Redigerer
Megiddo
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Tel megido.JPG|thumb|Utsyn over Megiddohøyden.]] [[Fil:JPF-TelMegiddo.JPG|thumb|Ruinene på toppen av Tel Megiddo.]] '''Megiddo''' ([[hebraisk]]: מגידו; [[gresk]]: Μεγιδδώ/Μαγεδδών, Megiddó/Mageddón i ''[[Septuaginta]]''; [[latin]]: ''Mageddo''; [[arabisk]]: المجیدو, [[assyrisk]]: ''Magiddu, Magaddu; Magidda'' og ''Makida'' i Amarnatavlene; [[egyptisk]]: ''Maketi, Makitu'', og ''Makedo''<ref>Hartigan, Jeremiah. [http://www.newadvent.org/cathen/09526a.htm «Mageddo»], ''The Catholic Encyclopedia''. Vol. 9. New York: Robert Appleton Company, 1910.</ref>) er en oldtidsby på en høyde i [[oldtidens Israel]] som ligger i nærheten av dagens israelske [[kibbutz]] [[Megiddo (Israel)|Megiddo]], kjent for sin historiske, geografiske og religiøse betydning. I [[oldtiden]] var Megiddo en betydningsfull bystat. Stedets alternative navn er ''Tel Megiddo'' (hebraisk) og ''Tell al-Mutesellim'' (arabisk). Megiddo er en ''tel'' (høyde eller jordhaug) gjort av 26 lag av ruinene av oldtidens byer. Den ligger på et strategisk sted ved enden av en gjennomgang i [[Karmelberget]]. Det har overoppsyn utover [[Jesreeldalen]] fra vest. Navnet [[Harmageddon]] er nevnt i ''[[Det nye testamente]]'', og er avledet fra ''Har Megiddo'' som betyr «Megiddos fjell». == Historie == [[Fil:JPF-Jezreel Valley and Mount Tabor.JPG|thumb|left|Utsyn fra Megiddo mot Jesreeldalen og fjellet Tabor.]] [[Fil:Tell Megiddo - 4.2006 -36.JPG|thumb|Sirkelformet [[alter]]lignende helligdom Migron 4040]] Megiddo var et sted med stor betydning i oldtidens verden da den voktet den vestlige delen av et smalt pass eller gjennomfartsveg og den gamle handelsruten som knyttet land som [[Oldtidens Egypt|Egypt]] og [[Assyria]] sammen kommersielt. På grunn av stedets strategiske betydning som korsvei mellom flere viktige handelsruter ble Megiddo og dens omgivelser lokaliseringen av flere betydelige slag gjennom historien. Stedet var bebodd fra iallfall rundt 7000 f.Kr. og fram til 586 f.Kr., den samme tid som ødeleggelsen av [[Salomos tempel|det første tempelet]] i [[Jerusalem]] av [[babylon]]erne, og deretter nedgangen til [[israelittere|israelittene]] og deres landflyktighet. Et indisium på stedets betydning er at siden denne tiden har stedet forblitt ubebodd og forlatt, og derav bevart [[Ruiner|ruinene]] fra tiden før 586 f.Kr. uten at nyere bebyggelse har forstyrret dem. Megiddo er nevnt i oldtidens egyptiske skrifter ettersom en av [[Oldtidens Egypt|Egypts]] mektigste konger, [[Thutmosis III]], var krig mot byen i år 1478 f.Kr. Slaget er beskrevet i detalj i [[hieroglyf]]er funnet på veggene i hans tempel i Øvre Egypt. Stedet er navngitt i ''Bibelen'' som Derekh HaYam (hebraisk: דרך הים), eller «Sjøens veg», det ble en viktig militær pulsåre for [[Romerriket]] og var kjent som ''Via Maris''. Dagens [[Megiddo (Israel)|kibbutz Megiddo]] ligger rett i nærheten, kun 1 km lengre sør. I dag er Megiddo en viktig forbindelse på hovedvegen som knytter Israels senter med nedre [[Galilea]] og de nordlige regioner. Det er av samme grunn at oldtidens sted hadde strategisk betydning da den ligger ved nordlige inngangen til [[Wadi Ara]], en viktig fjellgjennomgang som knytter [[Jisreeldalen]] til Israels kystområder.<ref>Davies, Graham: ''Megiddo'', (Lutterworth press, 1986), ss 1.</ref> Megiddo har vært lokalitet for flere slag opp gjennom historien, og har hatt ulike herskere flere ganger. Tre av de mer kjente slagene er: * [[Slaget ved Megiddo (1400-tallet f.Kr.)|Slaget ved Megiddo]], 1400-tallet f.Kr., utkjempet mellom hærene til den egyptiske farao [[Thutmosis III]] og en større [[Kanaan|kanaanitisk]] sammenslutning ledet av herskerne av Megiddo og [[Kadesj]]. * [[Slaget ved Megiddo (609 f.Kr.)|Slaget ved Megiddo]], 609 f.Kr., utkjempet mellom [[Egypt]] og [[kongedømmet Judea]], og hvor kong [[Josjia]] falt. * [[Slaget ved Megiddo]], [[1918]] e.Kr., utkjempet i løpet av [[den første verdenskrig]] mellom allierte tropper, ledet av general [[Edmund Allenby]] og den forsvarende [[Det osmanske rike|osmanske]] hæren som ble nedkjempet. Boken ''[[Johannes' åpenbaring]]'' i ''[[Bibelen]]'' nevner apokalyptisk militær opphoping ved [[Harmageddon]], et navn som er avledet fra Megiddo. Dette ordet har blitt en stående vending for å være slutten på en tidsalder.<ref>Nettbibelen: ''Johannes’ åpenbaring'' [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=REV&chapter=16 16:16] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=REV&chapter=16 |date=20111116075037 }}</ref> == Arkeologi == [[Fil:Megido City Gate1.jpg|thumb|Byporten.]] Megiddo har blitt arkeologisk undersøkt tre ganger, og er for øyeblikket, anno [[2010]], igjen under utgravning. De første undersøkelsene skjedde mellom [[1903]] og [[1905]] ved [[Gottlieb Schumacher]] ved Det tyske samfunn for studier av Palestina. De teknikkene som ble benyttet var rudimentære i henhold til dagens standard og Schumachers feltnotater og nedtegnelser ble i tillegg ødelagt i løpet av [[den første verdenskrig]] før de var blitt publisert.<ref>Schumacher, Gottlieb & Watzinger, Carl: ''Tell el Mutesellim I''; Bericht über die 1903 bis 1905 mit Unterstützung SR. Majestät des deutschen Kaisers und der Deutschen Orientgesellschaft vom deutschen Verein zur Erforschung Palästinas Veranstalteten Ausgrabungen, Haupt, 1908</ref> Etter krigen utga [[Carl Watzinger]] de gjenværende data som var tilgjengelige fra utgravningene.<ref>Watzinger, Carl: ''Tell el-Mutesellim II'', J.C. Hinrichs, 1929</ref> I [[1925]] ble utgravningene gjenopptatt av [[University of Chicago Oriental Institute]], finansiert av [[John D. Rockefeller jr.]], og fortsatte fram til utbruddet av [[den andre verdenskrigen]]. Arbeidet ble opprinnelig ledet av Clarence Fisher, og senere av P. L. O. Guy, Robert Lamon, og Gordon Loud.<ref>Lamon, Robert S. & Shipton, Geoffrey M.: [https://oi.uchicago.edu/pdf/oip42.pdf ''Megiddo 1. Seasons of 1925-34: Strata I-V''], (PDF) Oriental Institute Publication 42, Oriental Institute of Chicago, 1939, ISBN 0226142337</ref><ref>Loud, Gordon: ''Megiddo 2. Seasons of 1935-1939'', Oriental Institute Publication 62, Oriental Institute of Chicago,1948, ISBN 0226493857</ref><ref>Harrison, Timothy P.: [https://oi.uchicago.edu/pdf/OIP127.pdf ''Megiddo 3. Final Report on the Stratum VI Excavations''], (PDF) Oriental Institute Publication 127, Oriental Institute of Chicago, 2004, ISBN 1885923317</ref> I løpet av disse utgravningene ble det avdekket at det var rundt 8 nivåer av tidligere bebyggelser, og mange de uavdekkede levningene er bevart ved [[Rockefeller Museum]] i [[Jerusalem]] og Det orientalske instituttet i [[Chicago]]. [[Yigael Yadin]] ledet utgravninger i årene [[1960]], [[1966]], [[1967]], og [[1971]] for [[Det hebraiske universitetet i Jerusalem]].<ref>Yadin, Yigael: ''New Light on Solomons Megiddo'', Biblical Archaeology, vol. 23 , ss. 62-68, 1960</ref><ref>Yadin, Yigael: ''Megiddo of the Kings of Israel'', Biblical Archaeology, vol. 33, ss. 66-96, 1970</ref> De formelle resultatene av disse utgravningene har dog ennå ikke blitt publisert, skjønt i [[2005]] ble det gitt et tilskudd av Shelby White – Leon Levys program for arkeologiske publikasjoner for å få produsert en endelig ekspedisjonsrapport. Megiddo har mest nylig (siden [[1994]]) vært evne for halvårlige utgravninger ledet av Megiddo-ekspedisjonen ved [[Universitetet i Tel Aviv]], for øyeblikket ledet i team av [[Israel Finkelstein]] og [[David Ussishkin]], sammen med Eric H. Cline fra [[George Washington University]] i [[USA]] som har fungert som meddirektør, foruten også et konsortium av universiteter fra hele verden.<ref>Finkelstein, Israel; Ussishkin, David & Halpern, Baruch (red.): ''Megiddo III: The 1992-1996 Seasons'', Tel Aviv University, 2000, ISBN 9652660132</ref><ref>Finkelstein, Israel; Ussishkin, David & Halpern, Baruch (red.): ''Megiddo IV: The 1998-2002 Seasons'', Tel Aviv University, 2006, ISBN 9652660221</ref> == Stallene i Megiddo == [[Fil:Tell Megiddo Preservation 2009 037.JPG|thumb|Megiddo-stallene.]] Det ble avdekket to stallkomplekser fra ''Stratum IVA'', den ene i nord og den andre i sør. Det sørlige komplekset inneholdt fem strukturer som var bygget rundt en gårdsplass dekket av [[kalkstein]]. Bygningene i seg selv var delt inn i tre seksjoner. To lange midtskip dekker stein var bygget tilstøtende til hovedkorridoren med et gulvdekke av kalkstein. Bygningene var på rundt 21 meter lange og 11 meter brede. Atskilt fra hovedkorridoren fra de ytre midtskipene var en rekke steinsøyler. Det var boret hull i mange av disse søylene slik at hestene kunne bli bundet til dem. Det var også levninger krybber av stein funnet i bygningene. Disse krybbene var plassert mellom søylene for å mate hestene. Det er foreslått at hver side kunne betjene femten hester, i alt tretti hester. Bygningene på nordsiden av byen var tilsvarende i konstruksjon, men det var ingen sentral gårdsplass. Kapasiteten for de nordlige bygningene var på 300 hester til sammen. Begge kompleksene kunne betjene fra 450 til 480 hester til sammen. Bygningene ble avdekket i løpet av utgravninger mellom [[1927]] og [[1934]] ved Megiddo. Den opprinnelige tolkningen var at disse var staller. Siden da har konklusjonen blitt utfordret av forskere som James Pritchard, Ze'ev Herzog, og Yohanan Aharoni. De har foreslått at bygningene kan bli tolket som enten lagerbygninger, markedsplasser eller brakker. Uansett har Yigael Yadin og J. S. Holladay argumentert imot i denne konklusjonen. Andre tredelte bygninger har også blitt funnet ved andre steder som [[Hazor]] og [[Beer-Sheba]]. Funnene derfra er ikke absolutt entydige. Det er også mulig, slik Amihai Mazar, har foreslått, at tilsvarende formet bygninger i andre byer kan ha hatt annen bruk.<ref>Mazar, Amihai: ''Archaeology of the Land of the Bible'' (New York: Doubleday, 1992), 476-478.</ref> == Oldtidskirke funnet under fengsel == [[Fil:Megiddo05.JPG|thumb|Tel Megiddo]] I [[2005]] avdekket den israelske arkeologen [[Yotam Tepper]] fra [[Universitetet i Tel Aviv]] levninger av en [[kirke]], antatt å stamme fra [[200-tallet]] e.Kr. og fra en tid da kristne fortsatt ble forfulgt av [[Romerriket]]. Levningene ble funnet i Megiddos fengsel som er lokalisert noen få hundre meter sør for Tel Megiddo. Blant funnene var en omtrentlig 54 kvadratmeter stor [[mosaikk]] med [[gresk]] inskripsjon som hevdet at kirken var viet til «Guden Jesus Kristus». Mosaikken var godt bevart og hadde geometriske figurer og bilder av en [[ICHTHYS|fisk]]. Det er spekulert at dette kan være en av de aller eldste levningene av en kirke i Det hellige land.<ref>Ekathimerini.com: ''[http://www.ekathimerini.com/4dcgi/_w_articles_politics_100017_07/11/2005_62721 Greek inscription in 'oldest church']'', 2005</ref> Levningene ble funnet innenfor området av et militært fengsel og de israelske myndighetene har siden vurdert å flytte fengselet. En inskripsjon i kirken i Megiddo nevner navnet på en romersk offiser, «Gaianus», som donerte «sine egne penger» for å få laget mosaikken. Antropologen Joe Zias, tidligere kurator for Israels myndighet for fortidsminner har uttalt at «Min mavefølelse er at vi ser på en romersk bygning som kan ha blitt innviet som en kirke tidlig på et senere tidspunkt.»<ref>Myre, Greg: [http://www.nytimes.com/2005/11/07/international/middleeast/07mideast.html?_r=1&oref=slogin ''Israeli Prisoners Dig Their Way to Early Christianity''] (krever registrering)</ref> På den andre siden, forfølgelse av kristne var sporadisk i Romerriket i løpet av tidlig på 200-tallet. De arkeologiske funnene peker mot en senere dato og plasserer kirken i den siste fjerdedelen av 200-tallet eller første fjerdedelen av 300-tallet. == Besøk fra pave Paul VI == I [[1964]] i løpet av pave [[Paul VI]]s besøk til [[Det hellige land]], det første besøk fra noen pave, ble Megiddo stedet hvor han møtte israelske høye embetsmenn, inkludert den israelske president [[Zalman Shazar]] og statsminister [[Levi Eshkol]].<ref>The Megiddo Expedition: [http://megiddo.tau.ac.il/history.html History of Megiddo] {{Wayback|url=http://megiddo.tau.ac.il/history.html |date=20090530163848 }}</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == * Loud, Gordon: ''The Megiddo Ivories'', Oriental Institute Publication 26, University of Chicago Press, 1939, ISBN 9780226493909 * Lamon, Robert S.: ''The Megiddo Water System'', Oriental Institute Publication 32, University of Chicago Press, 1935 * May, H.G.: ''Material Remains of the Megiddo Cult'', Oriental Institute Publication 26, University of Chicago Press, 1935 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20100102230756/http://www.fas.harvard.edu/~semitic/wl/digsites/CLevant/Megiddo_05/index.htm Shelby White – Leon Levy grant for the publication of Yadin excavations] * [http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/megiddo/ The Megiddo Expedition] * [http://www.bibleplaces.com/megiddo.htm Megiddo At Bibleplaces.com] {{Wayback|url=http://www.bibleplaces.com/megiddo.htm |date=20151208173601 }} * [https://web.archive.org/web/20110719052549/http://www.parks.org.il/BuildaGate5/general2/data_card.php?Cat=~25~~584902694~Card12~&ru=&SiteName=parks&Clt=&Bur=408476391 Tel Megiddo National Park] fra Israel Nature and National Parks Protection Authority * [https://web.archive.org/web/20100225070942/http://ebibletools.com/israel/megiddo/index.html Megiddo: Tell el-Mutesellim] fra ''Images of Archaeological Sites in Israel'' * «[http://www.newadvent.org/cathen/09526a.htm Mageddo]». ''Catholic Encyclopedia'', – inneholder en liste av bibelske referanser * [http://home.planet.nl/~slofs018/Megiddo.htm#Gaianos Utgravninger av en tidlig kristen kirke i Megiddo], med gulvmosaikk (fisk) og tre inskripsjoner {{koord|32.5846|35.1834|vis=tittel}} {{Portal|Historie|Arkeologi}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Bibelske steder]] [[Kategori:Arkeologiske steder i Israel]] [[Kategori:Verdensarven i Israel]] [[Kategori:Johannes’ åpenbaring]] [[Kategori:Slag i oldtiden]] [[Kategori:Norddistriktet i Israel]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Koor URL
(
rediger
)
Mal:Koord
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms
(
rediger
)
Mal:Koord/dec2dms/dms
(
rediger
)
Mal:Koord/innputt/dec
(
rediger
)
Mal:Koord/kat
(
rediger
)
Mal:Koord/lenke
(
rediger
)
Mal:Koord/prec dec
(
rediger
)
Mal:Koord/res
(
rediger
)
Mal:Koord/vis/tittel
(
rediger
)
Mal:Max
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Precision/tz
(
rediger
)
Mal:Precision/tz/1
(
rediger
)
Mal:Precision1
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:32°N
Kategori:35°Ø
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon