Redigerer Menga Schjelderup-Ebbe

{{Infoboks kunstner}}
'''Menga Jacobine''' '''Schjelderup-Ebbe''' (1871–1945) var en norsk billedhugger. Hun ble antatt på [[Høstutstillingen]] allerede som 17-åring, og deltok senere på flere utstillinger i inn- og utland. Ifølge datidens aviser hadde hun en ganske stor og mangfoldig produksjon, men det finnes svært få arbeider av henne i offentlige samlinger.

== Familie ==
Hun ble født i Christiania som datter av konsul og kjøpmann [[Thorleif Schjelderup (1822–1883)|Thorleif Schjelderup]] (1822–1883) og hans kone Frederikke Marie Schjelderup (pikenavn Caspary) (1832–1897).<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052055024398|tittel=036 Minga Jacobine Schjelderup - 0850 Carl Johans Gade 39 - 014 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2021-08-18|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no|kommentar=i originalen er det tydelig at navnet er «Menga Jacobine», feilskrevet «Minga Jacobine» i den skannede versjonen}}</ref> Hun hadde flere søsken, blant andre [[Thorleif Frederik Schjelderup]], som ble jurist og forretningsmann som voksen.

I 1892 giftet hun seg med den svenske billedhuggeren [[Axel Ebbe]] (1868–1941). De fikk sønnen [[Thorleif Schjelderup-Ebbe]] (1894–1976) sammen. Ekteskapet ble [[de facto]] oppløst ved [[separasjon]] allerede i 1894, men skilsmissen ble ikke formelt gjennomført før i 1898.<ref>{{Kilde www|url=https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=17788|tittel=Axel Emil Ebbe - Svenskt Biografiskt Lexikon|besøksdato=2021-08-12|verk=sok.riksarkivet.se}}</ref>

== Utdannelse ==
Hun fikk en grundig kunstutdannelse, med studier både i Norge og utlandet. I perioden 1887–1888 var hun elev hos billedhuggeren [[Mathias Skeibrok]] i Christiania, og i 1888 var hun elev ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole#Historie|Den kongelige Tegne- og Kunstskole]], vanligvis kalt Tegneskolen. Senere studerte hun under billedhuggere både i Skandinavia og Paris: Hun studerte med professor [[Stephan Sinding]] og professor [[August Saabye]] i København, professor [[Johan Börjeson]] i Stockholm og [[Henri Chapu]] og [[Jean-Antoine Injalbert]] i Paris.<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1944 | tittel = Illustrert norsk kunstnerleksikon | forlag = Mittet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011101039 | side = 223}}</ref> Hun hadde også et utenlandsopphold i Italia i 1901–1902.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Menga Schjelderup-Ebbe|url=http://nkl.snl.no/Menga_Schjelderup-Ebbe|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2017-02-20|besøksdato=2021-08-12|språk=nb|fornavn=Glenny|etternavn=Alfsen}}</ref>

== Kunst ==
[[Fil:Menga Schjelderup-Ebbe bust of Jo Visdal 2.jpg|miniatyr|upright|Portrettbyste av Jo Visdal, ett av to arbeider hun viste på Høstutstillingen i 1888, 17 år gammel. «ganske lig, men mangler Liv» iflg ''Bergens Tidende'']]
[[Fil:Fra et kunstneratelier, ca 1890 (11113997035).jpg|miniatyr|Kunstnerkolleger i et atelier, sannsynligvis i Paris, rundt 1890. Menga Schjelderup-Ebbe er nr. tre fra venstre.]]
Menga Schjelderup-Ebbe var én av svært få kvinnelige billedhuggere i Norge på 1800-tallet. I ''Norges kulturhistorie'' (1983) er det, i tillegg til henne, bare nevnt seks kvinner som virket fra 1870 og utover: [[Johanna Sinding]], [[Ambrosia Tønnesen]], [[Jeanette Johnsen]], [[Augusta Finne]], [[Elise Brandes]] og [[Aagot Vangen]].<ref name=":6">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norges kulturhistorie | isbn = 8203098223 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070501066 | side = 253–254}}</ref> I tillegg er [[Anna Diriks]] nevnt i [[Jens Thiis|Jens Thiis']] oversiktsverk ''Norske malere og billedhuggere'' (1907).<ref name=":15">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015081948162|tittel=Norske malere og billedhuggere|forfatter=Thiis, Jens|forlag=John Grieg|side=33|utgivelsesår=1907}}</ref>

De fleste yrkeskunstnerne i Norge på denne tiden var menn. Det var flere hindringer for en kvinne som ville bli kunstner, blant annet var kunstakademiene gjerne forbeholdt menn, og kjønnsrollemønsteret gjorde det vanskelig for gifte kvinner å arbeide som kunstnere. Det er likevel kjent rundt 50–60 norske kvinner som slo inn på kunstnerbanen i siste halvdel av 1800-tallet. Noen av dem ble kjente malere, blant andre [[Harriet Backer]], [[Kitty Kielland]], [[Signe Scheel]] og [[Oda Krohg]].<ref name=":6" />

Menga Schjelderup, som hun da het, debuterte på [[Høstutstillingen]] i 1888 med to studier, blant annet en portrettbyste av kunstnerkollega [[Jo Visdal]], som ifølge [[Bergens Tidende|''Bergens Tidende''s]] omtale var «ganske lig, men mangler Liv»,<ref>{{Kilde avis | utgivelsesår = 1888 | tittel = Bergens tidende 1888.11.05 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18881105_21_321_1 | side =2 }}</ref> mens Aftenposten skrev at blant nykommernes arbeider er hennes blant de bedre.<ref>{{Kilde avis | utgivelsesår = 1888 | tittel = Aftenposten 1888.10.20 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18881020_29_643_3 | side = 1}}</ref>

I 1890-årene kom en ny retning inn i kunsten: [[Nyromantikken]], som etterfulgte [[Naturalisme (billedkunst)|naturalismen]]. Kunstnerne gikk fra å redegjøre for virkelighetens ytre vesen, til å uttrykke sin subjektive ''opplevelse'' av tingenes idé og indre liv. Symbolet kom istedenfor realiteten. Nyromantikken var først og fremst en stilbevegelse for malerkunsten, men skulpturen ble også preget av nyromantikken, selv om den var sterkere bundet til realiteten, til den konkrete form.

Billedhuggerne tok litterære symboler og maleriske virkemidler i bruk og ga til en viss grad slipp på de plastiske. Den nyromantiske skulpturen var en konsekvent videreføring av naturalismen. En billedhugger som behersket det naturalistiske formspråket, kunne få mot til å anvende formspråket fritt. Flere norske kunstnere, som for eksempel [[Gustav Vigeland]], ble sterkt påvirket av franskmannen [[Auguste Rodin]] (1840–1917). I Norge fikk også Stephan Sinding stor betydning, som en representant for den litterære nyromantikk, og for sitt mot til å bevege seg utenfor klassisismen. Glenny Alfsen omtaler i ''Norsk kunstnerleksikon'' Schjelderup-Ebbes verker som romantisk-klassisistiske.<ref name=":0" /> Schjelderup-Ebbe, som en tid var elev av Sinding, er dessuten omtalt som en karakteristisk representant for «den sindingske litterære symbolisme», ihvertfall i sitt mest kjente verk, «Papillon» (Sommerfugl).<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604094|tittel=Norges billedkunst i det nittende og tyvende århundre|forfatter=Alsvik, Henning|forlag=Gyldendal|sider=357–358|utgivelsesår=1953}}</ref> Bilder av hennes byste «Sibylle» fra 1904 viser at hun etter hvert virket i en tid da [[Jugendstil|art nouveau]] hadde fått innpass i Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://www.artnet.com/artists/menga-schjelderup-ebbe/sibylle-EZ4BEe8qcB8B9RiwjcUAWQ2|tittel=Sibylle by MengaSchjelderup-Ebbe|besøksdato=2021-08-13|verk=www.artnet.com}}</ref>

I 1904 viste hun at hun også hadde en humoristisk side, da hun stilte ut figuren, eller studien, «God Morgen» hos [[Blomqvist Kunsthandel|Blomqvist]] i Oslo: «Det er en morsom [[Silén|Silenfigur]], hvor det karikeret overdrevne i den mægtige Overkrop virkningsfuldt fremhæver det karakteristiske ved Figuren.»<ref>{{Kilde avis|dato=17. mars 1904|tittel=Kunst og Literatur – Skulptur|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19040317_45_157_1|side=2|publikasjon=Aftenposten}}</ref>

I datidens aviser er flere av skulpturene hennes nevnt, blant annet i forbindelse med Høstutstillingene, uten bilder, sjelden med vurderinger, men med skulpturenes titler, som ofte viser til myter og allegorier. Noen av skulpturene var, ifølge avisene, legemsstore, men hun laget også statuetter og andre gjenstander, som en grotesk vase, som ble nevnt i ''Morgenbladet'' i 1905:<blockquote>«Billedhuggerinden Fru Menga Schjelderup-Ebbe som bor i en Villa på Voxenaasen, har nylig fuldført nogle Arbeider, der skal udstilles til Høsten, meddeles der os. Det ene er en Buste, «Epikuræer», som naturalistisk giver Typen, og danner en god Maalestok for Fruens Talent. En liden Gruppe heder «Legekamerater», – en nøgen Kvinde, som leger med et Par Slanger. Og saa har Kunstnerinden modelleret en smuk Vase, hvis Aabning er modelleret som et satyrlignende Ansigt med troldske Øren. En Gruppe, «Fortabt», viser en nøgen Kvinde, i hvis Hjerte et Fugleuhyre hakker.»<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=1905|tittel=Bøger – Kunst|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19050629_87_331_1|side=2|avis=Morgenbladet|etternavn=N.N.|dato=29. juni 1905}}</ref></blockquote>

I 1920 var [[Nanna With]] redaktør for et bokverk kalt ''Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder''. Personene som omtales i boken var blitt invitert til å sende inn en beskrivelse av seg selv,. Her redegjorde Menga Schjelderup-Ebbe blant annet for sin utdannelse og kunstneriske inspirasjon, og for sin manglende produktivitet som kunstner:<blockquote>«Jeg er hemmet i min produktion paa grund av daarlig helbred, især i de senere aar. Den antikke græske kunst har bestandig ligget mig nærmest; dessuten har min kunstneriske smak som regel foretrukket motiver fra det fantastiske og eventyrlige.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007333|tittel=Illustrert biografisk leksikon over kjendte norske mænd og kvinder|forlag=Withs forlag|side=212|kapittel=Schjelderup-Ebbe Menga Jakobine|utgivelsesår=1920}}</ref></blockquote>

=== «Papillon» ===
[[Fil:Menga Schjelderup-Ebbe - Butterfly - NG.S.00637 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|miniatyr|400px|Schjelderup-Ebbes marmorskulptur «Papillon» (sommerfugl)<small>{{byline|Annar Bjørgli/Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design}}</small>]]
I 1892–1893 modellerte hun skulpturen «Papillon» (Sommerfugl) i leire. Skulpturen er også omtalt som «Papillon de Nuit»<ref name=":13">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Byen rundt|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18950208_77_70_1|side=2|avis=Morgenbladet|dato=1895-02-08|sitat=I Blomqvists nye Udstillingslokale vil en av de nærmeste Dage blive udstillet et nyt Arbeide av Billedhuggerinden Fru Menga Ebbe, født Schjelderup. Det er en Kvindeskikkelse i fuld Legemsstørrelse, Papillon de Nuit (Natsommerfuglen).}}</ref> (Nattsommerfugl). Seniorkurator Ellen J. Lerberg ved Nasjonalmuseet omtaler den som «En av de underligste skulpturene i norsk kunsthistorie». Den viser en kvinneskikkelse i full størrelse med små vinger, plassert i en stilling fra klassisk ballett som kalles «le grand ecart» (fransk for spagat). Skulpturen er 95 cm høy og veier 520 kg)<ref name=":3" /> Dette regnes som Schjelderup-Ebbes hovedverk.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/issn.1504-3029-2021-04-03|tittel=Vinger i stein: Bildehoggeren Menga Schjelderup-Ebbe {{!}} KK|besøksdato=2022-01-16|språk=no|verk=Kunst og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3029-2021-04-03}}</ref>  

Skulpturen ble støpt i gips og utstilt på [[Parissalongen]] i 1893.<ref name=":7" /> Det var ofte bevingede kvinneskikkelser å se blant skulpturene på de årlige salongene.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091148015|tittel=Eros i norsk kunst 1880-1980-årene|forfatter=Koefoed, Holger|forlag=Stenersen|isbn=8257404195|side=|sider=41–42|utgivelsesår=1986}}</ref>    

Kunsthistorikeren [[Holger Koefoed]] omtaler skulpturen i sin bok ''Eros i norsk kunst'', og har tanker om at Schjelderup-Ebbe forsøker å si noe om kvinnens situasjon gjennom denne skulpturen: <blockquote>«Hun […] ser ut til å ville heve seg opp, armene og hendene skyver fra, overkroppen og hodet er hevet. Underliv og bein ser ut til å være forankret til jorden – plinten er formet som ruglete stein med et bladornament bak. Var det det kjønnslige som knyttet henne til jorden? Mens overkroppen, ånden, vil oppad blant annet ved hjelp av vingene (de er små riktignok!). Forsøker hun å fortelle noe om kvinnens spaltede natur? Hun vil jo være mer enn en deilig sommerfugl for menns blikk. Hun vil opp i det fri. Det virker ikke som det er frykten for å fly som gjør at hun ikke letter, men tyngdekraften liksom holder underkroppen klistret til jorden. Viljen var der til å sprenge naturens grenser, men målet virket for optimistisk.»<ref name=":2" /> </blockquote>I 1894 ble Papillon hugget i marmor,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090508186|tittel=Norsk og fremmed skulptur i Nasjonalgalleriet|forlag=Johan Grundt Tanum|utgivelsessted=Oslo|side=34|utgivelsesår=1937}}</ref> i forbindelse med at den skulle stilles ut på verdensutstillingen i Antwerpen samme år. Arbeidet ble gjort i Paris av italienske Carpanini.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet-arkitektur/arrangementer/2021/8/vinger-av-stein/|tittel=Mot et nytt museum: Vinger av stein|besøksdato=2021-08-30|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref> I 1895 ble skulpturen utstilt hos Blomqvists Kunsthandel i Kristiania.<ref name=":13" /> De norske kunstanmelderne var svært begeistret for verket.<ref name=":14">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kunst.|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18950213_27_44_1|side=1|avis=Dagbladet|dato=1895-02-13}}</ref> Dagbladets anmelder beskrev det slik:<blockquote>«Det fremstiller en kvindelig Figur, som kaldes ''Sommerfugl'', og som ved den lette og yndefulde Flugt, der synes Skikkelsens Væsen, passer til denne Betegnelse. Paa et Blad er neddalet den skjønne Sommerfugl, Benene kastede lidt fra hinanden, medens Hænderne støtter sig en Smule til Bladets Overflade, og Overkroppen bøjes lidt fremover. Der findes en elastisk Gyngen i hele Figuren, maaske allermest foraarsaget ved Armes og Haandlædes store Liv. Ganske nydelig er Ansigtets Udtryk med de halvt tillukkede Øjne: et tindrende, nyfigent, skjælmsk og reserveret Blik.»<ref name=":14" /></blockquote>I 1897 stilte hun ut «Papillon» i den norske avdelingen på en salgsutstilling i Stockholm, der [[Brynjulf Bergslien]], [[Anders Svor]] og Harriet Backer var blant de andre kunstnerne som stilte ut. Skulpturen var da prissatt til 6&nbsp;500,- (svenske) kroner.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100608077|tittel=Norsk Special-Katalog over de norske Afdelinger ved Den almindelige Kunst- og Industriudstilling i Stockholm 1897 =|forlag=Hovedkomiteen for Norges Deltagelse i Stockholmsudstillingen 1897|utgivelsessted=Christiania|side=31|utgivelsesår=1897}}</ref> Den ble ikke solgt. Menga Schjelderup-Ebbe donerte den senere samme år til Nasjonalgalleriet.<ref name=":16" />
=== Andre verk (utvalg) ===
[[Fil:Menga Schjelderup-Ebbe Portrettbyste.jpg|miniatyr|upright|Denne portrettbysten var et av to arbeider av henne som ble vist på [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914]],]]
I 1894 stilte hun ut verket «Slave» på den såkalte «[[Parissalongen|Salongen]]» på paradegaten Champs-Elysées i Paris. Vanligvis var det mange norske kunstnere som viste arbeider på [[Parissalongen|Pariser-salongen]] i 1880- og 1890-årene, men i 1894 kunne ''Bergens Aftenblad''s korrespondent finne bare fem norske kunstnere representert; malerne [[Johannes Grimelund]], [[Eilert Adelsteen Normann]] og [[Sigrid Bølling]], og billedhuggerne Menga Schjelderup-Ebbe og [[Ambrosia Tønnesen]]. Omtalen i Bergens Aftenblad roste Schjelderup-Ebbes arbeid:<blockquote>«Fru Schjelderup-Ebbe udstiller en liggende og bunden mandlig Figur (bronceret Gips), kaldet «Fange», Legemet er godt studeret, Stilling og Udtryk naturlig».<ref name=":12">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Pariserbrev|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensaftenbladbergenattenattini_null_null_18940523_130_4710_1|side=1|avis=Bergens Aftenblad|dato=1894-05-23}}</ref></blockquote>Menga Schjelderup-Ebbe deltok i 1914 på den store jubileumutstillingen som ble arrangert i Kristiania for å markere at det var 100 år siden [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] ble vedtatt på Eidsvoll. Der stilte hun ut to arbeider i gips; en portrettbyste og et verk hun ga tittelen «Slave».<ref name=":9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804088|tittel=Norges kunst|forlag=Utstillingsforl.|side=|utgivelsesår=1914}}</ref> Verket «Bundet, Slave» hadde hun også stilt ut på Høstutstillingen tidligere, og det ble stilt ut på nytt i 1932 på en retrospektiv kollektivutstilling om Høstutstillingens første 25 år. Verket var i 1932 fortsatt i kunstnerens eie; det ble utstilt i patinert gips, og målte 55&nbsp;x&nbsp;145&nbsp;cm.<ref name=":10">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051148130|tittel=Høstutstillingen gjennem de første 25 år : 1882-1907 : 5. sept.-2. okt 1932|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1932}}</ref> Av utstillingskatalogen fremgikk at en bronsestøp av verket var til salgs for kr.&nbsp;8&nbsp;500,-.<ref name=":10" />

=== Utstillinger ===
[[Fil:Byste Axel Johannessen.jpg|miniatyr|upright|Portrettbyste av Axel Johannesen (1904)<ref name=axel1904>[[:Fil:Signatur på byste av Menga Schjelderup-Ebbe 1904.jpg]]</ref>]]
Utstillingene nedenfor er alle kollektivutstillinger. Hun hadde etter alt å dømme ingen separatutstillinger.
* 1888: Høstutstillingen. Hennes debut, 17 år gammel.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017031028004|tittel=Katalog over Kunstudstillingen 1888|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1888}}</ref>
*1890–1892: Høstutstillingen
*1893: Parissalongen
*1894: Parissalongen (Champs-Elysées)<ref name=":12" />
*1894: Verdensutstillingen i Antwerpen<ref name=":11">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051806035|tittel=Tradisjon og fornyelse|forlag=Nasjonalgalleriet|isbn=8290744315|side=|sider=467|utgivelsesår=1994}}</ref>
*1895: [[Blomqvist Kunsthandel|Blomqvists Kunsthandel]], Oslo<ref name=":13" />
*1896: [[Charlottenborg Forårsudstilling|Charlottenborgutstillingen]], København<ref name=":11" />
*1897: Den almindelige Kunst- og Industriudstilling i Stockholm<ref name=":8" /> 
*1904: Blomqvists Kunsthandel, Oslo<ref name=":11" />
*1904–1905: Høstutstillingen
*1914: [[Jubileumsutstillingen på Frogner 1914|Jubileumsutstillingen]], Kristiania<ref name=":9" />
*1932: ''Høstutstillingen gjennem de første 25 år : 1882–1907''; Kunstnernes hus<ref name=":10" />
*Utstillinger i München og Paris<ref name=":0" />
*1994: Utstillingen ''Tradisjon og fornyelse'', Nasjonalgalleriet<ref name=":11" />

=== I ettertid ===
Schjelderup-Ebbe donerte «Papillon» til [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]] i 1897.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/NG.S.00637|tittel=Menga Schjelderup-Ebbe, Carpanini, Papillon – Nasjonalmuseet – Samlingen|besøksdato=2021-08-12|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref><ref name=":16">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017112048125|tittel=Statens kunstmuseum : katalog over nyere maleres og billedhuggeres værker 1800-1907|forfatter=Thommessen, Rolf|forlag=Fabritius|utgivelsessted=Kristiania|side=80|utgivelsesår=1907}}</ref>

Da [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]] åpnet i nytt bygg i 2022, dannet skulpturen midtpunkt i et av rommene.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/utstillinger-og-arrangementer/nasjonalmuseet-arkitektur/arrangementer/2021/8/venner-vinger-av-stein/|tittel=Vinger av stein|besøksdato=2021-08-18|forfattere=Lerberg, Ellen|dato=26. august 2021|språk=nb|verk=Mot et nytt museum|forlag=Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|kommentar=Strømmet foredragsserie fra Nasjonalmuseet}}</ref> I august 2021 [[Strømming|strømmet]] Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design et foredrag av seniorkurator Ellen J. Lerberg om Schjelderup-Ebbe og hennes kunstnerskap.<ref name=":7" />

Et annet kjent verk av Schjelderup-Ebbe er en bronsebyste av dr. med. [[Axel Johannessen]], modellert i 1904.<ref name=axel1904/> Denne står i [[Det Norske Videnskaps-Akademi|Vitenskapsakademiet i Oslo]].

Utover disse to arbeidene er det ikke kjent at det finnes verker av Schjelderup-Ebbe i offentlige samlinger.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/om-nasjonalmuseet/forskning-og-utvikling/forsknings--og-utviklingsprosjekter/2021/sterke-smarte-og-selvstendige--kvinnlige-skulptorer-i-norden-18701920/|tittel=Sterke, smarte og selvstendige. Kvinnelige skulptører i Norden 1870–1920|besøksdato=2021-08-17|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} {{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/om-nasjonalmuseet/forskning-og-utvikling/forsknings--og-utviklingsprosjekter/2021/sterke-smarte-og-selvstendige--kvinnlige-skulptorer-i-norden-18701920/|tittel=Sterke, smarte og selvstendige. Kvinnelige skulptører i Norden 1870–1920|besøksdato=2021-08-18|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schjelderup-Ebbe, Menga}}
[[Kategori:Norske billedhuggere]]
{{anbefalt}}