Redigerer Mellom granskog og li

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''«Mellom granskog og li»''' er en meget gammel [[skillingsvise]], som er kjent over hele Norge. Det sies at den skal komme opprinnelig fra [[Kongsvinger]]-distriktet. Ifølge Per Johan Skjærstad i boken «Frem fra glemselen» er et [[skillingstrykk]] datert [[1838]]. Enkelte ganger kalles den også for «Mellom skogås og li». Den finnes på en rekke plateinnspillinger i Norge, både med tekst og instrumental. Visa er innspilt på ''[[Frem fra Glemselen kap. 3]]'' med [[Helge Borglund]]

==Teksten==
#Mellom granskog og li, mellom furu og sti, der sang jeg min barndom så glad<br />jeg var munter i sinn, hadde roser på kinn, der alene i skogen jeg satt.
#Jeg hørte elvenes sus jeg hørte lokkende lur, den var blandet med bjeller og klang.<br />Og da våknet min lyst i mitt barnslige bryst, skogen gjenlød av toner og sang.
#Ja, jeg husker det godt, det var blant pikenes flokk, de mørkeblå øyne jeg så.<br />Og da fikk jeg slik lyst i mitt barnslige bryst, til den yndige piken at få.
#Ja, jeg husker det vel det var en måneskinnskveld, med armen omkring hennes liv,<br />at jeg troligen ba, og hun svarte meg: «Ja, jeg er din ja, til all evig tid».
#Vinteren gikk hen og min barndom med den, man kalte meg ei lengre ett barn.<br />Jeg tok avskjed med mor, med min søster og bror, og dro ut på det brusende hav.
#Flere år er gått hen da jeg var hjemme igjen, og jeg skuet den hjemlige strand,<br />jeg var vokset så stor da jeg hilste på mor, at hun neppe gjenkjente sitt barn.
#Skjønt hun troskap meg svor, ja så svek hun meg dog, min unge, min yndige brud.<br />Jeg vil søke min grav på det brusende hav, for der slukkes all kjærlighet ut.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]