Redigerer Meissner-effekt

[[Fil:EfektMeisnera.svg|thumb|right|280px|Meissner-effekten til en type-I [[superleder]].]]
'''Meissner-effekten''' betegner i [[fysikk]]en [[superleder]]es evne til å støte fra seg [[magnetfelt]], dvs. superledere generer strøm i overflaten som eksakt kansellerer påsatte, ytre magnetfelter. Ser man litt nøyere på superlederen finner man ut at magnetfelt trenger inn i et tynt lag med tykkelse  ''&lambda;'' som kalles penetrasjonsdybden. D er sterkt avhengig av temperatur og superledermateriale, men kan variere fra noen nanometer til mange mikrometer.

Meissner-effekten ble oppdaget av [[Walther Meissner]] og [[Robert Ochsenfeld]] i [[1933]], og fikk en teoretisk forklaring med [[London-ligningen|London-likning]]en i 1935. 

Det finnes to typer Meissner-effekt, og superledere deles i type-I og type-II ettersom hvilken effekt de opplever. 
* Type-I. Det indre av en superledere er helt fritt for magnetfelt. En type-I superleder vil dermed opptre som en magnet som alltid frastøter; som alltid vender nordpol mot nordpol og sørpol mot sørpol. En slik magnet kalles en perfekt [[diamagnetisme|diamagnet]]. Å kalle en superleder (med ''&lambda;'' = 0) for en perfekt diamagnet er dog ikke riktig, siden en superleder, i motsetning til en perfekt diamagnet, er en [[Termodynamikk|termodynamisk]] tilstand, oppnådd ved en [[faseovergang]]. 
* Type-II. Her trenger magnetfelt inn i superlederen, men i form av kvantiserte flukstråder (eng. quantized vortex), som hver og en bærer eksakt samme mengde [[magnetisk fluks]], kalt [[magnetisk flukskvant|det magnetiske flukskvantet]] {{nowrap|&Phi;<sub>0</sub> {{=}} ''h''&thinsp;/2''e''&thinsp;}} hvor ''h'' er [[Plancks konstant]] og ''e'' er [[elementærladning]]en.  Tykkelsen av en kvantisert flukstråd er gitt av <math>\lambda</math>. 

Sveving av en magnet over en superleder er et fenomen som blir forklart av Meissner-effekten. For sveving over en type-II superleder blir plasseringen av magneten spesielt stabil, siden de kvantiserte flukstrådene hekter (eng. pinning) seg fast i urenheter i superlederen.

==Litteratur==

* W. Meissner und R.Ochsenfeld, ''Ein neuer Effekt bei Eintritt der Supraleitfähigkeit'', Naturwissenschaften '''21''' (44), 787–788 (1933).
* O. Hunderi, J.R. Lien og G. Løvhøiden, ''Generell fysikk for universiteter og høgskoler, Bind 2'', Universitetsforlaget, Oslo (2001). ISBN 978-82-1500-006-0.
* T.P. Orlando and K.A. Delin, ''Foundations of Applied Superconductivity'', Addison-Wesley Publishing Company, New York (1991). ISBN 0-201-18323-4.

== Eksterne lenker ==

* [http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/solids/meis.html Om Meissner-effekten], fra HyperPhysics, Georgia State University
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Superledning]]
[[Kategori:Magnetisme]]