Redigerer Mayotte

{{Infoboks geografi
| navn = Mayotte
| kart = Département 976 in France (zoom).svg
| status = [[Frankrikes regioner|Region]]<br />[[Oversjøisk departement]]
| senter = [[Mamoudzou]]
| zoom = 6
}}
'''Mayotte''' ([[shimaore]]: ''Maore'', også kalt ''Mahoré'') er ei øy og et [[Frankrike|fransk]] [[Département d'outre-mer|oversjøisk departement]] i den nordlige delen av [[Mosambikkanalen]] i [[Indiahavet]] mellom [[Madagaskar]] og nordlige deler av [[Mosambik]]. Geografisk er øya en del av øygruppen [[Komorene (øygruppe)|Komorene]]. Den er 34 km lang og har et areal på 375 km². I 2017 hadde øya {{formatnum:256500}} innbyggere. Hovedstaden heter [[Mamoudzou]]. 

Mayotte ble i 1841 solgt til Frankrike av [[sultan]] [[Andriantsoly]]. I 1886 kom de andre øyene på Komorene under Frankrike som [[protektorat]]. Da det i 1974 ble holdt folkeavstemning om uavhengighet for Komorene, ble det flertall for dette på alle øyene, med unntak av Mayotte. I en ny folkeavstemning, i april 1976, stemte 99,4 % av velgerne for fortsatt tilknytning til Frankrike. I en folkeavstemning holdt i 2009 gikk 95,2% av velgerne inn for at Mayotte skulle bli et fransk oversjøisk departement. Dette skjedde 31. mars 2011, men med en overgangsperiode på 20–25 år for å innføre alle rettslige og sosiale systemer som gjelder i Frankrike. [[Komorene]] hevder fremdeles suverenitet over øya. Verken [[FN]] eller [[Den afrikanske union]] har anerkjent splittelsen av Komorene.

== Geografi ==
[[Fil:Cn-map-de.png|thumb|left|Mayotte og de andre øyene på Komorene]]
[[Fil:Mahoraises-plage-Dapani.jpg|thumb|left|Strandparti fra Mayotte]]
Mayotte er en del av øygruppa [[Komorene (øygruppe)|Komorene]], som ligger i [[Mosambikkanalen]] i [[Indiahavet]] mellom [[Madagaskar]] og nordlige deler av [[Mosambik]]. Øya ligger nærmere Madagaskar, dit avstanden til vestkysten er 300 km, enn det afrikanske fastlandet, dit avstanden er 400 km. En [[økonomisk sone]] på 73&nbsp;600 km² omgir Mayotte.

Mayotte består av en større øy, Grande-Terre, og en mindre, Petite-Terre eller Pamanzi, samt et trettitalls mindre øyer og holmer. Øya er av vulkansk opprinnelse og ble dannet for om lag 8 millioner år siden, som den eldste av øyene på Komorene. Høyeste punkt er Mont Bénara, også kalt Mavingoni, på 660 [[moh.]], deretter følger Mont Choungui på 594 moh., Mont Mtsapéré på 572 moh. og Mont Combani på 477 moh. Hovedøya har mange bukter og i sør finnes den større Bwenibukta. På grunn av hovedøyas form kalles Mayotte også ''sjøhestøya'' (''île hippocampe''). [[Sjøhester|Sjøhest]]en benyttes også som symbol for Mayotte. Mens Grande-Terre er fjellrik, har Petite-Terre et lavt og tørt landskap. Innsjøen Dziani Dzaha fyller krateret på den utslokte vulkanen på Petite-Terre. 

De to hovedøyene ligger i en [[lagune]] dannet av ytre [[korallrev]] på 160 kilometers lengde. Lagunen dekker et areal på 1100 km². Kysten av øyene preges av klipper og bukter med [[mangrove]]vekst. 

Øya har et fuktig [[tropisk klima]]. Årlig middeltemperatur er 25,6 ℃. April til september utgjør den tørre årstiden, da vinder fra sørøst svaler øyene. [[Monsun]]en bringer nedbør fra oktober til mars og dette utgjør regntiden. I denne perioden kan det også komme [[syklon]]er.<ref>[http://www.mayotte.pref.gouv.fr/workspaces/administrations/decouvrir_mayotte?id=geographie Géographie] {{Wayback|url=http://www.mayotte.pref.gouv.fr/workspaces/administrations/decouvrir_mayotte?id=geographie |date=20111116045109 }}, Préfecture de Mayotte.</ref>

== Befolkningen ==
Mayotte hadde i 2017 en befolkning på {{formatnum:256500}}.<ref name=":0">[https://www.insee.fr/fr/statistiques/3286558 «256 500 habitants à Mayotte en 2017»], ''Insee focus'', nr. 105, 14. desember 2017.</ref> Befolkningen hadde da doblet seg i løpet av tjue år. I juli 2007 bodde det 186 452 mennesker på Mayotte.<ref>[http://www.insee.fr/fr/insee_regions/mayotte/themes/dossiers/tem/tem2010.pdf ''Tableau économique de Mayotte''], Institut national de la statistique et des études économiques.</ref> 

Med 690 innbyggere per km² er befolkningstettheten høy.<ref name=":0" /> Mayotte har Frankrikes yngste befolkning. Hele 54 % av innbyggerne er under 20 år, sammenlignet med 25 % i den europeiske del av Frankrike.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 30–31.</ref>

I 2002 var 64,7 % av befolkningen født på Mayotte. Tall for 2007 viser at 59,3 % av innbyggerne har fransk statsborgerskap, mens 38,7 % er statsborgere av Komorene.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 34–35.</ref> Innvandringen fra Komorene har økt de senere år: Andelen med komorisk statsborgerskap var i 2002 på 33 %. I 2007 hadde 1,7 % av befolkningen statsborgerskap i [[Madagaskar]] og 0,3 % i andre land.

=== Demografisk utvikling ===

{| align="center" rules="all" cellspacing="0" cellpadding="4" style="border: 1px solid #999; border-right: 2px solid #999; border-bottom:2px solid #999; background: #f3fff3"
! 1958 !! 1966 !! 1978 !! 1985 !! 1991 !! 1997 !! 2002 !! 2007 !! 2017
|
| align=center| 23364 || align=center| 32607 || align=center| 47246 || align=center| 67205 || align=center| 94410 || align=center| 131320 || align=center| 160265	|| align=center| 186452 || align=center| 256500
|-
| colspan=14 align=center| <small> Demografi 
|}

=== Språk ===
Det tales flere språk på Mayotte, både opprinnelige og introduserte språk. [[Fransk]] er offisielt språk. De to viktigste opprinnelige språkene er [[shimaore]], som er en dialekt av [[komorisk]] og nært beslektet med [[bantuspråk]]et [[swahili]], og  [[kibushi]], en vestlig dialekt av [[Gassisk|madagassisk]] og dermed tilhørende de [[malayopolynesiske språk]]. Det har vært flere som taler shimaore enn kibushi og over tid er shimaore styrket som dagligspråk. Shimaore benyttes som kringkastningsspråk. I tillegg har swahili begrenset utbredelse på Mayotte.<ref>[http://www.ethnologue.org/show_country.asp?name=Mayotte Languages of Mayotte] {{Wayback|url=http://www.ethnologue.org/show_country.asp?name=Mayotte |date=20110514012039 }}, Ethnologue.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Andriantsoly.jpg|thumb|left|Sultan [[Andriantsoly]] overdro Mayotte til Frankrike i 1841. Tegning fra ''Le Magasin pittoresque'', Paris, 1855]]
[[Fil:Stamp Mayotte 1892 2c.jpg|thumb|Fransk frimerke for Mayotte, utgitt i 1892]]
Mayotte ble først folkesatt av [[Swahili (folk)|swahilier]] i det åttende og niende århundre. Øya ble, sammen med [[Anjouan]], befolket senere enn [[Grande Comore]] og [[Mohéli]], og har hatt en annen språkutvikling enn disse. Det var aktive handels- og kulturkontakter sjøvegen, til kysten av [[Øst-Afrika]], [[Madagaskar]] og nordover til [[Midtøsten]]. [[Islam]] spredte seg etter hvert til øya og ble den dominerende religion.   

Omkring 1470 etablerte ledere fra [[shirazi]]folket et [[sultan]]at og dette satt med makten til 1800-tallet. Den siste sultanen i dynastiet ble i 1832 etterfulgt av Andriantsoly, som tilhørte [[sakalava]]folket på det nordlige Madagaskar og hadde vært hersker over kongedømmet [[Iboina]]. 

I 1503 kom [[Portugal|portugiserne]] til øya, kartla den, men ble ikke værende. Det fant sted innvandring fra det afrikanske fastlandet. Mellom 1742 og 1791 gjorde sultanen av Anjouan flere forsøk på å erobre Mayotte. Angrep fra sjørøvere fra Madagaskar bidro mellom 1795 og 1820 til å redusere folketallet dramatisk.

Sultan Andriantsoly solgte i 1841 Mayotte til Frankrike, som konkurrerte med [[Storbritannia]] om kontrollen over de mindre øyene i området. Portugal var etablert i [[Mosambik]], men landets innflytelse i regionen var avtagende. Traktaten om overdragelse til Frankrike ble undertegnet 25. april 1841. Den ble ratifisert av Frankrike i februar 1843.<ref>André Bourde: «The Comoro Islands: Problems of a Microcosm», ''The Journal of Modern African Studies'', bd. 3, nr. 1, 1965, s. 93.</ref> Frankrike etablerte også kontroll over Grande Comore, Moheli og Anjouan og i 1886 ble Komorene et fransk [[protektorat]]. Først ble øygruppa styrt av guvernøren av Mayotte, men fra 1908 ble den gjort til koloni og underlagt guvernøren av Madagaskar.

Ved inngangen til kolonitiden under Frankrike hadde raid og tilfangetagelse av befolkningen til slaver redusert folketallet sterkt. I 1843 beregnet franskmennene befolkningen på Mayotte til 3000, hvorav halvdelen var slaver.<ref>Edward A. Alpers: «A Complex Relationship: Mozambique and the Comoro Islands in the 19th and 20th Century», ''Cahiers d'Études africaines'', bd. 41, nr. 1, 2001, s. 80–81.</ref> Både slaver og kontraktsarbeidere ble hentet fra det østafrikanske fastlandet, deriblant fra Mosambik. Den 9. desember 1848 ble det utstedt et dekret om avskaffelse av slaveriet på Mayotte, noe som ble gjennomført i 1848. Det ble fra 1846 gjort forsøk på å starte sukkerplantasjedrift og det var fortsatt behov for import av arbeidskraft. Selv om slaveriet var avskaffet var forholdene vanskelige og afrikanskættede landarbeidere gjorde i 1856 opprør mot franskmennene.<ref>Alpers, s. 80.</ref> Folketellingen i 1866 viste et folketall på 11&nbsp;713, hvorav 31,7% var afrikanere, de fleste landarbeidende menn.<ref>Alpers, s. 81.</ref> 

Etter [[andre verdenskrig]] ble Komorene skilt fra Madagaskar og fikk status av oversjøisk område (''territoire d'outre-mer'').<ref>[http://www.globalis.no/Land/Komorene Komorene] {{Wayback|url=http://www.globalis.no/Land/Komorene |date=20110321175823 |df=iso }}, nettstedet ''Globalis'' fra FN-sambandet.</ref> Tilbud om uavhengighet ble i 1958 avslått og i stedet fikk Komorene i 1961 indre selvstyre, som ble utvidet i 1968. Med indre selvstyre fulgte eget deputertkammer og et råd av ministre ledet av en president, mens Frankrike var representert ved en [[høykommissær]].<ref>Bourde, s. 95.</ref>

Etter innføring av selvstyre ble hovedstaden i Komorene flyttet fra [[Dzaoudzi]] på Mayotte til [[Moroni]] på Grande Comore, den største av øyene. Dette bidro til å skiftet maktforholdene til fordel for den største øya på Komorene. Flyttingen av offentlig forvaltning medførte et økonomisk tap for Mayotte.<ref>Bourde, s. 101.</ref> Mens det i den nye hovedstaden vokste fram ønske om uavhengighet, søkte politiske grupper på Mayotte større indre selvstyre for hver enkelt av øyene. Kravet gikk etter hvert sammen med ønske om å bevare båndene til Frankrike.

[[FNs spesialkomité for avkolonisering|FNs avkoloniseringskomite]] satte i 1972 Komorene på sin liste over områder med rett til selvbestemmelse, og året etter ble Frankrike og Komorene enig om en uavhengighetsavtale. Den 22. desember 1974 ble det avholdt folkeavstemning om uavhengighet. Valgresultatet viste overveldende flertall for uavhengighet på Komorene sett under ett,<ref>[http://mjp.univ-perp.fr/france/reft1974comores.htm Consultation sur l'accession des Comores à l'indépendance], Digithèque  MJP.</ref> men stort flertall mot, 63,8 %, på Mayotte. Frankrike besluttet derfor å avholde nye folkeavstemninger, øy for øy, noe som fikk regjeringsledelsen på Komorene til ensidig å erklære uavhengighet i juni 1975. Mayotte forble under fransk kontroll, men Komorene gjør krav på den. På Mayotte ble en andre folkeavstemning avholdt 8. februar 1976. I et valg med en deltagelse på 82,3 % stemte 99,4 % av velgerne for å forbli under Frankrike.<ref name="autodétermination">[http://mjp.univ-perp.fr/france/reft1976mayotte.htm Consultation de la population de Mayotte], Digithèque  MJP.</ref> 

[[FNs generalforsamling]] har behandlet Mayottespørsmålet en rekke ganger og i vedtak fastslått Komorenes [[suverenitet]] over øya.<ref>«Mayotte sovereignty discussed», ''UN Chronicle'', mars 1994, s. 7.</ref> [[Den afrikanske union]] har også støttet Komorenes krav om gjenforening med Mayotte.<ref>«Sovereignty of Comoros over island of Mayotte reaffirmed», ''UN Chronicle'', mars 1988, s. 70.</ref> Spørsmålet var til 1994 gjenstand for en serie resolusjoner i FNs generalforsamling, der Komorenes suverenitet ble bekreftet.<ref>[http://www.un.org/french/documents/view_doc.asp?symbol=A/RES/49/18&Lang=F A/RES/49/18], FNs generalforsamling.</ref> Senere har spørsmålet ikke kommet inn på generalforsamlingens dagsorden, men Komorene forsøker stadig å ta spørsmålet opp i FN.<ref>[http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=36157&Cr=france&Cr1= «Comoros calls for UN help over island of Mayotte»], UN News Center, 24. september 2010.</ref>

Mayotte har en stor innvandrerbefolkning. Mange ulovlige innvandrere kommer fra de andre øyene på Komorene, som siden uavhengigheten har hatt en mindre fordelaktig økonomisk utvikling og en ustabil politisk posisjon.

==Politikk og administrasjon==
[[Fil:Abdoulatifou Aly.jpg|thumb|[[Abdoulatifou Aly]] var fra 2007 til 2012 deputert fra Mayotte i Frankrikes nasjonalforsamling. Han representerer partiet ''[[Mouvement démocrate]]'']]
I 1976 fikk Mayotte status som ''collectivité territoriale'', noe som ble endret til ''collectivité départementale'' i 2004. Dette innebar lokalt selvstyre med folkevalgte organer. Den 29. mars 2009 ble det avholdt folkeavstemning om framtidig status for Mayotte. Velgerne ga sin tilslutning til å endre status til oversjøisk departement, noe som innebærer tettere integrasjon med Frankrike.<ref>[http://www.gouvernement.fr/gouvernement/les-resultats-du-referendum-relatif-a-la-departementalisation-de-mayotte Les résultats du référendum relatif à la départementalisation de Mayotte] {{Wayback|url=http://www.gouvernement.fr/gouvernement/les-resultats-du-referendum-relatif-a-la-departementalisation-de-mayotte |date=20120911112102 }}, Portail du Gouvernement.</ref> 

Overgangen til departementsstatus fant sted 31. mars 2011. Mayotte ble dermed Frankrikes 101. departement. Sammen med departementsfunksjonene overtok de lokale organene på Mayotte også funksjonene som utøves av regionene i Frankrike. I løpet av en tjue-tjuefemårsperiode skal forvaltningen av Mayotte harmoniseres med rettslige, sosiale og administrative standarder som gjelder i Frankrike. Blant annet skal tradisjonell rett skal erstattes av fransk sivilrett. Departementet styres av et folkevalgt generalråd på 19 representanter. Generalrådet velger en generalrådspresident.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 12–13.</ref>

Stridigheter mellom partiene i etterkant av lokalvalget, som styrket venstresiden, førte til at representantene for høyrepartiene UMP og Nouveau centre ikke møtte ved generalrådets konstituerende møte 31. mars 2011 og det var derfor ikke vedtaksdyktig i valg av generalrådspresident. Valget ble utsatt til søndag 3. april, sammen med seremonien for markering av overgang til departementsstatus. Ifølge Mayottes prefekt markerte generalrådets første møte likevel den formelle overgang til departementsstatus.<ref>
[http://www.lemonde.fr/politique/article/2011/03/31/mayotte-embrouillamini-autour-de-son-accession-au-statut-de-departement_1501415_823448.html Mayotte: embrouillamini autour de son accession au statut de département], Le Monde.fr, 31. mars 2011.</ref>

Mayotte er representert i [[Frankrikes nasjonalforsamling|den franske nasjonalforsamlingen]] med to deputerte<ref>[https://www.mayottehebdo.com/actualite/actu-en-bref/25-02-10-deux-deputes-et-deux-circonscriptions Deux députés et deux circonscriptions], ''Mayotte hebdo'', 25. februar 2010. Lest 14. april 2017.</ref> og to senatorer.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 13.</ref>

Staten er representert på Mayotte ved en [[prefekt]], som ivaretar statens interesser og blant annet har ansvar for ivaretakelse av indre sikkerhet.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 12.</ref> Frankrike har militære styrker stasjonert på Mayotte, inkludert en mindre orlogsstasjon og en avdeling av [[Fremmedlegionen]].<ref>[http://www.fazsoi.defense.gouv.fr/pages_intpres.html French Army Forces in the Southern Indian Ocean Zone], Frankrikes forsvarsdepartement.</ref>

== Administrativ inndeling ==
[[Fil:Mayotte communes map-fr.png|thumb|300px|Mayottes administrative inndeling]]
Mayotte er inndelt i 17 kommuner, som hver styres av et direktevalgt kommunestyre.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 12–13.</ref> Ordføreren (''maire'') velges av kommunestyret. 

Kommunene, med folketall per 2007, er:<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 32–33.</ref>

#[[Acoua]], 4622 
#[[Bandraboua]], 9013
#[[Bandrele]], 6838
#[[Bouéni]], 5296
#[[Chiconi]], 6412
#[[Chirongui]], 6605
#[[Dembeni]], 10&nbsp;141 
#[[Dzaoudzi]], 15&nbsp;339
#[[Kani-Kéli]], 4527
#[[Koungou]], 19&nbsp;831
#[[Mamoudzou]], 53&nbsp;022
#[[Mtsamboro]], 6917 
#[[M'Tsangamouji]], 5028
#[[Ouangani]], 6577 
#[[Pamandzi]], 9077 
#[[Sada, Mayotte|Sada]], 8007
#[[Tsingoni]], 9200

==Økonomi==
[[Fil:Fishermen at Moya beach.jpg|thumb|Fiskere på stranden]]
Mayotte har utviklet seg fra et jordbrukssamfunn til et samfunn dominert av [[Tertiærnæringer|tertiærsektoren]], der en stor andel av de yrkesaktive arbeider i [[offentlig sektor]].<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 44–45.</ref> Eksporten består etter verdi for det meste av oppdrettsfisk, [[vanilje]] og [[Ylang-ylang|ylang-ylang-essens]], som benyttes i [[parfyme]]industrien.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 100–101.</ref>

Tradisjonelt har mange drevet [[selvbergingsjordbruk]]. Det er mange små bruk og lite kommersielt landbruk på Mayotte. De 15&nbsp;500 gårdshusholdningene utgjør 30 % av alle husholdninger på øya, men bare 28 % av gårdshusholdningene driver kommersielt.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 112–113.</ref>

Fiskerisektoren, som årlig lander rundt 2000 tonn, har for det meste vært uformell og fangsten har for en stor del gått til eget forbruk.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 114–115.</ref> Det er satset på modernisering av fiskeriene, herunder også fiskeoppdrett.

[[Turisme|Turistindustrien]] er ikke like utviklet på Mayotte som på enkelte andre øyer i Indiahavet. Mens [[Réunion]], Frankrikes andre departement i Indiahavet, i 2008 mottok omkring 400&nbsp;000 turister, var tallet for Mayotte knapt 38&nbsp;000.<ref>''Tableau économique de Mayotte'', s. 120–121.</ref> De besøkende kommer i hovedsak fra Frankrike, bare 10% annetsteds fra. Mange av de besøkende reiser for å besøke familie på Mayotte. Av de franske besøkende kommer det omtrent like mange fra europeisk Frankrike, som fra øya Réunion. Antallet turister fra selve Frankrike har vært i vekst.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20140104204355/http://www.ecddcomoros.org/comoros/geography/ Comoros geography], ECDD Comoros Project

{{Frankrikes departementer}}
{{Afrikaland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mayotte| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1974]]