Redigerer Medaljen for borgerdåd

{{Infoboks utmerkelse
| navn = Medaljen for borgerdåd
| bilde = Borgerdådsmedaljen stripe.svg
| bildetekst = Båndstripe
| type = [[Medalje]]
| land = {{flagg|Norge|lenke}}
| dato = [[10. april]] [[1819]]
| mottakere = 
| antall = 
| materiale = 
| festeanordning = Medaljebånd
| høyde = 
| bredde = 
| rangering = 2
| høyere = [[Krigskorset]]
| lavere = [[St. Olavs Orden]]
}}
'''Medaljen for borgerdåd''', også kalt '''Borgerdådsmedaljen''', er en norsk, sivil utmerkelse tildelt mellom [[1821]] og [[2004]].

Medaljen hadde opprinnelig én klasse, men ble i [[1844]] delt i to: gull (1. klasse) og sølv (2. klasse). ''Medaljen for borgerdåd'' er den [[Liste over norske dekorasjoner|høyeste rangerte]] utmerkelsen i Norge etter [[Krigskorset]]. Medaljen ble tildelt av [[Kongen i statsråd]], etter innstilling fra [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]], og var dermed i praksis en fortjenstmedalje der tildeling var under kontroll av regjeringen. [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering|Regjeringen]] vedtok i [[2004]] at ''Medaljen for borgerdåd'' ikke lenger skal utdeles.<ref>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2004/09/23/409145.html «Snytt for heder»], ''db.no'', 23. september 2004, besøkt 9. oktober 2013.</ref>
I dag er [[St. Olavs Orden]] den høyeste utmerkelsen en nordmann kan motta for sivile utmerkelser. [[Krigskorset]] har høyere rang, men gis kun for innsats i krig.

== Opprettelse ==
Medaljen for borgerdåd ble innstiftet ved kongelig resolusjon [[10. april]] [[1819]] av kong [[Karl III Johan]]. Medaljen ble første gang utdelt i 1821. Opprinnelig var medaljen tiltenkt belønning av «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket».<ref>''Norges statskalender for året 1919'', efter offentlig foranstaltning redigeret af B. Rolsted, Kristiania: forlagt av H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), 1919, sp. 1255-1256.</ref> Ved kongelig resolusjon av [[13. april]] [[1844]] ble statuttene endret slik at medaljen også kunne tildeles «for nidkjær embedsførelse og annen fortjenstlig virksomhet av hvilkensomhelst art, der finnes å egne sig til offentlig anerkjennelse, så vel som for enkelt utmerket dåd.» Samtidig ble det innført to klasser. Reglene for tildeling av medaljen ble på nytt endret ved kongelig resolusjon av [[1. mai]] [[1920]]. Det ble da framholdt at tildeling først og fremst burde skje for «fortjenstfull virksomhet i ikke lønnede verv eller annen virksomhet med allmennyttige eller veldedige formål.»<ref>''Statskalenderen 2009''.</ref>

==Utforming==
Ved innstiftelsen hadde medaljen én klasse og ble slått i sølv.<ref>[http://www.hoelseth.com/res/res18190410.html «Medaljen for borgerdåd»], Dag Trygsland Hoelseth, ''The Royal House of Norway. Documents''.</ref> Fra [[1844]] av er medaljen utformet i gull eller sølv, avhengig av klasse. Fra innstiftelsen og til [[1907]] bar [[advers]] Karl III Johans portrett og navn. Dette ble endret [[11. februar]] [[1907]] da kong [[Haakon VII]]s brystbilde kom inn i stedet. [[Revers]] av medaljen prydes av en eikekrans omkring ordene «For borgerdåd». Medaljongen har krone på toppen og er opphengt i et høyrødt, vatret medaljebånd som i midten har en mørkeblå stripe med hvite kanter. De første årene var medaljebåndet mellomgrønt. Dette ble forandret i 1844.

Medaljen skal bæres på venstre side av brystet.

==Tildeling==
''Medaljen for borgerdåd'' i gull er tildelt forholdsvis få og nyter også derav meget høy prestisje. I gull er medaljen tildelt til sammen 28 nordmenn. Etter [[1945]] er ''Medaljen for borgerdåd'' i gull kun tildelt ti personer. ''Medaljen for borgerdåd'' i gull ble i [[1947]] tildelt [[Haakon VII|kong Haakon]], etter initiativ fra regjeringen. Tildelingen skjedde i forbindelse med kongens fødselsdag. Statsminister Gerhardsen begrunnet tildelingen ved å vise til at «Ved virke for landet og folket gjennom de mange år, i krig som i fred, har Deres Majestet realisert sitt valgspråk «Alt for Norge»» og videre at «Statsrådets medlemmer finner ikke å kunne gi et bredere og verdigere uttrykk for de følelser som i dag besjeler hele folket enn ved i ærbødighet å anmode Deres Majestet om heretter å bære Borgerdådsmedaljen i gull.»<ref>«Borgerdådsmedaljen i gull til Kongen», ''Verdens Gang'', 4. august 1947, s. 2.</ref>

I etterkrigstiden ble medaljen i gull også tildelt framstående politikere som [[Johan Nygaardsvold]], [[Carl Joachim Hambro d.e.|Carl Joachim Hambro]], [[Trygve Lie]] og [[Einar Gerhardsen]], samt embetsmenn som [[Paal Berg]] og [[Wilhelm Thagaard]]. Gerhardsen aksepterte ''Borgerdådsmedaljen'' fordi den tildeles av regjeringen og ikke av kongen.<ref>Stål Talsnes og Per Nygaard: «Gro-ja til monarkiet», ''VG'', 22. september 1989, s. 19</ref> Forfatteren [[Johan Falkberget]] ble også tildelt første klasse av Medaljen for borgerdåd. I [[1973]] ble medaljen i gull, etter regjeringens initiativ, tildelt [[Olav V|kong Olav]]. Tildelingen skjedde i forbindelse med kongens 70-årsdag. Den siste tildeling av ''Medaljen for borgerdåd'' i gull fant sted i [[1995]], da [[Jens Christian Hauge]] ble hedret med denne utmerkelsen av regjeringen under ledelse av [[Gro Harlem Brundtlands tredje regjering|Gro Harlem Brundtland]].<ref>Sjelden heder til Jens Chr. Hauge, Aftenposten, 6. mai 1995, s. 2</ref>

Medaljen for borgerdåd i sølv ble før [[1920]] tildelt i et større antall, deretter med avtagende hyppighet. I sølv ble medaljen i årene etter 1945 tildelt ti personer. Sølvmedaljen ble siste gang tildelt i [[1960]].<ref>''Norges statskalender 1993'', 121. Årgang, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1993, avsn. 1276.</ref> I etterkrigstiden viste begrunnelsene for tildeling av ''Medaljen for borgerdåd'' i sølv til «langt og fortjenstfullt samfunnsnyttig virke.»<ref>Se ''Verdens Gang'', 21. mai 1949, s. 2; 22. oktober 1949, s. 2; 5. mai 1951, s. 2; 11. august 1951, s. 2; 15. september 1951, s. 2 og 31. mai 1955, s. 2.</ref> Blant mottakerne noteres titler som tidligere lensmann, stadsfysikus, gårdbruker,  fylkeslandbrukssjef og fabrikkeier.

Ettersom tildeling skjedde ved regjeringen ble ''Medaljen for borgerdåd'', særlig i tiden etter 1945, ansett som en aksepterbar utmerkelse også av dem som var motstandere av det kongelige ordensvesen, og som derfor ikke ville motta [[St. Olavs Orden]]. Medaljen var i så henseende også et alternativ til [[Kongens fortjenstmedalje]].

Medaljen tilfalt i hovedsak menn. Den første tildeling til en kvinne, Inger Nakken, fant sted i [[1851]].  Nakken fikk medaljen for å ha reddet elleve mennesker fra drukningsdøden. Ikke bare var hun den første kvinnen som fikk medaljen, hun var også den første samen som fikk en slik heder.

Inntil [[1885]] ble Medaljen for borgerdåd også tildelt utenlandske statsborgere. I gull ble den tildelt utlendinger bare ved to anledninger, i [[1862]] og [[1874]]. I sølv ble ''Medaljen for borgerdåd'' tildelt utledninger i langt større antall. Det ble til sammen utdelt 171 sølvmedaljer til utenlandske borgere.<ref>''Norges Statskalender for Aaret 1873'', s. 311-313; ''Norges Statskalender for Aaret 1882'', s. 247-249 og ''Norges Statskalender for Aaret 1886'', s. 266-267.</ref>

Medaljen er mottakerens eiendom.

==Nordmenn som har mottatt Medaljen for borgerdåd i gull==

{{kolonner|}}
*[[Paul Christian Holst]] (1846)
*[[Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg]] (1850)
*[[Severin Løvenskiold]] (1853)
*[[Christopher Hansteen (astronom)|Christopher Hansteen]] (1856)
*[[Frederik Stang]] (1857)
*[[Jørgen Herman Vogt]] (1857)
* [[Niels Hansen-Steen]] (1861)
*[[Hans Riddervold]] (1869)
*[[Jens Lauritz Arup]] (1869)
*[[Hans Jørgen Christian Aall]] (1877)
*[[Christian Michelsen]] (1907)
*[[Johan Thorsen]] (1907)
*[[Torkel Halvorsen Aschehoug]] (1908)
*[[Johan Magnus Halvorsen]] (1911)
*[[Alfred Eriksen]] (1911)
*[[Axel Heiberg]] (1923)
*[[Roald Amundsen]] (1925)
*[[Anders Sandvig]] (1929)
*[[Hans Jacob Aall]] (1937)
*Niels Ødegaard (1946)
*[[Kong Haakon VII]] (1947)
*[[Johan Nygaardsvold]] (1949)
*[[Carl Joachim Hambro d.e.|Carl Joachim Hambro]] (1952)
*[[Paal Berg]] (1952)
*[[Wilhelm Thagaard]] (1961)
*[[Johan Falkberget]] (1964)
*[[Einar Gerhardsen]] (1972)
*[[Kong Olav V]] (1973)
*[[Jens Christian Hauge]] (1995)

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[:Kategori:Medaljen for borgerdåd|Artikler på Wikipedia om personer som har mottatt medaljen for borgerdåd]]
*[[Liste over norske dekorasjoner]]

== Litteratur ==

* Yngvar Reichelt: ''Medaljen for Borgerdaad,'' Athene forlag 2020'','' ISBN 978-82-92679-06-7

==Eksterne lenker==
* Kjetil Kvist: [http://www.gullmedalje.com/hint/5219.pdf  ”…den henger skyhøyt”] {{Wayback|url=http://www.gullmedalje.com/hint/5219.pdf |date=20071026173342 }}, Oslo Mynthandels auksjon nr. 52, 29. november 2003, gullmedalje.com.


{{Dekorasjoner godkjent av Kongen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medaljen for borgerdåd| ]]
[[Kategori:Utmerkelser etablert i 1819]]
[[Kategori:Opphør i 2004]]