Redigerer Melk

{{Andre betydninger}}
[[Fil:Glas_melk.jpg|thumb|Et glass med melk fra [[ku]].]]
[[File:Meny supermarket Tønsberg Norway melk melkeprodukter Tine Q Styrk lettmelk i kjøleskap med glassdør glass door refrigerator chiller showcase 2017-09-20 02.jpg|thumb|Kjøleskap i norsk dagligvareforretning med et utvalg melkeprodukter.{{byline|Tønsberg, 2017}}]]
'''Melk''' (eller '''mjølk''') er den hvite eller gulhvite, næringsrike væsken som hunn-[[pattedyr]] produserer for å nære sine unger. Melken fra hver art har ulik sammensetning, men har også mange fellestrekk. Ettersom drikken skal tilføre avkommet alle de næringsstoffene som trenges for at barnet skal vokse, inneholder den næringsstoffene avkommet trenger. Melk inneholder særlig [[protein]], [[fett]], [[sukker]] ([[laktose]]) og [[kalsium|kalk]] og i tillegg andre [[Mineral_(ernæring)|mineraler]] som [[selen]], og [[vitamin]] B.

Mennesker drikker [[morsmelk]] som spe- eller småbarn. Personer med [[laktoseintoleranse]] kan ikke gå over til å drikke melk fra dyr, men alle andre kan det, selv om det stadig pågår diskusjoner om helsemessige fordeler og ulemper omkring konsum av melk i voksen alder.

I tillegg til [[drikke]] brukes melk ofte i matlaging, f.eks. som [[ingrediens]] i [[grøt]] eller bakverk, og som råstoff for produksjon av [[smør]], [[ost]] og [[myse]]produkter.

Verdens melkedag er [[1. juni]].

== Andre typer «melk» ==
Begrepet ''melk'' brukes også om hvitfargede drikker eller væskesubstitutter som ikke kommer fra dyr, som f.eks. [[soya]]melk, [[ris]]melk, [[mandel]]melk og [[kokos]]melk.

== Melk fra dyr ==
{| class="wikitable" style="float:right; margin:5px;"
|+Topp ti produsenter av kumelk i 2010<ref>[http://faostat.fao.org/site/339/default.aspx Food and Agricultural commodities production - Cow milk, whole, fresh]   {{Wayback|url=http://faostat.fao.org/site/339/default.aspx |date=20110713020710 }}, FAOSTAT, Food And Agricultural Organization of the United Nations. faostat.fao.org. Besøkt 1. august 2012.</ref>
!Land !!Produksjon<br />([[tonn]])
|-
| {{Flagg|USA|lenke}} || {{formatnum:87446130}}
|-
| {{Flagg|India|lenke}} || {{formatnum:50300000}}
|-
| {{Flagg|Kina|lenke}} || {{formatnum:36036086}}
|-
| {{Flagg|Russland|lenke}} || {{formatnum:31895100}}
|-
| {{Flagg|Brasil|lenke}} || {{formatnum:31667600}}
|-
| {{Flagg|Tyskland|lenke}} || {{formatnum:29628900}}
|-
| {{Flagg|Frankrike|lenke}} || {{formatnum:23301200}}
|-
| {{Flagg|New Zealand|lenke}} || {{formatnum:17010500}}
|-
| {{Flagg|Storbritannia|lenke}} || {{formatnum:13960000}}
|-
| {{Flagg|Tyrkia|lenke}} || {{formatnum:12480100}}
|-
|Verden|| {{formatnum:599438003}}
|}
Den mest brukte melken er [[kumelk]] fra [[tamfe]], men i bestemte regioner av verden drikkes også melk fra [[geit]], [[hest]], [[rein]], [[vannbøffel|vannbøfler]], [[kameler]] og [[jak]]. I Norden er det bare geitemelk som har betydning ved siden av kumelk, mens man i Frankrike produserer atskillig [[sau]]emelk. 

Melk fra disse dyrene har en naturlig fettprosent som varierer etter art og type, men vanligvis mellom 2,5 og 6&nbsp;%. Andre dyrearter kan ha betydelig fetere melk, særlig sjøpattedyr som hval og sel. [[Klappmyss]]en er trolig det pattedyr som har den feteste melken, opp imot 70 % fett.<ref>{{Kilde www |url=http://npweb.npolar.no/english/arter/klappmyss |tittel=Norsk Polarinstitutt om klappmyss-melk |besøksdato=2009-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101031233608/http://npweb.npolar.no/english/arter/klappmyss |arkivdato=2010-10-31 |url-status=død }}</ref>

== Meieri og melkeprodukter ==
[[Fil:Arla Ko Mellanmjölk 1L.jpg|thumb|100px|Melkekartong fra [[Arla Foods]]]]
I dag er det vanlig å behandle melk på [[meieri]] før salg. Den separeres til [[skummet melk]] og [[fløte]], [[Pasteurisering|pasteuriseres]] og [[Homogenisering|homogeniseres]] og standardiseres til ønsket fettgehalt. På meieriene foredles også melk til ulike melkeprodukter som [[rømme]], [[kulturmelk]], [[kefir]], [[yoghurt]], [[smør]] og [[ost]]. Tidligere skjedde foredlingen på [[gård]]ene der melken ble laget, men nå skjer ikke dette annet enn til privat bruk.

Mange typer melk for konsum blir også beriket med vitamin D.

===Norge===
[[Opplysningskontoret for Meieriprodukter]] er et PR- og reklamekontor for norsk melk og meieriprodukter. Kontoret er finansiert via en omsetningsavgift som betales av bøndene i Norge, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket.

== Melkeomsetningens historie ==
[[Fil:Milkwaggon_of_the_meierei_c._bolle.jpg|thumb|left|Meieriets distribusjon av melk til kundene. Berlin 1900.]]
Søt melk må oppbevares kjølig for ikke å bli sur. Uten [[kjøleteknologi]] var det  umulig å transportere melk lang vei, enten det var fra gård til kunde, fra gård til meieri eller fra meieri til butikk. Markedet for melkeproduksjon lå først og fremst i byene. Produksjon av konsummelk var derfor lenge en nisje for bynært jordbruk eller for gårder som lå i utkanten av byene. Bønder som holdt til lenger unna byene, produserte melk som kunne foredles til mer holdbare og lettere transportable melkeprodukter som smør eller ost, ved siden av konsummelk for det lokale marked. Kjøleteknikk har fått en stadig større betydning fra midt på 1900-tallet. 

Inntil midt på 1900-tallet ble melk i Norge solgt på spann. Meieriene transporterte store [[melkespann]] ut til melkebutikkene. Kundene brakte med seg egne melkespann til butikken hvor betjeningen øste melk fra det store meierispannet. Kundene hadde også egne små fløtespann. 

Det kom i 1930-årene bestemmelser om at all melk som ble solgt i butikker skulle være [[pasteurisering|pasteurisert]]. Melkeflasker ble tatt i bruk i mellomkrigstiden, først i de store byene. Omkring 1960 ble melkeflaskene av klart glass skiftet ut med brune flasker som bedre beskyttet melken mot lys. Melkeflaskene ble av kundene returnert til butikkene. 

[[Fil:MilkMaid.JPG|thumb|Melking.]]
I 1960-årene kom [[melkekartong]]ene i bruk, og med dette ble [[engangsemballasje]] introdusert. Før 1980 hadde alle norske meierier erstattet flasker med melkekartonger. 

Fra 1970-årene har utvalget melkeprodukter i norsk dagligvarehandel blitt mangedoblet. [[Yoghurt]] ble introdusert omkring 1970, etterhvert også yoghurt smakssatt med frukt og bær.

Omkring 1960 kom [[skummet melk]] på markedet. [[Lettmelk]] var ikke i salg før i 1984, og på 2000-tallet ble [[ekstra lett melk]] introdusert på markedet. Lettmelk har siden 1980-årene stått for en stadig større del av konsummelkvolumet.

== Melkeproduksjon i Norge ==
Produksjonen av melk i Norge nådde en topp på slutten av 1980-tallet, og har siden da gradvis avtatt.<ref>{{Kilde www| url = http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-345.html | tittel = Produksjon av kjøt, mjølk, egg og ull | utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]] | besøksdato = 28. november 2012}}</ref> Den årlige produksjonen er i dag på omtrent samme nivå som på slutten av 1950-tallet, i underkant av 1,5 milliarder liter. Det er rundt {{formatnum:240000}} melkekyr i norske fjøs i dag.{{når}}<ref>{{Kilde www| url = https://www.melk.no/Kosthold-og-helse/Melk-og-helse/Fakta-om-norsk-melk/ | tittel = Fakta om norsk melk | utgiver = Opplysningskontoret for meieriprodukter | besøksdato = 15. juli 2017}}</ref>

== Helsemessige fordeler ved å drikke melk ==
* Melk inneholder [[kalsium]].
* Den inneholder vitaminer, særlig B; og mineraler som [[fosfor]], [[jod]], [[sink]] og [[selen]].

== Innhold i forskjellige typer melk ==
{| class="wikitable"
!Art
!Fett
!Protein
!Laktose
!Vann
!Mineraler
|-
| '''[[Kumelk]]'''
| 4,0
| 3,3
| 4,9
| 87,2
| 0,7
|-
| '''Hestemelk'''
| 1,6
| 2,7
| 6,2
| 89,0
| 0,5
|-
| '''Reinmelk'''
| 22,5
| 10,3
| 2,5
| 63,3
| 1,4
|-
| '''[[Geitemelk]]'''
| 3,3
| 2,9
| 4,3
| 87,0
| 0,9
|-
| '''Grisemelk'''
| 7,9
| 5,2
| 4,9
| 80,7
| 1,0
|-
| '''[[Brystmelk]]'''
| 3,8
| 1,6
| 7,0
| 87,4
| 0,2
|}

== Se også ==
* [[Ernæring]]
* [[Melkeglass]]
* [[Myse]]
* [[Ost]]
* [[Solsmak]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Melk| ]]
[[Kategori:Matingredienser]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]