Redigerer Medisinens historie

[[Menneske]]t har opp gjennom tidene forsøket å forhindre, forebygge og helbrede [[sykdom]]mer ved hjelp av [[medisin]]. Denne artikkelen omhandler behandling av [[somatisk]]e lidelser. 
:''Se også'' [[Behandling av sinnslidelser gjennom tidene]].

== Urtemedisin og heksedoktorer ==
[[Fil:Juniperus_communis5.jpg|thumb|[[Einebær]] har lenge blitt brukt som [[medisinsk urt]].]]
: ''Utdypende artikkel: [[Medisinsk urt]]''
Vi vet ikke når mennesket først oppdaget at visse planter i naturen hadde helbredende krefter, men bruken av [[Medisinsk urt|medisinske urter]] regnes ofte som medisinens begynnelse. Man regner med at kunnskapen om medisinplanter ble nedarvet over tid fra generasjon til generasjon gjennom en utprøvelsesmetode. Den første dokumenterte bruken av medisinske urter kan spores tilbake til [[hulemaleri]]er malt i [[steinalderen]] for omtrent 20&nbsp;000 år siden.

I tidligere [[stammesamfunn]] ble kunnskapen om disse plantene ofte overlatt til en heksedoktor eller [[sjaman]]. Foruten de legende evnene til plantene, hadde mange også [[narkotika|narkotiske virkninger]] som førte til at sjamanene ble nært knyttet til [[religion]], og fikk dermed en sterk stilling i stammesamfunnene som en person som stod nær gudene.

== Medisinen i de første sivilisasjonene ==
Etterhvert som [[sivilisasjon]]er oppstod langs store elver der det var mulig å drive [[jordbruk]] over lengre tid, ble også medisinkunsten videreutviklet. I [[Mesopotamia]] ble medisinen knyttet nærmere religion og [[astrologi]]. I [[oldtidens Egypt]] utviklet de en avansert medisinkunst for deres tid, med [[kirurgi]] og [[anatomi]], slik det står beskrevet i [[Papyrus Ebers]]. Det samme kan vi finne igjen i [[Induskulturen]] gjennom [[Ayurveda]], som fremdeles praktiseres som [[alternativ medisin]] i dag.

== Medisin i antikken ==
[[Fil:Hippocrates rubens.jpg|thumb|150px|[[Hippokrates]] fra [[Kos]] regnes ofte for å være den moderne medisinens far.]]
: ''Utdypende artikkel: [[Medisin i antikken]]''
[[Antikkens Hellas]] regnes ofte som den moderne medisinkunstens krybbe. Gjennom den greske legen [[Hippokrates]] ble man kvitt mye av overtroen som hadde påvirket [[folkemedisin]]en i mangfoldige århundrer tidligere. Hippokrates mente at medisinen skulle være grunnlagt på [[vitenskapelig metode|vitenskapelige metoder]] i stedet for tro og religion. Han gikk for eksempel kraftig ut mot det som på den tiden ble kalt [[epilepsi|den hellige sykdom]], og mente at den &ndash; som alle andre sykdommer &ndash; hadde en naturlig forklaring, og ikke var et resultat av at man var besatt av demoner. Hippokrates og hans studenter etterlot seg mange tekster som går under samlebetegnelsen ''det [[Hippokratiske Corpus]]''.

I stedet for å tro at sykdommer var en straff fra gudene, gikk man nå altså over til å utvikle andre teorier for hva som forårsaket dem. Den ledende nye teorien var [[humoralpatologien]], som sa at sykdom oppstod når kroppens fire væsker (gul galle, sort galle, [[slim]] og [[blod]]) kom ut av balanse (''dyskrasi''). Man knyttet visse egenskaper som [[element]] og [[humør]] til hver væske, og dette ble brukt i diagnoseringen av nye sykdommer. Var en person [[melankoli|melankolsk]] ([[gresk]] ''melas'', 'svart', og ''kholos'', 'galle'), hadde hen for mye svart galle i kroppen.

Selv om denne teorien var grunnleggende feil, markerte den et viktig steg videre i medisinens utvikling: religion var nå (midlertidig) ute av sykdomsbildet, og overgangen fra en religiøs til en humorøs sykdomsoppfattelse er antakeligvis en av de viktigste hendelsene i den medisinske historie. Dessuten innførte den [[diett]] og riktig [[kosthold]], som grekerne mente ville helbrede mange sykdommer. Dette er viktig fra et sykdomsforebyggende perspektiv, ettersom et godt kosthold styrker [[immunforsvar]]et og fører til en bedre helse.

En annen gresk lege, [[Galen]], videreførte og videreutviklet Hippokrates' ideer 400 år etter Hippokrates' død. Gjennom sine studier på døde griser og [[gladiator]]er, gjorde han store fremskritt i [[anatomi]]en. Galen ble også den [[Liste over romerske keisere|romerske keiseren]] [[Marcus Aurelius]]' livlege.

[[Romerriket]] videreførte den hippokratiske medisinteorien, men satte fokus mer på [[hygiene]]; romerne mente at et rent legeme var et sunt legeme, og de var jo fremfor alt kjent for sine flotte [[Terminologi|terme]]r.

== Medisin i middelalderen og renessansen ==
I perioden fra [[romerrikets fall]] til [[renessansen]], skjer det få medisinske fremskritt. Legene bygger hovedsakelig på de gamle ideene fra antikken som ble spredd ut med Romerriket. [[Kristendommen]] hadde satt en stopper for nye vitenskapelige oppdagelser, og religion var på vei inn igjen i sykdomsbildet. En rekke med [[pest]]er, mest alvorlig kanskje [[svartedauden]], rammer Europa og resten av verden, og [[Gud]] får skylden. Etter svartedauden er religion igjen knyttet sterkt opp mot sykdom. [[Eksorsisme]] og [[årelating]] ble svært utbredt, og [[middelalderen]] var en mørk tid for medisinkunsten. [[Hekseprosessene]] rammet frittenkende leger, [[jordmor|jordmødre]] og andre medisinske utøvere som de [[same|samiske]] sjamanene.

[[Renessansen]] brakte med seg en velkommen oppblomstring av antikkens idealer, og medisinkunsten skjøt fart igjen. Store tenkere som [[Leonardo da Vinci]] og nye leger som [[Vesalius]] utfordret den foreldede anatomilæren, som hadde vært praktisk talt uforandret siden Galen, over et [[millennium]] tidligere.

[[Kirurgi]] var også et felt som utviklet seg kraftig gjennom renessansen, men annet enn det kan man ikke påstå at den allmenne helsetilstanden forbedret seg kraftig. Kjennskapen til og forståelsen for menneskekroppen økte, men man hadde fremdeles få, effektige medisiner, og at [[mikroorganisme]]r forårsaket sykdom var fremdeles ukjent.

== Moderne medisin ==
[[Fil:Desinsertion_du_muscle_CO.jpg|thumb|Med dagens avanserte teknologi kan vi utføre avansert [[kirurgi]] som tidligere ville vært umulig.]]
Med moderne medisin mener vi medisin som er basert på [[mikrobiologi]], det vil si kjennskap til [[bakterie]]r, [[virus]] og andre mikroorganismer.

Medisinen har fått mange nye hjelpemidler takket være den teknologiske utviklingen. Moderne billeddannende hjelpemidler som [[røntgen]], [[ultralyd]], [[Computertomografi|CT]] og [[MRI]] har ført til en mer nøyaktig diagnostikk og en bedre forståelse for hvordan kroppen fungerer.

[[Antibiotika]] førte til at sykdommer som tidligere var svært dødelige (blant annet bakteriell [[hjernehinnebetennelse]], [[tuberkulose]] og bakteriell [[lungebetennelse]]) kunne kontrolleres og helbredes langt mer effektivt enn tidligere. Dette førte til at den [[forventet levealder|forventede levealderen]] skjøt til værs, og bidro til den moderne befolkningseksplosjonen. Vår tunge bruk av antibiotika har også ført med seg frykt om at vi avler opp «superbakterier» som blir [[antibiotikaresistens|antibiotikaresistente]].

Selv om tilgangen på nye medisiner har ført at sykdommer som tidligere var svært dødelige nå nesten har utdødd, har det stadig oppstått nye sykdommer. Mennesker lever lengre, og det er flere som får [[kreft]], en sykdom som medisinen fremdeles har vansker med å takle. [[HIV]] har blitt svært utbredt, og medisinen har fremdeles ikke noe svar på det. I samfunnet er det en stor frykt for [[global pandemi|globale pandemier]], som sett under [[SARS]]-utbruddet i [[2003]], og nå nylig [[fugleinfluensa]]en som man frykter skal [[mutasjon|mutere]] og smitte fra menneske til menneske.

== Kilder ==
* [https://sml.snl.no/medisinsk_historie Medisinsk historie], hos [[Store medisinske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1129-apotek-og-medisiner.html Apotek og medisiner], om apotekets historie i Norge, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Farmasihistorie]]
[[Kategori:Medisinsk historie| ]]