Redigerer Maximinus Thrax

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Maximinus Thrax|
navnlatin=GAIVS IVLIVS VERVS MAXIMINVS AVGVSTVS|
bilde=Maximinus Thrax Musei Capitolini MC473.jpg|
navnfør=Gaius Julius Verus Maximinus|
navnkeiser=Imperator Caesar Gaius Iulius Verus Maximinus Pius Felix Invictus Augustus|
regjerte=[[20. mars]] [[235]] – [[10. mai]] [[238]] |
dynasti=[[Soldatkeiser]]|
født=Ca [[173]]|
fsted=[[Moesia]]|
død=[[10. mai]] [[238]]|
dsted=[[Aquileia]]|
dødsårsak=Myrdet av egne soldater|
forgjenger=[[Alexander Severus]]|
etterfølger=[[Gordian I]] og [[Gordian II]]|
}}
'''Maximinus Thrax''', ''«Maximinus trakeren»'' ([[latin]]: ''Gaius Julius Verus Maximinus Augustus'';<ref>I klassisk latin ville Maximinus' navn bli skrevet som GAIVS IVLIVS VERVS MAXIMINVS AVGVSTVS.</ref> født ca. [[173]], død [[10. mai]] [[238]]), også kjent som ''Maximinus I'', var [[romersk keiser]] fra [[235]] til [[238]]. Maximinus er beskrevet av flere [[Antikken|antikke]] kilder, men ingen er samtidige, unntatt [[Herodianus]]’ [[gresk]]språklige ''Historien til Romerriket''. Han var en av de såkalt [[soldatkeiser]] på [[200-tallet]]; hans styre er ofte betraktet som begynnelsen på [[krisen i det tredje århundret]]. Han døde ved [[Aquileia]] i nordlige Italia, drept av sine egne soldater, da han forsøkte å slå ned et opprør fra [[det romerske senatet]].

== Liv og virke ==
=== Første år ===
[[Fil:SMWM - Meilenstein.jpg|thumb|left|[[Milepæl]] oppsatt i 236 i Ovilava (dagens [[Wels]] i [[Østerrike]]) på ordre keiser Maximinus Thrax og hans sønn Gaius Julius Verus Maximus.]]
I henhold til antydninger i Herodianus’ tekst er det antatt at Maximinus var [[Trakia|trakisk]]-[[Romerriket|romersk]] opprinnelse.<ref>Herodianus, 7:1:1-2</ref> I henhold til det upålitelige historieverket ''[[Historia Augusta]]'' var han født i [[Trakia]] eller [[Moesia]] av en [[Gotere|gotisk]] far og en [[Alanere|alansk]] mor.<ref>''Historia Augusta'', Life of Maximinus, 1:5</ref> Denne påståtte herkomsten er imidlertid ikke veldig sannsynlig da tilstedeværelsen av [[gotere]] i området ved [[Donau]] er først bevitnet etter begynnelsen på krisen i det tredje århundret. Den britiske historikeren [[Ronald Syme]] har skrevet at ordet «Gothia» i seg selv burde ha vært tilstrekkelig for å fordømme avsnittet i ''Historia Augusta''. [[Herodianus]], [[Georgios Synkellos|Synkellos]] og andre peker på at Maximinus ble født i Moesia.<ref>Syme (1971): ''Emperors and Biography'', s. 182, 185–186</ref> Bakgrunnen til referansen til hans påståtte «gotiske» opphav kan være en feiltolkning for at hans opphav var fra folkegruppen [[getere]] (latin: ''getae'') i Trakia. Gotere og getere ble ofte forvekslet av senere skribenter, mest kjent i så måte er [[Jordanes]]’ ''De origine actibusque Getarum'' (også kalt ''Getica''). Denne forvekslingen antydes i avsnittet som beskriver hvordan «han var særlig elsket av getere (''getae''), som om han var en av dem selv» og hvordan han snakket «bortimot flytende trakisk».<ref>''Historia Augusta'', Life of Maximinus, 2:5</ref>

I uansett tilfelle var han bakgrunn fra lavere sosial status i provinsen, og ble vurdert av det romerske senatet som en [[barbar]], ikke en ekte romer, til tross for [[Caracalla]]s forordning ga borgerskap til alle frie borgere av [[Romerriket]].<ref name=" Southern64">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 64</ref> På mange måter var Maximinus mer lik senere trakisk-romerske keisere som [[Licinius]], [[Galerius]], [[Aureolus]], [[Leo I (keiser)|Leo trakeren]], etc, som klatret i gradene og sosial status via en militær karriere fra å være en vanlig soldat i en av de romerske legionene og til den fremste posisjonen av en politisk karriere som romersk keiser. Maximinus gikk inn i hæren under styret til [[Septimius Severus]],<ref name="potter168">Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 168</ref> men han steg ikke til en høyere posisjon før [[Alexander Severus]] forfremmet ham.<ref name="Canduci61">Canduci (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 61</ref> Maximinus hadde kommandoen over [[Legio IV Italica]], satt sammen av rekrutter fra [[Pannonia]]<ref>Herodianus, 8:6:1</ref> som var rasende over at Alexander hadde betalt ut [[alamannerne]] og at han verget seg for å gå til krig.<ref>Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 63</ref> Troppene, blant dem også Legio XXII Primigenia, drepte den unge Alexander og hans mor ved Moguntiacum (dagens [[Mainz]]). Deretter valgte de deres barske leder Maximinus<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 167</ref> og [[pretorianergarden]] utropte ham som keiser og deres valg ble motstrebende godkjent av det romerske senatet<ref name="Canduci62">Canduci (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 62</ref> som var misfornøyd med å få en bonde som keiser. Sønnen [[Gaius Julius Verus Maximus|Gaius Maximus]] ble forfremmet til [[Caesar (tittel)|''cæsar'']], som innebar at han ble kronprins.<ref name=" Southern64" />

=== Styrkelse av makten ===
Maximinus mislikte den romerske adelen og var hensynsløs mot de han mistenkte bedrev konspirasjoner mot ham.<ref name="Canduci62" /> Han begynte med å eliminere de nærmeste rådgiverne til Alexander.<ref name="Meckler">Meckler (1997): [http://www.roman-emperors.org/maxthrax.htm «Maximinus Thrax»] {{Wayback|url=http://www.roman-emperors.org/maxthrax.htm |date=20190609232742 }}</ref> Hans mistanker kan ha hatt sine gode grunner; to konspirasjoner mot Maximinus ble avverget.<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 169</ref> Den første var under en militær kampanje over [[Rhinen]] da en gruppe offiserer, støttet av innflytelsesrike senatorer, hadde sammensverget for å ødelegge en bro over elven for å stenge Maximinus inne på fiendtlig territorium.<ref>Herodianus, 7:1:5-6</ref> De hadde planlagt å velge senator ved navn Magnus som ny keiser, men sammensvergelsen ble avslørt og alle som hadde deltatt ble henrettet.<ref name="Canduci62" /> Den andre sammensvergelsen involverte [[Mesopotamia|mesopotamiske]] bueskytter som var lojale til den døde Alexander.<ref>''Historia Augusta'', Life of Maximinus, 11:1</ref> De planla utnevne Quartinus, men deres leder Macedo endret side og myrdet Quartinus, men det var ikke tilstrekkelig for å berge hans eget liv.<ref name="Canduci62" />

=== Forsvaret av grensene ===
[[Fil:Römischer Denkstein in Tübingen von Petrus Apianus (Ausschnitt).jpg|thumb|Avtegning av [[epigrafi]]sk minnestein i Tübingen.]]
Maximinus som keiser er generelt blitt sett på som begynnelsen på [[krisen i det tredje århundret]]. Det betegner oppsmuldringen og det nære sammenbruddet av Romerriket mellom [[235]] og [[284]] forsaket av tre samtidige kriser: invasjon utenfra, innbyrdeskrig, og økonomisk sammenbrudd.<ref name="Canduci61" />
Maximinus' første krig var mot [[alamannerne]] som han beseiret i myrområdene ved [[Agri Decumates]], men med stor romerske tap.<ref>Herodianus, 7:2:7</ref> Etter seieren tok han tittelen ''Germanicus Maximus'',<ref name=" Southern64" /> opphøyde sin sønn til rangen av ''cæsar'' og ''princeps iuventutis'' («første borger»), og sin avdøde hustru Paulina guddommeliggjort.<ref name="Meckler" /> Maximinus satte muligens en andre militær kampanje rettet dypt inn i [[Germania]], beseiret en [[Germanere|germansk]] stamme bortenfor elven [[Weser]] i [[slaget ved Harzhorn]] i [[235]].<ref>''Historia Augusta'', The Two Maximini. 12:1-4</ref><ref>Herodianus, 7:2:3</ref> Etter å ha sikret den germanske grensen, i det minste for en tid, satte Maximinus opp vinterleir ved [[Sirmium]] i [[Pannonia]],<ref name=" Southern64" /> og fra denne forsyningsbasen bekjempet han [[Dakia|dakere]] og [[sarmatere]] i løpet av vinteren 235–236.<ref name="Meckler" />

=== Gordian I og Gordian II ===
Tidlig i [[238]] i [[Africa (romersk provins)|provinsen Africa]] bedrev en myndighetsperson innen skattevesenet utpressing via falske dommer i korrupte domstoler mot en del lokale landeiere. Da misnøyen nådde et toppunkt, førte det til et storstilt opprør i provinsen.<ref name="Canduci63">Canduci (2010): ''Triumph & Tragedy'', s. 63</ref> Landeierne bevæpnet seg og marsjerte inn i Thysdrus (dagens by [[El Djem]] i [[Tunisia]]) hvor de slo i hjel den korrupte myndighetspersonen og hans livvakter.<ref>Herodianus, 7:4:6</ref> De utropte deretter den aldrende provinsguvernøren, Marcus Antonius Gordianus Sempronianus ([[Gordian I]]), og hans sønn ([[Gordian II]]), som keisere.<ref>Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 66</ref> Senatet endret sin allianse og ga både Gordian og Gordian II tittelen som [[Augustus (tittel)|''Augustus'']] («ærverdig», det vil si [[keiser]]), og begynte å drive kampanje i provinsene til støtte for paret.<ref>Zonaras, 12:16</ref> Maximinus som hadde vinterleir ved Sirmium, samlet øyeblikkelig sammen hæren og marsjerte mot [[Roma]].<ref name="Meckler" />

I mellomtiden hadde opprøret i Nord-Afrika ikke gått som planlagt. Provinsen Africa grenset i vest mot provinsen [[Numidia]] hvor dets guvernør [[Capelianus]] lenge hadde hatt en motsetningsforhold til Gordian. Han kontrollerte en legionenhet, [[Legio III Augusta]],<ref>Potter (2004): ''The Roman Empire at Bay'', s. 170</ref> og marsjerte mot [[Kartago]] og med letthet slo han ut den lokale militsen som forsvarte byen.<ref name="Canduci63" /> Gordian II ble drept i kampene og da hans far fikk høre om sønnens død, hengte Gordian I seg i beltet sitt.<ref>''Historia Augusta'', Life of Maximinus, 19:2</ref>

=== Pupienus, Balbinus, og Gordian III ===
[[Fil:Maximinus Thrax, the barbarian emperor, Colosseum.jpg|thumb|Byste av Maximinus Thrax, barbarkeiseren]]
Da opprøret i Afrika falt sammen, befant senatet seg i en stor fare.<ref name="Southern67">Southern (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', s. 67</ref> Etter å ha gitt sin støtte til Gordian kunne senatet ikke forvente mildhet fra Maximinus som hastet mot Roma. I denne knipen bestemte de seg for å trosse Maximinus, og valgte to av sine egne, Pupienus og Balbinus, som medkeisere.<ref name="Meckler" /><ref>Marcus Clodius Pupienus Maximus og Decimus Caelius Calvinus Balbinus; begge døde 29. juli 238</ref> Da folket i Roma fikk høre at senatet hadde valgt to menn fra [[patrisier]]klassen, menn som folk flest ikke verdsatte, protesterte de og møtte det keiserlige opptoget med stokker og steiner.<ref>Herodianus, 7:10:5</ref> En fraksjon i Roma foretrakk Gordians barnebarn, [[Gordian III]], og det brøt ut gatekamper mellom fraksjonsgruppene. De nyutvalgte medkeiserne hadde ikke annet valg enn å inngå kompromiss, og sendte bud på barnebarnet som ble utnevnt til ''Cæsar''.<ref>Canduci (2010): Triumph & Tragedy, s. 66</ref>

=== Nederlag og død ===
Maximinus fortsatte sin ferd mot Roma,<ref>Zosimus, 1:12</ref> men ved byen [[Aquileia]] i nordlige Italia ble byportene stengt for ham. Under den uventet beleiringen av byen ble hans tropper misnøyde og fiendtlig stemt ettersom de allerede led av sult og sykdommer.<ref name="Canduci62" /> I mai 238 gikk soldater fra Legio II Parthica inn i hans leir og drepte ham, og dessuten hans sønn og hans fremste ministrer.<ref name="Southern67" /> De hogde hodene av de døde og satte dem på staker og fraktet dem til Roma med menn fra kavaleriet.<ref name="Meckler" />

Pupienus og Balbinus ble på denne måten ubestridte medkeisere. I  keiserlister regner man likevel Gordian I og Gordian II som Maximinus' etterfølgere, selv om de døde før Maximinus.

== Politikk ==
Maximinus doblet betalingen til soldatene;<ref name="potter168" /> denne handlingen, sammen med en praktisk talt uopphørlig krigføring krevde høyere skatter. Skatteinnsamlingen begynte å benytte voldelige metoder og ulovlige konfiskeringer for å gjennomføre kravene som pålagt dem. Det førte til ytterligere fremmedgjøring og motsetninger mellom de styrende samfunnsklassene og alle andre.<ref name="Meckler" />

I henhold til den tidlige kirkehistorikeren [[Eusebius av Cæsarea]], hadde den keiserlige husholdningen til Maximinus' forgjenger, Alexander, bestått av mange [[Kristendom|kristne]]. Eusebius hevdet at Maximinius hatet sin forgjengers husholdning og beordret mange av kirkelederne skulle henrettes.<ref>Eusebius: [http://www.newadvent.org/fathers/250106.htm ''Church History'']. Bok 6, kapittel 28. New Advent.</ref><ref>Papandrea, James L. (23. januar 2012): ''Reading the Early Church Fathers: From the Didache to Nicaea''. Paulist Press. ISBN 978-0809147519.</ref> I henhold til Eusebius sendte denne kristenforfølgelsen i 235 [[Hippolytus av Roma]] og pave [[Pontian]] (Pontianus) i landsforvisning. Andre bevis mindre preget av kristen propaganda hevder at forfølgelsene var lokale i provinsene hvor de skjedde framfor under direkte ledelse av keiseren.<ref>Clark, Graeme (2005): «Third-Century Christianity» i: Bowman, Alan K.; Garnsey, Peter; & Cameron, Averil: ''Cambridge Ancient History'', bind 12: ''The Crisis of Empire, A.D. 193–337'', 2. utg., New York: Cambridge University Press, s. 623.</ref>

== Framtoning ==

Kilder i [[antikken]], som strekker seg fra den upålitelige ''Historia Augusta'' til [[Herodianus]], framstiller Maximinus som en mann av betydelig større fysisk størrelse, langt større enn andre av sine samtidige.<ref>''Historia Augusta'', Life of Maximinus, 2:2</ref><ref>Herodianus, 7:1:2</ref> I antikke skulpturer og i avbildninger på mynter er han framstilt som en mann med en framtredende panne, nese og kjeve. Det ble sagt at hans tommel var så stor at han brukte sin hustrus armbånd som ring på den. Den nøyaktige størrelsen på Maximinus vil antagelig aldri bli kjent, men han var uansett en mann av betydelig størrelse. Den jevnlige framstillingen av en mann med en framtredende panne, nese og kjeve, har fått en del forskere til mistenke at dette kan muligens være symptomer på en form for overvekst, eksempelvis [[akromegali]].<ref>Klawans, Harold L. (1982): ''The Medicine of History from Paracelsus to Freud'', Raven Press, New York, s. 3–15</ref>

I henhold til ''Historia Augusta'', var han av «slik størrelse, at Cordus rapporterte at menn sa han var ca 2,5 meter høy.»<ref>''Historia Augusta'', Life of Maximinus, 6:8</ref> Det er meget sannsynlig at dette er an av mange overdrevne fortellinger i ''Historia Augusta'' og sitatet fra en «Cordus» er en av flere [[fiktiv]]e autoriteter som verket benytter seg av.<ref>Syme (1971): ''Emperors and Biography'', s. 1-16</ref> Også Herodianus, en samtidig av Maximinus, nevner ham som en mann av stor størrelse: «Han var i ethvert tilfelle en mann av en slik skremmende framtoning og enorme størrelse at det er ingen opplagt sammenligning å trekke med hvilken som helst av de best trente greske atleter eller fra barbarenes krigerelite.»<ref>Herodianus, 7:1:12</ref>

En del moderne historikere har tolket fortellingene om Maximinus' uvanlige høyde og størrelse, foruten annen informasjon om hans framtoning, som enorme svetting og overmenneskelig styrke, som populære [[stereotyp]]er som hadde til bevisst hensikt å framstille ham fysisk som en barbarisk banditt<ref>Grünewald, Thomas (2004): ''Bandits in the Roman Empire: Myth and Reality'', overs. av John Drinkwater, Routledge. ISBN 0-415-32744-X, s. 84</ref> eller å framheve beundringen og/eller avsmaken som forestillingen om soldaten vekket i den sivile befolkningen.<ref>Carrié, Jean-Michel (1993): ''The Romans'', overs. av Lydia G. Cochrane, University of Chicago Press, ISBN 0-226-29050-6, s. 116-117</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder
* [[Herodianus]], [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre701.html ''Roman History, bok 7'']
* ''[[Historia Augusta]]'': [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Maximini_duo*.html Life of Maximinus]
* [[Aurelius Victor]]: [http://www.roman-emperors.org/epitome.htm ''Epitome de Caesaribus''] {{Wayback|url=http://www.roman-emperors.org/epitome.htm |date=20201108100827 }}
* [[Johannes Zonaras]]: ''Compendium of History'', utdrag [https://web.archive.org/web/20080521191250/http://www.ancientsites.com/aw/Post/1049415 Alexander Severus to Diocletian: 222–284]
* [[Zosimus av Konstantinopel|Zosimus]], [http://www.tertullian.org/fathers/zosimus01_book1.htm ''Historia Nova'']

;Sekundære kilder
* Southern, Patricia (2001): ''The Roman Empire from Severus to Constantine'', Routledge.
* Syme, Ronald (1971): ''Emperors and Biography'', Oxford University Press.
* Potter, David Stone (2004): ''The Roman Empire at Bay, AD 180-395'', Routledge.
* Meckler, Michael L. (1997): [http://www.roman-emperors.org/maxthrax.htm «Maximinus Thrax (235-238 A.D.)»] {{Wayback|url=http://www.roman-emperors.org/maxthrax.htm |date=20190609232742 }} i: ''De Imperatoribus Romanis''
* Canduci, Alexander (2010): ''Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors'', Pier 9, ISBN 978-1-74196-598-8.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.wildwinds.com/coins/ric/maximinus_I/t.html Maximinus coinage]
* [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Caius_Julius_Verus_Maximinus_Thrax «Caius Julius Verus Maximinus Thrax»] i: ''Catholic Encyclopedia''. 1913.
* [https://en.wikisource.org/wiki/The_American_Cyclopædia_(1879)/Maximin «Maximin»] i: ''The American Cyclopædia''. 1879.

{{Romersk medkeiser|Forgjenger=[[Alexander Severus]]|Dynasti=Soldatkeiser|Startår=235|Sluttår=238|Medkeiser=[[Gordian I]] & [[Gordian II]]<br />(238)|Etterfølger=[[Pupienus]] & [[Balbinus]]}}

{{Romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Krisen i det tredje århundret]]
[[Kategori:Fødsler i 170-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 238]]