent for norske seere, gjennom en rekke innslag og programmer om romfart og verdensrommet. Denne gangen reiste Jansen til NASAs hovedkvarter i [[Houston]] i [[Texas]] og rapporterte direkte derfra. Tandberg bekledde rollen som kommentator i studio i Oslo, med nyhetsankeret [[Ragnar Baartvedt]] som programleder.

== Sendingen ==
''Mennesket erobrer månen'' var opprinnelig satt opp som en direktesending fra klokken 18.30 til 23.45, og skulle etterfølges av ''[[Kveldsnytt]]'' like etter. Deretter skulle fjernsynet ha sendepause frem til 06.15 morgenen etter – da skulle selve månevandringen sendes direkte fra Apollo 11 og månen under programtittelen ''De første mennesker på månen''.<ref name=":4" />
[[Fil:Apollo 11 2 minute montage 720p.ogv|miniatyr|TV-bilder med høydepunkter fra månelandingen. Disse bildene er produsert av [[NASA]] og ble videreformidlet direkte til hele verden – inkludert Norge. Video: NASA]]
Programmet søndag kveld var lagt opp som en løpende nyhetssending med innslag av debatt, kultur og underholdning. Programmet gikk fra Studio 1 som for anledningen var innredet med fem ulike sceneavdelinger: en salong for programlederen med gjester, en sofagruppe for diskusjon og prat, et langt bord for paneldebatt, og to kommentatorbord i et hjørne. Erik Tandberg hadde plass ved sistnevnte. I tillegg var det en månedekorert scene for [[Tor Hultin|Tor Hultins]] orkester med sangerne [[Kirsti Sparboe]] og [[Benny Borg]].<ref name=":0" /> På forhånd hadde ikke programleder Baartvedt særlig tro på at den oppsatte sendeplanen skulle holde, og åpnet sendingen med å si: «Vi sier med én gang: Før cirka klokken 01 i natt vil vi ikke være ferdig. Men hva er en sensommernatt mot det som nå skjer i menneskehetens historie? Så vi regner med at dere vil være med oss i vår varierte reise gjennom kvelden».<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://saltenposten.no/houston-tranquility-base-her-ornen-har-landet/19.21633|tittel="Houston, Tranquility Base her. Ørnen har landet."|besøksdato=2019-10-26|forfattere=|dato=|fornavn=Helge|etternavn=Simonsen|språk=no|verk=Saltenposten|forlag=|sitat=}}</ref> 

Baartvedt fikk også rett, for utpå kvelden besluttet NASA å fremskynde månevandringen med flere timer. Dette etter ønske fra astronautene selv, og for at begivenheten kunne gå i beste sendetid i USA.<ref name=":2" /> Den plutselige omgjøringen gjorde at NRK også måtte kaste om på sitt opprinnelige sendeskjema. I stedet for en seks timer lang sendepause på natten, besluttet redaksjonen at sendingen skulle fortsette etter ''Kveldsnytt'' ved midnatt. Deretter skulle sendingen gå direkte frem til månevandringen var overstått. Det gjorde at den rundt 5 timer lange direktesendingen ble utvidet med nærmere 7 timer. Og deretter fulgte en 2,5 timer lang reprise av selve månelandingen, der Erik Tandberg kommenterte på nytt for nye seere. Til sammen ble det nesten 14,5 timer direktesendt fjernsyn.<ref name=":0" /> 

Nattsendingen var ikke detaljplanlagt, og den gikk uten manus. Resultatet ble en sending med langt mer folkelig og løssluppen tone enn det som var vanlig i norske aktualitetsprogrammer på den tiden.<ref name=":5" /><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/71411424|tittel=Stjerna som guidet Norge gjennom månelandingen|besøksdato=2019-10-26|dato=2019-07-20|fornavn=Line Brustad Frank|etternavn=Karlsen|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Entusiasmen til flere av programdeltakerne smittet også over på seerne, og det ble åpnet for at seerne kunne ringe inn og stille spørsmål til Tandberg og andre fagfolk i studio. Denne uhøytidelige programformen var ny i NRK Fjernsynet, og satte en ny standard for direktesendinger fremover.<ref name=":0" /><ref name=":5" />

=== Sendeplan ===
Sendingen ble tatt opp på videobånd og arkivert, men båndene ble slettet i løpet av 1970-årene, slik praksis ofte var på den tiden. Også valgvaken til [[Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EF 1972|EF-avstemningen i 1972]] er slettet fra NRKs arkiver.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-RRErl5.html|tittel=Sendingen fra EF-natten er også borte fra NRKs arkiv: – Tragisk|besøksdato=2019-10-26|fornavn=Anne Marthe Lilleby|etternavn=Medier24|verk=Aftenposten}}</ref> Medieforsker [[Henrik G. Bastiansen|Henrik Grue Bastiansen]] har imidlertid rekonstruert månesendingen ut fra arkiverte program- og sendeplaner:<ref name=":0" /><ref name=":2" /><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19690717_1_162_1|tittel=Ukens TV og radio|utgivelsessted=Oslo, Norge|side=|avis=Arbeiderbladet|utgivelsesår=1969-07-17}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021100052|tittel=Live from moon|forfatter=Bastiansen|fornavn=Henrik Grue|forlag=Norges forskningsråd|år=|isbn=8212003833|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1994}}</ref>

* 18.30: ''Mennesket erobrer månen''. Sendestart og introduksjon av grafiker [[Anne Breivik]], programleder Baardvedt og romfartsekspert Erik Tandberg. Deretter stod Kirsti Sparboe og Benny Borg for kveldens første musikkbidrag: den gamle [[The Monn Keys]]-slageren «Blir du med til månen».
* 18.40–19.00: Direkte satellittsending fra [[Houston]].
* 19.22–19.59: Romfartshistorie ved Erik Tandberg.
* 20.00–20.15: ''[[Dagsrevyen]]'' med [[Geir Helljesen]].
* 20.15: ''Mennesket erobrer månen'' fortsetter. Sparboe og Borg synger «[[Fly Me to the Moon]]».
* 20.22–20.45: ''Månen i folkeminne og kunst''. Forhåndsinnspilt reportasje med dr. philos. [[Olav Bø]], intervjuet av Baartveit. Etterfulgt av studiodiskusjon om månen og kunst med grafiker Anne Breivik.
* 20.45–21.00: Debatt 1 – ''Månen i maktbalansen''. Debattleder var [[Jahn Otto Johansen]], mens debattdeltakerne var forsker [[Arne Olav Brundtland]] fra [[NUPI]] og major [[Cato Bjørn Gravdahl]]. Tema var månen i maktbalansen.
* 21.00–21.35: Direktesending fra landingen på månen. Månelandingsfartøyet med [[Neil Armstrong]] og [[Buzz Aldrin]] om bord var på vei ned til landingsplassen. Sendingen ble imidlertid vingeklippet da bildeoverføringen fra fartøyet Eagle ble avbrutt på grunn av tekniske problemer. I stedet kommenterte Jansen og Tandberg ut fra lyden. Klokken 21.17 norsk tid landet fartøyet på månen.[[Fil:Apollo 11 Crew.jpg|miniatyr|Besetningen på den historiske måneferden: [[Neil Armstrong]] (t.h), [[Michael Collins (astronaut)|Michael Collins]] og [[Buzz Aldrin]]. Foto: NASA]]
* 21.35–22.17: ''Fra jordisk til sfærisk mystikk?''. Forhåndsinnspilt film der fire mannlige kunstnere og filosofer reflekterte rundt månelandingens betydning for kunsten. Deltakerne var jazzmusiker og sosiolog [[Arild Boman]], maler [[Jacob Weidemann]], komponist [[Harald Sæverud]] og filosofen [[Arild Haaland]]. Dette programsegmentet er bevart i NRKs arkiver.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV – Mennesket erobrer månen|url=https://tv.nrk.no/serie/mennesket-erobrer-maanen|språk=no|besøksdato=2019-10-26}}</ref>
* 22.17–22.28: ''Science Fiction''. Ungarsk tegnefilm om romvesener som kommer til jorden.
* 22.28–22.36: Telefonrapporter fra NRKs korrespondenter: [[Torstein Sandø]] i [[New York]] og [[Ottar Odland]] i [[Paris]].
* 22.36–22.48: ''Romfarten i USA – Industri og tankekors''. Forhåndsinnspilt innslag av Torstein Sandø.
* 22.49–23.19: Debatt 2 – ''Har mennesket råd til å reise til Månen?'' Kritisk paneldebatt om pengebruken rundt romfartsprogrammet. Ledet av [[Jarl Munch]]. Ble avsluttet av Benny Borg og Kirsti Sparboe som sang «[[By the Light of the Silvery Moon]]».
* 23.23–23.27: ''Mennesket sett fra Månen''. Tekst av [[Archibald MacLeish]], lest av skuespiller [[Carl Fredrik Prytz]].
* 23.27–23.49: Debatt 3 – ''Kristendommen, vitenskapen og universet''. Programleder [[Sverre Tinnå]] ledet diskusjon med biskop [[Per Lønning]] og medisinprofessor Iversen.
* 23.50-00.00: ''[[Kveldsnytt]]'' med sport.
*00.00–00.15: ''Mennesket erobrer månen'' fortsetter 

* 00.15–00.18: ''Kverulanten''. Forhåndssinnspilt innslag med figuren [[Stutum]] (spilt av [[Bjørn Sand]]). Også dette innslaget er bevart i NRKs arkiver.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=NRK TV – Mennesket erobrer månen|url=https://tv.nrk.no/serie/mennesket-erobrer-maanen/1969/FUHA69000569|språk=no|besøksdato=2019-10-26}}</ref>
* 00.18–00.25: Kunsthistoriker [[Nic. Stang]] avduker statue av [[Apollon|guden Apollon]]. Etterfulgt av musikkinnslag.
* 00.25–01.30 Debatt 4: Ny viten, nye perspektiver. Ledet av [[Frank Dehli]]. Deltakere var Erik Tandberg, overlege og [[Flymedisin|flymedisiner]] [[Carl Wilhelm Sem-Jacobsen]] på [[Gaustad sykehus]], geologiprofessor [[Christoffer Oftedahl]] og astronom [[Rolf Brahde]] ved Astrofysisk Institutt på [[Universitetet i Oslo]].
* 01.30–03.55 Direktesending uten manus. Panelet fra debatt nummer 4 ble sittende i studio og diskutere uformelt videre. Underveis ble seerne invitert til å ringe inn med spørsmål. Innimellom var det musikkinnslag fra orkesteret og sangerne.
* 03.55–06.25 Direkte satellittoverføring fra månen. Med kommentarer fra Tandberg og Jansen. Klokken 03.56 norsk tid tok [[Neil Armstrong]] det første steget på månen og sa de berømte ordene: «Det er ett lite steg for et menneske – et gigantisk sprang for menneskeheten».
* 06.25–08.55 Oppholdet på månen i reprise, kommentert direkte av Tandberg. 

== Ettermæle ==
Interessen rundt NRKs månesending i juli 1969 blusset opp igjen i Norge i forbindelse med månelandingens 50-årsjubileum i 2019. Flere seere ønsket at [[NRK]] skulle sende om igjen sendingen fra 1969, men opptaket fra ''Mennesket erobrer månen'' er slettet fra NRKs arkiver. «Det er forferdelig synd. Det er nesten utilgivelig», sa [[Erik Tandberg]] i et intervju med [[NTB]] i 2019.<ref name=":3" /> Også NRK beklaget at sendingen var slettet.<ref name=":3" />
[[Fil:Erik Tandberg.jpg|miniatyr|[[Erik Tandberg]] ble en kjent person i Norge etter å ha kommentert hele månelandingen fra [[Oslo]]. Foto: [[Rigmor Dahl Delphin]] ]]
Det er ikke kjent hvor mange nordmenn som fulgte sendingen gjennom sommernatten i 1969, men media fortalte om enorm interesse i dagene før, under og etter den historiske månelandingen. Det anslås at 600 millioner mennesker verden over fulgte månelandingen på fjernsyn, og øyeblikket har flere ganger blitt omtalt som «århundrets medieøyeblikk».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nito.no/aktuelt/2019/7/20.-julimanelandingen-50-ar/|tittel=50 år siden månelandingen: – Jeg stopper aldri å bli imponert over hva ingeniørene klarte|besøksdato=2019-10-26|forfattere=|dato=|språk=no|verk=NITO|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2019-10-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191026112948/https://www.nito.no/aktuelt/2019/7/20.-julimanelandingen-50-ar/|url-status=død}}</ref> Også i Norge omtales sendingen og månelandingen som et av de aller største høydepunktene i norsk tv-historie.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/arhundrets-tv-sending-fra-manen-1.7247226|tittel=Århundrets tv-sending fra månen|besøksdato=2019-10-26|dato=2010-08-16|fornavn=Tonje|etternavn=Bergmo|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/markerer-historisk-tv-kveld-1.6685448|tittel=Markerer historisk TV-kveld|besøksdato=2019-10-26|dato=2009-07-07|fornavn=Jon Annar|etternavn=Fordal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2010 kåret ''[[Dagbladet]]'' månelandingen til det nest største norske tv-øyeblikket gjennom tidene, bare slått av [[Terrorangrepet 11. september 2001|terrorangrepene i USA i 2001]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/64596683|tittel=Det store spranget|besøksdato=2019-10-26|forfattere=Torgrim Eggen|dato=2010-08-19|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/64598513|tittel=Se på skjermen, da!|besøksdato=2019-10-26|dato=2010-08-20|fornavn=Mikael|etternavn=Godø|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> I forbindelse med ''[[Dagsrevyen|Dagsrevyens]]'' 60-årsjubileum i 2018, kåret norske seere månelandingen til den fjerde mest minneverdige tv-begivenheten i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/disse-nyhetsoyeblikkene-husker-folk-best-1.14340880|tittel=Disse nyhetsøyeblikkene husker folk best|besøksdato=2019-10-26|dato=2018-12-15|fornavn=Torunn|etternavn=Grymer|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Programmet satte også en ny standard for direktesendinger fremover. Blant annet åpnet det opp for en løsere og ledigere stemning i direktesendinger med mindre bruk av [[Dus og Des|høflig tiltale og ''De''-form]].<ref name=":5" /> 

I dagene etter den historiske sendingen ble programleder [[Ragnar Baartvedt]], reporter [[Jan P. Jansen]] og romfartsekspert [[Erik Tandberg]] hyllet av pressen og seerne for sin innsats under programmet. «Visste vi det ikke, så vet vi det nå: Ragnar Baartvedt tilhører så opplagt enere i fjernsynet», skrev ''[[Arbeiderbladet]]'' dagen etter sendingen.<ref name=":1" /> Baartvedt kommenterte selv: «Det var moro å gå på gata i dag, gitt!».<ref name=":1" /> ''[[VG]]'' ga sendingen karakteren «Meget tilfredsstillende» og roste Tandberg for sitt «utrolige kunnskapsforråd» og sin «nøkterne og urbane stil».<ref>{{Kilde avis|tittel=Med TV til månen|avis=Verdens Gang|url=|etternavn=O.B.|fornavn=|dato=21. juli 1969|side=31|sitat=}}</ref> Da Neil Armstrong tok sitt første steg på månen, hadde imidlertid Tandberg problemer med å opprettholde sin nøkterne stil: «Det var et stort øyeblikk. Sånt gjør inntrykk på en. Jeg klarte ikke helt å beherske meg», sa Tandberg til ''Arbeiderbladet''.<ref name=":1" /> Den norske trioen Tandberg, Jansen og Baartvedt ble også sammenlignet med astronautene [[Neil Armstrong]], [[Buzz Aldrin|Edwin «Buzz» Aldrin]] og [[Michael Collins (astronaut)|Michael Collins]]. Tandberg var Armstrong, som fikk kjendisstatus i etterkant, Jan P. Jansen havnet som Aldrin, litt i skyggen av Tandberg. Programleder Baartvedt ble i likhet med Collins svært kjent i forbindelse med månelandingen, men raskt glemt i ettertid.<ref name=":0" />

Også for artisten [[Benny Borg]] ble sendingen et vendepunkt. Han hadde kommet til Norge fra Sverige noen måneder før, og var ukjent for de fleste nordmenn. Da han og [[Kirsti Sparboe]] flere ganger opptrådte gjennom sendingen, ble han landskjent og fikk sitt store musikalske gjennombrudd i Norge.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-nabllQ.html|tittel=Svensk stjerneveteran: Derfor er Oslo mye bedre enn Stockholm|besøksdato=2019-10-26|fornavn=Sturle Scholz|etternavn=Nærø|verk=Aftenposten}}</ref>

== Se også ==
* ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021100052 «Live from Moon» – en case-studie i fjernsynets historie]'' – full gjennomgang av hele NRK-sendingen månenatten. Skrevet av [[Henrik Grue Bastiansen]] i 1992, utgitt i 1994.
*''[https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/3/episode/1/avspiller Mitt liv]'' – portrettintervju med [[Erik Tandberg]] som forteller om sendingen og månenatten. Produsert av [[NRK]] og intervjuet av [[Kjell Pihlstrøm]].
* ''[https://digitaltmuseum.no/021188368985/manenatten-pa-nrk%7C Månelandingen på NRK]'' – utfyllende artikkel om sendingen, skrevet av Dag Andreassen ved [[Norsk Teknisk Museum]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
[[Kategori:TV-produksjoner på NRK]]
[[Kategori:Norske TV-produksjoner fra 1960-årene]]
[[Kategori:Hendelser i 1969]]