Redigerer Medisin

{{denne|vitenskapen og dens praksis|substanser som brukes i pasientbehandling|legemiddel}}
{{norgesfokus}}
[[Fil:Esclapius stick.svg|thumb|70px|høgre|[[Asklepios]]' stav er et vestlig symbol for legevitskapen]]
'''Medisin''' er den grenen av [[vitenskap]]en som tar for seg [[diagnose]], behandling og forebyggelse av [[sykdom]].

== Retninger innen medisinsk kunnskap ==
[[Fil:Influenza virus.png|thumb|[[Influensa]]virus er interessante for flere grener av legevitskapen.]]
Det finnes en rekke forskjellige retninger innen medisin. Denne artikkelen omhandler medisin som vitenskap slik den praktiseres i Europa og Nord-Amerika, den læren som også kalles skolemedisin i [[Hippokrates|den hippokratiske tradisjon]]. Det finnes velutviklede medisinske systemer i andre deler av verden, som f.eks. [[tradisjonell kinesisk medisin]] (TKM) og [[den ayurvediske skole]] som har sin opprinnelse i India. Andre tilnærminger finnes i [[naturmedisin]] eller [[folkemedisin]].

== Grupper av medisinske midler ==
[[Fil:Ritalin-SR-20mg-full.jpg|thumb|upright|Medisin i [[tablett]]form.]]
I Norge deles medisiner i tre grupper. Det er [[legemiddel|legemidler]] (medikamenter), [[naturlegemiddel|naturlegemidler]] og [[naturmiddel|naturmidler]]. De to førstnevnte godkjennes og kontrolleres av [[Statens legemiddelverk]].

== Vestlig medisinsk tradisjon ==
(Vestlig) medisin har to aspekter: både som et fagfelt (en [[vitenskap]]) og som en benyttelse av denne kunnskapen (medisinske yrker som f.eks. lege ([[allmennlege]], [[indremedisiner]] eller [[kirurg]], m.m.). [[Evidensbasert medisin]] (EBM) er et forsøk på å knytte sammen disse to aspektene gjennom å bruke vitenskapelige metoder og teknikker.

De forskjellige spesialfeltene av den naturvitenskapelige medisinen korresponderer med tilsvarende spesialiserte medisinske yrker, som jobber med spesifikke organer eller sykdommer. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom vitenskapen og yrket.

==[[Medisinens historie]]==

==Medisinsk vitenskap og medisinske yrker==
Utøvelsen av et moderne helsevesen er avhengig av en økende gruppe av høyt utdannede fagfolk som må jobbe sammen. Leger har mange spesialiseringer og underspesialiseringer som blir listet opp lenger nede. [[Odontologi]] (tannhelsevitenskap) og [[psykologi]] blir sett på som separate disipliner fra medisinen, men er ofte sett på som medisinske fagfelt etter en bredere definisjon av ordet. Yrkesutøvere som [[sykepleier]]e og [[jordmor|jordmødre]] behandler også pasienter og skriver ut medikamenter i enkelte land. I Norge kan blant annet tannleger skrive ut [[antibiotika]] og svakere smertestillende. Det moderne helsevesenet er avhengig av mange yrkesgrupper, deriblant [[sykepleier]]e, [[helsefagarbeider]]e, [[vernepleier]]e, [[ambulansearbeider]]e, [[radiograf]]er, [[farmasøyt]]er, [[apotektekniker]]e, [[fysioterapeut]]er, [[kiropraktor]]er, [[ergoterapeut]]er, [[klinisk ernæringsfysiolog|ernæringsfysiolog]]er, [[bioingeniør]]er osv.

I Norge var det i 2018 [[helsepersonellregisteret|29 yrkestitler]] som er beskyttet i henhold til «lov om helsepersonell» (§ 48) og dermed tilhører de medisinske disipliner som er anerkjent i landet. Utøvere av disse yrkene må autoriseres og ha lisens for å praktisere som helsepersonell i Norge.

Grunnlaget for vitenskapen om den menneskelige medisinen overlapper med [[veterinærmedisin]]en.

=== Grunnleggende, supplerende og relaterte vitenskaper ===
:'''[[Anatomi]]''' er studiet av den fysiske strukturen til organismer. I motsetning til den ''makroskopiske'' anatomien, er ''[[cytologi]]'' undersøkelse og beskrivelse av mange enkeltceller for eksempel i avskrap, og ''[[histologi]]'' læren om undersøkelse av tynne mikroskopiske snitt.
:'''[[Biokjemi]]''' er studiet av kjemien som foregår i levende organismer, især strukturen og virkningen av deres kjemiske komponenter.
:'''[[Bioetikk]]''' er et felt som er opptatt av forholdene mellom biologi, vitenskap, medisin og etikk, filosofi og teologi.
:'''[[Biostatistikk]]''' er i sin videste betydning bruken av statistikk i biologiske fagfelt. Kunnskap i biostatistikk er essensielt i planleggingen, evalueringen og tolkningen av medisinsk forskning. Det er også fundamentalt i [[epidemiologi]]en og [[evidensbasert medisin]].
:'''[[Cytologi]]''' er den mikroskopiske studiet av individuelle celler.
:'''[[Embryologi]]''' er studiet av den tidlige utviklingen av organismer. Human embryologi handler om utviklingen av fosteret fra kjønnsceller til fødsel.
:'''[[Epidemiologi]]''' er studiet av [[demografi]]en (utbredelsen) av sykdom i samfunnet og inkluderer – men er ikke begrenset til – studiet av [[epidemi]]er.
:'''[[Farmakologi]]''' er studiene av [[medikament]]er og deres virkning.
:'''[[Fysiologi]]''' er studiet av den normalt fungerende kroppen, mer spesifikt det som ligger mellom cellene og omgivelsene (slik som vev, organer, organsystemer)
:'''[[Genetikk]]''' er studiet av gener, og deres rolle i [[biologisk arv]]. '''[[Medisinsk Genetikk]]''' er anvendelsen av kunnskap om genetikk til medisinske formål. '''[[Medisinsk Genetikk]]''' omfatter [[Laboratoriegenetikk]] og [[Klinisk genetikk]]. Førstnevnte er en '''Klinisk laboratorievitenskap''' mens sistnevnte regnes som en disiplin i klinisk medisin.
:'''[[Histologi]]''' er studiet av strukturer i [[biologisk vev]] fra tynne vevssnitt med lysmikroskop, elektronmikroskop og histokjemi.
:'''[[Immunologi]]''' er studiet av [[immunsystemet]], som for eksempel inkluderer både det medfødte og ervervede immunsystemet i mennesket.
:'''[[Mikrobiologi]]''' er studiet av mikroorganismer, inkludert protozoa, bakterier, sopp (fungi) og virus.
:'''[[Nevrovitenskap]]''' er en samlet betegnelse på de vitenskapelige disipliner som er relatert til studiet av [[nervesystem]]et, dette inkluderer studier innen biologi, kjemi, fysikk, psykologi, medisin, filosofi, ingeniørvitenskap og mer. Et hovedfokus ved nevrovitenskap er biologien og fysiologien til den menneskelige hjerne. Dette grenser mot psykologi. Ved flere tilstander i hjernen er en omfattende [[Nevropsykologi#nevropsykologisk undersøkelse|nevropsykologisk undersøkelse]] ved [[Nevropsykologi#Spesialitet i klinisk nevropsykologi|klinisk nevropsykolog]] nyttig under utredningen ved nevrologiske avdelinger. 
:'''[[Patologi]]''' er studiet av sykdommer – årsakene, utviklingen, forløpet og resultatet/ettervirkningene. [[Patolog]]er er spesialutdannede leger/tannleger/veterinærer som undersøker organer, vev og celleprøver fra pasientene for å komme frem til sykdomsdiagnosene for videre legebehandling (patologene stiller for eksempel kreftdiagnosene) og utfører obduksjoner. Ordet "pato" (pathos) som betyr sykdom/lidelse, legges ofte til navnet for fagfeltet som studerer det normalfungerende i organismen, som f.eks fysiologi og patofysiologi. Der patofysiologi studerer hva som skjer når den normale fysiologien svikter
:'''[[Toksikologi]]''' er studiet av skadevirkningene fra medikamenter og giftige substanser.

===Diagnostikk og radiologi===
:'''Kliniske laboratorievitenskaper''' er de kliniske diagnostiske tjenestene som bruker laboratorieteknikker til [[diagnostisering]] og behandling av pasienter. De fleste av disse tjenestene er ledet av leger. Det er som regel teknisk personale som utfører selve testene, mens legene deltar i analyse av prøvesvarene før resultatene sendes til rekvirenten.
::[[Blodbank]] eller [[transfusjonsmedisin]] er opptatt av blodoverføringer og blodkomponenter.
::[[Cellulær patologi]] handler om diagnostisering ved å bruke prøver fra pasientens vev og celler ([[biopsi]]) ved å bruke [[histologi]]ske eller [[cytologi]]ske metoder.
::[[Klinisk kjemi]] er opptatt av å diagnostisere ved hjelp av biokjemiske analyser av blodet, kroppsvæsker og vev.
::[[Hematologi]] vedrører diagnostisering ved å se på endringer i den cellulære sammensettingen av [[blod]] og [[benmarg]] så vel som blodets [[koagulasjonssystemet|koagulasjonssystem]].
::[[Klinisk mikrobiologi]] går på ''[[in vitro]]'' diagnostisering av sykdommer forårsaket av [[bakterie]]r, [[virus]]er, [[fungi|sopp]] og [[parasitt]]er.
::[[Klinisk immunologi]] handler om forstyrrelser i [[immunsystemet]] og er relatert til kroppens forsvarsmekanismer med dannelse av [[antistoff]]er. Det omhandler også diagnostisering av [[allergi]].
:'''[[Klinisk nevrofysiologi]]''' er et laboratoriefag hvor man arbeider med diagnostikk av sykdommer i [[nervesystem]]et og i muskler; vesentlig med elektrofysiologiske metoder. Dette omfatter blant annet [[elektroencefalografi]], [[EEG]] og nervehastighetsmålinger.
:'''[[Radiologi]]''' omhandler bildetaking av menneskekroppen, for eksempel [[røntgenbilde|røntgen]], [[ultralyd]], [[CT]], (computer tomografi) og [[MRI]], (magnetisk resonans bildedanning).
::'''[[Intervensjonsradiologi]]''' er bruk av avbilding av menneskekroppen – vanligvis fra CT, ultralyd eller fluoroskopi – til å gjøre [[biopsi]]er, plassere enkelte tuber og utføre intravaskulære prosedyrer.

:'''[[Nukleærmedisin]]''' bruker radioaktive substanser for ''[[in vivo]]'' og ''[[in vitro]]'' diagnostisering ved enten å avbilde lokaliseringen av radioaktive substanser administrert til pasienten, eller ved å bruke ''in vitro'' diagnostiske tester som nyttiggjør seg av radioaktive substanser.
:'''[[Patologi]]''' i helsetjenesten dreier seg overveiende om pasientdiagnostisering. Under 1 % dreier seg om obduksjon.

===Disipliner i klinisk medisin===
:'''[[Anestesi]]ologi''' er en klinisk disiplin som dekker over fire fagområder: å gi anestesi (bedøving/smertestillende), intensivmedisin, akuttmedisin (pre-hospital og in-hospital) og smertebehandling, så vel som forskningsfeltet assosiert med det. Mens akuttmedisin og intensivmedisin i Norge inngår i anestesiologien er de i enkelte andre land egne spesialiteter.
::[[Akuttmedisin]] går på den første diagnose og behandling av akutte og ofte livstruende tilstander, inkludert traumer, kirurgiske, medisinske, [[pediatri]]ske og psykiatriske nødstilfeller.
::[[Intensivmedisin]] omhandler behandling av pasienter med seriøse og livstruende sykdommer eller skader. Intensivmedisin tar i bruk invasive diagnostiske teknikker og (midlertidig) utbytting av organfunksjoner av tekniske hjelpemidler.
:'''[[Dermatologi]]''' innbefatter hud og hudsykdommer. Herunder går også [[veneria|kjønnssykdommer]].
:'''[[Allmennmedisin]]''' er en betegnelse på fagfeltet til fastlegen i allmennpraksis. Feltet går inn på de fleste sykdommer som legen møter i allmennpraksis og behandlingen av disse. 
:'''[[Indremedisin]]''' omhandler sykdommer i de indre organene og systemiske sykdommer (sykdommer som påvirker hele kroppen). Det er flere underspesialiteter i indremedisin:
::[[Kardiologi]] går på hjertet og det kardiovaskulære system (hjerte-blodomløpet) og tilhørende sykdommer.
::[[Klinisk farmakologi]] er opptatt av hvordan medikamentelle behandlingformer samvirker med pasienter.
::[[Gastroenterologi]] omhandler fordøyelsessystemet og dets organer og sykdommer i disse.
::[[Endokrinologi]] omhandler det endokrine system, det vil si endokrine (hormonproduserende) kjertler og hormoner.
::[[Haematologi]] eller ''hematologi'' handler om blod og blodsykdommer.
::[[Infeksjonsmedisin]] går på studiet av, diagnostiseringen og behandlingen av infeksiøse/ smittsomme sykdommer.
::[[Nefrologi]] omhandler nyresykdommer.
::[[Onkologi]] er fagfeltet som studerer, diagnostiserer og behandler [[kreft]] og andre maligne (ondartede) sykdommer.
::[[Pulmonologi]] går på lungesykdommer og respirasjonssystemet som helhet.
::[[Rheumatologi]] omhandler diagnostiseringen og behandlingen av revmatiske sykdommer.
:'''[[Nevrologi]]''' er opptatt av diagnostisering og behandling av sykdommer i [[nervesystem]]et.
:'''[[Obstetrikk]] og [[gynekologi]] (OB/GYN)''' omhandler henholdsvis barnefødsler og kvinnens reproduktive og assosierte organer.
:'''[[Pediatri]]''' er et fagfelt som omfatter behandling av spedbarn og barn og sykdommer hos disse.
:'''[[Fysikalsk medisin og rehabilitering]]''' befatter seg med funksjonell forbedring etter skade, sykdom eller medfødte abnormaliteter. Dette gjelder særlig bevegelsesapparatet og en del nevrologiske sykdommer, men omfatter også andre tilstander som har nytte av opptrening. 
:'''[[Preventiv medisin]]''' er forebyggende medisin med et stort spekter av tiltak som vil kunne forhindre fremtidig sykdom.
::[[Arbeidsmedisin]] går på forebygging av yrkesskader på arbeidsplasser.
::[[Offentlig helsevesen]] omfatter tilsyn av helsevesenet, regelverk, godkjenning av utdannelse og kvalifikasjonskrav for helsepersonell og klagesaker på helsepersonell.
:'''[[Psykiatri]]''' er en gren i medisinen som studerer og behandler mentale og emosjonelle forstyrrelser.
::[[Psykoterapi]] -- [[Klinisk psykologi]] er deler av psykiatrien.
:'''[[Stråleterapi]]''' går på terapeutisk bruk av ioniserende stråling og høyenergi elementærpartikkelstråler i behandling av pasienter.
:'''[[Kirurgiske spesialiteter]]'''
:Det er mange medisinske disipliner som benytter seg av operativ behandling. Enkelte av disse er meget spesialisert og blir ofte ikke sett på som underdisipliner av kirurgi, selv om benevnelsen skulle tilsi det.
::[[Generell kirurgi]] er kirurgi på huden og dens bestanddeler, skjønt nå generell abdominell (i mageregionen) kirurgi og diverse andre kirurgiske prosedyrer.
::[[Nevrokirurgi]] omhandler den operative behandling av sykdommer i det sentrale nervesystemet.
::[[Oralkirurgi]] er egentlig en subspesialitet i [[odontologi]], og går på kirurgi i munnregionen.
::[[Oftalmologi]] går på øyesykdommer og behandlingen av disse.
::[[Ortopedisk kirurgi]] omfatter bruddkirurgi og kirurgi på muskler, sener og ledd 
::[[Øre-nese-hals-medisin]] (gr. ''othorhinolaryngologia'').
::[[Pediatrisk kirurgi]] omfatter vanlig kirurgi på barn.
::[[Plastikkirurgi]] inkluderer [[estetikk|estetisk]] kirurgi (operasjoner som er gjort for annet enn medisinske formål) så vel som rekonstruktiv kirurgi (operasjoner for å få tilbake funksjon og/eller utseende etter traume/ skader eller operative feilgrep) eller retting på medfødte defekter, oftest på hud og fettvev.
::[[Thoraxkirurgi]] er kirurgi innenfor brystkassen. I praksis hjerte- og lungekirurgi.
::[[Urologi]] fokuserer på urinveien hos kvinner og menn og mannens reproduksjonssystem.
::[[Vaskulær kirurgi]] eller ''karkirurgi'' er kirurgi på blodårer, vanligvis utenfor brystkassen.

==Medisinsk undervisning==
Medisinsk legeutdanning er lang og krevende. I Norge består utdanningen av 6 år med universitetsutdannelse og 1,5 år med turnustjeneste. I Norge kan man studere medisin ved [[Universitetet i Oslo]], [[Universitetet i Bergen]], [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] i Trondheim, samt [[Universitetet i Tromsø]]. Opptaket til profesjonsstudiet er tilnærmet bare basert på studiepoeng (karaktersnitt) fra [[videregående skole]], og har i alle år krevd et relativt høyt karaktersnitt. I enkelte land som for eksempel [[USA]] må man ta en lavere grad først før man kan søke seg inn på selve embedsstudiet. Man skal da ut i turnustjeneste, som er lønnet og består av et år ved et sykehus og et halvt år i allmennpraksis. Mange norske studenter reiser ut av Norge for å studere medisin, spesielt til Sentral-Europa.

I Norge leder embedsstudiet til graden ''cand.med.'' (candidatus/candidata medicinae). Medisinstudenter blir titulert ''stud.med.'' I USA får man graden 'Doctor of Medicine' (forkortet 'M.D.'), i Tyskland er det vanlig å avslutte med den lavere profesjonsdoktorgraden 'Doktor der Medizin' (Dr. Med.), mens i andre land som [[Storbritannia]] bruker man betegnelsen 'Bachelor of Medicine/Bachelor of Surgery' (forkortet M.B.B.S. eller M.B.B.Ch.).

Etter fullført turnus kan man ta jobb i allmennpraksis eller man kan ta jobb som assistentlege på et sykehus. Man kan da også gå over til å spesialisere seg, noe som kvalifiserer til overlegestilling. Man kan også utdanne seg i en akademisk retning ved å ta en doktorgrad. Mange leger velger å gjøre begge deler. Den norske doktorgraden, dr. med. (doctor medicinae), er ikke den samme som den tyske graden Dr. Med., ettersom den norske mer tilsvarer en tysk [[habilitasjon]]sgrad, altså en akademisk doktorgrad, motsatt den profesjonsrettede Doktor der Medizin.

==Utdanning og arbeid==
Det ser ut til at mangelen på [[helsefagarbeider]]e og [[tannlege]]r vil fortsette å øke i Norge. Behovet for [[psykolog]]er, [[ergoterapeut]]er og [[vernepleier]]e vil også øke en god del, viser beregninger frem til 2020 gjort av [[Statistisk sentralbyrå]]s forskningsavdeling. Selv i de store byene med utdanningsinstitusjoner kan det være vanskelig å rekruttere spesialister. Operasjonssykepleiere er en gruppe som minsker. Regionalt kan det være vanskelig å rekruttere helsepersonell, spesielt i små utkantkommuner.

==Juridiske restriksjoner==
I de fleste land er det forbudt å praktisere medisin uten korrekt utdannelse i fagfeltet. I Norge må leger og annet helsepersonell ha autorisasjon for å utøve sitt yrke innenfor helsetjenesten.

Det er [[Statens helsetilsyn]] ved [[Fylkeslege]]kontorene som vurderer om leger og annet helsepersonell har opptrådt uaktsomt og bør miste lisensen. Statens autorisasjonskontor for helsepersonell fører lister over innehavere av autorisasjoner/lisenser og tildeler hver enkelt helsepersonellnummer, også kalt ID-nummer.

Utenfor helsetjenesten reguleres virksomheten til såvel autoriserte som uautoriserte yrkeskategorier av «[http://www.lovdata.no/all/hl-20030627-064.html lov om alternativ behandling av sykdom]»

== Eksterne lenker ==
* [http://tidsskriftet.no/tema/utdanning Artikler om utdanning i Tidsskrift for Den norske legeforening]

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medisin| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]