Redigerer Melkøya

{{Infoboks øy
|navn =Melkøya
|bilde =Melkøya_winter4.jpg
|bildetekst =Melkøya
|lokaltnavn =Muolkkut
|lokalnavnelenke =nordsamisk
|geografi =
|plassering =[[Vest-Finnmark]]	
|areal =0,91
|høyestepunkt =
|høyde =
|land = Norge
|landregiontittel =Fylke
|landregion =[[Finnmark]]
|befolkning =
|befolkningper =
|befolkningstetthet =
| posisjonskart = Finnmark
| breddegrad = 70.687778
| lengdegrad = 23.597778
| koordinatregion = NO-20
}}
'''Melkøya''' ([[nordsamisk]]: ''Muolkkut'') er ei øy utenfor [[Hammerfest]] i [[Finnmark]] fylke.

På øya er det bygget et anlegg for mottak og prosessering av [[naturgass]] fra [[Snøhvitfeltet]] i [[Barentshavet]]. Gassen blir sendt i en 145&nbsp;km lang gassrørledning til Melkøya. På Melkøya blir gassen prosessert og konvertert til nedkjølt [[flytende naturgass]] (LNG = ''liquified natural gas''). Gassen blir deretter eksportert i spesialbygde [[gasstankskip|LNG-skip]]. Anlegget startet opp høsten 2007. [[Equinor]] er operatør for utbygging og drift.

== Forhistorie ==
På Melkøya var det tidligere registrert en rekke kulturminner som etter [[Kulturminneloven|lov om kulturminner]] var automatisk fredet.<ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-050.html Lov om kulturminner]</ref> Disse ble i forbindelse med Statoils utbygging frigitt etter dispensasjonssøknad, og Melkøyprosjektet<ref>{{Kilde www |url=http://www.uit.no/melkoya |tittel=Melkøyprosjektet |besøksdato=2005-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051025043330/http://www.uit.no/melkoya/ |arkivdato=2005-10-25 |url-status=død }}</ref> i regi av [[Tromsø Museum-Universitetsmuseet]]<ref>[http://tmu.uit.no Tromsø Museum-Universitetsmuseet]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> ble satt i gang. Arkeologiske undersøkelser ble foretatt i 2001 og 2002, mens selve prosjektet avsluttes i 2007.

Funnene viser at Melkøya først ble bosatt i tidlig [[mesolitikum|eldre steinalder]], for rundt 11 000 år siden. Rester av steinredskaper og tilvirking av disse viser at dette var jegere som avla øya kortvarige besøk. Fra yngre steinalder (ca. 4500 f.Kr.) viser funn av tufter, ildsteder, kokegroper, graver og andre anlegg viser at bosettingene ble mer omfattende og var av lengre varighet.

I tidlig [[metalltid]] (fra ca. 2000 f.Kr.) ble bosettingene igjen mer kortvarige. Fra denne perioden er det ikke funnet hustufter, men bålrester, nevermatter, keramikk, og mange pilspisser viser at øya fortsatt var aktivt i bruk. Fra perioden etter 500 f.Kr. er funnmengden mindre. Det er imidlertid dokumentert groper som ble brukt som ovner for utvinning av fett fra sjøpattedyr som dateres til ca. 400 e.Kr. Redskapene og plasseringen av bosettingene viser at marine ressurser var viktige for menneskene på Melkøya gjennom hele bosetningsperioden.

Av funn av mer sjelden art er ti ravperler som er blitt fraktet til Nord-Norge fra Baltikum. Disse ble lagt i jorda for 6 000 år siden, sannsynligvis som gravgaver. Også organisk materiale som normalt sjeldent er bevart ble funnet, blant annet en 3 500 år gammel klump av bjørketjære som hadde tyggemerker fra et 6-15 år gammelt barn, en neverbeholder sydd med nesletråd, og pilspisser med bevart skjeftingslim av tjære.

== Nyere historie ==
[[Fil:Melkøya-2006.JPG|thumb|Flyfoto av Melkøya {{byline|Bjørnar Lunga}}]]

I 1855 ble Melkøya først skilt ut som egen eiendom. Skriftlige kilder viser at før denne tid var Melkøya en del av gården Melkøysund, som første gang ble målt ut i 1782, og som i dag er [[Meland i Hammerfest|Meland]].

Ved den endelige utskillingen i 1859 tok kjøpmann Johan Berger over øya. Mens Melkøya stort sett hadde vært brukt til  slåtteland, satte  Berger opp en dobbel og en enkel rorbu av plank, og en bindingsgamme. Rorbuene ble brukt til utleie for seifiskere. Rorbuene ble satt opp i Normannsvika. Johan Berger, hans hustru Bernhardine Marie fra Christiania og barna brukte også øya til torvskur og bærsanking. I 1870 skal det ha vært mer enn 50 sauer på beite. Melkøya ble på denne tiden regnet som et godt rorsted, og hvert år var det fiskere som tinget seg fast plass der før sommerfisket etter sei tok til.

Da Berger gikk konkurs i 1878 ble Melkøya overtatt av firmaet Freddersen & Nissen. Freddersen jr. kunngjorde noen år senere at fra sommeren 1883 var det forbudt å plukke multer på øya. Firmaet fortsatte å bruke Melkøya til rorsted for fiskere i 1896 og 1897.

Det var hektisk vårfiske da [[lodde]]stimene og [[torsk]]en passerte øya. Opptil 98 fiskebåter skal etter sigende ha vært på fiske samtidig. Til tider var det også store mengder med sjøfugl og hval i området.

I 1897 tok [[Johan Normann Pedersen]] over som eier av Melkøya og bosatte seg der. Med sin kone Ragnhild Ingebrigtsen oppdro de 5 barn på Melkøya. Ved overtagelsen fredlyste Normann Pedersen øyas gress, egg og [[multe]]bær mot fremmede. På tunet i Normannsvika sto det i begynnelsen av 1900-tallet tre bolighus, et langfjøs, et stabbur, en kontorbygning og to ekstra bolighus, en utedo, en torvsjå, et oljehus, et naust, et fiskebrukanlegg og tre fiskehjeller. Familien Normann sådde [[bygg (korn)|bygg]] og [[Vanlig nepe|neper]] til grønnfor og forsøkte å dyrke [[potet]]er. I 1901 holdt Normann Perdersen 3 kyr, en kvige og 20 sauer på Melkøya. Normann Pedersen solgte [[melk]] til forbiseilende fiskere og om vinteren ble det rodd til Hammerfest to ganger i uken for å levere melk der.

Moloen på sørsiden av Melkøya ble på slutten av 1920-tallet bygget som [[nødsarbeid]] da kommuneøkonomien ble skral etter sviktende inntekter fra fisket.

Under [[Andre verdenskrig|den andre verdenskrig]] ble det etablert et tysk [[Batteri (artilleri)|batteri]] på Melkøya. På den høyeste toppen på øya etablerte tyskerne et batteri med 3 kanoner på 21&nbsp;cm. Tyskerne la ut piggtråd og flere minefelter med til sammen over 2000 miner. I 1944 ble folk på Melkøya tvangsevakuert til [[Fauskevåg]] nær [[Harstad]].

Etter krigen gjenreiste Normann Perdersens sønn Ragnvald Normann en del av husene og bodde der til 1951 da han så flyttet til Hammerfest. Det var på grunn av tyskernes piggtråd ikke lenger mulig å drive med husdyrhold og dyrking. Ved fraflyttingen av Melkøya sommeren 2002 ble et av de eldste husene fraktet til Fugleneset i Hammerfest hvor det er blitt museum, og forvaltes av [[Gjenreisningsmuseet i Hammerfest]].

I 2001 og 2002 ble det foretatt store arkeologiske undersøkelser på Melkøya.

=== LNG-produksjon ===
{{Utdypende|Hammerfest LNG}}
Statoils utbygging, som har endret Melkøya totalt, begynte i 2003.

Den 21. august 2007 klokken 0210 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Et synlig tegn på at produksjonen av LNG (flytende naturgass) nå kan starte, er at den store fakkelen er tent. Denne fakkelen fungerer som en sikkerhetsventil og vil trolig være tent mer eller mindre permanent den første tiden mens anlegget gradvis kjøres opp mot full produksjon. Høyden på gassflammen varierer med trykket på gassen som slippes inn. På det høyeste vil gassflammen kunne strekke seg opp til 100 meter til værs.

Det pågår for tiden en prøveboring på [[Tornerosefeltet]], og dersom det blir gjort drivverdige gassfunn der vil også den gassen bli ført i land for prosessering på Melkøya.

Melkøya har veiforbindelse til [[Kvaløya (Finnmark)|Kvaløya]] gjennom den undersjøiske [[Melkøysundtunnelen]], som ble offisielt åpnet 17. november 2003.

[[Melkøya gasskraftverk]] leverer 229 MW kraft og 197 MW varme til prosesseringsanlegget, og slipper ut 920 000 tonn [[Karbondioksid|CO<sub>2</sub>]] årlig.<ref>[http://www.sft.no/artikkel____31145.aspx?cid=36585 Statens Forurensningstilsyn]   {{Wayback|url=http://www.sft.no/artikkel____31145.aspx?cid=36585 |date=20070928081114 }}</ref>

Den 28. september 2020 oppsto brann i anlegget.<ref>{{cite web |title=Alvorlige brudd på Equinor-anlegg under brann |url=https://e24.no/olje-og-energi/i/41kGOg/alvorlige-brudd-paa-equinor-anlegg-foer-brann |website=e24.no |archive-url= https://web.archive.org/web/20210624112219/https://e24.no/olje-og-energi/i/41kGOg/alvorlige-brudd-paa-equinor-anlegg-foer-brann |archive-date=2021-06-24 |language=nb |date=2021 |url-status=live}}</ref><ref>{{cite web |title=Pålegg til Equinor etter gransking av Hammerfest LNG |url=https://www.ptil.no/tilsyn/granskingsrapporter/2021/equinor---hammerfest-lng---gransking-av-brann/ |website=www.ptil.no |archive-url= https://web.archive.org/web/20210513064706/https://www.ptil.no/tilsyn/granskingsrapporter/2021/equinor---hammerfest-lng---gransking-av-brann/ |archive-date=2021-05-13 |date=2021 |url-status=live}}</ref> Produksjonen fra Snøhvit og Melkøya startet opp igjen etter brannen i mai 2022.<ref>{{cite web |last1=Andersen |first1=Ina |title=Melkøya-brannen kan ha kostet Equinor mer enn 3 milliarder kroner |url=https://www.tu.no/artikler/melkoya-brannen-kan-ha-kostet-equinor-mer-enn-3-milliarder-kroner/516412 |website=Tu.no |publisher=[[Teknisk Ukeblad]] |language=no |date=11. januar 2022 |url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/na-starter-lng-anlegget-pa-melkoya-opp-igjen/519282|tittel=Mer enn 600 dager uten LNG-produksjon: Nå starter Melkøya-anlegget opp igjen|besøksdato=2022-11-10|dato=2022-05-27|fornavn=Ina|etternavn=Andersen|fornavn2=Roald|etternavn2=Ramsdal|fornavn3=Ellen Synnøve|etternavn3=Viseth|verk=Tu.no}}</ref>

== Flyforbud ==
På grunn av en flamme av brennende gass under høyt trykk er det innført flyforbud i et område over og omkring Melkøya, fra havnivå opp til 2500 [[Fot (måleenhet)|fot]].<ref>[http://www.luftfartstilsynet.no/regelverk/aic/i/article7054.ece Establishment of a permanent restricted aera EN R403 over then industrial plant at Melkøya near Hammerfest] {{Wayback|url=http://www.luftfartstilsynet.no/regelverk/aic/i/article7054.ece |date=20070324050635 }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20051025043330/http://www.uit.no/melkoya/ Melkøyaprosjektet]
* [http://lunga.net/Fotoalbum/melkoya/melkoya_i_dag_2003.htm Bilder av Melkøya før og etter utbyggingen] {{Wayback|url=http://lunga.net/Fotoalbum/melkoya/melkoya_i_dag_2003.htm |date=20070927025931 }}
* [http://www.ntnu.no/gemini/2004-03/32-37.htm Gemini: (Snøhvit-)Eventyret på Melkøya]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Hammerfest]]
[[Kategori:Næringsliv i Hammerfest]]