Redigerer Maximinus II Daia

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Maximinus Daia|
navnlatin=CAESAR GALERIVS VALERIVS MAXIMINVS AVGVSTVS|
bilde=Daza01 pushkin.jpg|
dynasti=Konstantinske|
regjerte=305–308 (som ''cæsar'' i øst, under Galerius);<br />310–mai 312 (som ''augustus'' i øst, i opposisjon til [[Licinius]])|
navnfør=Gaius Valerius Maximinus Daia|
navnkeiser=Gaius Galerius Valerius Maximinus Daia Augustus|
født=[[20. november]] [[270]]|
fsted= [[Gamzigrad|Felix Romuliana]] ([[Serbia]])|
død=juli eller august [[313]]|
dsted=[[Tarsus]] ([[Tyrkia]])|
dødsårsak=Sykdom eller gift|
far = |
hustru = |
forgjenger=[[Galerius]]|
etterfølger=[[Licinius]]|
}}
'''Maximinus II Daia''' ([[latin]]: ''Gaius Valerius Galerius Maximinus Daia Augustus''; født ca. [[20. november]] [[270]], død juli eller august [[313]]) var en [[romersk keiser]] fra [[308]] til [[313]]. Han ble innviklet i de romerske innbyrdeskrigene under [[tetrarkiet]] mellom medkeiserne. Krigen begynte i [[306]] med usurpatoren [[Maxentius]] og nederlaget til [[Flavius Valerius Severus|Severus]], og hvor Maximinus Daia ble nedkjempet av [[Licinius]].

Maximinus II Daia ble beskrevet av [[antikken]]s historikere og skribenter som ondskapsfull, ubehøvlet, uten utdannelse, og en [[tyrann]], særlig preget av hans motstand og forfølgelse av [[Kristendom|kristne]]. Til tross for at han uten tvil var en tyrann, er mye av hans omdømme er preget av kristen [[propaganda]] som var like fordomsfull mot sine fiender som omvendt proporsjonalt for de keisere de støttet, som [[Licinius]] og [[Konstantin den store|Konstantin]] som viste seg å være vel så nådeløse og grusomme.<ref name="Daia">[http://www.roman-empire.net/decline/maximinus-II.html «Maximinus II Daia»], ''Roman Empire''</ref>

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og tidlige år ===
Maximinus kom fra en bondefamilie i [[Dacia]] som sønn av søsteren til den senere keiser [[Galerius]]. Han ble født i nærheten av familiens landområder ved Felix Romuliana, et jordbruksområde i [[Donau]]-regionen av [[Moesia]], hva som i dag er østlige [[Serbia]].<ref name="DiMaio">DiMaio, Jr., Michael (1996): [http://www.roman-emperors.org/daia.htm «Maximinus Daia (305-313 A.D.)»]</ref> Han gikk inn i hæren og steg gradvis i gradene som ''scutarius'', ''protector'', og ''tribunus''.<ref name="DiMaio" /> Da [[Diokletian]] og [[Maximianus|Maximianus Herculius]] trakk seg fra sine posisjoner keisere den 1. mai 305 ble de etterfulgt av [[Konstantius I|Konstantius Klorus]] og Galerius som keisere, [[Augustus (tittel)|''augustus'']]; deres nye [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] (kronprins) var henholdsvis [[Flavius Valerius Severus|Severus]] og Maximinus Daia. Galerius adopterte Maximinus før han ble forfremmet, og som ''cæsar'' fikk han styringen av [[Romersk Syria|Syria]] og [[Aegyptus|Egypt]]. Hans navn hadde vært Daia (eller Daza) selv før forfremmelsen. Han hadde en hustru og en datter, men begges navn er gått tapt. Hans sønn navn var Maximus.<ref name="DiMaio" />

=== Innbyrdeskrig ===
I [[308]], etter at [[Licinius]] ble opphøyd til ''augustus'', ble Galerius' adopterte sønn Maximinus og Konstantius Klorus' sønn [[Konstantin den store|Konstantin]] erklært som ''filii Augustorum'' («sønner av augusti»), men Maximinus begynte antagelig å kalle seg keiser etter en krig med det persiske [[Sasanideriket]] i 310. Da Galerius døde i [[311]], delte Maximinus den østlige delen av [[Romerriket]] mellom [[Licinius]] og seg selv. Da Licinius og [[Konstantin den store|Konstantin]] inngikk en allianse, følte Maximinus behov for en tilsvarende og gjorde en hemmelig avtale med usurpatoren [[Maxentius]] som kontrollerte [[Italia]].

[[Fil:Maximinus2.jpg|thumb|Mynt preget av Maximinus Daia]]

Høsten [[312]] mens Konstantin drev krig mot Maxentius, synes Maximinus Daia å ha drevet vellykket krig mot [[Oldtidens kongedømme Armenia|armenerne]], men var i uansett tilfelle tilbake i Syria i februar 313 da han fikk bekreftet eksistensen om alliansen mellom Konstantin og Licinius. Da Maxentius' hær ble beseiret og Maxentius druknet elven [[Tiber]] da han forsøkte flykte, endret maktbalansen i faretruende grad for Maximinus Daia. Han måtte komme på offensiven og sikre seg kontroll over Galerius' besittelser før Licinius' tok dem. Mens Konstantin var opptatt av [[germanere]] langs [[Rhinen]] lå muligheten for å angripe Licinius.<ref name="Daia" /> Han samlet en stor hær på rundt 70 000 og marsjerte vinterstid inn i [[Anatolia]]. Ekstremt dårlig vær svekket hæren etter hvert som han tok seg fram. I april 313 krysset han [[Bosporos]] og kom fram til byen [[Bysants|Byzantium]] som var holdt av en garnison av Licinius' soldater. Da byen nektet å overgi seg beleiret han den og tok den etter 11 dager. Han dro videre til Heraclea Perinthus (dagens [[Tyrkia|tyrkiske]] by [[Marmara Ereğlisi]]) som ble tatt etter en kortvarig beleiring. Licinius hadde kommet fram til Adrianople (dagens tyrkiske by [[Edirne]]) med en liten hær på rundt 30 000 samtidig som Maximinus beleiret Heraclea. De to styrkene ble konfrontert i [[slaget ved Tzirallum]] (eller Adrianople) den 30. april 313. Slagstedet er lokalisert til Campus Serenus ved Tzirallum, identifisert som dagens tyrkiske by [[Çorlu]]. Til tross for at Licinius var tallmessig underlegen, synes det som om hans militære dyktighet og hans soldaters fasthet vendte forskjellen til sin fordel. Ved slutten av dagen hadde Maximinus' soldater blitt knust og sendt på flukt. Licinius' seier var avgjørende.<ref name="Daia" /><ref name="DiMaio" />

Maximinus Daia unnslapp drapene, kastet av seg sin keiserlige purpurkappe og i ordinære klær flyktet han over Bosporos. Licinius forfulgte ham med sin hær, og Maximinus dro inn i Anatolia med håp om omgruppere og samle en ny hær bortenfor [[Taurusfjellene]]. Han etablerte nytt hovedkvarter i byen [[Tarsus]] og befestet fjellovergangen for å forhindre Licinius' frammarsj. Licinius lot seg ikke stoppe. Han brøt gjennom befestningene i fjellene og beleiret Maximinus i Tarsus. Omringet av havet og fjellene var hans situasjon håpløs. Samtidig ble han syk. Om det var grunnet sykdom eller ved at han tok gift er uklart. I uansett tilfelle ble han raskt svekket, og døde en ynkelig død i Tarsus i juli eller august 313. Han ble gravlagt i nærheten av byen.<ref name="Daia" />

Den kristne forfatteren [[Lactantius]] har fortalt at han svelget gift. Imidlertid hadde han spist sitt siste store måltid rett før, noe som forhindret giften å virke etter hensikten. Det tok ham fire dager å dø, og med synlig glede over hedningens pinsler, har Lactantius i detaljer fortalt hvordan han rev ut sine egne øyne.<ref>Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of The Medieval World. From The Conversion of Constantine to The First Crusade'', New York/London: W. W. Norton, s. 4</ref> Licinius sørget deretter å drepe Daias to yngre sønner, begge under ni år, og drukne hans hustru. Han drepte også tre andre mulig fordringshavere til keisertronen for å være sikker, alle barn av døde keisere.<ref>Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of The Medieval World'', s. 6</ref>

== Eusebius om Maximinus ==
Den kristne forfatteren [[Lactantius]] har hevdet at Maximinus var fordervet av griskhet og overtro, og levde i en meget utsvevende og lastefull liv: «Og han gikk til slik en utsvevelse av dårskap og fyll at hans sinn var forstyrret og sinnslidende i hans fyllefester; og han ga ordrer mens han var på beruset som han måtte trekke tilbake da han ble edru. (...) Han formanet hæren å leve tøylesløs i alle former for rangel og utskeielser, og oppmuntret guvernører og generaler til å misbruke deres undersåtter med griskhet og lyst. Hvorfor må vi fortelle om de uanstendige, skamløse handlingene til denne mannen, eller regne opp de utallige som han begikk utroskap med? For han kunne ikke passere gjennom en by uten å jevnlig forderve kvinner og forbryte seg mot jomfruer.»<ref name="Eusebius">Eusebius: ''Historia Ecclesiastica'', VIII, 14</ref> I henhold til Lactantius var det kun kristne som var anstendige nok til å stå opp imot ham, og de ble særlig straffet med «ild og sverd og korsfestelse og vill dyr og havet dyp, og avkapping av lemmer, og brenning, stikke ut øyne, og lemlestelse av hele kroppen...»<ref name="Eusebius" />

Den ensidige og fordomsfulle karakteriseringen av Maximinus Daia kom til å prege en senere ikke-kristen keiser, Flavius Claudius Julianus, som i kristne tekster kalles for " Julianus den frafalne". Som Maximinus ledet Julianus sin hær til nederlag og fikk en forferdelig død som guddommelig straff. Konstantin underla Maximinus Daia til fordømmelse, ''[[damnatio memoriæ]]'', kalte ham for en ''tyrannus'', og Licinius, som selv var en kristen keiser, ble likeledes fordømt som tyrann. Det  er ikke mulig for moderne [[historiografi]] å rehabilitere Maximinus med de historiske kildene som er tilgjengelig. Nær all kunnskap om Maximinus er avledet fra fiendtlige, kristne kilder. Maximinus Daia var en hedensk keiser som åpenbart ikke likte kristne, men han var ikke besatt på å forfølge kristne i særdeleshet slik kristen propaganda har påstått. Hans styre førte til martyrer, men neppe i den størrelsesorden som har blitt påstått.

Beskrivelsene av hans død er preget av jødisk-kristne klisjer: forferdelig lidelse, galskap og død, hvilket var straffen for de som nektet Gud eller var hans fiender. Alle keiserne i [[Tetrarkiet]], Konstantin den store som unntaket, fikk en voldelig død preget av foreferdelige lidelser. I kontrast står beskrivelsen døden til av far til Konstantin, [[Konstantius Klorus]] død, omgitt av sin familie og sovnet stille inn. Maximinus Daias var ikke uten politiske kvaliteter, men i motsetning til den senere Julian, manglet han forsvarere mot den ensidige og fordomsfull kristne propaganda.<ref>Marcos, Mar: [http://www.academia.edu/6482495/Portrait_of_a_Persecutor_The_Defeat_and_Death_of_Maximinus_Daia_in_Christian_Historiography «Portrait of a Persecutor: The Defeat and Death of Maximinus Daia»], ''Academia.edu''</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primære kilder
* [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]]: ''Historia Ecclesiastica'', VIII, 14
* [[Lactantius]]: ''De Mortibus Persecutorum''

;Sekundære kilder
* Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of The Medieval World. From The Conversion of Constantine to The First Crusade'', New York/London: W. W. Norton
* Christensen, Torben (1974): ''C. Galerius Valerius Maximinus. Studier over politik og religion i Romerriget 305-13'', Festskrift udgivet af Københavns Universitet. København.
* DiMaio, Jr., Michael (1996): [http://www.roman-emperors.org/daia.htm «Maximinus Daia (305–313 A.D.)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''
* Marcos, Mar: [http://www.academia.edu/6482495/Portrait_of_a_Persecutor_The_Defeat_and_Death_of_Maximinus_Daia_in_Christian_Historiography «Portrait of a Persecutor: The Defeat and Death of Maximinus Daia»], ''Academia.edu''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Caius_Valerius_Daja_Maximinus «Caius Valerius Daja Maximinus»]. ''Catholic Encyclopedia''. New York: Robert Appleton Company. 1913.

{{Romersk medkeiser|Forgjenger=[[Galerius]] og [[Konstantin den store|Konstantin]]|Dynasti=Tetrarkiet|Startår=308|Sluttår=313|Etterfølger=[[Konstantin den store]] og [[Licinius]] | Medkeiser=[[Galerius]]<br />[[Konstantin den store|Konstantin]]<br />[[Licinius]]|}}

{{Romerrikets keisere}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Dødsfall i 313]]
[[Kategori:Fødsler i 270]]
[[Kategori:Tetrarkiet]]
[[Kategori:Konstantinske dynasti]]