Redigerer Mayo (grevskap)

{{Infoboks geografi
|navn = Mayo
|navn2 = Maigh Eo {{språkikon|ga}}
| bilde = Beautiful Achill Islands in County Mayo of Ireland.jpg
| bildetekst = Kysten av Achill i grevskapet Mayo
|land = Irland
|provins = [[Connacht]]
|senter = [[Castlebar]]
| befolkning = 137231
| befolkningsår = 2022
|zoom = 6
}}
'''Mayo''' ([[irsk]]: ''Maigh Eo'', «Sletten med [[barlind]]»)<ref>[https://www.logainm.ie/en/100023 «Maigh Eo / Mayo»], ''Placenames Database of Ireland''</ref><ref>[https://www.mayo-ireland.ie/en/about-mayo/about-mayo-overview.html About Mayo, The Plain of the Yew Trees], ''Mayo Ireland''</ref> er et [[grevskap i Irland|grevskap]] i [[Irlands provinser|provinsen]] [[Connacht]] i [[Irland]]. Administrasjonsbyen er [[Castlebar]]. Grensene til grevskapet, som ble opprettet i 1585, gjenspeiler det herredømmet over området på den tiden tilhørende irske Mac William Íochtar. Grevskapet hadde {{formatnum:137231}} innbyggere ved folketellingen i 2022.<ref name="Census">[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-cpr/censusofpopulation2022-preliminaryresults/geographicchanges/ «Census of Population 2022 - Preliminary Results»], ''Central Statistics Office (Ireland)''</ref> 

[[Pilegrim]]smålet [[Knock]] ligger i Mayo, nær grensen til [[Roscommon (grevskap)|Roscommon]]. I grevskapet finner man også [[Croagh Patrick]], hvor sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] skal ha fastet i førti dager og førti netter; også dette er et populært pilegrimsmål.

== Geografi ==
[[Fil:County Mayo - Burrishoole Bridge - 20170520204559.jpg|thumb|left|Burrishoole Bridge]]
Grevskapet Mayo er avgrenset i nord og vest av [[Atlanterhavet]]; i sør ved grevskapet [[Galway  (grevskap)|Galway]]; på øst ved grevskapet [[Roscommon (grevskap)|Roscommon]]; og på nordøst ved grevskapet [[Sligo (grevskap)|Sligo]]. Mayo er det tredje største av Irlands 32 grevskaper i areal og 18. største når det gjelder befolkning.<ref>Corry, Eoghan (2005): ''The GAA Book of Lists''. Hodder Headline Ireland. s. 186–191.</ref> Det er det nest største av Connachts fem grevskaper i både størrelse og befolkning. Mayo har 1 168 km med kystlinje, eller omtrent 21 % av statens totale kystlinje.<ref> [https://www.heritagecouncil.ie/content/files/irish_coastal_habitats_impacts_conservation_areas_1998_2mb.pdf «Irish Coastal Habitats: A Study of Impacts on Designated Conservation Areas»] (PDF), ''Heritage Council'' 1998.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20200728231511/http://www.mayococo.ie/en/media/Media,32613,en.pdf «Mayo County Council Climate Adaptation Strategy»] (PDF), ''Mayo County Council''. Arkivert fra [https://www.mayo.ie/media/media,32613,en.pdf original]{{Død lenke}} den 28. juli 2020</ref> Det er ett av tre grevskaper som hevder å ha den lengste kystlinjen i Irland, sammen med [[Cork (grevskap)|Cork]] og [[Donegal (grevskap)|Donegal]]. Det er en tydelig [[geologi]]sk forskjell mellom vest og øst i Mayo. I vest er det i stor grad av dårlig undergrunn og er dekket av store områder med omfattende atlantisk [[terrengdekkende myr]], mens øst i stor grad er et landskap preget av [[kalkstein]]. Jordbruksareal er derfor mer produktivt i øst enn i vest.

* Det høyeste punktet i Mayo (og Connacht) er [[Mweelrea]] på 814 meter<ref>[https://www.peakbagger.com/peak.aspx?pid=8988 «Mweelrea, Ireland»], ''Peakbagger.com''</ref>
* Elven [[Moy  (elv)|Moy]] i nordøst i fylket er kjent for sitt laksefiske<ref>[https://fishinginireland.info/salmon/northwest/river_moy_system/ «River Moy»], ''Angling Ireland''</ref>
* Irlands største øy er [[Achill]] som ligger utenfor Mayos vestkyst<ref>[https://www.mayo.ie/islands/achill «Achill Island»], ''Mayo Islands''</ref>
* Mayo har Irlands høyeste klipper ved [[Croaghaun]] på Achill,<ref> [https://web.archive.org/web/20190620075818/https://www.geograph.ie/photo/148102 Geograph:: Croaghaun, Ireland's highest cliffs (C) Mike Simms], ''Geograph.ie''. Arkivert fra [https://www.geograph.ie/photo/148102 originalen] den 20. juni 2019</ref> mens Benwee Head-klippene i Kilcommon Erris faller nesten vinkelrett 270 meter ned i Atlanterhavet.<ref>Ordnance Survey Ireland, 2012; [https://coastradar.com/location/ireland/mayo/ «Explore County Mayo Beaches and Coastline»], ''Coast Radar''</ref>
* De nordvestlige områdene av grevskapet Mayo har noen av de beste fornybare energiressursene i Europa, om ikke verden, når det gjelder vindressurser, havbølger, tidevann og vannkraftressurser.<ref> [https://web.archive.org/web/20141222060121/http://www.seai.ie/Renewables/Ocean_Energy/Ocean_Energy_Information_Research/Ocean_Energy_Publications/Bacon_Ocean_Energy_Report.pdf «Analysis of the Potential Economic Benefits of Developing Ocean Energy in Ireland»] (PDF), ''Sustainable Energy Authority of Ireland''. August 2004. Arkivert fra [http://www.seai.ie/Renewables/Ocean_Energy/Ocean_Energy_Information_Research/Ocean_Energy_Publications/Bacon_Ocean_Energy_Report.pdforiginalen] (PDF) den 22. desember 2014</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20130620181344/http://www.seai.ie/Renewables/Ocean_Energy/Belmullet_Wave_Energy_Test_Site/ «Belmullet Wave Energy Test Site»]. Arkivert fra [http://www.seai.ie/Renewables/Ocean_Energy/Belmullet_Wave_Energy_Test_Site/ originalen] den 20. juni 2013.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20150415140639/http://www.seai.ie/Renewables/Ocean_Energy/Ocean_Energy_Information_Research/Ocean_Energy_Publications/Ocean_Energy_Roadmap_to_2050.pdf «Ocean Energy Roadmap to 2050»] (PDF), ''Sustainable Energy Authority of Ireland''. Oktober 2010. Arkivert fra [http://www.seai.ie/Renewables/Ocean_Energy/Ocean_Energy_Information_Research/Ocean_Energy_Publications/Ocean_Energy_Roadmap_to_2050.pdf originalen] (PDF) den 15. april 2015</ref>

== Største byer etter innbyggertall ==
Ifølge folketellingen for 2022:<ref>[https://data.cso.ie/table/F1015 «Profile 1 - Population Distribution and Movement – F1015 - Population»], Census 2022. ''Central Statistics Office (Ireland)''</ref>

#[[Castlebar]] 13 054
#[[Ballina (Mayo)|Ballina]] 10 556
#[[Westport, (Mayo)|Westport]] 6 872
#[[Claremorris]] 3 857
#[[Ballinrobe]] 3 148
#[[Ballyhaunis]] 2 773
#[[Swinford]] 1 459
#[[Foxford]] 1 452
#[[Kiltimagh]] 1 232
#[[Crossmolina]] 1 134

== Flora og fauna ==
[[Fil:Croagh Patrick Irland@20160531 05.jpg|thumb|Croagh Patrick har navn etter Irlands nasjonalhelgen]]
En undersøkelse av terrestriske og ferskvannsalger på Clare Island ble gjort mellom 1990 og 2005 og publisert i 2007. En oversikt over ''Gunnera tinctoria'' er også notert.<ref>Guiry, M.D., John, D.M., Rindi, F. & McCarthy, T.K., red. (2007): ''New Survey of Clare Island. Volume 6: The Freshwater and Terrestrial Algae''. Dublin: Royal Irish Academy. ISBN 978-1-904890-31-7</ref>

Konsulenter som jobber for Corrib-gassprosjektet utenfor kysten i Atlanterhavet har utført omfattende undersøkelser av [[flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]] i sognet [[Kilcommon]] i Erris mellom 2002 og 2009. Denne informasjonen er publisert i 2009 and 2010.<ref>[https://web.archive.org/web/20110721123227/http://www.corribgaspipelineabpapplication.ie/ From the latest E.I.S. submitted in June 2010 click 'Further Information'. then select 'Volume 2 of 3 Appendices Books 1-6' then select 'Volume 2 Book 3 of 6' where will be found eleven extensive tomes dealing with the wildlife, marine, freshwater and terrestrial flora and fauna of a small area of Kilcommon parish]. Arkivert fra [http://www.corribgaspipelineabpapplication.ie/ original] on 21. juli 2011.</ref>

== Historie ==
=== Forhistorie ===
Det er bevis på menneskelig bosettelse i det som nå er grevskapet Mayo som går langt tilbake i forhistorien.<ref name="mayococo">[https://web.archive.org/web/20110720000420/http://www.mayococo.ie/en/Services/Archaeology/Glossary/ «Comhairle Contae Mhaigh Eo Archaeological Overview»]. Arkivert fra[https://www.mayo.ie/services/archaeology/glossary/ original]{{Død lenke}} den 20. juli 2011</ref> Ved Belderrig på den nordlige kysten av Mayo er det bevis for [[Mesolitikum|mesolittiske]] (det midtre steinalderen) samfunn rundt 4500 f.Kr.<ref>Warren, Graeme (2009): «Belderrig: a 'New' Later Mesolithic and Neolithic Landscape in Northwest Ireland», Finlay, Nyree; Sinéad, McCartan; Milner, Nicky; Wickham-Jones, Caroline, red.: ''From Bann Flakes to Bushmills''. Oxford: Oxbow. ISBN 978-1-84217-355-8.</ref><ref> Driscoll, Killian (2010): [https://www.lithicsireland.ie/phd_quartz_lithic_technology_chap_9.html «Understanding quartz technology in early prehistoric Ireland»], ''Lithicsireland.ie''</ref> mens det i hele grevskapet er et vell av [[arkeologi]]ske levninger fra [[neolittisk tid]] (bondesteinalderen, ca. 4000 f.Kr. til 2.500 f.Kr.), særskilt når det gjelder [[Megalittisk monument|megalittiske graver]] og rituelle steinsirkler.

[[Fil:Greystone011-6may08 004.JPG|thumb|Megalittisk grav ved [[Faulagh]], Erris]]
De første menneskene som kom til Irland – hovedsakelig til kystområder da innlandet var sterkt skogkledd – ankom i løpet av steinalderen i mesolittiske tid, så langt tilbake som for 1100 år siden.<ref name="mayococo"/> Gjenstander fra samfunn med [[jegere og samlere]] finnes noen ganger i etterlatenskaper som [[kjøkkenmødding]]er, søppelgroper rundt ildsteder der folk ville ha rastet og laget mat over store, åpne bål. Når klippene eroderer, blir restere etter møddingene eksponert som svertede områder som inneholder forkullede steiner, bein og skjell. De finnes vanligvis en meter under overflaten. Mesolittiske mennesker hadde ikke store ritualer knyttet til begravelser, i motsetning til de fra neolittisk tid.<ref>[http://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/past/pre_norman_history/neolithic_age.html Travel with us through the history of Ireland!]</ref> Den neolittiske perioden fulgte den mesolittiske perioden for rundt 6000 år siden. Folk begynte å drive [[landbruk]], temme dyr for mat og melk og bosette seg på ett sted i lengre perioder. Disse menneskene hadde ferdigheter som å lage [[keramikk]], bygge hus av tre, veving og knapping (arbeid med steinverktøy). De første bøndene ryddet skogbruk for å beite husdyr og dyrke avlinger. I nordlige Mayo, hvor bunndekket var skjørt, ble tynn jord vasket bort og myr dekket landet som ble dyrket av bøndene.

Steinalderfolket i neolittisk tid utviklet ritualer knyttet til å begrave sine døde; dette er grunnen til at de bygde enorme, forseggjorte steingraver for sine døde, i dag kjent som [[Megalittisk monument|megalittiske graver]] grunnet bruk av store steiner. Det er over 160 registrerte megalitter i grevskapet Mayo, for eksempel Faulagh.<ref>[https://www.archaeology.ie/sites/default/files/media/pdf/Archaeology-RMP-Mayo-manual-(1996)-0035.pdf «Record Of Monuments And Places»] {{Wayback|url=https://www.archaeology.ie/sites/default/files/media/pdf/Archaeology-RMP-Mayo-manual-(1996)-0035.pdf |date=20231212112235 }} (PDF) County Mayo, ''National Monuments Service''</ref>

=== Megalittiske graver ===
Det er fire forskjellige typer megalittiske graver i Irland – kammergraver, [[dysse]]r, [[ganggrav]]er og hvelvgraver (en form for kammergrav) – eksempler på alle disse kan finnes i grevskapet Mayo. Områder som er spesielt rike på megalittiske graver er blant annet Achill, Kilcommon, Ballyhaunis, Moygownagh, Killala og Behy/Glenurla-området rundt [[Céide Fields]].<ref>[https://www.irishmegaliths.org.uk/mayo.htm «Selected Sites in County Mayo»], ''Gazetteer of Irish Prehistoric Monuments''</ref><ref>Ó Nualláin, Seán (1989): [https://www.archaeology.ie/sites/default/files/media/publications/smi-vol-5-text.pdf ''Survey of the Megalihic Tomps of Ireland''], bind V, Dublin: Stationary Office, ISBN 0-7096-0080-4</ref>

=== Bronsealderen ===
[[Fil:Glengad Stone circle overlooking Broadhaven Bay Kilcommon, Erris North Mayo.jpg|thumb|Steinsirkel ved Kilcommon, Erris]]
Megalittisk gravbygging fortsatte inn i bronsealderen (ca. 2500 f.Kr. til 500 f.Kr.) da [[metall]] begynte å bli brukt til verktøy, våpen og dekorasjon ved siden av verktøy av stein. Bronsealderen varte omtrent fra 4500 år siden til 2500 år siden. Arkeologiske levninger fra denne perioden omfatter store steiner  på linjer, steinsirkler og [[fulachta fiadh]] (tidlige matlagingssteder).<ref>Murphy, Cornelius (1997): ''The Prehistoric Archaeology of the Beara Peninsula, Co. Cork''. Department of Archaeology, University College Cork, s. 91</ref> De fortsatte å begrave høvdingene sine i megalittiske graver som endret utforming i løpet av denne perioden, mer av typen begravelser i  hvelvgraver og [[hellekiste]]r.

=== Jernalderen ===
For rundt 2500 år siden tok [[jernalderen]] (ca. 500 f.Kr. til 325 e.Kr.) over fra bronsealderen ettersom mer og mer metallbearbeiding fant sted. Dette antas å ha falt sammen med ankomsten av [[keltisk]]talende folk og utbredelsen av det som ble [[gammelirsk]]. Mot slutten av denne perioden var [[Romerriket]] på sitt høydepunkt i [[romersk Britannia]], men det antas ikke at Romerriket utvidet seg til Irland. Rester fra denne perioden, som varte til [[Keltisk kristendom|den tidlige kristne perioden]] begynte rundt 325 e.Kr. (med ankomsten av sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] til Irland) som omfattet [[crannóg]] (hus bygd på stolper i innsjøer), [[bygdeborg]]er som ringborger og borger på nes som det er mange eksempler på på tvers av grevskapet. Jernalderen var en tid med krigføring mellom ulike stammer og små kongedømmer, som hver kjempet mot naboriker om kontrollen over områder og etter [[slave]]r og krøtter (som begge deler representerte rikdom). Territorier ble markert med høye steinmarkører, [[ogham-skrift |ogham]]steiner, ved å bruke de første nedskrevne ordene ved hjelp av [[ogham-skrift]].<ref>[http://www.omniglot.com/writing/ogham.htm Description and history of the ogham script]</ref> Jernalderen er tidsperioden der de [[mytologi]]ske fortellingene om [[Ulster-syklusen]] og andre [[myte]]r fant sted eller fant sin [[Muntlig litteratur|muntlige form]], så vel som fortellingen om ''[[Táin Bó Flidhais]]'' (også omtalt som ''Mayo Táin''), hvis handlig hovedsakelig finner sted i Erris.<ref>[https://www.mayo-ireland.ie/en/about-mayo/arts-culture/myths-legends/tain-bo-flidhais.html «''Táin Bó Flidhais'', Myths & Legends of County Mayo»], ''Mayo Ireland''</ref>

=== Tidlig kristen tid ===
[[Fil:Aghagower St Patrick Statue 2007 08 12.jpg|upright|thumb|left|150px|Statue av sankt Patrick Aghagower]]
[[Kristendom]]men kom til Irland rundt begynnelsen av 400-tallet. Det brakte mange endringer, blant annet innføringen av [[det latinske alfabetet]]. Stammesamfunnets ''[[tuatha]]'' og nye kristne religiøse bosetninger eksisterte side om side. Túath er den [[gammelirsk]]e betegnelsen for den grunnleggende politiske og lovmessige enheten i det irsk-gælisk Irland. Túath kan referere til både et geografisk territorium og menneskene som bodde i det territoriet.<ref> The Royal Irish Academy (1990): [http://www.dil.ie/42241 ''Dictionary of the Irish Language'']. Antrim, Northern Ireland: Greystone Press. ISBN 0-901714-29-1; s. 612.</ref> Noen ganger passet det høvdingene å bli en del av de tidlige kirkene, andre ganger forble de som adsmilte enheter. Sankt [[Patrick av Irland|Patrick]] kan ha tilbrakt tid i Mayo, og det antas at han tilbrakte førti dager og førti netter på fjellet [[Croagh Patrick]] («Patricks fjell») og ba for folket i Irland (og som av den grunn har fått navn etter helgenen).<ref> [https://www.logainm.ie/en/114135 «Cruach Phádraig / Croagh Patrick»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> Fra midten av 600-tallet ble det etablert hundrevis av små klosterbosetninger rundt om i grevskapet.<ref name="Outline"> O'Hara, Bernard; Ó'Muraíle, Nollaig: [https://www.mayo-ireland.ie/en/about-mayo/history/outline-history-of-mayo-full.html «An Outline History of County Mayo»], ''Mayo Ireland''</ref> Noen eksempler på kjente tidlige klostersteder i Mayo er blant annet Mayo Abbey, Aughagower, Ballintubber, Errew Abbey, Cong Abbey, Killala, Turlough i utkanten av [[Castlebar]], og øybosetninger utenfor [[Mullethalvøya]] som [[Inishkeaøyene]], Inishglora og Duvillaun.

[[Fil:Balla (irl).jpg|thumb|Irsk rundtårn i Balla]]
I 795 kom de første av [[viking]]toktene. Vikingene kom fra Norge og de [[Norrønt|norrøne]] øyene i vest for å plyndre klostrene ettersom de var steder med rikdom med edelt metallbearbeid. Noen av de større kirkelige bosetningene bygde høye rundtårn for å forhindre at deres dyrebare gjenstander ble plyndret og også for å vise deres status og styrke mot disse hedenske angripere fra nord. Det er rundtårnet ved Aughagower, Balla, Killala, Turlough og Meelick. Nordboerne etablerte bosetninger som senere utviklet seg til byer (som [[Dublin]], [[Cork]], [[Wexford]], og [[Waterford]]), men ingen i Mayo. Mellom kongene [[Liste over konger av Connacht|Cathal mac Conchobar mac Taidg]] (973–1010) og [[Liste over konger av Connacht|Tairrdelbach Ua Conchobair]] (1106–1156) av Connacht ble ulike stammeterritorier innlemmet i kongeriket Connacht og styrt av Siol Muirdaig-dynastiet, med utgangspunkt i Rathroghan. Klanene eller familiene til O'Malley og O'Dowd av Mayo tjente som hærførere for de skipene som Connacht hadde, mens familier som O'Lachtnan, Mac Fhirbhisigh og O'Cleary var kirkelige og [[bard]]iske klaner.

=== Anglo-normannere ===
I 1169 ba [[Dermot MacMurrough]], en av de irske kongene øst i Irland, om militær støtte fra England i kampen mot en nabokonge. Da [[Normannere|anglo-normannerne]] kom var det begynnelsen på koloniseringen av Irland. Mayo kom under normannisk kontroll i 1235. Normannisk makt og kontroll skjøv de tradisjonelle irske høvdinger, hovedsakelig O'Connors fra Connacht, ut av de posisjoner de hadde.<ref name="Outline"/> I løpet av 1230-årene invaderte ytterligere anglo-normannerne og slo seg ned i Mayo. Nye adelige familier som Burke, Gibbons, Staunton, Prendergast, Morris, Joyce, Walsh, Barrett, Lynott, Costello, Padden og Price førte til navn som fortsatt vanlige i grevskapet Mayo. De store problemene på 1300-tallet, krigføring med [[Edward Bruce]] fra Skottland i 1315–1318, [[den store hungersnøden 1315–1317]], og [[svartedauden]] 1348–1350 hadde ødeleggende effekt på de urbane normannerne i byene av herredømmet i 1330-årene. Samtidig ble alle disse familiene fremmedgjort fra den engelske administrasjonen i Dublin og stadig mer assimilert med de irske, tilpasset seg deres språk, religion, skikker og kultur og giftet seg inn i irske familier . De ble «mer irske enn irene selv», som det ble sagt.<ref>MacLysaght, Edward (1982): [http://www.heraldry.ws/info/article06.html ''More Irish Families''] {{Wayback|url=http://www.heraldry.ws/info/article06.html |date=20060504232037 }}. Irish Academic Press. ISBN 0-7165-0126-0. Sitat: «Some became completely integrated, giving rise to the well known phrase 'Hiberniores Hibernis ipsis' (more Irish than the Irish themselves). These formed septs on the Gaelic-Irish pattern, headed by a chief. The Gall & Gael became virtually indistinguishable.»</ref>

[[Fil:The meeting of Grace O'Malley and Queen Elizabeth I.jpg|thumb|Møtet mellom Grace O'Malley og dronning Elizabeth I (en senere illustrasjon fra ''Anthologia Hibernica'', bind 11, 1793)]]
Den irske klanen som denne epoken greide å albu seg fram og bli mektige i Mayo var Mac William Íochtar. Det var gren av den normannisk [[huset Burgh]] (Burke) som var blitt irske. De kom seg fram etter en innbyrdeskrig 1333–1338 som resulterte i opprettelsen av tre irske klaner.<ref>Knox, Hubert T. (1908): ''The history of the county of Mayo to the close of the sixteenth century'', Dublin: Judges, Figgis & Co., Ltd, [https://archive.org/details/historyofcountyo00knox/page/395/mode/2up s. 395]</ref> De var ofte i krig med sine slektninger, Clanricarde av Galway, og i allianse med eller mot ulike andre fraksjoner.

Anglo-normannerne oppmuntret og etablerte mange religiøse ordener fra det kontinentale Europa til å bosette seg i Irland. [[Augustinerordenen]], [[karmelittordenen]], [[dominikanerordenen]] og [[fransiskanerordenen]] begynte nye bosetninger over hele Irland og bygde store kirker, mange under beskyttelse av framtredende irske familier. Noen av disse stedene var Cong, Strade, Ballintubber, Errew Abbey, Burrishoole Abbey og Mayo Abbey.<ref> [https://web.archive.org/web/20100425004208/http://www.uni-due.de/LI/Anglo_Norman.htm «Anglo-Norman»], Universität Duisburg-Essen: Language in Ireland. Arkivert fra [http://www.uni-due.de/LI/Anglo_Norman.htm originalen] den 25. april 2010. </ref>

I løpet av 1400- og 1500-tallet, til tross for regelmessige konflikter mellom dem ettersom England endret religiøs tro i kjølvannet av [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]], betraktet irene vanligvis kongen av England som deres konge. Da [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]] kom til tronen på midten av 1500-tallet, fulgte det engelske folk, slik det var vanlig på den tiden, den regjerende monarkens religiøse praksis og ble [[Protestantisme|protestantiske]]. Irene holdt imidlertid generelt fast på sin katolske religiøse praksis og tro. De første engelske nybyggere i Irland kom på midten av 1500-tallet og fortsatte gjennom hele lange regjeringstid til dronning Elizabeth I fram til 1603. Da var begrepet «County Mayo» kommet i bruk. Sommeren 1588 ble krigsskip tilhørende [[den spanske armada]] ødelagt av stormer langs vestkysten av Irland. Noen av de ulykkelige spanjolene kom i land i Mayo, bare for å bli ranet og fengslet, og i mange tilfeller bare drept.<ref>[https://barrysguidedtours.com/spanish-armada-and-mayo/ «Spanish Armada and Mayo»], ''Barry's Guided Tours'' 16. mars 2018</ref><ref>Gillespie, Tom (27. november 2021):  [https://www.con-telegraph.ie/2021/11/27/dozens-of-ship-wrecks-lie-in-waters-off-the-mayo-coastline/ «Dozens of ship wrecks lie in waters off the Mayo coastline»], ''Connaught Telegraph''</ref>

Nesten alle de religiøse husene som ble opprettet av anglo-normannerne ble undertrykt i kjølvannet av [[reformasjonen i England]] på 1500-tallet, og den påfølgende [[Oppløsningen av Englands klostre|oppløsningene av klostrene]].<ref> [http://www.wesleyjohnston.com/users/ireland/past/history/15411598.html «History of Ireland 1541 - 1598: Protestant Reformation and the Offaly & Munster Plantations»], ''Wesleyjohnston.com''</ref> Protestantiske nybyggere fra Skottland, England og andre steder i Irland bosatte seg i Mayo på begynnelsen av 1600-tallet. Mange ville bli drept eller tvunget til å flykte på grunn av [[det irske opprøret i 1642|det irske opprøret]] i 1641, hvor en rekke massakrer ble begått av de katolske irer, særlig ved Shrule i 1642.<ref>[http://shrule.ie/shrulehistory/annals/massacre1642-shrule-bridge/ «Massacre of Shruel (Shrule bridge) 1642»], ''Shrule.ie''</ref> En tredjedel av den totale befolkningen ble rapportert å ha omkommet på grunn av krigføring, hungersnød og pest mellom 1641 og 1653, med flere områder som forble forstyrret av irske bondeopprørere til inn på 1670-tallet.<ref>Beames, Michael (1983): ''Peasants and power: the Whiteboy movements and their control in pre-Famine Ireland'', Harvester Press</ref>

=== 1600- og 1700-tallet ===
[[Fil:Grainne Mhaol Ni Mhaille Statue.jpg|thumb|Statue av Grace O'Malley ved Westport House i Mayo]]
[[Pirat]]dronning [[Grace O'Malley]] (irsk: Gráinne Ní Mháille) er sannsynligvis den mest kjente personen fra Mayo mellom midten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet.<ref>Chambers, Anne: [https://web.archive.org/web/20131026061513/http://www.graceomalley.com/timeline.php «Grace O'Malley – Time Line»]. Arkivert fra [http://www.graceomalley.com/timeline.php originalen] den 26. oktober 2013</ref> På 1640-tallet da [[Oliver Cromwell]] styrtet det engelske monarkiet og opprettet en parlamentarisk regjering, led Irland alvorlig. Med et strengt regime i absolutt kontroll som måtte betale sine hærer og allierte, førte behovet for å betale dem med tilskudd av land og eiendommer i Irland. Denne politikken ble omtalt som «til helvete eller til Connaught»<ref> [https://www.libraryireland.com/IrishIndependence/22.php Hell or Connacht, 1653-1654], ''Library Ireland''</ref> ved innfødte irske familier ble jagd bort fra eiendommene sine. De ble enten nødt til emigrere fra Irland eller skaffe seg nye eiendommer «vest for [[Shannon]]». Det ført til en tilstrømning av irer til Mayo som tevlet om tilgjengelig jordflekker.<ref>[https://web.archive.org/web/20071011165306/http://www.irish-society.org/Hedgemaster%20Archives/Cromwell_2.htm «The Irish Cultural Society of the Garden City Area»]. Arkivert fra [http://www.irish-society.org/Hedgemaster%20Archives/Cromwell_2.htm originalen] den 11. oktober 2007</ref> Under [[vilhelmskrigen i Irland]] mellom 1689 og 1691 synes det ikke som om Mayo ble direkte påvirket, men flere av innbyggerne som deltok ble enten drept eller forvist.

For det store flertallet av mennesker i Mayo var 1700-tallet en periode med stor elendighet. På grunn av [[de irske straffelovene]] hadde katolikker ikke noe håp om sosial framgang i hjemlandet. Lovene forhindre katolikker muligheter til politiske posisjoner og andre begrensinger.<ref>[http://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/background-to-the-statutes/religion/ Background to the Statutes; Religion: The Penal Laws] {{Wayback|url=http://www.ancestryireland.com/history-of-the-irish-parliament/background-to-the-statutes/religion/ |date=20221023142802 }}, ''History of the Irish Parliament 1692–1800''. Ulster Historical Foundation.</ref> Noen, som [[William Brown]] (1777–1857), forlot Foxford med familien da han var ni år og tretti år senere var han admiral i [[Armada Argentina|den nye argentinske marinen]]. I dag er han en nasjonal helt i det landet.<ref>[https://web.archive.org/web/20110718052150/http://www.con-telegraph.ie/index.php?option=com_content&view=article&id=326:illustrious-and-amazing-career-of-admiral-william-brown&catid=52:mayo-history&Itemid=89 «Illustrious and amazing career of Admiral William Brown»]. Arkivert fra [http://www.con-telegraph.ie/index.php?option=com_content&view=article&id=326:illustrious-and-amazing-career-of-admiral-william-brown&catid=52:mayo-history&Itemid=89 originalen] den 18. juli 2011</ref>

Den generelle uroen i Irland ble følt like sterkt i Mayo, og etter hvert som 1800-tallet nærmet seg og nyheter nådde Irland om [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] og [[den franske revolusjon]]en, ble de undertrykte irene stadig mer opprørte av egen undertrykkelse og samtidig fylt med håp om kvitte seg med britisk styre i landet deres. I 1798 ble Mayo en sentral del av [[Det irske opprøret 1798|det irske opprøret]] da den franske general Jean Joseph Amable Humbert gjorde landgang i [[Killala]] i Mayo med over 1000 soldater for å støtte opprøret. De marsjerte over Mayo mot det administrative sentrum i [[Castlebar]], noe som førte til [[slaget ved Castlebar]] den 27. august 1798.<ref>[https://www.mayo-ireland.ie/en/towns-villages/castlebar/history/the-races-of-castlebar.html The Races of Castlebar 1798 in Co. Mayo], ''Mayo Ireland''</ref> Å overraske garnisonen vant Humberts hær. Han etablerte en «republikken Connacht» med den irske opprørslederen John Moore som leder. Humberts hær marsjerte videre mot [[Sligo]], [[Leitrim]] og [[Longford]] hvor de brått sto overforen massiv britisk hær og ble tvunget til å overgi seg på mindre enn en halvtime. De franske soldatene ble behandlet hederlig, men for irene betydde overgivelsen henrettelse. Mange ble hengt på stillas i byer som Castlebar og Claremorris hvor sheriffen for grevskapet Mayo, utløste en forferdelig hevn – og fikk dermed kallenavnet som har overlevd i folkeminne til i dag, ''Donnchadh an Rópa'' («Denis med reipet»).<ref>[https://www.mayo.ie/discover/history-heritage/great-battles-conflicts/general-humbert «General Humbert»], ''Mayo.ie''</ref><ref>Hogan, Patrick M. (2005): [https://www.jstor.org/stable/25535812 «From Reaction to Reform: The Mellowing of a Connacht Squire: The Right Hon. Denis Browne, MP, (1763-1822)»], ''Journal of the Galway Archaeological and Historical Society'', '''57''', s. 29-37</ref>

På 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet oppsto det [[Sekterisme|sekteriske]] spenninger da evangeliske protestantiske misjonærer forsøkte å «løse fri de irske fattige fra pavedømmets feil». En av de mest kjente var pastor [[Edward Nangle]]s oppdrag ved Dugort på [[Achill]].<ref>[https://web.archive.org/web/20101017111506/http://www.mayococo.ie/en/Services/Environment/LeisureAmenities/Beaches/Doogort/ «The Achill Mission»], ''Mayo County Council''. Arkivert fra [http://www.mayococo.ie/en/Services/Environment/LeisureAmenities/Beaches/Doogort/ originalen] den 17. oktober 2010</ref> Dette var også årene for kampanjen for [[katolsk emansipasjon]] og senere for avskaffelsen av [[tiende]]n, som en overveiende katolsk befolkning ble tvunget til å betale for vedlikeholdet av presteskapet i den etablerte (protestantiske) kirken.<ref>[https://www.historyireland.com/the-tithe-war-reports-by-church-of-ireland-clergymen-to-dublin-castle/ «The Tithe War; reports by Church of Ireland clergymen to Dublin Castle»], ''History Ireland''</ref>

=== 1800- og 1900-tallet ===
[[Fil:Michael davitt.jpg|thumb|[[Michael Davitt]] gikk i spissen for agitasjon på landsbygda som en ledende skikkelse i Land League.]]
[[Hungersnød]] var en vanlig hendelse de første årene av 1800-tallet, særskilt der befolkningspresset var et problem. Befolkningen i Irland vokste til over åtte millioner mennesker før den store [[hungersnøden i Irland 1845–1849]]. Det irske folket var avhengig av [[potet]]avlingen som deres hovedernæring. Katastrofen inntraff i august 1845, da en potettørråte (''Phytophthora infestans'') skyldes en eggsporesopp begynte å ødelegge potetavlingen, ikke bare i Irland, men i hele Europa. Da omfattende hungersnød rammet, døde rundt en million mennesker og ytterligere en million forlot landet.<ref>Ross, David (2002): Ireland: History of a Nation, New Lanark: Geddes & Grosset, ISBN 1-84205-164-4; s. 226.</ref> Folk døde i felt av sult og sykdom. Katastrofen var spesielt ille i  Mayo, der nesten nitti prosent av befolkningen var avhengig av poteten som hovednæring. I 1848 var Mayo et område med total elendighet og fortvilelse, med alle forsøk på tiltak var fullstendig uten virkning.<ref>[https://www.libraryireland.com/articles/FamineBelmulletFriends/index.php «Irish Famine Report from Belmullet, County Mayo (1847)»], ''Library Irlenad''</ref>

Det er mange påminnelser om den store hungersnøden å se i landskapet rundt om i Mayo: arbeidshus, graver for ofrene av hungersnøden, steder med suppekjøkken, forlatte hjem og landsbyer. Mange veier ble bygget som tiltak mot hungersnøden. Det var ni arbeidshus i Mayo: Ballina, Ballinrobe, Belmullet, Castlebar, Claremorris, Killala, Newport, Swinford og Westport.<ref>[https://web.archive.org/web/20100528145751/http://www.mayohistory.com/H18to19.htm «County Mayo:An Outline History - Part 3»], ''Mayo Ireland''. Arkivert fra [http://www.mayohistory.com/H18to19.htm originalen] den 28. mai 2010</ref>

Et lite fattig sted kalt [[Knock]] i Mayo skapte overskrifter da det ble kunngjort at en åpenbaring av den hellige [[jomfru Maria]], [[Josef, Jesu fosterfar]] og [[evangelisten Johannes]] hadde funnet sted der den 21. august 1879, bevitnet av femten lokale mennesker.<ref>[https://web.archive.org/web/20190524194404/https://www.knockshrine.ie/history/witnesses-accounts/ «Witnesses Accounts - Knock Museum Collection - Marian Shrine - Ireland's National Marian Shrine - Shrine Mayo»], ''Knock Shrine''. Arkivert fra [https://www.knockshrine.ie/history/witnesses-accounts/ originalen] den 24 mai 2019</ref>

En nasjonal bevegelse ble initiert i grevskapet Mayo i løpet av 1879 av [[Michael Davitt]], James Daly og andre, som førte til en stor sosial endring i Irland. Michael Davitt, en arbeider hvis familie hadde flyttet til England, slo seg sammen med [[Charles Stewart Parnell]] for å vinne tilbake landet til folket fra utleierne og stoppe utkastelser for manglende betaling av husleie.<ref>[http://www.irishidentity.com/stories/parnelldav.htm «Parnell and Davitt»], ''Irishi Dentity''</ref> Organisasjonen ble kjent som [[Irish National Land League]], og dens kamp for å vinne rettigheter for fattige bønder i Irland ble kjent som «Land War».<ref>[http://www.lurganancestry.com/landwar.htm «The Irish Land War»], ''Lurgan Ancestry''</ref>

Det var i denne epoken med bondeuro i landbruket at et nytt [[verb]] ble innført til det engelske språket i Mayo, og siden spredt til andre språk: «å boikotte».<ref>[https://www.etymonline.com/word/boycott «boycott»], ''Online Etymology Dictionary''</ref><ref>[https://naob.no/ordbok/boikott boikott], ''NAOB''</ref> [[Charles Boycott]] var en engelsk utleier som var dypt upopulær blant leietakerne. Da Charles Steward Parnell holdt en tale i [[Ennis]] i grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]], og oppfordret til [[ikkevold]]elig motstand mot utleiere, ble taktikken hans entusiastisk tatt imot i Mayo mot Boycott. Hele det katolske samfunnet rundt [[Lough Mask]] i sørlige Mayo hvor Boycott hadde sin eiendom ble en kampanje for total sosial utstøting mot Charles Boycott, en taktikk som senere skulle komme til å bære navnet hans. Kampanjen mot Boycott ble en omtalt sak i britisk presse etter at han skrev et brev til avisen ''[[The Times]]''. Den britiske eliten samlet seg for hans sak og femti pro-britiske menn fra [[Oransjeordenen]] fra grevskapene [[Cavan (grevskap)|Cavan]] og [[Monaghan (grevskap)|Monaghan]] reiste til eiendommen hans for å høste avlingene, mens et kavaleriregiment fra 19th Royal Hussars og mer enn 1000 menn fra den paramilitære politistyrken [[Royal Irish Constabulary]] ble utplassert for å beskytte innhøsterne. Imidlertid var kostnadene ved å gjøre dette helt uøkonomiske: Det kostet den britiske regjeringen et sted i området rundt 10 000 pund i å kun høste avlinger verdt 500 pund. Til sist solgte Charles Boycott eiendommen og den britiske regjeringens beslutning om å prøve å bryte boikotten oppløste seg fullstendig, noe som resulterte i seier for leietakerne.<ref>[https://www.askaboutireland.ie/learning-zone/primary-students/looking-at-places/mayo/michael-davitt/captain-boycott/ «Captain Boycott»], ''Ask About Ireland''</ref>

«Land-spørsmålet» ble gradvis løst ved en ordning med statsstøttede ordninger med oppkjøp av land.<ref>[https://www.encyclopedia.com/reference/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/irish-land-question «Irish Land Question»], ''Encyclopedia.com''</ref> Leietakerne ble selveiere av jordene sine under den nyopprettede jordkommisjonen.

En nonne fra Mayo, mor [[Agnes Bernard|Agnes Morrogh-Bernard]], fikk opprettet ullvarefabrikken Foxford Woolen Mill i Mayo i 1892. Hun gjorde Foxford synonymt over hele verden med høykvalitets [[tweed]], pledd og tepper.<ref> [http://www.museumsofmayo.com/foxford-wollen-mills/tour.html «The Woollen Mills Tour at Foxford Woollen Mills, Foxford,County Mayo, West of Ireland»], ''Museumsofmayo.com''</ref>

[[Fil:Mary Robinson (2014).jpg|thumb|Mary Robinson fra Mayo var innflytelsesrik både nasjonalt og internasjonalt i moderne tid.]]
Mayo, som alle deler av det som ble [[den irske fristaten]], ble påvirket av hendelsene i den irske revolusjonære perioden, også [[den irske uavhengighetskrigen]] og den påfølgende [[Den irske borgerkrig|irske borgerkrigen]]. Major [[John MacBride]] fra [[Westport (Irland)|Westport]] var blant dem som deltok i [[påskeopprøret]] i [[1916]] og ble deretter [[Dødsstraff|henrettet]] av britene for sin deltakelse. Hans død fungerte som et opprop for samling for republikanerne i Mayo og førte til at Mayo-menn som Patrick J. Ruttledge, [[Ernie O’Malley]], Michael Kilroy og Thomas Derrig reiste seg under uavhengighetskrigen. I den påfølgende borgerkrigen valgte mange av disse ledende skikkelsene anti-traktatsiden og kjempet i bitre kamper som de i Ballina, som skiftet side mellom pro- og anti-traktatstyrker en rekke ganger.

I kjølvannet av borgerkrigen skjedde det en konsolidering av mange av dem som hadde anti-traktatfølelser til det nye politiske partiet [[Fianna Fáil]]. Patrick J. Ruttledge og Thomas Derrig skulle bli grunnleggende medlemmer av partiet og tjenestegjorde i [[Éamon de Valera]]s første Fianna Fáil-regjering noensinne som ministre. Mayo-politikere ville fortsette å bidra til den nasjonale politiske scenen gjennom tiårene. I 1990 ble [[Mary Robinson]] fra Mayo den første kvinnelige [[Irlands president|presidenten i Irland]] noensinne, og er allment kreditert for å revitalisere posisjonen med en betydning og fokus den aldri hadde hatt før.<ref>[https://hbr.org/2013/03/mary-robinson «Mary Robinson»], ''Havard Business Reveiw''</ref> I løpet av sin funksjonstid avduket hun Irlands National Famine Memorial som ligger i landsbyen Murrisk i Mayo.<ref>[https://curiousireland.ie/the-national-famine-memorial-murrisk-co-mayo-1997/ «The National Famine Memorial, Murrisk. County Mayo 1997»], ''Curiousireland.ie''</ref>

I 2011 ble [[Enda Kenny]] den første politikeren fra en valgkrets i Mayoog den andre Mayo-innfødte som tjente som [[Taoiseach]], regjeringssjefen i Irland. Kenny fortsatte med å bli den lengst tjente Fine Gael Taoiseach i irsk historie.<ref> [https://www.rte.ie/news/2017/0420/868854-politics_fine_gael/ Kenny becomes Fine Gael's longest-serving Taoiseach], ''RTE''. 20. april 2017. Sitat: «Enda Kenny has become Fine Gael's longest-serving Taoiseach, having equalled the record of John A Costello yesterday. Today is Mr Kenny's 2,234th day in office.»</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.Con-telegraph.ie/ Connaught Telegraph]
* [http://www.mayo-ireland.ie/Mayo/History/FullHist.htm County Mayo: An Outline History]
* [http://www.goldenlangan.com/ Family History in North County Mayo]
* [http://www.historicalballinrobe.com/index.aspx Historical Ballinrobe] {{Wayback|url=http://www.historicalballinrobe.com/index.aspx |date=20120729065442 }}
* [http://www.irishlanguageincountymayo.com/ Irish language in Mayo]

{{Irske grevskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mayo|*]]