Vis kilden til Meldrøye

{{Taksoboks
| bildetekst=Claviceps purpurea 
| norsknavn=Meldrøye, <br />Mjøldrøye<br/> Ergot 
| vitenskapsnavn=''Claviceps purpurea'' 
|regnum = [[Sopper]]
|divisio = [[Sekksporesopper]]
|subdivisio = [[Ekte sekksporesopper]]
|classis = [[Kjernesopper]]
|ordo = [[Putesoppordenen]]
|familia = [[Clavicipitaceae]]
|genus = ''[[Claviceps]]''
}}
{{Taksoboks-art
| utbredelse=Hele verden 
| habitat=Korn- og grasaks
}}
'''Meldrøye''' eller '''mjøldrøye''' (''Claviceps purpurea'') er en sopp som vokser på flere [[Grasfamilien|grasarter]], også [[korn]]artene. Den er vanligst på [[rug]], men angriper også [[hvete]] og [[bygg (korn)|bygg]]. Meldrøyen har 2–3&nbsp;cm lange organer, [[sklerotier]], som vokser i [[Aks|kornakset]]. De viktigste [[alkaloid]]ene i sekale er [[ergotamin]] og [[ergometrin]]. Sekalealkaloidene inneholder lysergsyre (LS) som grunnsubstans, hvorav [[lysergsyredietylamid]] (LSD), som er kjent for sin [[hallusinogen]]e virkning, er et av derivatene. Ergotamin kan gi [[hallusinasjon]]er og føre til [[koldbrann]]. Ved inntak av store mengder vil en falle i [[koma]].

== Historikk ==
I tidligere tider visste man lite om hvilke plager meldrøye førte med seg. Sklerotiene som er større enn kornene, ble sett på som positivt ettersom det økte melmengden, derav navnet meldrøye. I regnfulle år kunne meldrøye bli så omfattende at det førte til massedød.

Liket av [[Grauballemannen]] som levde 300-400 år e.Kr., ble funnet i en [[torv]]myr i [[Danmark]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://forskning.no/content/hekser-hekta-pa-sopp|tittel=Hekser hekta på sopp|besøksdato=|forfattere=Skaar, I.|dato=2011|forlag=Veterinærinstituttet|sitat=|arkiv-dato=2016-12-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161220125420/http://forskning.no/content/hekser-hekta-pa-sopp|url-status=yes}}</ref> Det inneholdt en slik mengde sporer av meldrøye at han må ha befunnet seg i koma da han ble henrettet. Det er uklart om han ble servert meldrøye-infisert mat i den hensikt å skåne ham for å være ved bevissthet under henrettelsen, eller om hele landsbysamfunnet han levde i, var forgiftet av meldrøye, og dermed kan ha gått løs på ham som en følge av hallusinasjoner.<ref>Andrew Chamberlain: ''Earthly remains'' (s. 73-74), the British museum press, 2001, {{ISBN|0-7141-2755-8}}</ref>

I det 16. og 17. århundre ble over 10 000 mennesker anklaget for å være hekser og henrettet i Europa og USA. I ettertid har forskere kunnet korrelere hekseprosesser med flere faktorer, bl.a. vår- og sommertemperaturer. Jo kaldere det var, jo flere hekseprosesser. Typiske tegn på heksekraft var nervøse symptomer som blant annet kramper, lammelser, endret følelse i huden, hallusinasjoner, panikk og depresjon. Sterkt redusert melkeproduksjon hos både mennesker og dyr er også protokollført som en følge av hekseri. I senere tid har norske forskere også knyttet meldrøye til hekseprosesser i Nord-Norge på 15- og 1600-tallet. Det er altså en rådende teori at heksene måtte bøte med livet fordi de hadde spist korn med meldrøye i.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Earthly remains the British museum press,|etternavn=Chamberlain A.|fornavn=|utgiver=|år=2011|isbn=, ISBN 0-7141-2755-8|utgivelsessted=|sider=73-74|kapittel=|sitat=}}</ref>

== Symptomer ==
Sykdommen eller skadene en får ved å spise meldrøye kalles ergotisme. Symptomene kan grovt deles inn i forstyrrelser i sentralnervesystemet og [[koldbrann]].

- Forstyrrelser i sentralnervesystemet inkluderer smertefulle [[krampe]]r og [[spasme]]r, [[diaré]], kløe, hodepine, kvalme og oppkast, samt psykiske lidelser som [[mani]] og/eller [[psykose]],

- Koldbrann er et resultat av at ergotamin-ergocristine alkaloider fra soppen påvirker fingre og tær. Symptomer som hudavskalling eller flassing, mindre blodgjennomstrømming og tap av følelse i fingre og tær, byller. Til slutt dør vevet.

På tysk ble sykdommen kalt ''Kriebelkrankheit'' som viser til kriblingen i huden. På fransk het den ''Feu St Antoine'', [[Sankt Anton]]ius-ild.  På [[latin]] het den ''Ignis sacer'',<ref>https://runeberg.org/salmonsen/2/7/0420.html</ref> hellig ild, som viser til følelsen av at det syke kroppsvevet brant vekk.

<gallery class="center">
Fil:Barger.TIF|Koldbrann på grunn av meldrøye
Fil:Claviceps purpurea.JPG|Meldrøye på bygg
Fil:Hordeum vulgare Claviceps purpurea 23-7-2009.JPG|Meldrøye i byggkorn
Fil:Mathis Gothart Grünewald 018.jpg|Maleri av Mathis Gothart Grünewald fra 1512-16 som skildrer langtkommet ergotisme
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://folk.uio.no/klaush/clav_pur.htm Claviceps purpurea]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sekksporesopper]]
[[Kategori:Plantesykdommer]]

[[ru:Спорынья]]