Redigerer Mehmed Talat

{{Infoboks biografi}}
'''Mehmed Talat Pasja''' ([[tyrkisk]]: '''Mehmet Talat Paşa''') (født i [[1. september]] [[1874]] i [[Kardjali]] i [[Edirne vilajet]] i det som nå er [[Bulgaria]], drept [[15. mars]] [[1921]] i [[Berlin]]) var den 280. [[storvesir]]en av [[Det osmanske riket]]. Han var en av lederne i [[Ungtyrkerne]] og kom til makten ved et [[statskupp]] i 1908. Han er også kjent for sin rolle i deportasjonen av armenere, også kjent som [[folkemordet på armenerne]], der han pekes ut som en mulig hovedmann bak ugjerningene.

Han ble drept på åpen gate i Berlin av [[Soghomon Tehlirjan]], en overlevende armener. [[Raphael Lemkin]] fikk kjennskap til saken og mente manglende mulighet til å rettsforfølge Talat var en uholdbar svakhet i internasjonal rett.<ref>Goldsmith, K. (2010). The issue of intent in the genocide convention and its effect on the prevention and punishment of the crime of genocide: toward a knowledge-based approach. ''Genocide Studies and Prevention'', 5(3), 238-257. «Finding this gap in international law intolerable, Lemkin began work on an international law proposal for this sort of crime. »</ref>

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Talat stemmet fra enkle kår og representerte et sosialt sjikt som var på vei oppover og som skulle komme til makt med den ungtyrkiske revolusjon. Familien var [[bektasji]]tter. Som seksåring opplevde han [[den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)|den russisk-tyrkiske krig]] og den russiske okkupasjon av egne hjemtrakter. Disse barndomsopplevelser satte et sterkt preg på ham – den førte til en meget sterk nasjonalisme hos ham, og den skulle følge ham livet gjennom.

I studentårene sluttet han seg til ungtyrkerne, som propaganderte for redning av Det osmanske riket fra de imperialistiske stormakters truende styrkeoppbygging.

=== Politisk virke ===
Uten slutteksamen fra skolegangwn gikk han inn i statlig tjeneste. Ved utbruddet av den ungtyrkiske revolusjonen sommeren 1908 arbeidet Talaat Bej, som han da het, som [[telegraf]]<nowiki></nowiki>tjenestemann i [[Saloniki]] og hadde en ledende stilling innen «Komitérn for enighet og framsteg», som var sentralpunkt for den ungtyrkiske revolusjonærr bevegelse. Etter denne bevegelses seier ble han medlem av det tyrkiske parlamentet og en av dets visepresidenter, samtidig som han var ordførende for den ungtyrkiske komité, og dermed innehadde han den høyeste posisjonen i bevegelsen.

Etter å innledningsvis ha virket i bakgrunnen, tok Talaat Pasja i august 1909 over som innenriksminister i [[Hilmi Pasja]]s regjering, der han ble [[Ferid Pasja]]s etterfølger. En av hans tiltak på denne post var at for de lokale forvaltningsmyndighetene å påpeke at det var av vekt med hensynsfull behandling av alle utlendinger, og at dette hadde utenrikspolitiske konsekvenser. Talaat Pasja fortsatte som minister under [[storvesir]]en [[Hakki Pasja]], men i februar 1911 gikk han av etter konflikter mellom den ungtyrkiske komitéen og krigsministeren [[Mahmud Schefket Pasja]]. Også en splittelse innen komitéen mellom en moderat fløy og en nasjionalistisk-chauvinistisk fløy bidro til avgangen.

Etter mordet på storvesiren Mahmud Schefket i juni 1913 kom Talaat Pasja tilbake som innenriksminister i den nye regjeringen under prins [[Said Halim]], og ble der den faktiske lederen, også i utenriksanliggender, selv om de formelt ble tatt hånd om av storvesiren selv. Dette innebar attdet var Talaat Pasja som sammen med den nye krigsministeren [[Enver Pasja]] høsten 1914 gjennomdrev at Tyrkia sluttet seg til [[Sentralmaktene]]s pakt, til tross for at den ubesluttsomme storvesiren i det lengste nølte om dette. Dette innebar at Tyrkia under [[første verdenskrig]] havnet på [[Tyskland]]s og [[Østerrike]]s side.

Han skal ha stått bak ordren om å deportere tusener av armenere i 1915 angivelig på grunn av armenernes samarbeid med russere under første verdenskrig <ref>Akcam, Taner, ''A Shameful Act'', (Holt & Co.: New York, 2006),165, 186-187.</ref><ref>Ussher, Clarence, ''An American Physician in Turkey'', (Boston: Houghton Mifflin Co.,1917),244.</ref>. Han skal også ha gitt ordre om å «drepe hver armenske mann, kvinne og barn uten hensyn<ref>{{Kilde www| utgiver=| forfatter=| utgivelsesdato=21.04.2005| tittel=Pressemelding av  Anthony D. Weiner| url=http://www.house.gov/list/press/ny09_weiner/052104armenian.html| besøksdato=15.03.2007| kommentar=| url-status=død| arkivurl=https://web.archive.org/web/20070308032315/http://www.house.gov/list/press/ny09_weiner/052104armenian.html| arkivdato=2007-03-08}}</ref>. Selv har han skrevet følgende i sine memorier om bakgrunnen for deportasjonsordren:

''I admit that we deported Armenians from our eastern provinces, and we acted in this matter upon a previously prepared scheme. The responsibility of these acts falls upon the deported people themselves. Russian ... had armed and equipped the Armenian inhabitants of this district [Van] ..., and had organized strong Armenian bandit forces. ... When we entered the Great War, these bandits began their destructive activities in the rear of the Turkish army on the Caucasus front, blowing up the bridges and killing the innocent Mohammedan inhabitants regardless of age and sex... All these Armenian bandits were helped by the native Armenians.''<ref>Hovannisian, Richard. ''The Armenian Genocide in Perspective''. 1987, side 142</ref>

Etter [[første verdenskrig]], i 1918, rømte han til [[Berlin]] med [[Enver Pasja]] og [[Djemal Pasja]] etter å ha underskrevet en våpenhvile med [[ententemaktene]]. Talat ble drept av en armener, [[Soghomon Tehlirjan]], i et [[attentat]] på åpen gate i Berlin, hvor han så ble gravlagt til 1943, da graven ble åpnet og levningene ført til [[Istanbul]].

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|første verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Talat}}
[[Kategori:Tyrkere]]
[[Kategori:Personer fra Det osmanske rike]]
[[Kategori:Personer fra Det osmanske rike under første verdenskrig]]
[[Kategori:Personer drept i attentat]]
[[Kategori:Personer fra Kardjali oblast]]
[[Kategori:Myrdede politikere]]
[[Kategori:Storvesirer]]
[[Kategori:Tyrkiske pasjaer]]