Redigerer Meiji-forfatningen

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Meiji Kenpo03.jpg|thumb|&#24481;&#21517;&#24481;&#29885; – Keiserlig underskrift og segl på ''Bekjentgjørelsen av den japanske forfatning.'']]
'''Meiji-forfatningen''' (jap. 大日本帝国憲法 Dainippon teikoku kempō; oversatt: Det storjapanske keiserrikes [[forfatning]].) var i [[Japan]]s historie grunnlaget for landets inntreden i det moderne verdenssamfunnet. Den ble vedtatt 11. februar [[1889]] og trådte i kraft 29. november [[1890]].

Meiji-forfatningen fastla rammene for de reformene som på alle områder hadde endret det japanske statsvesenet siden landets åpning på midten av det 19. århundre. Det erklærte målet var å bringe Japan på høyde med [[USA]] og de [[Europa|europeiske]] makter.

==Forløp==
Med den påtvungne åpningen av Japan mot den vestlige verden i [[Edo-tiden]] var [[shōgunatet]] [[Tokugawa]] kommet under press. Da [[keiser]] [[Kōmei]] døde i [[1867]] og sønnen hans [[Mutsuhito]] (keisernavn [[Meiji]]) fulgte ham på tronen skjedde [[Meijirestaurasjonen]]. Den hadde som mål å gjeninnføre et virkelig [[keiserdømme]] i Japan.

I den påfølgende tiden i forbindelse med Iwakura-sendebudet – en studiereise foretatt av politikere av høy rang til [[Europa]] og [[Nord-Amerika]] – ble det innledet omfattende reformer. I [[1881]] tilkjennegjorde [[Itō Hirobumi]] – en av reisens deltagere – at den japanske regjeringen innen 10 år skulle utarbeide en forfatning. Det japanske keiserriket skulle bli til et konstitusjonelt [[monarki]].

==Forfatningens utforming==
[[Fil:Meiji constitution memorial.jpg|thumb|Minnesmerke over meiji-forfatningen [[Yokohama]]]]

[[Itō Hirobumi]] var president i Rådet for lovforberedelse (''sanji in'') og spilte en vesentlig rolle i utforminingen av den nye forfatningen.  Den rettet seg etter to forbilder: Den britiske og den prøyssiske forfatning. [[Albert Mosse]], dommer i [[Berlin]] stilte seg til tjeneste som rådgiver.  Det ble en bitter maktkamp mellom tilhengere av det liberale britiske systemet og det autoritære prøyssiske. Til slutt var det tilhengerne av en forfatning som lånte mest fra den prøyssiske som fikk gjennomslag.  Keiseren ble innrømmet vidtrekkende fullmakter, blant annet den øverste befalingsmyndighet over det [[militær]]e. Fra den britiske innflytelse kunne man kjenne igjen et [[parlament]] med to hus (over- og underhus). Likeså at overhuset var forbeholdt [[adel]]ige.

Blant moderne elementer i forfatningen var også den dømmende myndighets uavhengighet og grunnleggende borgerrettigheter.

Fastleggingen av det såkalte ''ie-systemet'' som modell for japansk familieliv hadde vidtrekkende følger for samfunnet. Idealet var en tre-generasjoners familie under ett tak og et klart [[hierarki]] under ledelse av et mannlig familieoverhode.

==Varighet==
Etter åtte år var forfatningen ferdig utarbeidet, og den trådte i kraft 29. november [[1890]]. Samme dag trådte den japanske [[nasjonalforsamling]] for første gang sammen. Meii-forfatningen ble avløst av en ny forfatning i [[1947]]. Denne ble for det meste utarbeidet av den amerikanske okkupasjonsmakten etter at Japans kolonial- og ekspansjonspolitikk hadde ført landet til nederlag i [[den andre verdenskrig]].

==Pekere ut==
* [[s:ja:大日本帝國憲法|Meiji-forfatningens tekst]] hos [[Wikisource]] (<small>[[japansk]]</small>)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Meijiperioden]]
[[Kategori:Etableringer i 1890]]
[[Kategori:Opphør i 1947]]
[[Kategori:1890 i Japan]]
[[Kategori:1947 i Japan]]