Redigerer Melkeringe

[[Fil:Melkeringe_fra_Hallingdal._Norsk_Folkemuseum_NFL.01921.jpg‎|mini|[[Lagging|Lagget]] melkeringe fra [[Hallingdal]] med staver i furu. Diameter 35 cm. Foto Haakon Harriss, [[Norsk Folkemuseum]]. NFL.01921]]
[[Fil:Melkeringe NF.1918-0834.jpg|mini|Melkeringe i kobber. Antakelig fra slutten av 1800-årene og innkommet fra [[Røros]]. Foto [[Norsk Folkemuseum]], NF.1918-0834.]]

[[Fil:Melkeringe NF.1958-0154.jpg|mini|Melkeringe av klart glass. Antakelig fra slutten av 1800- eller begynnelsen av 1900-tallet. Diam. 13,3 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt / [[Norsk Folkemuseum]]. NF.1958-0154.]]

'''Melkeringe''' er et kar til oppbevaring av melk eller fløte.  Melkeringer ble brukt til å sette melk eller fløte bort for surning. Før [[separator]]en kom i bruk ble også melkeringer brukt når melken skulle stå rolig slik at fløten skulle stige opp. Da kunne fløten holdes tilbake med en [[rennefjøl]] mens melken ble helt over i et annet kar. Noen melkeringer kunne ha  tut eller nebb til å helle gjennom, og andre kunne ha et hull med tapp i bunnen slik at melken kunne tappes ut der.

Melkeringer kunne også bli brukt til å stelle (skylle, salte og kna) [[smør]] etter kjerningen, og de kunne også være brukt til [[ysting]]. Melkeringer som ble tatt til ysting, ble gjerne sure slik at de senere ikke kunne brukes til å sette bort melk i igjen.

Melkeringer, særlig de av metall, kunne også være brukt som vaskebaljer, og melkeringer har vært brukt til servering av mat.

I det gamle bondesamfunnet var det helst bruk melkeringer av tre. De fleste var [[lagging|lagget]], men det forekommer også melkeringer som var svarvet eller uthulet av hel ved. Laggede melkeringer har en rund eller oval bunn, og de har ofte en eller to staver forlenget som ører. Andre melkeringer kunne være laget av metall eller glass. Små melkeringer av glass, beregnet til enkeltporsjoner av sur melk eller rømme kunne romme ca. 0,3 liter mens store melkeringer av tre kan ta mer enn 10 liter.

Melkeringer har vært brukt til melkestell over hele landet, og det er registrert en stor variasjon i betegnelser, her er noen synonymer: Bal, blekkbonke (om melkeringe av blikk), blikkringe (do), bonke, filebunke, fløtekodl, geitebal (til geitemelk), handreie (med ører), kolfota, kollkjørel, kyrbal (for kumelk) melkask, melkbolle (svarvet av tre), melkebunke, melkekopp, mjølkeså (med to ører), opptakskolle (om liten melkeringe brukt til å øse ost og [[myse]] opp i [[ysteplagg]]et), ring, ringje, rømmebunk, rømmekolle, silekopp, silingsask, smørkolle (til å skylle, salte og kna smøret i), stavringe, svarveringe (svarvet trebolle), tapperinge (med tappehull), trekolle og øyrebunke (do).<ref>Flere synonymer hos Østby (1984) s. 13-15.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Dybdal, Audun (1985): ''Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og redskaper i Steinkjer-regionen.'' Steinkjer. ISBN 82-7279-032-7
* Reinton, Lars (1969): ''Til seters. Norsk seterbruk og seterstell.'' Oslo.
* Visted, Kristofer og Stigum, Hilmar: ''Vår gamle bondekultur.'' Oslo.
* [http://www.abm-utvikling.no/publisert/i-samarbeid/nomenklatur-for-melkestell Østby, Jon Birger (1984): ''Nomenklatur for melkestell. Med tegninger av Torill Sand.'' Oslo.]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

== Eksterne lenker ==
* [http://digitaltmuseum.no/search?query=melkeringe+OR+mj%C3%B8lkeringe+OR+melkebunke+OR+mj%C3%B8lkebunke Se melkeringer i DigitaltMuseum.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Melkestell]]