Redigerer
Meissner-effekt
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:EfektMeisnera.svg|thumb|right|280px|Meissner-effekten til en type-I [[superleder]].]] '''Meissner-effekten''' betegner i [[fysikk]]en [[superleder]]es evne til å støte fra seg [[magnetfelt]], dvs. superledere generer strøm i overflaten som eksakt kansellerer påsatte, ytre magnetfelter. Ser man litt nøyere på superlederen finner man ut at magnetfelt trenger inn i et tynt lag med tykkelse ''λ'' som kalles penetrasjonsdybden. D er sterkt avhengig av temperatur og superledermateriale, men kan variere fra noen nanometer til mange mikrometer. Meissner-effekten ble oppdaget av [[Walther Meissner]] og [[Robert Ochsenfeld]] i [[1933]], og fikk en teoretisk forklaring med [[London-ligningen|London-likning]]en i 1935. Det finnes to typer Meissner-effekt, og superledere deles i type-I og type-II ettersom hvilken effekt de opplever. * Type-I. Det indre av en superledere er helt fritt for magnetfelt. En type-I superleder vil dermed opptre som en magnet som alltid frastøter; som alltid vender nordpol mot nordpol og sørpol mot sørpol. En slik magnet kalles en perfekt [[diamagnetisme|diamagnet]]. Å kalle en superleder (med ''λ'' = 0) for en perfekt diamagnet er dog ikke riktig, siden en superleder, i motsetning til en perfekt diamagnet, er en [[Termodynamikk|termodynamisk]] tilstand, oppnådd ved en [[faseovergang]]. * Type-II. Her trenger magnetfelt inn i superlederen, men i form av kvantiserte flukstråder (eng. quantized vortex), som hver og en bærer eksakt samme mengde [[magnetisk fluks]], kalt [[magnetisk flukskvant|det magnetiske flukskvantet]] {{nowrap|Φ<sub>0</sub> {{=}} ''h'' /2''e'' }} hvor ''h'' er [[Plancks konstant]] og ''e'' er [[elementærladning]]en. Tykkelsen av en kvantisert flukstråd er gitt av <math>\lambda</math>. Sveving av en magnet over en superleder er et fenomen som blir forklart av Meissner-effekten. For sveving over en type-II superleder blir plasseringen av magneten spesielt stabil, siden de kvantiserte flukstrådene hekter (eng. pinning) seg fast i urenheter i superlederen. ==Litteratur== * W. Meissner und R.Ochsenfeld, ''Ein neuer Effekt bei Eintritt der Supraleitfähigkeit'', Naturwissenschaften '''21''' (44), 787–788 (1933). * O. Hunderi, J.R. Lien og G. Løvhøiden, ''Generell fysikk for universiteter og høgskoler, Bind 2'', Universitetsforlaget, Oslo (2001). ISBN 978-82-1500-006-0. * T.P. Orlando and K.A. Delin, ''Foundations of Applied Superconductivity'', Addison-Wesley Publishing Company, New York (1991). ISBN 0-201-18323-4. == Eksterne lenker == * [http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/solids/meis.html Om Meissner-effekten], fra HyperPhysics, Georgia State University {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Superledning]] [[Kategori:Magnetisme]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon