Redigerer Melchior Lorck

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Melchior Lorck Atik Ali Pasha mosque.jpg|thumb|Atik Ali Pasha moskeen, tresnitt fra 1576. <br />Det Kongelige Bibliotek]]
'''Melchior Lorck''' ( eller '''Melchior Lorichs''') (født ca. 1527 i [[Flensburg]] i [[hertugdømmet Slesvig]], død [[1583]] i [[København]]) var en dansk maler. Han anses for å være en av [[renessansen]]s store tegnere og den første betydningsfulle grafiker i dansk kunsthistorie. 

==Liv og virke==
Han ble født som sønn av den flensburgske rådmannen Thomas Lorck og hans ektefelle Anna. Som noe nytt i datidens samfunn dro han på lange reiser og studieopphold i Europa og virket ved flere fyrstehus. 

Han hadde forbindelser både til den danske kongen [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og de tyske keisere [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike|Ferdinand I]] og [[Maximilian II av Det tysk-romerske rike|Maximilian II]] i Wien, og på slutten av sin karriere arbeidet han for [[Frederik II av Danmark og Norge|Frederik II]].  

I 1549 bekostet den danske kongen en europareise for Lorck; dette har blitt anført som det første eksempelet på statlig støtte til danske kunstnere – en forløper for den nåværende ordningen [[Statens Kunstfonds hædersydelse]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/13-nye-kunstnere-paa-livslang-ydelse-haederen-er-vigtigere-end-pengene|tittel=13 nye kunstnere på livslang ydelse: Hæderen er vigtigere end pengene|besøksdato=2024-05-09|dato=2019-12-04|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=da|verk=Kristeligt Dagblad|sitat=Århundreder lang tradition for at støtte kunstnere blev igen udmøntet denne uge. Nye navne kom til, så der til stadighed er 275 kunstnere på finansloven. [---] De 13 skriver sig ind i en lang dansk tradition for støtte til kunstnere. Det første kendte eksempel på kongelig støtte til en kunstner stammer fra 1549, da tegneren Melchior Lorck blev sendt ud i Europa på kongens regning.}}</ref> 

Mellom 1555 og 1559 tilbrakte han tre og et halvt år som tilknyttet den keiserlige ambassaden hos [[Suleiman I den store]] i det daværende [[Konstantinopel]]. Det var under dette oppholdet at han samlet inn det store materialet han resten av livet skulle arbeide videre med som forlegg for tegninger, kobberstikk og tresnitt. 

Etter hjemkomsten slo han seg ned i [[Wien]], hvor han rentegnet sine skisser etter antikke og moderne monumenter fra Tyrkia, blant annet de tegningene av Arcadios-søylen og basen til Theodosius Is obelisk som befinner seg i [[Den Kongelige Kobberstiksamling]] på [[Statens Museum for Kunst]] i [[København]]. Praktverket fra denne periode er det ca. 12 meter lange Konstaninopel-prospektet som siden 1599 har befunnet seg i [[Leiden]]. Også de to store kobberstukne portrettene av Suleiman I den store og den persiske utsendingen i [[Konstantinopel]], Ismail fra 1562 hører til her.

I 1563 sto Lorck for utsmykningen av byen Wien i forbindelse med festlighetene ved den kommende keiser Maximilian IIs inntog. Den 22. februar 1564 ble han og hans brødre, Caspar, Balthasar og Andreas, adlet eller fikk sitt adelskap bekreftet og fornyet av keiser Ferdinand I.

Lorck ble ansatt ved keiserhoffet som ''Hartschier'', en ærespost med fast inntekt i den keiserlige æresgarde til hest, en stilling han med avbrytelser beholdt inntil 1579.

I 1568 var Lorck i [[Hamburg]] hvor han blant annet målte opp og avtegnet [[Elben]]s løp fra Hamburg til havet og byporten Schartor (revet). Fra denne tiden kjennes blant annet dedikasjoner til ham fra boktrykkeren [[Sigmund Feyerabend]] i [[Frankfurt am Main]].

I 1573 og 1574 oppholdt Lorck seg i [[Antwerpen]], hvor han arbeidet hos boktrykkeren [[Christoph Plantin]] og ble venner med bl.a. [[Abraham Ortelius]], [[Philip Galle]] og [[Hubert Goltzius]]. 

På slutten av i [[1570-tallet]] arbeidet han primært med forberedelsene til sitt hovedverk, det såkalte ''Tyrkerværk'' og en omfattende draktbok. 

De 128 tresnittene fra Lorcks ''Tyrkerværk'' som ble resultatet av dette er en enestående skildring av samfunnet i [[1500-tallet]]s Tyrkia. Verket kom ut første gang i 1626.

Etter å ha søkt avskjed i Wien ble Lorck den 19. februar 1580 ansatt som Frederik IIs hoffmaler. Man kjenner ikke mye til hans arbeide for kongen bortestt fra et kobberstukkent portrett, et malt (i dag på [[Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot|Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg]]) og et tresnitt som ser ut til å ha vært tenkt til bruk for [[Elefantordenen]]. Den siste betaling til ham etter hans avskjedigelse er datert 4. mars 1583, og han forsvinner fra kildene [[1580-årene]]. 

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kid navn|575}}
* [http://www.slesvigland.dk/asp_mdb_arkiv/loadtext_index.asp?nummer=1984-06-06dk&sorteringskriterie=1984&sprog=dk&de=nej&dk=ja&vis_billeder=&id=1-1&admin= Artikkel om Melchior Lorck] {{Wayback|url=http://www.slesvigland.dk/asp_mdb_arkiv/loadtext_index.asp?nummer=1984-06-06dk&sorteringskriterie=1984&sprog=dk&de=nej&dk=ja&vis_billeder=&id=1-1&admin= |date=20220212004025 }} av Jane Bossen
* [http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=100956 Erik Fischer, ''Melchior Lorck en dansk vagants levnedsløb i det 16. aarhundrede'' i: ''Fund og forskning'', 11. bind (1964) ] {{Wayback|url=http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup=&print=no&id=100956 |date=20110719132905 }}

[[Fil:Elbkarte Melchior Lorichs 1568 Repro Schuback 1842.jpg|thumb|left|700px|Kart over Elbe, 1568, 1.09 × 12.15 m., Hamburg, Staatsarchiv der Freien und Hansestadt Hamburg]]

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lorck, Melchior}}
[[Kategori:Danske malere]]
[[Kategori:Danske grafikere]]
[[Kategori:Personer fra Flensburg]]