Redigerer Mayiske språk

{{Infoboks språkgruppe
| kart = Distribution-myn2.png
| kartbeskrivelse = De mayiske språkas utbredelse
| region = [[Mesoamerika]]: sørlige [[Mexico]], [[Guatemala]], [[Belize]], vestlige [[Honduras]] og [[El Salvador]]
| antall = Over 6 millioner
| slektskap = [[Språkfamilie]]
| inndeling = Huastekansk
| inndeling2 = Yukatekansk
| inndeling3 = Cholansk-tzeltalansk
| inndeling4 = Kanjobalansk-chujansk
| inndeling5 = Quicheansk-mameansk
| iso2 = myn
| iso5 = myn
}}
'''Mayiske språk''', eller '''mayaspråk''', utgjør en [[språkfamilie]] som snakkes i [[Mexico]] og det nordlige [[Mellom-Amerika]]. De mayiske språka snakkes av over seks millioner [[maya]]er, hovedsakelig i [[Guatemala]], Mexico og [[Belize]]. I [[1996]] anerkjente Guatemala formelt 21 mayiske språk innafor sine grenser,<ref>Spence, et al. (1998).</ref> mens Mexico anerkjenner ytterligere åtte.<ref>Achi regnes som en variant av quiché av guatemalanske myndigheter. Regner man med achi, er det 30 levende mayiske språk.</ref>

Den mayiske språkfamilien er en av de best dokumenterte og mest studerte i [[Amerika]].<ref name="Campbell 1997, p.165">Campbell (1997), s. 165.</ref> De moderne mayiske språka stammer fra [[urmaya]], et språk man tror blei snakka for minst 5000 år siden og som har blitt delvis rekonstruert. Mayiske språk er en del av det [[mesoamerikanske språk]]området, en [[språkbunt]] som har utvikla seg gjennom tusener av år i [[Mesoamerika]]. Alle de mayiske språka har de typiske trekka fra dette området. Eksempler på dette er [[Ergativspråk|ergativitet]] og bruken av [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]] istedenfor [[preposisjon]]er.

I den [[førkolumbisk]]e perioden blei noen av mayaspråka skrevet med [[Mayaskrift|mayaglyfer]]. Denne skrifta er kjent fra perioden 300–200 f.Kr. i den seine førklassiske perioden (400 f.Kr.–250 e.Kr.),<ref>William A. Saturno, David Stuart, Boris Beltrán: [http://www.sanbartolo.org/science.pdf Early Maya Writing at San Bartolo, Guatemala], Department of Anthropology, University of New Hampshire, Durham, USA, University of Texas at Austin, Austin, Texas, Escuela de Historia, Universidad de San Carlos, Guatemala City, Sciencexpress, 5. januar 2006</ref> men er best dokumentert i mayasivilisasjonens klassiske periode (sa. 250–900 e.Kr.). De over 10&nbsp;000 bevarte mayainskripsjonene på bygninger, monumenter, keramikk og barkepapir[[kodeks]]er,<ref>Kettunen og Helmke (2005), s. 6.</ref> kombinert med den rike litteraturen på mayiske språk skrevet med [[det latinske alfabetet]] etter den spanske koloniseringa, danner et viktig grunnlag for dagens forståelse av Amerikas førkolumbiske historie.

==Historie==
Mayiske språk er etterkommerne av et [[urspråk]] som kalles urmaya, eller på quiché, ''nab'ee maya' tzij''.<ref>England (1994).</ref> Man tror at urmaya blei snakka i [[Sierra de los Cuchumatanes|Cuchumataneshøylanda]] i det sentrale Guatemala i et område som tilsvarer omtrent det området hvor [[Kanjobal (språk)|kanjobal]] snakkes i dag.<ref>Campbell (1997), s. 165. Det tidligste forslaget (Sapper 1912) som pekte ut høylanda i Chiapas og Guatemala som de mayiske språkas opprinnelsessted, blei publisert av den tyske antikvaren og forskeren Karl Sapper; se Fernández de Miranda (1968), s. 75.</ref> Ifølge den gjeldende klassifiseringa til Lyle Campbell og Terrence Kaufmann fant den første oppdelinga sted rundt 2200 f.Kr., da huastekisk skilte lag med resten og talerne forflytta seg nordvestover langs [[Mexicogolfen|golfkysten]]. Talere av uryukatekansk og urcholansk skilte seg også fra resten og forflytta seg nordover til [[Yucatánhalvøya]]. Talere av den vestlige greina av urmaya dro sørover til områdene som i dag er befolka av mameanske og quicheanske folk. Da talere av urtzeltalansk skilte seg fra den choleanske gruppa og dro sørover til høylanda i [[Chiapas]], kom de i kontakt med talere av [[mixe-zoqueanske språk]].<ref>Kaufman (1976)</ref> Ifølge en alternativ teori av Robertson og Houston skilte huastekisk seg fra den cholansk-tzeltalanske greina mye seinere enn det Kaufman tror.<ref>Robertson og Houston (2002).</ref>

I den arkaiske perioden (fram til 2000 f.Kr.) ser det ut til at mange [[lånord]] fra mixe-zoqueanske språk blei tatt opp i urmaya. Dette har ført til en hypotese om at de tidlige mayaene var underlagt talere av mixe-zoqueanske språk, muligens [[olmeker]]kulturen.<ref>Denne teorien blei først framlagt av Campbell og Kaufman (1976).</ref> Når det gjelder språka [[Xinca (språk)|xinca]] og [[Lenca (språk)|lenca]] derimot, har de mange mayiske lånord. Spesialister på mayaspråk, som [[Lyle Campbell]], tror derfor at det har vært en periode med sterk kontakt mellom mayaene og [[lenca]]ene og [[xinca]]ene, kanskje i den klassiske perioden (250–900 e.Kr.).<ref name="Campbell 1997, p.165"/>

[[Fil:Mayisk språkmigrasjonskart.png|left|thumb|300px|Omtrentlige migrasjonsruter for flere greiner av mayiske språk<ref>Basert på Kaufman (1976).</ref>]]
Uryukatekansk i nord (på Yucatánhalvøya) og urcholansk i sør (i høylanda i Chiapas og [[Peténbekkenet]]) skilte lag allerede tidlig i den førklassiske perioden (2000 f.Kr.–250 e.Kr.). Begge variantene fins i hieroglyfiske inskripsjoner fra den tida, og de to språka blir ofte referert til som «[[klassisk maya]]».

I den klassiske perioden blei alle hovedgreinene oppdelt ytterligere i ei rekke separate språk. Selv om ett prestisjespråk er det klart mest frekvente i hieroglyfiske tekster, har man funnet minst to, og kanskje så mange som fem, ulike varianter av mayisk i disse tekstene: en østlig variant av cholansk i tekster fra det sørlige mayaområdet og høylanda, en vestlig variant av cholansk i inskripsjoner fra Usumacintaregionen fra midten av 600-tallet,<ref>Hruby og Child (2002)</ref> en yukatansk variant fra tekster fra [[Yucatánhalvøya]],<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12">Kettunen og Helmke (2006) s. 12.</ref> en tzeltalansk variant fra de vestlige høylanda og et høylandsspråk fra den quicheanske greina.<ref>Dmitri Beliaev, EMC-konferanse i Malmö i Sverige</ref>

I det siste har det blitt foreslått at den spesifikke varianten av cholansk som finnes i hieroglyfiske tekster, best bør forstås som «klassisk choltiansk», forgjengeren til moderne chorti og cholti. Man tror det oppsto i det vestlige og sørlige sentrale Peténbekkenet. Det blei brukt i inskripsjoner, og blei kanskje snakka av eliten og av prester.<ref>Houston, Robertson, og Stuart (2000).</ref> Årsaken til at så få forskjellige språklige varianter finnes i tekstene, er sannsynligvis at disse fungerte som prestisjedialekter i hele mayaområdet, og hieroglyfiske tekster blei skrevet på elitens språk.<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12"/> Uansett må vanlige mayafolk ha snakka flere ulike språk i den klassiske perioden.

Under den spanske koloniseringa av Mellom-Amerika blei alle indianske språk undertrykka av [[spansk]], som blei det nye prestisjespråket. Bruken av mayaspråk i mange områder i samfunnet, som administrasjon, religion og litteratur, tok slutt. Mayaområdet var likevel mer motstandsdyktig mot påvirkning utafra enn andre områder,<ref>Det siste selvstendige mayiske kongedømmet ([[Tayasal]]) blei ikke erobra før i 1697, rundt 170 år etter at de første conquistadorene kom til Amerika. I kolonitida og i den postkoloniale perioden fant det også sted enkelte opprør av mayaene mot spanjolene, blant annet et i Yucatán som tok slutt på begynnelsen av 1900-tallet.</ref> og det er kanskje grunnen til at mange mayasamfunn fremdeles har en stor andel [[Enspråklighet|enspråklige]] talere. Mayaområdet er likevel dominert av spansk. Flere mayaspråk er utdødd eller trua, mens andre lever i beste velgående, med talere i alle aldersgrupper som bruker dem som førstespråk i alle samfunnsområder.<ref>Grenoble og Whaley (1998) beskriver situasjonen slik: «Mayiske språk har vanligvis flere hundre tusen brukere, og flertallet av mayaene har et mayisk språk som førstespråk. Hovedmålet til de mayiske samfunna er ikke å revitalisere språket sitt, men å bremse den raske spredninga av spansk... [istedenfor å være] på slutten av en språkskifteprosess, [befinner mayiske språk seg] i begynnelsen.» (Grenoble og Whaley 1998:xi–xii)</ref>

Etter hvert som arkeologene gjorde framskritt i mayaområdet på [[1900-tallet]] og nasjonalistiske og rasestolthetsholdninger spredte seg, begynte mayatalende folk å utvikle en felles identitet som mayaer, etterkommerne av den mektige [[mayasivilisasjonen]].<ref name="Choi 2002">Choi (2002)</ref>

Ordet «maya» stammer sannsynligvis fra den postklassiske yukatanske byen [[Mayapan]]; den snevrere betydninga som ordet hadde i førkolonial og kolonial tid, viser at det oppsto i en bestemt region på Yucatánhalvøya. Dagens videre betydning av ordet brukes for både språklige, etniske og kulturelle forhold. De fleste mayaer identifiserer seg først og fremst med en bestemt etnisk gruppe, f.eks. som «yukataner» eller «quiché», men de er også klar over at disse etniske gruppene har en felles mayisk avstamning.<ref name="Choi 2002"/>

Språket har vært fundamentalt når man har skullet trekke grensene for dette slektskapet.<ref>Fabri (2003: s. 61. n1) skriver: «Betegnelsen maya er problematisk fordi mayiske folk ikke har en homogen identitet. Maya har isteden blitt en strategi for selvrepresentasjon for mayabevegelsene og tilhengerne deres. Academia de Lenguas Mayas de Guatemala (ALMG) har registrert tjueen forskjellige mayiske språk»</ref> Enhetsfølelsen har ført til krav om at språk som er så nært beslekta at de lett kunne blitt regna som dialekter av det samme språket, skal regnes som egne språk. Begrepet «dialekt» blei imidlertid tidligere brukt med rasistisk undertone, for å skape et skille mellom amerindiske «dialekter» og europeiske «språk». Dette er også en grunn til at man i de seinere åra har foretrukket å regne de språklige variantene som snakkes av ulike etniske grupper, som separate språk.<ref>Se Suárez (1983) kapittel 2 for en gjennomgang av bruken og betydningene av orda «dialekt» og «språk» i Mesoamerika.</ref>

I Guatemala blir oppgaver som standardisering av ortografier for mayiske språk tatt hånd om av [[Academia de Lenguas Mayas de Guatemala]] (ALMG, Guatemalas akademi for mayiske språk), som blei oppretta av mayiske organisasjoner i [[1986]]. Etter fredsavtalen i [[1996]] har akademiet fått stadig større anerkjennelse som den offisielle regulatoren av mayiske språk både blant forskere og mayafolk selv.

==Slektskap og klassifisering==
{{utdypende artikkel|Liste over mayiske språk}}
Den mayiske språkfamilien har ikke vist noen sikre tegn til slektskap med andre språkfamilier. Likheter med andre språk i Mesoamerika forstås som å være et resultat av sammenblanding av språklige trekk med tilgrensende språk og ikke av en felles avstamning. Mesoamerika har vist seg å være en såkalt [[språkbunt]].<ref>Campbell, Kaufman og Smith-Stark (1986)</ref>

Mange forskere har forsøkt å koble den mayiske familien med andre språkfamilier eller [[Isolert språk|isolater]], men ingen av forslaga har fått brei støtte blant lingvistene. Noen eksempler er forsøk på å koble mayisk til [[chipaya-uru]], [[mapudungun]], [[Lenca (språk|lenca]], [[Purépecha (språk)|purépecha]] og [[Huave (språk)|huave]]. Mayisk har også blitt tatt med i flere hypoteser om [[hokanspråk]] og [[penutianske språk]]. Lingvisten [[Joseph Greenberg]] inkluderte mayisk i sin svært kontroversielle hypotese om [[amerindiske språk]], som har blitt avvist av de fleste historiske lingvister.<ref name="Campbell 1997, p.165"/>

Ifølge [[Lyle Campbell]], en ekspert på mayiske språk, er det mest lovende forslaget «makromaya-hypotesen», som peker på fellestrekk mellom mayisk, mixe-zoquenaske språk og [[totonakisk]], men ytterligere forskning er nødvendig for å støtte opp under eller avvise denne hypotesen.

===Underinndelinger===
Den mayiske språkfamilien er svært godt dokumentert, og dens interne genetiske klassifisering er vidt akseptert og etablert, med unntak av enkelte mindre uoppklarte forskjeller.

Det er fortsatt uenighet om plasseringa til cholansk og kanjobalansk. Noen forskere tror disse danner en separat vestlig grein<ref>For eksempel Campbell og Kaufman (1985).</ref> (som i diagrammet nedafor), mens andre ikke støtter forslaget om et nært slektskap mellom disse to undergruppene og klassifiserer dem som to forskjellige greiner som stammer direkte fra urspråket.<ref>Robertson (1977)</ref> En alternativ klassifisering som er foreslått, grupperer den huastekanske greina som en utløper fra den cholansk-tzeltalanske greina, og ikke som en egen grein som stammer direkte fra urmaya.<ref>Robertson og Houston (2003)</ref><ref>Houston et al. (2000)</ref>

[[Fil:Mayisk språktre.png|center|710px|Slektstre for mayiske språk]]

==Geografi og utbredelse==
{{utdypende artikkel|Liste over mayiske språk}}
[[Fil:Mayisk språkkart.png|left|thumb|300px|Kart over områdene hvor det snakkes mayiske språk. Skriftstørrelsen indikerer de innbyrdes størrelsene på befolkningene (over 500&nbsp;000 brukere, 100&nbsp;000–500&nbsp;000 brukere, 10&nbsp;000–100&nbsp;000 brukere og under 10&nbsp;000 brukere).]]

===Den huastekanske greina===
[[Huastekisk]] (''tenek'') snakkes i de meksikanske delstatene [[Veracruz]] og [[San Luis Potosí]] av rundt 122&nbsp;000 mennesker.<ref>{{ethnologue|hus|Huastekisk}}</ref> Det er det av de mayiske språka som skiller seg mest fra de andre. [[Chicomuselsk]] var et språk som var beslekta med huastekisk og blei snakka i [[Chiapas]]. Språket døde ut en gang før [[1982]].<ref>Campbell and Canger (1978).</ref>

===Den yukatekanske greina===
[[Yukatansk maya]] (kjent som ''maya'' blant brukerne selv) er det største mayiske språket i Mexico. Det snakkes i dag av mellom 800&nbsp;000 og 900&nbsp;000 mennesker, som for det meste holder til på [[Yucatánhalvøya]].<ref>[http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mlen10&c=3337 Población hablante de lengua indígena de 5 y más años por principales lenguas, 1970 a 2005]   {{Wayback|url=http://www.inegi.gob.mx/est/contenidos/espanol/rutinas/ept.asp?t=mlen10&c=3337 |date=20070825062559 }} INEGI</ref><ref>{{ethnologue|yua|Yukatansk maya}} – {{ethnologue|yus|Chan Santa Cruz-maya}}</ref> Språket har en rik postkolonial litteratur og er fremdeles førstespråk i landlige områder i [[Yucatán (delstat)|Yucatán]], [[Quintana Roo]] og [[Campeche]].

De tre andre yukatekanske språka er [[Mopan (språk)|mopan]], som snakkes av rundt 10&nbsp;000 mennesker i [[Belize]];<ref>{{ethnologue|mop|Mopan}}</ref> [[Itza (språk)|itza]], et utdødd språk som blei snakka i Guatemala;<ref>Det var bare 12 talere igjen i 1986 ifølge Gordon, Raymond G., Jr. (red.). Ethnologue, (2005). {{ethnologue|itz|Itza}}</ref> og [[lakandonsk]] (''jach-t'aan''), som også er trua, med sine rundt 1000 talere i utkanten av [[Selva Lacandona]] i [[Chiapas]].<ref>{{ethnologue|lac|Lakandonsk}}</ref>

===Den vestlige greina===
====Cholansk====
De cholanske språka var tidligere spredt utover hele det mayiske området. Det cholanske språket med flest brukere i dag er [[Chol (språk)|chol]], med sine omkring 130&nbsp;000 talere i Chiapas.<ref>{{ethnologue|cti|Tila-chol}} – {{ethnologue|ctu|Tumbalá-chol}}</ref> Dets nærmeste slektning, [[Chontal-maya|chontal]] (''yoko t'an''), snakkes av 38&nbsp;000 mennesker i delstaten [[Tabasco]].<ref>{{ethnologue|chl|Chontal-maya}}</ref> Et annet beslekta språk, som nå er trua, er [[Chorti (språk)|chorti]], som snakkes av 30&nbsp;000 i Guatemala.<ref>{{ethnologue|caa|Chorti}}</ref> Det blei tidligere også snakka helt vest i Honduras og i El Salvador. [[Cholti (språk)|Cholti]], et søsterspråk av chorti, er også utdødd.

Cholanske språk er trolig de mest konservative når det gjelder ordforråd og fonologi, og er nært beslekta med språket som er brukt i inskripsjonene fra den klassiske perioden funnet i de sentrale lavlanda. De cholanske språka kan ha fungert som prestisjespråk og eksistert side om side med andre språk og dialekter i enkelte områder. Denne antakelsen gir en holdbar forklaring på den store geografiske avstanda mellom området hvor det snakkes chorti og områdene hvor chol og chontal snakkes.<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12"/>

====Tzeltalansk====
De nærmeste slektningene til de cholanske språka er de tzeltalanske språka, [[Tzotzil (språk)|tzotzil]] og [[Tzeltal (språk)|tzeltal]], som begge snakkes i Chiapas av store og stabile eller voksende befolkninger (264&nbsp;000 for tzotzil<ref>{{ethnologue|tzh|Chamula-tzotzil}} – {{ethnologue|tze|Chenalhó-tzotzil}} – {{ethnologue|tzu|Huixtán-tzotzil}} – {{ethnologue|tzs|San Andrés Larrainzar-tzotzil}} – {{ethnologue|tzo|Venustiano Carranza-tzotzil}} – {{ethnologue|tzz|Zinacantán-tzotzil}}</ref> og 190&nbsp;000 for tzeltal<ref>{{ethnologue|tzb|Bachajón-tzeltal}} – {{ethnologue|tzh|Oxchuc-tzeltal}}</ref>). Tzotzil og tzeltal har en stor andel enspråklige brukere.

====Kanjobalansk====
[[Kanjobal (språk)|Kanjobal]] snakkes av 78&nbsp;000 mennesker i departementet [[Huehuetenango (departement)|Huehuetenango]] i Guatemala, og av små grupper andre steder.<ref>{{ethnologue|kjb|Kanjobal}}</ref> [[Jakaltekisk]] (også kjent som ''poptí'') snakkes av nesten 100&nbsp;000 i flere kommuner i Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|jac|Østlig jakaltekisk}} – {{ethnologue|jai|Vestlig jakaltekisk}}</ref> Et annet medlem av denne greina er [[akatansk]], som har over 50&nbsp;000 brukere i [[San Miguel Acatán]] og [[San Rafael La Independencia]].<ref>{{ethnologue|knj|Akatansk}}</ref>

[[Chuj (språk)|Chuj]] snakkes av omtrent 41&nbsp;000 i Huehuetenango, og av rundt 9&nbsp;500, hovedsakelig flyktninger, på den andre sida av grensa til Mexico, i kommunen [[Trinitaria (Chiapas)|Trinitaria]] i Chiapas og i landsbyene Tziscau og Cuauhtémoc.<ref>{{ethnologue|cnm|Ixtatán-chuj}} – {{ethnologue|cac|San Sebastián Coatán-chuj}}</ref> [[Tojolabal (språk)|Tojolabal]] snakkes i østlige Chiapas av om lag 36&nbsp;000 mennesker.<ref>{{ethnologue|toj|Tojolabal}}</ref>

===Den østlige greina===
====Quicheansk-mameansk====
De quicheansk-mameanske språka og dialektene, med to undergreiner og tre undergrupper, snakkes i de guatemalanske høylanda. [[Kekchi (språk)|Kekchi]] (eller ''q'eqchi'''), som utgjør en egen undergrein av quicheansk-mameansk, snakkes av rundt 400&nbsp;000 mennesker i det sørlige [[Petén]], [[Izabal]] og [[Alta Verapaz]] i Guatemala og av rundt 9&nbsp;000 mennesker i Belize. I El Salvador snakkes det av om lag 12&nbsp;000 som et resultat av migrasjon de siste åra.<ref>{{ethnologue|kek|Kekchi}}</ref>

[[Uspantansk]], som stammer direkte fra det quicheansk-mameanske protospråket, snakkes i kommunen [[Uspantán]] i departementet [[El Quiché]], og har om lag 3&nbsp;000 brukere.<ref>{{ethnologue|usp|Uspantansk}}</ref> En av dem er [[Nobels fredspris]]-vinner [[Rigoberta Menchú]].

====Mameansk====
Det største språket i denne greina er [[Mam (språk)|mam]], som snakkes av over 500&nbsp;000 mennesker i departementene San Marcos og Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|mvc|Sentral mam}} – {{ethnologue|mam|Nordlig mam}} – {{ethnologue|mms|Sørlig mam}} – {{ethnologue|mpf|Tajamulco-mam}} – {{ethnologue|mvj|Todos los Santos Cuchumatán-mam}}</ref> [[Aguakatansk]] er språket til om lag 18&nbsp;000 mennesker i det sentrale [[Aguacatán]], en annen kommune i Huehuetenango.<ref>{{ethnologue|agu|Aguakatansk}}</ref> [[Ixil (språk)|Ixil]] snakkes av sa. 70&nbsp;000 i regionen [[Ixiltriangelet]] i departementet [[El Quiché]].<ref>{{ethnologue|ixj|Chajul-ixil}} – {{ethnologue|ixi|Nebaj-ixil}} – {{ethnologue|ixl|San Juan Cotzal-ixil}}</ref> [[Tektitansk]] (eller ''teco'') snakkes av over 1&nbsp;000 mennesker i kommunen Tectitán og av rundt 1&nbsp;000 flyktninger i Mexico. Ifølge ''Ethnologue'' er antallet tektitansktalende økende.<ref>{{ethnologue|ttc|Tektitansk}}</ref>

====Kjerne-quicheansk====

[[Fil:Popol vuh.jpg|mini|[[Francisco Ximénez]]' kopi av ''[[Popol Vuh]]''. Det eldste bevarte eksemplaret av tekstsamlinga er skrevet på en gammel variant av [[Quiché (språk)|quiché]].]]

[[Quiché (språk)|Quiché]] (eller ''k'iche''') er det mayiske språket med flest brukere. Det snakkes av mellom én og to millioner (talla er svært sprikende)<ref>Ifølge den guatemalanske folketellinga fra 2002 tilhører 1&nbsp;270&nbsp;953 av innbyggerne quiché-folket, og 890&nbsp;596 av dem oppga å ha lært quiché som førstespråk. ''Ethnologues'' estimater er mye høyere, med til sammen 2&nbsp;333&nbsp;000 talere av de forskjellige dialektene av quiché (se [http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=gt Ethnologue – Språk i Guatemala]).</ref> [[Quiché|quiché-mayaer]] i de guatemalanske høylanda, rundt byene [[Chichicastenango]] og [[Quetzaltenango]] og i [[Sierra de los Cuchumatanes|Cuchumatánfjella]], samt av innflyttere til [[Guatemala by]] og rundt 500 innflyttere i det sørlige Mexico.<ref>{{ethnologue|quc|Sentral quiché}} – {{ethnologue|cun|Cunén-quiché}} – {{ethnologue|quu|Østlig quiché}} – {{ethnologue|quj|Joyabaj-quiché}} – {{ethnologue|qxi|San Andrés-quiché}} – {{ethnologue|qut|Vestlig sentral quiché}}</ref> Det kjente mayiske mytologiske dokumentet ''[[Popol Vuh]]'' er skrevet på en gammel variant av quiché, som ofte omtales som [[klassisk quiché]]. Quiché-kulturen var på sitt høydepunkt rett før den spanske okkupasjonen. [[Utatlán]], nær den nåværende byen [[Santa Cruz del Quiché]], var økonomisk og seremonielt sentrum.<ref>Edmonson (1968), ss. 250–251.</ref>

[[Achi (språk)|Achi]] snakkes av rundt 85&nbsp;000 mennesker i [[Cubulco]] og [[Rabinal]], to kommuner i [[Baja Verapaz]].<ref>{{ethnologue|acc|Cubulco-achi}} – {{ethnologue|acr|Rabinal-achi}}</ref> I noen klassifiseringer, blant annet [[Lyle Campbell]]s, regnes achi som en variant av quiché. På grunn av et historisk skille mellom de to etniske gruppene regner achiene selv seg imidlertid ikke som quicheer.

[[Kakchikel (språk)|Kakchikel]] snakkes av rundt 450&nbsp;000 mennesker i et område som strekker seg fra Guatemala by vestover til den nordlige bredden av [[Atitlánsjøen]].<ref>{{ethnologue|ckk|Akatenango-sørvestlig kakchikel}} – {{ethnologue|cak|Sentral kakchikel}} – {{ethnologue|cke|Østlig kakchikel}} – {{ethnologue|ckc|Nordlig kakchikel}} – {{ethnologue|cki|Santa María de Jesús-kakchikel}} – {{ethnologue|ckj|Santo Domingo Xenacoj-kakchikel}} – {{ethnologue|ckd|Sørlig sentral kakchikel}} – {{ethnologue|ckf|Sørlig kakchikel}} – {{ethnologue|ckw|Vestlig kakchikel}} – {{ethnologue|cbm|Yepocapa-sørvestlig kakchikel}}</ref> [[Kakchikel-annualene]], som er skrevet på kakchikel, er et viktig litterært verk fra 1500-tallet som forteller historia til de ledende gruppene hos kakchikelfolket.

[[Tzutujil (språk)|Tzutujil]] har om lag 85&nbsp;000 talere i området rundt Atitlánsjøen.<ref>{{ethnologue|tzj|Østlig tzutujil}} – {{ethnologue|tzt|Vestlig tzutujil}}</ref> Andre medlemmer av den quicheanske greina er [[sakapultekisk]], som snakkes av rundt 15&nbsp;000 personer hovedsakelig i [[El Quiché]],<ref>{{ethnologue|quv|Sakapultekisk}}</ref> og [[sipakapansk]], som har om lag 8&nbsp;000 brukere i [[Sipacapa]] i departementet [[San Marcos (departement)|San Marcos]].<ref>{{ethnologue|qum|Sipakapansk}}</ref>

====Pokom====
Pokomspråka er nært beslekta med kjerne-quicheansk. Sammen med disse utgjør de en pokom-quicheansk undergrein av den quicheansk-mameanske greina.<ref>Campbell (1997), s. 163.</ref>

[[Pokomchi (språk)|Pokomchi]] snakkes av om lag 90&nbsp;000 mennesker<ref>{{ethnologue|poh|Østlig pokomchi}} – {{ethnologue|pob|Vestlig pokomchi}}</ref> i [[Purulhá]] i [[Baja Verapaz]] og i de følgende kommunene i [[Alta Verapaz]]: [[Santa Cruz Verapaz]], [[San Cristóbal Verapaz]], [[Tactic]], [[Tamahú]] og [[Tucurú]]. [[Pokomam (språk)|Pokomam]] snakkes av rundt 50&nbsp;000 mennesker<ref>{{ethnologue|poc|Sentral pokomam}} – {{ethnologue|poa|Østlig pokomam}} – {{ethnologue|pou|Sørlig pokomam}}</ref> i flere mindre områder, særlig i Alta Verapaz. Pokomam blei tidligere også snakka i [[El Salvador]].

==Fonologi==
===Urmayas lydsystem===
[[Urmaya]], språket som alle de mayiske språka stammer fra, har blitt rekonstruert ved hjelp av [[den komparative metoden]].<ref>Campbell og Kaufman (1985) presenterte den første fyldige rekonstruksjonen av urmaya.</ref> Det hadde en dominerende stavelsesstruktur med CVC (konsonant–vokal–konsonant), og tillot konsonantgrupper kun på tvers av stavelsesgrenser.<ref>Urmaya tillot stavelser på formen CVC, CVVC, CVhC, CV{{IPA|ʔ}}C og CVSC (hvor S er {{IPA|/s/}}, {{IPA|/ʃ/}} eller {{IPA|/x/}}); se England (1994), s. 77.</ref> De fleste orda i urmaya var på én stavelse, med unntak av noen få nominalrøtter på to stavelser. På grunn av et seinere bortfall av vokaler har mange av dagens mayiske språk komplekse konsonantgrupper i begge ender av stavelsene. Ifølge rekonstruksjonen gjort av [[Lyle Campbell]] og [[Terrence Kaufman]], hadde urmaya følgende lyder;<ref>England (1994), s. 35</ref> de moderne språka har i stor grad lignende systemer:
{| align="center" class="wikitable" style="float: none; text-align: center"
|- 
|+Vokaler i urmaya
!rowspan=2 |
!colspan=2 | Framre
!colspan=2 | Sentrale
!colspan=2 | Bakre
|-
! <small>Kort</small>
! <small>Lang</small>
! <small>Kort</small>
! <small>Lang</small>
! <small>Kort</small>
! <small>Lang</small>
|-
! Høy
| {{IPA|[i]}}
| {{IPA|[iː]}}
|colspan=2|
| {{IPA|[u]}}
| {{IPA|[uː]}}
|-
! Middels
| {{IPA|[e]}}
| {{IPA|[eː]}}
|colspan=2|
| {{IPA|[o]}}
| {{IPA|[oː]}}
|-
! Åpen
|colspan=2|
| {{IPA|[a]}}
| {{IPA|[aː]}}
|colspan=2|
|}

{| class="wikitable" align="center" style="float: none; text-align: center"
|-
|+Konsonanter i urmaya
! rowspan=2 |
! colspan=2 | [[Bilabialer]]
! colspan=2 | [[Alveolarer]]
! colspan=2 | [[Palataler]]
! colspan=2 | [[Velarer]]
! colspan=2 | [[Uvularer]]
! rowspan=1 | [[Glottaler]]
|-
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Implosiver|Impl.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Ejektiver|Ejekt.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Ejektiver|Ejekt.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Ejektiver|Ejekt.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
! <small>[[Ejektiver|Ejekt.]]</small>
! <small>Pulm.</small>
|-
! [[Plosiver]]
| {{IPA|[p]}}
| {{IPA|[ɓ]}}
| {{IPA|[t]}}
| {{IPA|[tʼ]}}
| {{IPA|[tʲ]}}
| {{IPA|[tʲʼ]}}
| {{IPA|[k]}}
| {{IPA|[kʼ]}}
| {{IPA|[q]}}
| {{IPA|[qʼ]}}
| {{IPA|[ʔ]}}
|-
! [[Affrikater]]
|
|
| {{IPA|[ts]}}
| {{IPA|[tsʼ]}}
| {{IPA|[tʃ]}}
| {{IPA|[tʃʼ]}}
| 
| 
|
|
|
|-
! [[Frikativer]]
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[s]}}
| colspan=2|{{IPA|[ʃ]}}
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[χ]}}
| colspan=2|{{IPA|[h]}}
|-
! [[Nasaler]]
| colspan=2|{{IPA|[m]}}
| colspan=2|{{IPA|[n]}}
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[ŋ]}}
| colspan=2|
| colspan=2|
|-
! [[Likvider]]
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[l]}} &nbsp; {{IPA|[r]}}
| colspan=2|
| colspan=2|
| colspan=2|
| colspan=2|
|-
! [[Halvvokaler]]
| colspan=2|
| colspan=2|
| colspan=2|{{IPA|[j]}}
| colspan=2|{{IPA|[w]}}
| colspan=2|
| colspan=2|
|}

===Fonologisk utvikling fra urmaya===
Klassifiseringa av de mayiske språka er basert på endringer som har forekommet i ulike undergrupper av familien. For eksempel endra alle språka i den vestlige gruppa (bl.a. huastekansk, yukatekansk og cholansk) det urmayiske [[fonem]]et {{IPA|*/r/}} til {{IPA|[j]}}, noen språk i den østlige gruppa (quicheansk) beholdt {{IPA|[r]}}, mens andre (mameansk) endra det til {{IPA|[tʃ]}} eller {{IPA|[t]}} (i slutten av ord).<ref name="England 1994, ss.30–31">England (1994), ss.30–31.</ref> Fellestrekk hos huastekansk, yukatekansk og cholansk viser at de skilte seg fra de andre mayiske språka før de endringene som skjedde i andre greiner, hadde funnet sted.
{|class="wikitable" style="color:black;"
|-
|+Utviklinga av urmayisk *{{IPA|[r]}} i datterspråk<ref name="EnglandKognater">Fra kognatlista i England (1994).</ref>
!Urmaya
!style="background-color:orange;"|Huastekisk
!style="background-color:lime;"|Yukatansk
!style="background-color:lime;"|Mopan
!style="background-color:blue; color:white"|Tzeltal
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Chuj
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Kanjobal
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Mam
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Ixil
!style="background-color:magenta"|Quiché
!style="background-color:magenta"|Kakchikel
!style="background-color:magenta"|Pokomam
!style="background-color:magenta"|Kekchi
|-
|*{{IPA|[raʔʃ]}}<br/>"''grønn''"
|style="background-color:#FFD482;" align="center"|{{IPA|[jaʃ]}}
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[jaʔʃ]}}
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[jaʔaʃ]}}
|style="background-color:#9B9CFF;" align="center"|{{IPA|[jaʃ]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[jaʔaʃ]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[jaʃ]}}
|style="background-color:#A47fA0;" align="center"|{{IPA|[tʃaʃ]}}
|style="background-color:#A47fA0;" align="center"|{{IPA|[tʃaʔʃ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[raʃ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[rɐʃ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[raʃ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[raːʃ]}}
|-
|*{{IPA|[war]}}<br/>"''sove''"
|style="background-color:#FFD482;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[wɐjn]}}
|style="background-color:#9B9CFF;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[waj]}}
|style="background-color:#A47fA0;" align="center"|{{IPA|[wit]}}<br/><small>(aguakatansk)</small>
|style="background-color:#A47fA0;" align="center"|{{IPA|[wat]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[war]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[war]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[wɨr]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[war]}}
|}

De palataliserte [[Plosiver|plosivene]] {{IPA|[tʲʼ]}} og {{IPA|[tʲ]}}) fins ikke i noen av de moderne språka. De har gjennomgått ulike endringer i ulike greiner. I den østlige greina (chujeansk-kanjobalansk og cholansk) reflekteres de som {{IPA|[t]}} og {{IPA|[tʼ]}}, i mameansk som {{IPA|[ts]}} og {{IPA|[tsʼ]}}, og i quicheansk som {{IPA|[tʃ]}} og {{IPA|[tʃʼ]}}. Yukatansk skiller seg ut fra de andre vestlige språka ved at de palataliserte plosivene i noen tilfeller er endra til {{IPA|[tʃ]}} og i andre tilfeller til {{IPA|[t]}}.<ref>England (1994), s. 35.</ref>

{|class="wikitable" style="color:black;"
|-
|+Utviklinga av urmayisk {{IPA|[tʲʼ]}} og {{IPA|[tʲ]}}<ref name="EnglandKognater"/>
!Urmaya
!style="background-color:lime;"|Yukatansk
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Kanjobal
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Jakaltekisk
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Mam
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Ixil
!style="background-color:magenta"|Quiché
!style="background-color:magenta"|Kakchikel
|-
|*{{IPA|[tʲeːʔ]}}<br/>"''tre''"
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[tʃeʔ]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[teʔ]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[teʔ]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[tseːʔ]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[tseʔ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[tʃeːʔ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[tʃeʔ]}}
|-
|*{{IPA|[tʲaʔŋ]}}<br/>"''asker''"
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[taʔn]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[tan]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[taŋ]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[tsaːx]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[tsaʔ]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[tʃaːx]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[tʃax]}}
|}

Den urmayiske velare nasalen *{{IPA|[ŋ]}} reflekteres som {{IPA|[x]}} i de østlige greinene (quicheansk-mameansk), {{IPA|[n]}} i kanjobalansk, cholansk og yukatansk, {{IPA|[h]}} i huastecansk, og har kun blitt bevart som {{IPA|[ŋ]}} i chuj og jakaltekisk.<ref name="England 1994, ss.30–31"/>

{|class="wikitable" style="color:;black"
|-
|+Utviklinga av urmayisk {{IPA|[ŋ]}}<ref name="EnglandKognater"/>
!Urmaya
!style="background-color:lime;"|Yukatansk
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Kanjobal
!style="background-color:#2a7FFF; color:white"|Jakaltekisk
!style="background-color:#892ca0; color:white"|Ixil
!style="background-color:magenta"|Quiché
|-
|*{{IPA|[ŋeːh]}}<br/>"''hale''"
|style="background-color:#83FF82;" align="center"|{{IPA|[neːh]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[ne]}}
|style="background-color:#95C0FF;" align="center"|{{IPA|[ŋe]}}
|style="background-color:#a47fA0;" align="center"|{{IPA|[xeh]}}
|style="background-color:#FF82FF;" align="center"|{{IPA|[xeːʔ]}}
|}

===Andre nyvinninger===
Underinndelinga av den mayiske språkfamilien er basert på felles språklige nyvinninger. Noen av de fonologiske endringene som har blitt brukt til å komme fram til dagens klassifisering, er beskrevet her.

Huastekisk er det mest divergente av de mayiske språka, og har hatt en rekke endringer som ikke har funnet sted i noen av de andre greinene. Huastekansk er den eneste greina som har endra urmayisk *{{IPA|[w]}} til {{IPA|[b]}}. Huastekisk (og ikke chikomuselsk) er også det eneste mayiske språket som har et fonemisk [[labiovelar konsonant|labialisert velarisk]] fonem ({{IPA|[kʷ]}}). Dette er imidlertid et postkolonialt utviklingstrekk: ved å sammenligne dokumenter på huastekisk fra kolonitida med moderne huastekisk, ser man at de moderne forekomstene av {{IPA|[kʷ]}} opprinnelig var sekvenser av *{{IPA|[k]}} etterfulgt av en runda vokal og en [[halvvokal]]. For eksempel ordet «gribb», som på moderne huastekisk uttales {{IPA|[kʷiːʃ]}}, blei skrevet <nowiki><cuyx></nowiki> på kolonial huastekisk, og uttalt *{{IPA|[kuwiːʃ]}}.

Både den cholanske og den yukatekanske greina endra kort *{{IPA|[a]}} til {{IPA|[ɨ]}}. Alle de cholanske språka har endra de urmayiske lange vokalene *{{IPA|[eː]}} og *{{IPA|[oː]}} til henholdsvis {{IPA|[i]}} og {{IPA|[u]}}. De yukatekanske har imidlertid også endra urmayisk {{IPA|[t]}} til {{IPA|[tʃ]}} i slutten av ord.

Quicheansk-mameansk og enkelte kanjobalanske språk har beholdt de urmayiske uvulare plosivene ({{IPA|[q]}} og {{IPA|[qʼ]}}); i alle de andre greinene smelta disse lydene sammen med henholdsvis {{IPA|[k]}} og {{IPA|[kʼ]}}. Man kan altså si at den quicheansk-mameanske greina kjennetegnes mest av bevaring av lyder enn av nyvinninger.

Mameansk skiller seg klart fra quicheansk på grunn av en kjedeendring som gjorde at *{{IPA|[r]}} blei endra til {{IPA|[t]}}, *{{IPA|[t]}} til {{IPA|[tʃ]}}, *{{IPA|[tʃ]}} til {{IPA|[tʂ]}} og *{{IPA|[ʃ]}} til {{IPA|[ʂ]}}. Disse [[Retrofleks konsonant|retroflekse]] [[affrikat]]ene og [[frikativ]]ene spredte seg seinere til kanjobalansk gjennom [[språkkontakt]].<ref name="Campbell 1997, s. 164">Campbell (1997), s. 164.</ref>

Innen den quicheanske greina, skiller kakchikel og tzutujil seg fra kjerne-quicheansk ved at de har endra de urmayiske *{{IPA|[w]}} og *{{IPA|[ɓ]}} til henholdsvis {{IPA|[j]}} og {{IPA|[ʔ]}} i slutten av flerstavelsesord.<ref>Campbell, Lyle, (1998), «Historical Linguistics», Thames & Hudson s. 170.</ref>

Noen andre endringer er felles for alle de mayiske språka. For eksempel den urmayiske glottale frikativen *{{IPA|[h]}}, som ingen av språka har beholdt, forekommer i en rekke ulike varianter i datterspråka avhengig av posisjonen i ordet. I noen tilfeller har den forlenga vokalen som kom før, i språk som har beholdt vokallengde som distinktivt trekk. I andre språk blei den til {{IPA|[w]}}, {{IPA|[j]}}, {{IPA|[ʔ]}}, {{IPA|[x]}} eller blei borte.<ref>England (1994), s. 37.</ref>

Andre sporadiske nyvinninger har forekommet uavhengig av hverandre i flere greiner. For eksempel har distinktiv vokallengde forsvunnet i kanjobalansk-choleansk (bortsett fra i mocho og akatansk), kakchikel og cholansk. Andre språk har gjort om vokallengdedistinksjonen til en distinksjon mellom intense og slappe vokaler, og har seinere mista denne i de fleste tilfeller. Kakchikel har imidlertid beholdt en sentral, slapp, [[schwa]]-liknende vokal som en variant av urmayisk {{IPA|[a]}}.<ref>England (1994), ss. 110–111.</ref> To språk, yukatansk og uspantansk, samt en dialekt av tzotzil,<ref>Tzotzil fra San Bartolo, ifølge Suárez (1983), s. 51; García de León (1971)</ref> har utvikla en [[Tonespråk|tonal]] vokaldistinksjon, med høye og lave toner som tilsvarer den tidligere vokallengden og samtidig reflekterer *{{IPA|[h]}} og *{{IPA|[ʔ]}}.

==Morfosyntaks==
De mayiske språkas [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] er enklere enn i andre mesoamerikanske språk,<ref>Suárez (1983), s. 65. « Verken taraskisk [purépecha] eller mayisk har like komplekse ord som nahuatl, totonakisk eller mixe-zoque, men begge har på flere måter likevel en rik morfologi.»</ref> men de regnes likevel som [[Agglutinerende språk|agglutinerende]] og [[Polysyntetiske språk|polysyntetiske]].<ref>Suárez (1983), s. 65.</ref> Verba markeres for [[Grammatisk aspekt|aspekt]] eller [[tempus]], [[subjekt]]ets [[Grammatisk person|person]], [[Objekt (grammatikk)|objektets]] person (for transitive verb) og [[Grammatisk tall|tall]]. Possesserte substantiver markeres for person og possessor. Det er verken [[kasus]] eller [[grammatisk kjønn]] i mayiske språk.

===Ordstilling===
Man regner med at urmaya hadde en grunnleggende [[VOS-språk|verb–objekt–subjekt-rekkefølge]] med muligheter til å skifte over til verb–subjekt–objekt i visse sammenhenger, slik som i komplekse setninger, setninger hvor objekt og subjekt hadde lik grad av [[animathet]] og når subjektet var bestemt.<ref>Lyle Campbell (1997) nevner studier av Norman and Campbell ((1978) «Toward a proto-Mayan syntax: a comparative perspective on grammar.» i Paper in Mayan linguistics, red. Nora C England ss. 136–56. Columbia: Museum of Anthropology, University of Missouri) og av England ((1991) Changes in basic word order in Mayan languages, IJAL 57:446–86).</ref> I dag har yukatekansk, tzotzil og tojolabal fast VOS-ordstilling. Mameansk, kanjobal, jakaltekisk og en dialekt av chuj har fast VSO. Bare chorti har en grunnleggende SVO-ordstilling. Andre mayiske språk tillater både VSO og VOS.

===Tallklassifikatorer===
Når det telles på mayiske språk, brukes det [[tallklassifikatorer]] som spesifiserer hvilken klasse enhet det som telles tilhører; tallordet kan ikke opptre uten en slik klassifikator. Klassen bestemmes vanligvis av hvorvidt enheten er [[Animathet|animat]] eller ikke, eller av objektets generelle form.<ref>Se for eksempel Tozzer (1977 [1921]), ss. 103, 290–292.</ref> Når man for eksempel teller flate objekter, bruker man en annen tallklassifikator enn når man teller runde ting, avlange ting eller mennesker. I noen mayiske språk, blant annet chontal, opptrer klassifikatorene i form av [[affiks]]er som legges til tallordet. I andre, for eksempel tzeltal, er klassifikatorene frie former. I jakaltekisk kan de også brukes som pronomener.

Betydninga til et substantiv kan bli endra betraktelig ved å bruke forskjellige tallklassifikatorer. For eksempel i chontal, når klassifikatoren ''-tek'' brukes ved navn på planter, forstås det som at objektene som telles, regnes som hele trær. Hvis man isteden bruker en annen klassifikator, ''-ts'it'' (som brukes for å telle lange, tynne objekter), blir det forstått at man teller greinene.<ref>Eksempel av Suaréz (1983), s. 88.</ref>

{|align="center" class="wikitable"
|+Semantiske forskjeller mellom tallklassifikatorer i chontal
|colspan="3" bgcolor="#FFDEAD"|'''''untek wop''''' (ett-tre jahuacte) «ett jahuacte-tre» 
|colspan="3" bgcolor="#FFFFAA"|'''''unts'it wop''''' (én-pinne jahuacte) «én pinne fra et jahucte-tre» 
|-
|''un-''
|''tek''
|''wop''
|''un-''
|''ts'it''
|''wop''
|-
|én-
|«plante» 
|jahuacte-tre
|én-
|«langt.tynt.objekt»
|jahuacte-tre
|}

===Eierskap===
Morfologien til de mayiske substantiva er relativt enkel: de bøyes etter tall (entall eller flertall) og, i de tilfellene de er [[Eierskap (lingvistikk)|possesserte]] (besatte), etter eierens person og tall.

Pronominelt eierskap uttrykkes ved eierskapsprefikser som legges til substantivet, som i kakchikel ''ru-kej'' «hans/hennes hest». Substantiv kan også få en spesiell form som uttrykker at de er besatte.

Når eieren uttrykkes ved et substantiv (nominell possesjon), bøyes det besatte substantivet i tredje person og etterfølges av eiersubstantivet, som i kakchikel ''ru-kej ri achin'' «mannens hest» (bokstavelig «hans hest mannen»). Denne typen konstruksjon er et framstående trekk i hele det mesoamerikanske språkområdet.<ref>Campbell, Kaufman og Smith Stark (1986) ss. 544–545</ref>

Mayiske språk skiller ofte mellom avhendelig og uavhendelig [[Eierskap (lingvistikk)|eierskap]] gjennom måten substantivet markeres (eller ikke) som besatt. Jakaltekisk skiller for eksempel mellom det uavhendelige ''{{IPA|wetʃel}}'' «bildet mitt (bildet av meg)» og det avhendelige ''{{IPA|wetʃele}}'' «bildet mitt (som jeg har tatt)». Prefikset ''we-'' markerer i begge tilfellene at eieren er første person entall, men fraværet av eiersuffikset ''-e'' i det første eksempelet markerer uavhendelig eierskap.<ref>Suaréz (1983), s. 85.</ref>

===Relasjonelle substantiv===
Mayiske språk som har [[preposisjon]]er, har vanligvis bare én. For å uttrykke plassering og andre forhold mellom enheter, brukes det en spesiell ordklasse som kalles [[Relasjonelt substantiv|relasjonelle substantiv]]. Dette er et annet av de typiske trekka i det mesoamerikanske språkområdet. I mayisk er de fleste relasjonelle substantiva metaforisk avleda fra kroppsdeler, slik at for eksempel «på/oppå» uttrykkes med ordet for «hode».<ref>Campbell, Kaufman og Smith Stark (1986) ss. 545–546</ref>

Relasjonelle substantiv eies av konstituenten som er referansepunkt i forholdet, og det relasjonelle substantivet spesifiserer forholdet. På mayiske språk sier man dermed «fjellets hode» (bokstavelig «dets hode fjellet») når man mener «på (oppå) fjellet», og i ''[[Popol Vuh]]'', som er skrevet på klassisk quiché, står det ''u-wach ulew'' «på jorda» (bokstavelig «dens ansikt jorda»).

===Subjekter og objekter===
Mayiske språk er [[Ergativspråk|ergative]]. Det vil si at subjektet til et intransitivt verb behandles på same måte som objektet til et transitivt verb, men forskjellig fra subjektet til et transitivt verb.<ref>Coon (2010) ss. 47–52</ref>

Mayiske språk har to grupper affikser som legges til verbet for å uttrykke argumentenes person. En gruppe (ofte omtalt som gruppe A) indikerer personen til intransitive verbs subjekt og til transitive verbs objekt. De kan også brukes sammen med adjektivs- eller substantivspredikater for å indikere subjektet.
{|class="wikitable"
|+Gruppe A
!Bruk
!Eksempel
!Språk i eksempelet
!Oversettelse
|-
!style="text-align:left;"| Subjektet til et intransitivt verb
|x-'''ix-'''ok
|kakchikel
|«'''dere''' gikk inn»
|-
!style="text-align:left;"| Objektet til et transitivt verb
|x-'''ix'''-ru-chöp
|kakchikel
|«han/hun tok '''dere'''»
|-
!style="text-align:left;"| Subjektet til et adjektivspredikat
|'''ix-'''samajel
|kakchikel
|«'''dere''' er hardarbeidende.»
|-
!style="text-align:left;"| Subjektet til et substantivspredikat
|'antz'''-ot'''<br/>
|tzotzil
|«'''du''' er kvinne.»
|}

En annen gruppe (gruppe B) brukes for å indikere personen til transitive verbs subjekt, og også eierne til besatte substantiv (inkludert relasjonelle substantiv).<ref>En annen tolkning er foreslått av Carlos Lenkersdorf, en antropolog som studerte tojolabal. Han hevda at morsmålstalere av tojolabal ikke skiller kognitivt mellom subjekt og objekt, og ikke engang mellom aktiv og passiv, eller mellom animat og ikke-animat, men at de regner både subjektet og objektet som aktive deltakere in verbhandlinga. For eksempel sier man ikke «jeg underviser deg» på tojolabal, men derimot det som tilsvarer «jeg-underviser du-lærer». Se Lenkersdorf (1996), ss. 60–62.</ref>
{|class="wikitable"
|+Gruppe B
!Bruk
!Eksempel
!Språk i eksempelet
!Oversettelse
|-
!style="text-align:left;"|Subjektet til et<br/>transitivt verb
|x-ix-'''ru'''-chöp
|kakchikel
|«'''han/hun''' tok dere»
|-
!style="text-align:left;"|Eierskapsmarkør
|'''ru'''-kej ri achin
|kakchikel
|«mannen'''s''' hest» (bokstavelig: «'''hans''' hest mannen»)
|-
!style="text-align:left;"|Relasjonell markør
|'''u'''-wach ulew
|klassisk quiché
|«på jorda» (bokstavelig: «'''dens''' ansikt jorda», dvs. «jordas ansikt»)
|}

===Verb===
I tillegg til subjekt og objekt (agens og patiens) har mayiske verb også [[affiks]]er som markerer [[Grammatisk aspekt|aspekt]], [[tempus]] og [[Grammatisk modus|modus]], som i det følgende eksempelet:

{| class="wikitable"
|+Mayisk verbstruktur
|-
!Aspekt/modus/tempus
!Gruppe A-prefiks
!Gruppe B-prefiks
!Rot
!Aspekt/modus/diatese
!Flertall
|-
|'''k-'''
|'''in-'''
|'''a-'''
|'''ch'ay'''
|'''<nowiki>-o</nowiki>'''
|
|-
|inkompletiv
|1. person ent. patiens
|2. person flt. agens
|slå
|inkompletiv
|
|-
|colspan="7"|(quiché) ''kinach'ayo'' «du slår meg»
|}

Tempussystema i mayiske språk er stort sett enkle. Jakaltekisk skiller for eksempel bare mellom fortid og ikke-fortid, mens mam bare har framtid og ikke-framtid. Aspektsystema er vanligvis mer kompliserte. Modus utgjør ikke formelt et selvstendig system i mayisk, og blir isteden implisitt uttrykt av tempus- og aspektmarkørene.<ref>Suaréz (1983), s. 71.</ref> Kaufman har rekonstruert et tempus/aspekt/modus-system for urmaya som omfatter sju aspekter: inkompletiv, progressiv, kompletiv/punktualis, potensiell/framtid, optativ og perfektiv.<ref>England (1994), p. 126.</ref>

Mayiske språk har gjerne et stort antall [[diatese]]r. Urmaya hadda i alle fall én [[Passivum|passivkonstruksjon]] og én [[antipassiv]]regel for å degradere viktigheten til agens i forhold til patiens. Moderne quiché har to antipassiver: en som tillegger objektet fokus, og en annen som trekker fram verbhandlinga.<ref name="Campbell 1997, s. 164"/> Andre diateserelaterte konstruksjoner som forekommer i mayiske språk, er de følgende: [[halvpassiv]], inkorporasjonell (inkorporasjon av direkte objekt i verbet), instrumentell (oppgradering av instrumentet til objektsposisjon) og referensiell (en type [[applikativ]] som oppgraderer et indirekte argument til objektsposisjon).<ref>England (1994), ss. 97–103.</ref>

===Stativer og posisjoneller===
I de mayiske språka blir alle ord vanligvis regna for å tilhøre en av fire [[ordklasse]]r: verb, stativer, adjektiv og substantiv.

Stativer er en klasse [[predikat]]ive ord som uttrykker en kvalitet eller en tilstand, hvis syntaktiske egenskaper faller inn mellom egenskapene til verb og adjektiv i indoeuropeiske språk. På samme måte som verb, kan stativer av og til bøyes etter person, men mangler vanligvis bøyninger for tempus, aspekt og andre særegne verbkategorier. Stativer omfatter både adjektiver, posisjonaler og tallord.

Posisjonaler er en gruppe [[Ordrot|ordrøtter]] som er karakteristiske for mayiske språk, og som kanskje ikke engang fins i andre språk. Av disse røttene dannes det adjektiv og verb (vanligvis ved hjelp av suffikser) med betydninger som har å gjøre med formen til et objekt eller en person. Mayiske språk har mellom 250 og 500 ulike posisjonalrøtter:

:'''''Telan''' ay jun naq winaq yul b'e.''
:«Det ligger en mann fallen på veien.»

:'''''Woqan''' hin k'al ay max ek'k'u.''
:«Jeg brukte hele dagen på å sitte.»

:''Yet ewi '''xoyan''' ay jun lob'aj stina.''
:«I går lå det en slange rulla sammen ved inngangen til huset.»

I disse tre setningene fra kanjobal<ref>England (1994), s. 87.</ref> er posisjonalene ''telan'' («noe stort eller sylindrisk som ligger som om det har falt»), ''woqan'' («person som sitter på et stollignende objekt») og ''xoyan'' («rulla opp som en slange eller et tau»).

===Orddanning===
Det er vanlig å danne nye substantiv ved å kombinere forskjellige substantivrøtter. Det fins også mange morfologiske prosesser for å [[Avledning|avlede]] substantiv fra verb. Verb kan også ta svært produktive avledningsaffikser av ulike slag, hvorav de fleste spesifiserer transitivitet eller [[diatese]].<ref>Suárez (1983), ss. 65–67.</ref>

Noen mayiske språk tillater inkorporasjon av substantiver i verb, enten som direkte objekter eller med andre funksjoner. Det er imidlertid få affikser med adverbiale eller modale betydninger.

Som i andre mesoamerikanske språk er det en svært utbredt metaforisk bruk av røtter som viser til kroppsdeler, særlig for å danne lokativer og relasjonelle substantiv, slik som tzeltal/tzotzil ''ti' na'' «dør» (bokstavelig «husmunn»), eller kakchikel ''chi ru-pam'' «innside» (bokstavelig «munn dens-mage»).

==Mayiske lånord==
Det er funnet enkelte [[lånord]] med mayisk opprinnelse eller mulig mayisk opprinnelse i andre språk, særlig i [[spansk]], [[engelsk]] og noen tilstøtende mesoamerikanske språk.

Ifølge Coe<ref>Coe (1999), revidert utgave av Coe (1992)</ref> stammer det engelske ordet ''shark'', «hai», direkte fra yukatansk maya ''xoc'', som betyr «fisk». [[Oxford English Dictionary]] betegner ''shark''s opprinnelse som «usikker», og at ordet «ser ut til å ha blitt introdusert av sjømennene fra kaptein [[John Hawkins]] ekspedisjon, som hadde med seg et eksemplar som blei utstilt i London i 1569».

Et annet ord som stammer fra maya, er «[[sigar]]» og «[[sigarett]]». ''Zik'' er yukatansk for «røyk», mens «røyka» er ''zikar'' på chorti og ''zikil'' på chol.

Ordet «orkan» (enda klarere spansk «huracán» og engelsk «hurricane») er tydelig relatert til den mayiske guden Jun Raqan (Huracan). Det er imidlertid mulig at ordet kom inn i europeiske språk fra karibisk.<ref>Read og González (2000), s. 200</ref> Hvorvidt ordet blei lånt inn fra maya til karibisk eller fra karibisk til maya er usikkert.

==Skriftsystemer==
[[Fil:Dresden Codex p09.jpg|thumb|right|Side 9 av [[Dresden-kodeksen]] som viser klassisk maya skrevet med [[Mayaskrift|mayahieroglyfer]] (fra Förstermann-utgaven fra 1880)]]
Det komplekse skriftsystemet som blei brukt til å skrive mayiske språk før koloniseringa, er kjent i dag fra inskripsjoner på flere arkeologiske funnsteder og har blitt dechiffrert nesten i sin helhet. Skriftsystemet var en blanding av et logografisk og et syllabisk system.<ref name="Kettunen & Helmke 2006, p. 6">Kettunen og Helmke (2006), s. 6.</ref>

I kolonitida begynte man å skrive mayiske språk med et skriftsystem som blei avleda fra [[det latinske alfabetet]]; ortografiene blei stort sett utarbeida av misjonærer.<ref>Suárez (1983), s. 5.</ref> Ikke alle moderne mayaspråk har standardiserte rettskrivinger, men de som snakkes i Guatemala, bruker et standardisert, latinbasert fonemisk system som er utvikla av [[Academia de Lenguas Mayas de Guatemala]] (ALMG). Rettskrivinger for språka som snakkes i Mexico, er under utvikling av [[Instituto Nacional de Lenguas Indígenas]] (INALI).

===Hieroglyfer===
{{utdypende artikkel|Mayaskrift}}
Den førkolumbiske [[mayasivilisasjonen]] utvikla og brukte et intrikat og fullt fungerende [[skriftsystem]] som er det eneste mesoamerikanske skriftsystemet som kan sies å ha blitt nesten helt dechiffrert. Tidligere sivilisasjoner vest og nord for mayaenes områder som også hadde skriftsystemer som er bevart i inskripsjoner, omfatter [[zapoteker]]ne, [[olmeker]]ne og [[zoque]]-talende folk i det sørlige Veracruz og vestlige Chiapas, men disse systemene er fremdeles i stor grad udechiffrerte. Det er generell enighet om at mayaenes skriftsystem var en videreutvikling av et eller flere av disse tidligere systema, og en rekke kilder regner det udechiffrerte [[Olmekiske hieroglyfer|olmekiske skriftsystemet]] som det mest sannsynlige opphavet.<ref>Schele og Freidel (1990), Soustelle (1984).</ref>

Etter hvert som man har dechiffrert mayahieroglyfene, har det blitt klart at de utgjorde et komplett skriftsystem som kunne brukes til å utvetydig uttrykke alle mulige setninger fra talespråket. Systemet er av en type som mest nøyaktig kan klassifiseres som logosyllabisk, hvor symbolene brukes enten som [[logogram]]mer eller [[stavelse]]r.

Systemet er en komplett [[stavelsesskrift]] (selv om ikke alle mulige stavelser har blitt identifisert ennå), og alt kunne skrives fonetisk, stavelse for stavelse, ved å bruke disse symbolene.<ref name="Kettunen & Helmke 2006, p. 6"/> I praksis blei imidlertid nesten alle inskripsjoner skrevet med en kombinasjon av stavelsesskrift og ordtegn (kalt logogrammer), på samme måte som moderne [[japansk]], samt skriftsystema som blei brukt til å skrive oldtidsspråk som [[akkadisk]], [[hittittisk]], [[hurriansk]] og [[egyptisk]].

[[Fil:Palenque glyphs-edit1.jpg|thumb|400px|Mayahieroglyfer på ''Museo de sitio'' i [[Palenque]] i Mexico]]
Minst to større mayiske språk er med sikkerhet identifisert i hieroglyfiske tekster, og noen mener at det er funnet hele fem forskjellige språklige varianter. En arkaisk språkvariant kjent som [[klassisk maya]] er dominerende i disse tekstene, spesielt i inskripsjoner fra den [[Mesoamerikansk kronologi|klassiske perioden]] fra de sørlige og sentrale lavlandsområdene. Dette språket er nærmest beslekta med den cholanske greina av språkfamilien, og har de moderne etterfølgerne chol, chorti og chontal.

Et gammelt yukatansk språk (forfaren til moderne yukatansk) er også gjenkjent i inskripsjoner, først og fremst fra [[Yucatánhalvøya]] og fra en seinere periode. Tre av fire bevarte mayakodekser er basert på yukatansk. Det er også hevda at noen inskripsjoner funnet i [[Chiapashøylanda]] kan være på et tzeltalansk språk, hvis moderne etterkommere er tzeltal og tzotzil.<ref>Kettunen og Helmke (2006), s. 12.</ref> Andre regionale varianter og dialekter er også hevda å ha blitt brukt, men disse er ennå ikke identifisert med sikkerhet.<ref name="Kettunen og Helmke 2006 s. 12"/>

Bruk av og kunnskap om mayaskrifta fortsatte fram til den spanske invasjonen på 1500-tallet. Biskop [[Diego de Landa Calderón]] forbøy aktivt bruken av skriftspråket, noe som effektivt satte en stopper for den mesoamerikanske litterære tradisjonen på sitt eget skriftspråk, og han samarbeida med de spanske conquistadorene om å ødelegge de eksisterende tekstene som en del av arbeidet med å konvertere mayaene til kristendommen og føre dem vekk fra det han oppfatta som hedenskap. Seinere beskreiv han imidlertid bruken av mayaskrift i yukatanske religiøse skikker i boka ''[[Relación de las cosas de Yucatán]]''.

===Moderne rettskriving===
Siden kolonitida har praktisk talt alt som har blitt skrevet på mayiske språk, brukt [[Det latinske alfabetet|latinske bokstaver]]. Rettskrivinga var tidligere basert på spansk, og det er bare i de seinere åra at det har oppstått standardiserte rettskrivingskonvensjoner. De første generelt aksepterte standardene blei utarbeida for yukatansk av forfatterne og bidragsyterne til ''Diccionario Maya Cordemex'', et prosjekt leda av [[Alfredo Barrera Vásquez]], og som blei publisert første gang i 1980.<ref>''Cordemex'' inneholder en lang introduksjon om historia, viktigheten og ressurser til yukatansk maya, deriblant en oversikt over ortografien som blei brukt i prosjektet (ss. 39a–42a).</ref> Det guatemalanske akademiet for mayiske språk (ALMG), som blei grunnlagt i 1986, tilpassa deretter disse standardene til 22 mayiske språk (stort sett de som snakkes i Guatemala). Andre større mayaspråk, hovedsakelig i den meksikanske delstaten Chiapas, slik som tzotzil, tzeltal, chol og tojolabal, er ikke omfatta av disse standardene. Disse følger isteden ofte retningslinjene til Chiapas' delstatssenter for indiansk språk, kunst og litteratur (CELALI), som for eksempel skriver <ts> istedenfor <tz> (som gir «tseltal» og «tsotsil»). I Mexico har navn på arkeologiske steder og andre historiske navn beholdt ortografien fra kolonitida.

{| class="wikitable" style="text-align:center;" width="100%"
|+ ALMGs ortografi for [[fonem]]ene i mayiske språk
!colspan=6 width="30%"|Vokaler
!colspan=10|Konsonanter
|-
!ALMG !![[Det internasjonale fonetiske alfabetet|IPA]] !!ALMG !!IPA !!{{ref label|kaqchikel|A|A}}ALMG!!{{ref label|kaqchikel|B|B}}IPA!!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA 
|-
|'''a'''||{{IPA|[a]}}
|'''aa''' ||{{IPA|[aː]}}
|'''ä''' ||{{IPA|[ɐ]}}
|'''b'''' ||{{IPA|[ɓ]}}
|'''b''' ||{{IPA|[b]}}
|'''ch''' ||{{IPA|[tʃ]}}
|'''ch' ''' ||{{IPA|[tʃʼ]}}
|'''h''' ||{{IPA|[h]}}
|-
|'''e''' ||{{IPA|[e]}}
|'''ee''' ||{{IPA|[eː]}}
|'''ë'''  ||{{IPA|[ə]}}
|'''j''' ||{{IPA|[x]}}
|'''k''' ||{{IPA|[k]}}
|'''k'''' ||{{IPA|[kʼ]}}
|'''l''' ||{{IPA|[l]}}
|'''m''' ||{{IPA|[m]}}
|-
|'''i''' ||{{IPA|[i]}}
|'''ii''' ||{{IPA|[iː]}}
|'''ï''' ||{{IPA|[ɪ]}}
|'''n''' ||{{IPA|[n]}}
|'''nh''' ||{{IPA|[ŋ]}}
|'''p''' ||{{IPA|[p]}}
|'''q''' ||{{IPA|[q]}}
|'''q'''' ||{{IPA|[qʼ]}}
|-
|'''o'''  ||{{IPA|[o]}}
|'''oo'''  ||{{IPA|[oː]}}
|'''ö''' ||{{IPA|[ʌ]}}
|'''r''' ||{{IPA|[r]}}
|'''s''' ||{{IPA|[s]}}
|'''t'''  ||{{IPA|[t]}}
|'''t'''' ||{{IPA|[tʼ]}}
|'''tz''' ||{{IPA|[ts]}}
|-
|'''u'''  ||{{IPA|[u]}}
|'''uu''' ||{{IPA|[uː]}}
|'''ü''' ||{{IPA|[ʊ]}}
|'''tz' ''' ||{{IPA|[tsʼ]}}
|'''w''' ||{{IPA|[w]}}
|'''x''' ||{{IPA|[ʃ]}}
|'''y''' ||{{IPA|[j]}}
|'''&nbsp;'&nbsp;''' ||{{IPA|[ʔ]}}
|-
|colspan=16 align=left Class="references-small"|
&nbsp;&nbsp;{{note label|kakchikel||A}}{{note label|kakchikel||B}}Disse vokalene brukes bare i kakchikel.<br />I tonespråk (først og fremst yukatansk) markeres høy tone med et aksenttegn, f.eks. <á> eller <ée>.
|}

For språka som skiller mellom [[palatoalveolare konsonanter|palatoalveolare]] og [[Retroflekse konsonanter|retroflekse]] affrikater og frikativer (mam, ixil, tektitansk, aguakatansk, kanjobal, jakaltekisk, akatansk og yukatansk), foreslår ALMG de følgende retningslinjene:

{| class="wikitable" style="text-align:center;" width="55%"
|+ ALMGs retningslinjer for palatoalveolare og retroflekse konsonanter
!ALMG !!IPA !!ALMG !!IPA
|-
|'''ch''' ||{{IPA|[tʃ]}}
|'''ch' ''' ||{{IPA|[tʃʼ]}}
|-
|'''tx'''||{{IPA|[tʂ]}}
|'''tx' '''||{{IPA|[tʂʼ]}}
|-
|'''xh''' ||{{IPA|[ʃ]}}
|'''x''' ||{{IPA|[ʂ]}}
|}

Et element i de reviderte ortografiene som ikke er allment akseptert, spesielt utafor Guatemala, er omskriving av egennavn (navn på landsbyer, kulturer og arkeologiske steder) til den nye normen. Cordemex har derfor fortsatt med å bruke betegnelsen «Yucatán» (istedenfor «Yukatan») i innledninga til ordboka si, til tross for at den nye rettskrivinga ikke bruker «c», og de fleste forskningspublikasjoner bruker også de opprinnelige skrivemåtene for arkeologiske steder og kulturer.

==Litteratur==
Fra [[Mesoamerikansk kronologi|den klassiske perioden]] fram til i dag har det blitt skrevet en mengde litteratur på mayiske språk. De eldste tekstene som er bevart, er for det meste store inskripsjoner som dokumenterer lederskap, arvefølger, erobring og kalendariske og astronomiske hendelser. Sannsynligvis blei annen type litteratur skrevet på annet type materiale, som kodekser av bark, og bare fire av disse har overlevd tidas tann og de spanske misjonærenes ødeleggelseskampanjer.<ref>Coe, Michael D. (1987), s. 161.</ref>

Kort etter den spanske erobringa av Mexico begynte man å skrive de mayiske språka med latinske bokstaver. Blant mayalitteraturen fra kolonitida finner man blant annet den berømte ''[[Popol Vuh]]'', ei mytologisk-historisk beretning nedskrevet ca. 1550 på klassisk quiché, antagelig med utgangspunkt i en eldre tekst i hieroglyfer og en muntlig fortellertradisjon.<ref>[[John Ødemark]]s innledning til den norske utgaven av ''[[Popol Vuh]]'' fra 2003.  ISBN 82-525-5187-4</ref>  ''[[Título de Totonicapán]]'' og teaterstykket ''[[Rabinal Achí]]'' fra 1600-tallet er andre tidlige verker på quiché, det førstnevnte på quiché og det sistnevnte på achi.<ref>Se Edmonson (1985) for en detaljert gjennomgang av quiché-litteratur fra kolonitida.</ref> ''[[Kakchikelenes annaler]]'' fra seint 1500-tall, en historisk fortelling om kakchikel-folket, har fellestrekk med historia i ''Popol Vuh''. De historiske og profetiske beretningene i de forskjellige bøkene som sammen er kjent som ''[[Chilam Balam]]''-bøkene, er førstehåndskilder til de gamle yukatanske mayatradisjonene.<ref>Se Edmonson og Bricker (1985) for en grundig gjennomgang av yukatansk litteratur fra kolonitida.</ref> Den eneste bevarte boka med tidlig lyrisk poesi, ''[[Dzitbalache-sangene]]'' av Ah Bam, stammer fra den samme perioden.<ref>Curl (2005).</ref>

I tillegg til disse enkeltstående verka skreiv prester og munker en rekke grammatikker for indianske språk, blant annet kakchikel, klassisk quiché, tzeltal, tzotzil og yukatansk. Noen av disse inneholdt oversettelser av den katolske katekismen.<ref>Suárez (1983), s. 5</ref>

Det blei nesten ikke skrevet noen litteratur på indianske språk i den postkoloniale perioden (etter 1821) bortsett fra av lingvister og etnologer som skrev ned muntlig litteratur.<ref>Suárez (1983), ss. 163–168.</ref> Mayaene hadde i stor grad mista evnen til å skreve og lese på sine egne språk, og hvis de lærte å skrive og lese, var det på spansk. Etter at Cordemex og ALMG blei oppretta i henholdsvis 1980 og 1986, har mange mayaer på nytt begynt å skrive på sine egne språk, og en ny litterær tradisjon er i ferd med å utvikle seg. Man kan særlig trekke fram quiché-poeten [[Humberto Ak'ab'al]], hvis verker ofte publiseres i tospråklige versjoner på spansk og quiché.<ref>{{cite web |url=http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |title=Humberto Ak´abal |accessdate=2010-08-12 |date=26. mars 2007 |publisher=Guatemala Ministerio de Cultura y Deportes |language=spansk |archiveurl=https://web.archive.org/web/20060214102223/http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |archivedate=2006-02-14 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-12 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060214102223/http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |arkivdato=2006-02-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-08-13 |arkiv-dato=2006-02-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060214102223/http://www.mcd.gob.gt/MICUDE/directorios/directorio_cultural_deportivo/letras/inst15040512/ |url-status=yes }}</ref>

== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
* {{cite book |author=Barrera Vásquez, Alfredo |coauthors=Juan Ramón Bastarrachea Manzano og William Brito Sansores|title= Diccionario maya Cordemex : maya-español, español-maya|year=1980|publisher=Ediciones Cordemex|location=Mérida, Yucatán, Mexico |isbn= |oclc=7550928|doi= |id= }}
* {{cite web |author=Bolles, David |year=1997 |title=Combined Dictionary–Concordance of the Yucatecan Mayan Language |publisher=Foundation for the Advancement of Mesoamerican Studies, Inc. (FAMSI) |format=revidert 2003 |url=http://www.famsi.org/reports/96072/index.html |accessdate=2010-08-12}}
* {{cite web |author=Bolles, David |coauthors=og Alejandra Bolles |year=2004 |title=A Grammar of the Yucatecan Mayan Language |publisher=The Foundation Research Department |work=Foundation for the Advancement of Mesoamerican Studies, Inc. (FAMSI) |format=revidert nettversjon, 1996 Lee, New Hampshire |url=http://www.famsi.org/research/bolles/grammar/index.html |accessdate=2010-08-12}}
* {{cite book |author=Campbell, Lyle |authorlink=Lyle Campbell |year=1997 |title=American Indian Languages: The Historical Linguistics of Native America |url=https://archive.org/details/americanindianla0000camp |publisher=[[Oxford University Press]]|location= New York |isbn=0-195-09427-1 |series=Oxford Studies in Anthropological Linguistics, {{nowrap|nr. 4}}}}
* {{cite journal |author=Campbell, Lyle |coauthors=og Una Canger |year=1978 |title=Chicomuceltec's last throes |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-american-linguistics_1978-07_44_3/page/228 |journal=International Journal of American Linguistics |volume=44 |pages=228–230 |issn=0020-7071 |doi=10.1086/465548}}
* {{cite journal |author =Campbell, Lyle |coauthors= og Terrence Kaufman |year=1976 |title=A Linguistic Look at the Olmec |journal=American Antiquity |volume=41 |issue=1 |pages=80–89 |issn=0002-7316 |doi=10.2307/279044 |url =http://jstor.org/stable/279044}}
* {{cite journal |author =Campbell, Lyle |coauthors= og Terrence Kaufman |year=1985 |month=oktober |title=Mayan Linguistics: Where are We Now? |journal=Annual Review of Anthropology |volume=14 |issue=1 |pages=187 |doi=10.1146/annurev.an.14.100185.001155}}
* {{cite journal |author =Campbell, Lyle |coauthors=Terrence Kaufman og Thomas C. Smith-Stark |year=1986|title=Meso-America as a Linguistic Area|journal=Language |volume=62 |issue=3 |pages=530–570|doi=10.2307/415477 |url =http://jstor.org/stable/415477}}
* {{cite journal |author=Choi, Jinsook |year=2002 |title=''The Role of Language in Ideological Construction of Mayan Identities in Guatemala'' |url=http://studentorgs.utexas.edu/salsa/proceedings/2002/papers/choi.pdf |format=PDF |publication=Texas Linguistic Forum 45: Proceedings of the Tenth Annual Symposium about Language and Society—Austin, 12.–14. april |7=pages:22–31 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070319225630/http://studentorgs.utexas.edu/salsa/proceedings/2002/papers/choi.pdf |archivedate=2007-03-19 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-03-20 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070319225630/http://studentorgs.utexas.edu/salsa/proceedings/2002/papers/choi.pdf |arkivdato=2007-03-19 |url-status=død }} {{Wayback|url=http://studentorgs.utexas.edu/salsa/proceedings/2002/papers/choi.pdf |date=20070319225630 }}
* {{cite book |author=Coe, Michael D. |year=1987 |title=The Maya |publisher=Thames & Hudson |location=London |edition=4. revidert |isbn=0-500-27455-X}}
* {{cite book |author=Coe, Michael D. |year=1992 |title=Breaking the Maya Code |url=https://archive.org/details/breakingmayacode00coem_0 |location=London |publisher=Thames & Hudson |isbn=0-500-05061-9 |oclc=26605966}}
* {{cite web |author=Coon, Jessica |year=2010 |title=Complementation in Chol (Mayan): A Theory of Split Ergativity  |format=elektronisk versjon |url=http://ling.auf.net/lingBuzz/001072|publisher=Massachusetts Institute of Technology |accessdate=2010-08-12}}
* {{cite book |author=Curl, John |year=2005 |title=Ancient American Poets |url=http://red-coral.net/Dzit.html |publisher=Bilingual Press |location=Tempe, AZ|isbn=1-931010-21-8}}
* {{cite book |author=Dienhart, John M. |year=1997 |title=The Mayan Languages- A Comparative Vocabulary |publisher=Universitetet i Odense}}
* {{cite book |author=Edmonson, Munro S. |year=1968 |chapter=Classical Quiché |pages=249–268 |title=Handbook of Middle American Indians, Vol. 5: Linguistics |editor=Norman A. McQuown (bindredaktør) |others=R. Wauchope (hovedredaktør) |publisher=University of Texas Press |location=Austin |isbn=0-292-73665-7}}
* {{cite book |author=Edmonson, Munro S. |year=1985 |chapter=Quiche Literature |title=Supplement to the Handbook of Middle American Indians, Bind 3 |editor=Victoria Reifler Bricker (bindredaktør)|publisher=University of Texas Press|location=Austin|isbn=0-292-77593-8}}
* {{cite book |author=Edmonson, Munro S. |coauthors=og Victoria R. Bricker|year=1985 |chapter=Yucatecan Mayan Literature |title=Supplement to the Handbook of Middle American Indians, Bind 3 |editor=Victoria Reifler Bricker (bindredaktør)|publisher=University of Texas Press|location=Austin|isbn=0-292-77593-8}}
* {{Cite book |author=England, Nora C. |year=1994 |title=Autonomia de los Idiomas Mayas: Historia e identidad. (Ukuta'miil Ramaq'iil Utzijob'aal ri Maya' Amaaq'.) |publisher=Cholsamaj |location= Guatemala by |edition=2. |isbn=84-89451-05-2}}
* {{Cite book |author=Fabri, Antonella |year=2003 |chapter=Genocide or Assimilation: Discourses of Women's Bodies, Health, and Nation in Guatemala|editor=Richard Harvey Brown (red.) |title=The Politics of Selfhood: Bodies and Identities in Global Capitalism|publisher=University of Minnesota Press|isbn=0-8166-3754-7}}
* {{cite book |author=Fernández de Miranda, María Teresa |year=1968 |chapter=Inventory of Classificatory Materials |pages=63–78 |title=Handbook of Middle American Indians, Bind 5: Linguistics |editor=Norman A. McQuown (bindredaktør) |others=R. Wauchope (hovedredaktør) |publisher=University of Texas Press |location=Austin |isbn=0-292-73665-7}}
* {{cite book |editor=Gordon, Raymond G., Jr. |year=2005 |title=Ethnologue: Languages of the World |edition=15. |format=nettversjon |url=http://www.ethnologue.com |publisher=SIL International |location=Dallas, TX |isbn=1-55671-159-X |oclc=60338097|accessdate=2010-08-12}}
* {{cite book |author=Gossen, Gary |year=1985 |chapter=Tzotzil Literature |title=Supplement to the Handbook of Middle American Indians, Volume 3 |editor=Victoria Reifler Bricker (red.)|publisher=University of Texas Press|location=Austin|isbn=0-292-77593-8}}
* {{cite book |author=Grenoble, Lenore A. |coauthors=og Lindsay J. Whaley |year=1998 |chapter=Forord |chapterurl=http://assets.cambridge.org/97805215/91027/frontmatter/9780521591027_frontmatter.pdf |format=PDF|pages=xi-xii|title=Endangered languages: Current issues and future prospects.|editor=Lenore A. Grenoble and Lindsay J. Whaley (red.) |publisher=Cambridge University Press|isbn=0-521-59102-3}}
* {{cite journal |author=Houston, Stephen D. |coauthors=John Robertson og David Stuart |year=2000 |title=The Language of Classic Maya Inscriptions |url=https://archive.org/details/sim_current-anthropology_2000-06_41_3/page/321 |journal=Current Anthropology |volume=41 |issue=3 |pages=321–356 |issn=0011-3204}}
* {{cite journal |author=Kaufman, Terrence |year=1976 |title=Archaeological and Linguistic Correlations in Mayaland and Associated Areas of Meso-America |journal=World Archaeology |volume=8 |issue=1|pages=101–118 |issn=0043-8243}}
* {{cite book |author=Kettunen, Harri |coauthors= og Christophe Helmke |year=2005 |title=Introduction to Maya Hieroglyphs |format=PDF |publisher=Wayeb and Leiden University |url=http://www.mesoweb.com/resources/handbook/index.html|accessdate=2010-08-12}}
* {{cite book |author=Lenkersdorf, Carlos |year=1996 |title=Los hombres verdaderos. Voces y testimonios tojolabales. Lengua y sociedad, naturaleza y cultura, artes y comunidad cósmica |publisher=Siglo XXI |location=Mexico by |isbn=968-23-1998-6}}
* {{cite book |author=Longacre, Robert |year=1968 |chapter=Systemic Comparison and Reconstruction |pages=117–159 |title=Handbook of Middle American Indians, Bind 5: Linguistics |editor=Norman A. McQuown (bindredaktør) |others=R. Wauchope (hovedredaktør) |publisher=University of Texas Press |location=Austin |isbn=0-292-73665-7}}
* {{cite book |author=McQuown, Norman A. |year=1968 |chapter=Classical Yucatec (Maya) |pages=201–248 |title=Handbook of Middle American Indians, Bind 5: Linguistics |editor=Norman A. McQuown (bindredaktør) |others=R. Wauchope (hovedredaktør) |publisher=University of Texas Press |location=Austin |isbn=0-292-73665-7}}
* {{cite book |author=Oxlajuuj Keej Maya' Ajtz'iib' (OKMA) |year=1993 |title=Maya' chii'. Los idiomas Mayas de Guatemala |publisher=Cholsamaj |location=Guatemala by |isbn=84-89451-52-4}}
* {{cite book |author=Read, Kay Almere |coauthors=og Jason González |year=2000 |title=Handbook of Mesoamerican Mythology |url=https://archive.org/details/isbn_9790874369983 |location=Oxford |publisher=ABC-CLIO |isbn=1-85109-340-0 |oclc=43879188}}
* {{cite journal|author=Robertson, John|year=1977|title=Proposed revision in Mayan subgrouping|journal=International Journal of American Linguistics|volume=43:|pages=105–120|doi=10.1086/465466}}
* {{cite book|author=Robertson, John og Stephen Houston | year=2002 |chapter=El problema del Wasteko: Una perspectiva lingüística y arqueológica|title=XVI Simposio de InvestigacionesArqueológicas en Guatemala|others=J.P. Laporte, B. Arroyo, H. Escobedo y H. Mejía(red.)|pages=714–724|publisher=Museo Nacional de Arqueología y Etnología, Guatemala}}
* {{cite journal|author=Sapper, Karl |year=1912 |title=Über einige Sprachen von Südchiapas |booktitle=Proceedings of the Seventeenth International Congress of Americanists (1910) |pages=295–320}}
* {{cite book |author=Schele, Linda |coauthors= og David Freidel |year=1990 |title=A Forest of Kings: The Untold Story of the Ancient Maya |url=https://archive.org/details/forestofkingsunt0034sche |publisher=William Morrow |location=New York |isbn=0-688-07456-1}}
* {{cite book|author=Soustelle, Jacques |title=The Olmecs: The Oldest Civilization in Mexico |url=https://archive.org/details/olmecsoldestcivi0000sous | year=1984 | location=New York | publisher=Doubleday and Co | isbn=0-385-17249-4}}
* {{cite web |author=Spence, Jack |coauthors=David R. Dye, Paula Worby, Carmen Rosa de Leon-Escribano, George Vickers og Mike Lanchin |year=1988 |month=August |title=Promise and Reality: Implementation of the Guatemalan Peace Accords |url=http://lanic.utexas.edu/project/hemisphereinitiatives/promise.htm |publisher=Hemispheres Initiatives |accessdate=2010-08-12}}
* {{cite book |author=Suaréz, Jorge A. |year=1983 |title=The Mesoamerican Indian Languages |url=https://archive.org/details/mesoamericanindi0009suar |series=Cambridge Language Surveys |publisher=Cambridge University Press |location=Cambridge |isbn=0-521-22834-4}}
* {{cite book |author=Tozzer, Alfred M. |year=1977 |origyear=1921 |title=A Maya Grammar |url=https://archive.org/details/mayagrammarwithb0000tozz |edition=nyutgivelse |publisher=Dover Publications |location=New York |isbn=0-486-23465-7}}

==Eksterne lenker==
* [http://www.ethnologue.com/show_family.asp?subid=306-16 Mayiske språk] hos Ethnologue
* [https://web.archive.org/web/20100308045813/http://www.sil.org/mexico/maya/00i-maya.htm Mayiske språk] hos Summer Institute of Linguistics (SIL)
* [http://www.native-languages.org/fammay.htm Mayiske språk] hos Native Languages
* [http://www.almg.org.gt/ Academia de Lenguas Mayas de Guatemala]
* [https://web.archive.org/web/20110520094915/http://maya.hum.sdu.dk/ Søkbar database med ord fra mayiske språk] hos Syddansk Universitet
* [http://www.omniglot.com/writing/mayan.htm Mayisk skrift] hos Omniglot
* [http://archive.wikiwix.com/cache/20110223145622/http://www.ancientscripts.com/maya.html Mayisk skrift] hos Ancient Scripts
{{Autoritetsdata}}

{{utmerket}}

[[Kategori:Mayiske språk| ]]
[[Kategori:Agglutinerende språk]]