Redigerer Medmenneske

{{infoboks bok}}{{kursiv tittel}}
'''''Medmenneske''''' er en [[roman]] av den norske forfatteren [[Olav Duun]], utgitt i [[litteraturåret 1929|1929]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Duun, Olav | utgivelsesår = 1929 | tittel = Medmenneske | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041104003 | side = }}</ref><ref name="hauk">{{ Kilde bok | forfatter = [[Kaare Haukaas]] | utgivelsesår = 1954 | tittel = Olav Duun og bøkene hans : ein bibliografi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008043004091 | side =17-19}}</ref><ref>[https://aschehoug.no/medmenneske-1 ''Medmenneske'']; aschehoug.no</ref> Romanen regnes som et høydepunkt i forfatterskapet, men også som Duuns mest omdiskuterte roman.<ref name=wd/> Romanen var den første i en [[trilogi]], og ble fulgt av ''[[Ragnhild (roman)|Ragnhild]]'' (1931) og ''[[Siste leveåret]]'' (1933).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Levander, Hans | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hvem er hvem i litteraturen: litterære skikkelser fra A til Å | isbn = 8257306703 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041603013 | side = }} </ref>

Spenningen mellom den onde Didrik Dale, den kuede sønnen Håkon og svigerdattera Ragnhild topper seg når Ragnhild dreper svigerfaren, mest for å spare Håkon fra byrden ved å gjøre det. Konklusjonen er likevel bitter: ''Det vonde drep du ikkje med øks''. «Trilogien er bygget opp omkring Ragnhilds mord og de følger det får for den lille menneskegruppe på gården Stavsund: Ragnhild, hennes mann Håkon, hennes svigermor Tale, sønnen Halvard og i siste bind også datteren vesle-Tale.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Daniel Haakonsen]] | utgivelsesår = 1958 | tittel = Olav Duun : tre essays | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske studentersamfunds kulturutvalg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032906005 | side =31 }}</ref>

== Bakgrunn ==
Etter at Duun hadde fullført storverket ''[[Juvikfolket]]'' i 1923, hadde han vært på leting etter annet, nytt stoff. Han hadde gitt ut ei novellesamling og tre romaner med sprikende form og tendens.<ref name="hg"/>

Duun hadde fått [[Statens kunstnerlønn]] fra 1923, og var på leting etter en balanse mellom lærerlivet og forfatterlivet.<ref name="hg">Heming Gujord. ''Olav Duun : sjøtrønder, forteller''. Aschehoug, 2007. ISBN 978-82-03-19075-9. Side 360–377 og 378-384</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1926 | tittel = Norsk skoletidende | utgivelsessted = Hamar | forlag = Norsk skoletidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015092981024_001 | side = 672 | artikkel = Den store dikter i en lærerpost}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1926 | tittel = Den 17de mai; 20. november 1926 | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_den17demai_null_null_19261120_33_271_1 | side = 1 | artikkel = Ei samtale med Olav Duun um sjøormen og andre aalvorlege ting }}</ref> Før jul i 1927 sa han opp lærerstillinga for å samle seg om forfatterskapet.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1927 | tittel = Nybrott 3.12.1927 | utgivelsessted = Larvik | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nybrott_null_null_19271203_17_275_1 | side =1 }}</ref> I disse årene var han også regelmessig nevnt som kandidat til [[Nobelprisen i litteratur]].<ref name="hg"/><ref name=m97>Mæhle 1997</ref>

Litteraturhistorikeren [[Bjarte Birkeland]] skriver at Duuns forfatterskap var i ferd med å skifte retning og dybde: «Det vart ikkje lenger nok å skrive romanar med vekt på ytre årsaksamanhengar mellom individet og det omgjevande miljø […] Det er krefter i det indre mennesket som meir og meir kjem i søkjelyset, krefter som spring ut or ukjende brunnar i menneskesinnet.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjarte Birkeland | utgivelsesår = 1967 | tittel = Olav Duun: Menneske og maktene | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070620011 | side =7-14 | artikkel = Innleiing [om hele Duuns forfatterskap]}}</ref>

== Innhold ==
[[Fil:Duuns landskap.jpg|miniatyr|Kart over [[Jøa]] og deler av [[Otterøya]] med Duuns stedsnavn avmerket. «Stavsund» ikke er næmere stedfestet i romanen. «Noen vil plassere Stavsund ved Fosnesvågen lengst nord på
Jøa. Andre finner likheter med Finnanger over Otterøya.».<ref>Haakon Odd Christiansen. «Olav Duuns landskap». ''Trondhjems turistforenings årbok'' 1976. [http://www.tfb.no/db/trondheimturistforening/arbok1976/1976%20SCAN0004..pdf pdf]</ref> Opptakene til tv-serien [[Medmenneske (TV-serie)|''Medmenneske'']] foregikk på gården Frøvarp på [[Elvalandet]], litt lenger øst.<ref> {{ Kilde bok | forfatter = Gåsvær, Kolbjørn | utgivelsesår = 1988 | tittel = Landet i eventyret: Olav Duuns steder | forlag = Fosnes kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072948177 | side =21 }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aune, Tormod | utgivelsesår = 1994 | tittel = "I eventyre": i Olav Duuns rike | isbn = 8291134073 | utgivelsessted = Namsos | forlag = Form&Foto | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112507504 | side = 60}} </ref>  ]]
Historien i romanen utspiller seg i løpet av en måned i 1899, på gården «Stavsund» i ei fjordbygd et uspesifisert sted i [[Ytre Namdalen]].<ref name=otto80>Hageberg 1980</ref> Familien på Stavsund består av kårfolkene Didrik og Tale, det unge gårdbrukerparet Håkon og Ragnhild og deres sønn Halvard. Håkon er sønnen til Didrik og Tale, mens Ragnhild er gift til gården. Flere familiemedlemmer og tjenere på gården opptrer også i romanen. Ragnhild og Håkon har vært gift et par års tid, og driver gården med fiske, krøtter og [[kvern]]bruk.<ref name="hg"/> Kårmannen Didrik har fremdeles energi og virketrang, og har etablert seg som en konkurrent til sønnen Håkon i arbeidet med å bygge et moderne kvernbruk.<ref name=ås/><ref name=lå77>Longum og Aarseth 1977</ref> Det var opprinnelig Håkons idé, men Didrik tar opp kampen i et siste forsøk på å skape seg et positivt ettermæle.

Selv om Duun presenterer Didrik som en negativ person, blir han også utstyrt med en forhistorie som kan være med å forklare hvordan han har hardnet og blitt mannevond. Didrik beskrives som evnerik, kunnskapsrik og med selvtillit.<ref name="rt69">{{ Kilde bok | forfatter = [[Rolv Thesen]] | utgivelsesår = 1969 | tittel = Mennesket og maktene : Olav Duuns dikting i vokster og fullending | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norli | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016110248250 | side = 277-291}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Syn og segn |  forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092382209_001 | side = 1-16 | forfatter = Sigurd Fjær | artikkel = Litt um vondskapsproblemet i Duuns dikting }}</ref> I sin biografi om Duun skriver litteraturforsker [[Heming Gujord]]  at «ett eller annet sted i livsløpet har den evnerike mannen sporet av.»<ref name="hg"/> Uhell og økonomiske problemer som har redusert hans sosiale status kan være noe av forklaringen.<ref name="dr">[[Jostein Holmen]]. [https://www.michaeljournal.no/journal/2020/1 ''Dagar til å leva, og dagar til å døy … : med ”doktorblikk” på helse og sjukdom i Olav Duuns dikting'']; Tidsskriftet Michael; nr 1, 2020</ref> Didrik har tilsynelatende hatt en sterk rettferdstrang. Gjennom motgang har dette karaktertrekket blitt forgjort, og Didrik har endt opp som en retthaversk kranglefant som fører prosesser på jakt etter «retten sin».<ref name="rt69"/><ref name="NLH4"/>

Ragnhild beskrives på sin side som en skjebnetro [[Fatalisme|fatalist]]<ref name="hg"/> med stor selvtillit og godt selvbilde.<ref name="dr"/> Hun har «eit lyst syn på livet» og «kjenner omsorg og ansvar for andre».<ref name="snw"/> Gujord mener at Ragnhild «i egne øyne er et medium for en høyere makt.»<ref name="hg"/>

Håkon blir framstilt som en svak og ettergivende sønn. Han har problemer med å leve opp til bygdesamfunnets tradisjonelle mannsrolle, og må søke hjelp hos naboen for å slakte et dyr. Håkon har likevel nok egenvilje til at han er i konflikt med faren om hvem som skal bygge og drive kvernbruk.

Under et møte mellom Didrik og Ragnhild en tidlig morgen tettes konflikten mellom de to. Hun er ute for å hente ved; han er bakfull og har sovet i kvernhuset. Han provoserer og truer henne, slik at hun løfter vedøksa og slår ham i hodet.

Ragnhild kamuflerer først drapet som en ulykke. Hun tilstår drapet overfor Håkon, men finner ingen takknemlighet eller forståelse hos ham.<ref name="rt69"/> Romanen slutter med at Ragnhild tilstår drapet for alle, og reiser fra gården i følge med lensmannen.<ref name=m97/>
<div style="border: 1px solid black; padding: 1em; ">
;Fra møtet mellom Ragnhild og Didrik
{{sitat|– Du ser eg har deg no, Ragnhild. Du skal gi deg no. Eg elskar deg, eg har ikkje ord for det, herre gud, Ragnhild! Men enda meir hatar eg deg, hører du det? Dei som sett seg i mot meg her etter, dei lyser eg til helvetes: til helvetes på hålkeføre og nedover bratte bakken! eg tyner den og eg tyner den, eg legg det svart i kring deg visst du ikkje lystrar meg. Ja for eg slæst for ei sak!<br>
Og så kaldflirer han til henne, det er drepande lågt og nær henne: – Om så enden blir at ‘n Håkon tek live av meg. Han har fortent eit fadermord.<br>

Ho såg han sa sant. Dette var hans sanning. Der fanns ikkje botn i auga på han, og kva var der ikkje i dem!<br>

– Du kjem ikkje her ifrå før du velsignar meg! – han tok etter henne på nytt.<br>

Ho visste mange ting i same blinken, det var så klårt at det skar, men straks var det borte, og da visste ho berre at ho steig unda og at øksa fór i vêre. Han stod litt nedanfor henne, kven som no hadde sett han der, og øksa snudde seg i handa, og så gav ho han dasken, den han måtte ha. Ho la all si tyngd og makt i det. – Der!<br>

Han tok i mot dasken med ein døyvd liten sukk, mest som han sanna med henne, og seig i hop. Der låg han. Ho såg opp og rundt i kring seg. Der var ingen til stades, der var ingen som gav det nokon ans. Ho ser på han att. Han er ferdig. Han har fått økshammaren midt oppi skinnhuva, denne rare skinnhuva han gjekk med støtt; der hadde vorte eit søkk i henne. – Men er der ikkje ein gong blod i han? undres ho. Var det likt! Nei da måtte han ha vore eit menneske da.|Den avgjørende scenen i det femte av romanens sju kapittel}}
</div>

== Tolkning ==
[[ Bilde:Medmenneske-TM.T03571.jpg|thumb|[[Lars Tvinde]] som Didrik, [[Dagmar Myhrvold]] som Tale og [[Ragnhild Hald]] som Ragnhild i den første oppsetningen på [[Det Norske Teatret]] i 1937.]]
Professor [[Jan Inge Sørbø]] skriver at romanserien både er «ein einkel allegori om godt og vondt og ein uhyre kompleks psykologisk studie.»<ref>Jan Inge Sørbø. ''Nynorsk litteraturhistorie''. Samlaget, 2018. side 218. ISBN 978-82-521-8896-7</ref> Flere peker på at «mennesket for Duun etter kvart vart meir og meir ei gåte. … og om so skulde vera, so er då Didrik Dævel eit godt døme på gåta. For diktaren gjev oss ingi fullgod utgreiding om kvifor og korleis Didrik har vorte som han er.»<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gullveng, Eirek | utgivelsesår = 1947 | tittel = Olav Duuns dikting | utgivelsessted = Hamar | forlag = Norsk skoletidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040408022 | side = 82 }}</ref>

De alle fleste som har skrevet om boka, har oppfattet den som en fortelling om kampen mellom det gode og onde, med Ragnhild og Didrik som representanter for godt og ondt.<ref name=otto80/><ref name=snw>Wæraas 1982</ref> Selv om Ragnhild kommer i skade for å drepe Didrik, hører hun til Duuns heltefigurer, og drapet oppfattes som en videreføring av hennes gode etiske ståsted.<ref name=otto80/> Birkeland skriver om «det dramatiske og moralske paradokset at dette nærast fullkomne mennesket blir mordar».<ref name="NLH4">{{Kilde bok | forfatter = [[Bjarte Birkeland]] m.fl. | utgivelsesår = 1995 | tittel = Norges litteraturhistorie. Bind 4: Fra Hamsun til Falkberget | isbn = 8202154790 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031304021 | side = 537-541}}</ref> Litteraturhistorikeren [[A.H. Winsnes]] beskriver Ragnhild som «det ekte og hele menneske» som må «berge det menneskelige i seg selv og den lille verden hun lever i.»<ref name="ahw">{{ Kilde bok | forfatter = [[A.H. Winsnes]] | utgivelsesår = 1961 | tittel = Norsk litteraturhistorie. 5: Norges litteratur fra 1880-årene til første verdenskrig | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904029 | side =543}}</ref> Daniel Haakonsens artikkel «Tanker om Ragnhild i Medmenneske» er blant de analysene som går lengst i å forklare Ragnhild som en godhetsaktør.<ref name=otto80/><ref>Haakonsen 1978</ref><ref name=omh>{{ Kilde bok | forfatter = [[Ole Martin Høystad]] | utgivelsesår = 1987 | tittel = Odin i Juvikfolke : Olav Duuns språk og menneskesyn | isbn = 8203156436 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014101506021 | side = 28-29 }}</ref> 

Blant de som har lest romanen annerledes, har litteraturhistoriker [[Åsfrid Svensen]] oppfattet personene som fanget i et mønster av kjønnsroller og grunnleggende konflikter i bondesamfunnet i datida.<ref name=otto80/><ref name=omh/> Svensen skriver at «den breie miljøskildringa dei er sette inn i, viser at problema deira ikkje er bare individuelle; dei er farga av den tida og den samfunnsutviklinga dei lever innafor.»<ref name=ås>Svensen 1978; side 132-137</ref> Også professor [[Willy Dahl]] leser verket i lys av tida, i tråd med programmet for hans litteraturhistorie: «Didrik Dales ondskap er tidfestet og forklart. Handlingen er lagt til nittiårene, og det som løser ut striden er det materielle framsteget.»<ref name=wd>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Willy | utgivelsesår = 1984 | tittel = Norges litteratur. Bind 2 : Tid og tekst 1884-1935 | isbn = 8203105718 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061706091 | side = 388}}</ref> Arne Reinskau har en uvanlig innfallsvinkel der han oppfatter Ragnhild som en kynisk opportunist som har giftet seg for pengenes skyld, og gir henne skylden for at ting går som de går.<ref name=otto80/><ref>Reinskau 1966</ref>

Litteraturkritiker [[Rolv Thesen]]s bok om Duuns forfatterskap, ''Mennesket og maktene'', ble først utgitt i 1942, mens Norge var okkupert, og den kan leses som en drøfting av hvordan man kan møte ondskap og brutalitet.<ref>[[Otto Hageberg]]. «Litteraturforsking som motstand. Refleksjonar med utgangspunkt i Rolv Thesens bok om Olav Duun». ''Norsk Litterær Årbok'' 1995; side 151–162</ref> I og med at Thesen oppfatter ondskap som en reell sosial faktor, blir også hans tolkning av Didrik preget av dette: «Duun har i skildringa av den vonde Didrik streka sterkt under at han ikkje er som andre menneske».<ref name="rt69"/> 

Winsnes mener at Ragnhild er «det kvinnelige sidestykke til Odin. Hos henne er menneskekraften utløst».<ref name="ahw"/> Heming Gujord peker på sin side på at Ragnhild er en ''komplementærskikkelse'' til Odin i ''[[Juvikfolket]]''. «Der Odin gav sitt liv, dreper Ragnhild. Kan slikt forsvares?»<ref name="hg"/>

Gujord mener at Ragnhild, sett fra Didriks ståsted, har forløst Didrik «fra den ulykkelige rollen som den onde i bygda.» Gujord peker også på at Didrik med dette tvinger Ragnhild inn i en rolle som hun ikke har ønsket seg.<ref name="hg"/> 

Lektor Sonja Nygård Wæraas skriver i sin artikkel om boka at Ragnhilds drapshandling forverrer forholdet mellom Ragnhild og Håkon: «Da Håkon skjønar at Ragnhild ser ned på han fordi han ikkje kan akseptere gjerninga hennes, blir situasjonen ennå vanskelegare. Håkon har frå før ei slags mindreverdskjensle overfor Ragnhild, og hennes forakt er nok meir enn han kan bere utan at han tar skade av det.»<ref name="snw"/> Både Svensen, Thesen og Birkeland peker på at Håkons avvisning har likhetstrekk med hvordan Noras innsats blir avvist av ektemannen Torvald i Ibsens skuespill ''[[Et dukkehjem]]''.<ref name="rt69"/><ref name="NLH4"/><ref name=ås/> 

Professor [[Otto Hageberg]] har analysert boka med en [[psykoanalyse|psykoanalytisk]] innfallsvinkel, på jakt etter de underbevisste indre kreftene hos personene.<ref name=otto80/><ref name=omh/> Han mener at underbevisste driftskomponenter hos Ragnhild er med på styre handlinga i romanen. Hun har sterke følelser som hun undertrykker og kontrollerer, og som står i motsetning til de normene og verdiene hun bærer fram og som samfunnet rundt henne bygger på. Noen av disse følelsene er knyttet til en gjensidig, ubevisst tiltrekning mellom Ragnhild og Didrik.<ref name=otto80/> Hageberg peker på at seksualitet, død og vold ofte er strukturelt sammenvevd hos Duun.<ref name=otto80/> 

[[Harald Beyer]] peker også på at «det fineste og merkeligste i romanen er skildringen av det innfløkte forholdet mellom godt og ondt i menneskesinnet … de dypere årsaker og de virkninger som ingen kan forutse.»<ref name="beyer">{{ Kilde bok | forfatter = Beyer, Harald | utgivelsesår = 1978 | tittel = Norsk litteraturhistorie | isbn = 8203091059 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200011 | side =301}}</ref> Rolv Thesen nevner også skildringa av forholdet mellom det 'vonde' og det 'gode' menneske som det mest geniale i romanen.<ref name="rt69"/> 

== Romanen i ettertid ==
Romanens status som klassiker bekreftes av at den er med i noen utvalg av Norges beste bøker: [[Norges litterære kanon|Søyler i norsk litteratur]] (1987) og [[Århundrets Bibliotek]] (1991).

Duun omarbeidet selv boka til scenebruk på [[Det Norske Teatret]], i samarbeid med teatersjefen [[Knut Hergel]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dale, Johs. A. | utgivelsesår = 1964 | tittel = Nynorsk dramatikk i hundre år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050300047 | side =151-154 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Duun, Olav | utgivelsesår = 1976 | tittel = Medmenneske ; Ettermæle | isbn = 8252201431 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Noregs Boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112708005 | side = }} Dramaversjonene</ref> [[Lars Tvinde]] spilte rolla som Didrik Dale i den første oppsetningen i 1937 og i senere oppsetninger på samme teater. Senere har [[Kristian Hefte]] spilt Didrik på [[Trøndelag Teater]] i 1952, og [[Rolf Berntzen]] på [[Den Nationale Scene]] i 1961. [[Liv Ullmann]] spilte Ragnhild på Det Norske Teatret i 1963. 

TV-serien [[Medmenneske (TV-serie)|''Medmenneske'']] ble sendt av [[Fjernsynsteatret]] i 1981. [[Espen Skjønberg]] spilte rollen som Didrik, [[Britt Langlie]] spilte Ragnhild, mens [[Arild Brinchmann]] sto for manus og regi.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ørjasæter, Jo | utgivelsesår = 1994 | tittel = Fjernsynsteatret | isbn = 8241704224 | forlag = Ad notam Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020404008 | side = 163, 167, 282}}</ref> 

[[Kjetil Bang-Hansen]] gjorde en ny dramatisering av romanen i 1991.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Medmenneske | forlag = Det Norske teatret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020092848602 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2002 | tittel = Medmenneske | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Rogaland teater | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020110648615 | side = }}</ref> 

En ny dramatisering ved [[Otto Homlung]] og [[Tine Thomassen]]  i 2001 tok utgangspunkt i hele trilogien. [[Riksteatret]] satt opp versjonen, med premiere i Namsos 5. februar 2001.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2001 | tittel = Medmenneske | forlag = Riksteatret | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062638023 | side = }}Programhefte</ref>

Skuespilleren [[Ragnhild Vannebo]] har utviklet scenemonologene ''Lea på stranda'' (1984), ''Ragnhilds veg'' (1998) og ''Tale på trænet'' (2013; «trænet» = toget) ut fra trilogien.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2013 | tittel = Nord-Trøndelag teater presenterer: Tale på træne | utgivelsessted = Verdal | forlag = Nord-Trøndelag teater | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015092158049 | side = }}</ref><ref>[http://olav-duun.no/aktuelt/tale-pa-traenet Tale på trænet]; olav-duun.no</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 | tittel = Kirke og kultur | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071581026_001 | side = 372–378 | forfatter = Steinar Storm Brungodt | artikkel = Naturen i Olav Duuns Medmenneske-trilogi}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1967 | tittel = Edda | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2011022155006_001 | side =61-80 | forfatter = Roar Eide | artikkel = Fra Vonlausheimen til Solstrand. Noe om Olav Duuns Medmenneske-trilogi}}
* Ingrid Guntveit: «Vondskapen i Medmenneske av Olav Duun». ''Nordica Bergensia''; nr 33 (2005); side 59-74.
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Otto Hageberg]] | utgivelsesår = 1980 | tittel = Frå Camilla Collett til Dag Solstad : spenningsmønster i litterære tekstar | isbn = 8252118380 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060301024 | side = 60–80| artikkel = Drift og drap : ei anna røyst i 'Medmenneske' av Olav Duun }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Olav Duun : ei bok til 100-årsjubileet | isbn = 8252201369 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Noregs boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062805083 | side =112-120| artikkel = Kvinneskikkelser hos Olav Duun | forfatter = Inger Heiberg }}. Først trykt i ''Samtiden'', 1957
* Bente Heltoft (1985). «Olav Duuns Ragnhild-trilogi : Livssyn og strukturgrundlag». ''Norsk litterær årbok 1985''
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = Kvinner og bøker : festskrift til Ellisiv Steen på hennes 70-årsdag 4. februar 1978 | isbn = 8205108471 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062904017 | side = 225–231 | forfatter = [[Daniel Haakonsen]] | artikkel = Tanker om Ragnhild i Medmenneske}}. Også trykt i: {{ Kilde bok | forfatter = Haakonsen, Daniel | utgivelsesår = 1987 | tittel = Tolkning og teori : festskrift til 70-årsdagen 15 mai 1987 | isbn = 8203154905 |  forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080508181 | side = }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Drama-analyser fra Holberg til Hoem | isbn = 8200016935 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904007 | redaktør = Leif Longum | side =90-101 | forfatter = [[Leif Longum]] og Rune Olav Aarseth | artikkel = Olav Duuns Medmenneske: -- klassisk drama med episk opphav }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Leif Mæhle]] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Olav Duun. Skrifter i samling. Bind 9: : Medmenneske ; Ragnhild ; Siste leveåret | isbn = 8203174930 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050603033 | side = 441–450 | artikkel = Etterord }}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Edda | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2011022155003_001 | side = 86-100 | forfatter = Arne Reinskau | artikkel = Olav Duuns 'Medmenneske' }}
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Åsfrid Svensen]] | utgivelsesår = 1978 | tittel = Mellom Juvika og Øyvære : tre artikler om Olav Duuns romaner | isbn = 8270990396 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060301036 | side = 132-138}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929 | tittel = Syn og segn | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2014092382195_001 | side = 428-432 | forfatter = Antonie Tiberg | artikkel = Olav Duun: Medmenneske }}
* Einar Vannebo (1997). «Det oppreiste mennesket. Bibelske motiv i Olav Duuns Medmenneske-trilogi». I: ''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017060248070 Teologi og litteratur i dialog]''. Tor Johan S. Grevbo (red.). Oslo : Den norske presteforening, 1997. Side 191-209. ISBN 8290561105. Først publisert i ''Norskrift'', 1990
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hugbod : heidersskrift til Leif Mæhle på 70-årsdagen | isbn = 8252150047 |  forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010073008009 | side = 156-169 | forfatter = Einar Vannebo | artikkel = Skyldproblematikken i Olav Duuns dikting}}
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Edda | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2011091455061_001 | side =291-306 | artikkel =     Olav Duuns Medmenneske | forfatter =  Sonja Nygård Wæraas}}
* Hans-Joerg Zumsteg. ''Olav Duuns Medmenneske-Trilogie''. Basel : Helbing & Lichtenhahn Verlag, 1984. - 304 sider. (Beiträge zur nordischen Philologie; 14) ISBN 3719008703. Doktoravhandling fra 1982.

== Eksterne lenker ==
* [https://www.bokselskap.no/boker/medmenneske/faksimile ''Medmenneske''] som gratis e-bok (pdf/epub/mobi/hmtl) fra bokselskap.no 

{{Olav Duun}}
{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske romaner]]
[[Kategori:Bøker fra 1929]]
{{anbefalt}}