Redigerer Melsætten

'''Melsætten''' er en gammel [[ætt]] fra dagens [[Rosendal]] i [[Hardanger]], hvis navn kommer av de gamle [[Herregård|storgårdene]] Mel, Hatteberg og Eik som ligger der [[Baroniet Rosendal|Baroniet i Rosendal]] ligger i dag.<ref>{{Kilde www|url=https://norgeskirker.no/wiki/Mel,_forsvunnet_kirke_(Rosendal)|tittel=Norges kirker|besøksdato=2024-03-11|forfattere=Hans-Emil Lidén, Anne Marta Hoff|forlag=Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU|sitat=Mel kirke var en liten steinkirke som antakelig tjente som gårdskirke (høgendiskirke) for storgården Mel i middelalderen. Kirken er nevnt i Bergens kalvskinn (registeret). Den hadde åpenbart forfalt eller var blitt revet før den nåværende hovedbygning på baroniet Rosendal ble bygget (1658) da stein fra kirken etter tradisjonen ble brukt til byggingen av hovedbygningen.}}</ref> Ætten var foruten Hatteberg og Mel tett knyttet til [[Norheimsund]] og [[Agatunet|Aga]]. Melsætten ble lenge omtalt som de eldre [[Galtung|Galtunger]], men selv brukte de navnet ''Galte'' og ''av Mel''.  
[[Fil:Titelfrise Sverres saga.jpg|miniatyr|[[Sverres saga|Sverres Saga]] plasserer Melsætten på [[Ornes]] i Sogn. 26 [[runer]] på veggene i [[Urnes stavkirke|Urnes Stavkirke]] knytter eldre Melsætten til kirken, og navnene Gaut og Jon sees også. ]]
Melsættens [[mannslinje]] strekker seg like inn i [[Sagalitteratur|sagalitteraturen]], og slekten var sentral i å få skrevet flere av sagaene vi kjenner som [[Norge|Norges]] tidligste historie. Selv hevder Melsætten å nedstamme fra [[Tore Teiande]] og [[Ålov Årbot|Ålof Årbot]] og derav fra den eldgamle [[Fornjot]] grunnet [[Slektsforskning|genealogien]] i [[Orknøyingenes saga]], men den første sikre [[Ane|forfaderen]] i mannslinjen er Gaut på Ornes (ca. 1100-1160).<ref>{{Kilde bok|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/38e76745-d34b-4ed0-9a57-14f700027c4d/|tittel=Kulturhistorisk leksikon|etternavn=Aaraas|fornavn=Margrethe Henden|etternavn2=Vengen|fornavn2=Sigurd|etternavn3=Gjerde|fornavn3=Anders|utgiver=Sogn og Fjordane/Vestland fylke.|år=2019|sitat=Der er i alt 26 runer på veggene som knyter slekta direkte til kyrkja, og namna Gaut og Jon er mellom dei. Tidlegare var det klyngetun på Urnes, som ein meiner utvikla seg i tilknyting til hovdinggarden. Ifølgje arkeologar som har vore på staden, låg truleg garden slik plassert at ein frå tunet såg rett opp til vestfasaden på kyrkja.}}</ref> Før ble det fortalt at ætten stammet fra [[Ænes]] i Hardanger heller enn [[Ornes]] i Sogn, men dette beror på en feiloversettelse av [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/7ce204b01236a703c4d6fe6a11974e00?page=9&searchText=historisk%20tidsskrift%201988|tittel=Historisk tidsskrift|etternavn=Magerøy|fornavn=Hallvard|utgiver=Den norske historiske forening|år=1988|utgivelsessted=Oslo|side=128|sider=1|kapittel=Sverris saga|sitat="Forklaringa er kort og godt den at historikaren P.A. Munch gjennom eit elementært mistak og i kraft av si mektige autoritet har greidd å føra alle filologar og historikarar i ettertida på villstrå."}}</ref> 

Det ble lenge hevdet av historikere at den eldre Galteætten var utdødd, men dette er lokalt bestridt i [[Hardangerfjorden]], der mange familier stolt regner sin avstamning fra de gamle [[Lendmann|lendmenn]] på Mel. Misforståelsen grunner i at mannslinjens [[sysselmann]] på [[Færøyene]]<ref>{{Kilde bok|url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/23624/article.pdf?sequence=3&isAllowed=y|tittel=Fogder på Færøyene ca. 1520–1556|etternavn=Grohse|fornavn=Ian Peter|utgiver=Universitetsforlaget|år=2021|utgivelsessted=Tromsø (UiT)|side=213|sider=1|kapittel=Lensvesen på Færøyene|sitat=Men i 1388/99 hører vi om en norsk sysselmann, Greip Ivarsson, som disponerte over en stor mengde vadmel fra øyene. Ifølge Wærdahl må varene, som sysselmannen brukte til å kjøpe et eget handelsskip, ha vært hans «revenue from the Faroes», som i sin tur tilsier at han trolig hadde landet som «fief on lease», dvs. som avgiftslen.}}</ref> Greip Ivarsson Galte av Mel (ca. 1355–1400) i 1399 pantsatte store deler av [[Godseier og proprietær|Galtegodset]] til [[Riksrådet|riksråd]] og slektning [[Gaute Eriksson|Gaute Eiriksson]], den Galte som døde uten egne barn i 1412. Mannslinjen til Greip overlevde.  

==== Under Dansketiden ====
Greip Ivarssons etterkommere brukte 15- og 1600-tallet på å gjøre opprør mot danskene, da med nok motgang til at de endte med retur til Hardanger samt tunge [[Bot|bøter]] hver gang. Bøndene i fjordarmene ble [[Skatt|skattlagt]] til det ulovlige.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/fce88e54edab99fa8d015b1991291887?page=167&searchText=bisp%20andor|tittel=Vincens Lunge contra Henrik Krummedige 1523-1525|etternavn=Koht|fornavn=Halvdan|utgiver=K. Aschehoug & Co.|år=1950|utgivelsessted=Oslo|side=166|sider=1|kapittel=XII - Mot Vonbrot|sitat=Vincens Lunge og bisp Olav i Bergen klaga på kvarandre at dei tok ulovlege avgifter av bøndene; og det ser ut som dei hadde rett båe to; men kvar for seg orsaka dei overgrepa sine med at dei hadde lova på si side, eller at det dei gjorde var naudsynt for riksens velferd.}}</ref> Vi kan lese at i 1663 blir Greip Ivarssons tipp-tipp-tipp-oldebarn [[lagrettemann]] Vigleik Torsteinsson (1596-1665) dømt for å ha ''ophidzet Almuen til Motuillighed'', hvis dom ble opphevet på Tingstuen i Bergen 22. mai 1665, da [[Meddommer|meddommerne]] nekter for å ha kjennskap til dommen, ikke hadde satt [[Segl|seglene]] sine under samt at flere av de påståtte meddommerne var i [[Bergen]] da dommen ble til. Dette ble sagt å ha forårsaket en skandale i sin samtid.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Brattabø-slekta på Bleie|publikasjon=Hardanger|url=https://www.nb.no/items/1d28d43a28cf8f4dd03aaac6d739d2a8?page=129|dato=1955|forfattere=Knut L. Måge|via=Hardanger Historielag|sider=381|sitat=I 1663 var Vigleik lagrettesmann og sammen med Lars Jåstad, Halstein Aga, Arne Måkestad og Olav Ytre Aga stevnet fordi de ikke ville betale skrivergårdspenger til vedlikehold av skrivergården på Hesthamar. Det heter bl. a. at de har "ophidzet Almuen til Motuillighed". De ble alle dømt til bot. Nå gav ikke disse bøndene seg så lett:  lagrettesmennene melder skriver Jacob Buch (Busch) til høyere hold, til lagmannen i Bergen for urett dom. De påstod å ha overholdt sin vedlikeholdsplikt, dessuten har dommen blitt til i smug. Meddommerne den dagen undrer seg storlig over hvordan de kan være oppførte som enige i dommen: De har ikke sett eller hørt noen dom, langt mindre satt segla sine under. Ja, to av meddommerne, Sjur Fresvik og Arne Nå, var til og med på Bergens-tur da det hente. Skriverdommen til Buch ble opphevt på Bergens tingstue 22. mai 1665. Det har nok vært en kraftig reaksjon omkring denne saken, som ventelig kan være, og Vigleik Reiseter har vært en av folkeførerne i dette. Men han fikk ikke oppleve oppreisningen, han var trolig nettopp død i 1665 som en, helst ung mann.}}</ref> 

Den yngre slekten [[Galtung]] på Torsnes fikk adelsbrev i 1646/48, og er derfor å regne som [[brevadel]]. Melsætten stammer fra før [[Reformasjonen i Norge|Reformasjonen]] i 1536/37 og [[Dansketiden|Danskeveldet]] (1380-1814), og er derfor å regne som [[uradel]]. De eldre og yngre Galtungene kjente godt til hverandre i generasjoner, og har gått ned i [[Lokalhistorie|lokalhistorien]] som bitre fiender. Dette kommer til uttrykk gjennom storparten av 1600-tallet, da Melsættens mannslinjes Greip Vigleikssons (1650-1739) svigerfar<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/c4b5dd3517d55e4b91fca1ceb266c684?page=3&searchText=brattab%C3%B8kongen|tittel=Brattabø-slekta på Bleie|etternavn=Måge|fornavn=Knut L.|utgiver=Hardanger Historielag|år=1956|utgivelsessted=Norheimsund|side=3|sider=1|sitat=Eldste dottera - Guro - vart gift med Greip Vigleiksson Reisæter. Dei fekk halve indre Bleie (...) Dei beste gardane i bygda var Reisæter, Måkestad og indre Bleie, og her budde største mennene som har laga "soga".}}</ref> ''Brattabøkongen'' Berge Larsson (1636-1713) lånte store summer til de yngre Galtungene mot part i jorden deres.<ref>{{Kilde www|url=https://issuu.com/ninalarsen/docs/hardangerfjordmagasinet_nr_1_2020|tittel=Hardangerfjordmagasinet s. 32|besøksdato=2024-03-11|forfattere=Gaute Losnegard/redaksjon|dato=2020|forlag=Prinfo Media|sitat=Elles lånte Berge ut mykje pengar til Galtungane på Torsnes med pant i jorda deira. I 1689 kunne han såleis kjøpa ut siste rest av den garden han sjølv sat på, då det vart tinglyst ein "transport" frå Johan Galtung på 1 laup og 2 pund smør i Brattabø. Berge var lagrettmann og kyrkjeverje i Jondal, liksom far sin. Av segnene framgår det at Berge var stolt av å vere av bondeslekt. Han skal ha gjort narr av Galtung-ætta på Torsnes som tok i mot dansk adelskap, for sjølv hadde han god nok adelskap heime, påstod han. Det var vel difor han tok Losnavåpnet til bumerke.}}</ref> Selv kalte Melsætten bare de yngre Galtungene ''Torsnesfolket'' ettersom de bodde på [[Torsnes (Hordaland)|Torsnes]]. Slik hjalp Berge Larsson både seg selv og andre med å kjøpe tilbake gårdene sine.<blockquote>"Han skal ha gjort narr av Galtung-ætta på Torsnes som tok mot dansk adelskap, for sjølv hadde han god nok adelskap heime, påstod han."</blockquote>

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]