Redigerer Max Müller (offiser)

{{Kildeløs}}
{{Infoboks militær person
| navn2= Carl Philip Friedemann Maximilian Müller
| kallenavn = Max 
| beskjeftigelse = Offiser
| troskap = {{Flagg|Danmark|lenke}}
| våpenart = Hæren
| rang = General
| enhet = [[Holstenske Infanteriregiment]]/15. Bataljon<br />[[Krabbe]]s [[brigade]] 4. Bataljon<br />1. Forstærkningsbataljon<br />13. Bataljon
| kommandoer = 1. bataljon i Rendsborg<br />7. Brigade<br />2. Infanteribrigade<br />1. Sjællandske Brigade<br />Leirdivisionen ved [[Hald]]
| slag = [[Første slesvigske krig]]<br />[[Andre slesvigske krig]]
| utmerkelser = [[Ridder av Dannebrog]] (1848)<br />[[Dannebrogsmann]] (1858)<br />[[Dannebrogordenen|Kommandørkorset av 1. grad av Dannebrogordenen]] (1864)<br />[[Storkorset av Dannebrogordenen]] (1875)
| senere = 
}}
{{Andrepersoner2|Max Müller|Max Müller}}
'''Carl Philip Friedemann Maximilian Müller''' (1808–1884) var en dansk [[offiser]] i [[treårskrigen]] og den [[andre slesvigske krig]].

== Bakgrunn ==
Carl Philip Friedemann Maximilian Müller var sønn av [[Kaptein (grad)|kaptein]] ved [[Fynske Infanteriregiment]], Christian Vilhelm Carl Müller. Faren døde allerede i 1820, og moren, Helene f. Strickenbach fra [[Egernførde]], flyttet deretter med sine fem barn, Max var det eldste, til [[Rendsborg]]. I 1822 kom Müller på [[Landkadetakademiet]]. Etter å ha bestått offiserseksamen ble han i 1825 [[sekondløytnant]] ved det [[Holstenske Infanteriregiment]]. Han kom først i tjeneste der nyttårsdagen 1827, da han før dette var førstekorporal ved [[Kadettkorpset]] og kongelig [[pasje]]. Regimentet, som i 1842 ble omdøpt til 15. Bataljon, lå i Rendsborg, og der forble han både som [[premierløytnant]] (1834) og som karakterisert kaptein (1841). Müller var ikke ledig i sin lange tid som løytnant. Dels leste han en del, og dels trente han seg opp med lange utmarsjer og våpenøvelser. Hvis noen var ubehagelige eller uttalte seg respektløst om fedrelandet hans, forstod han ikke spøk, men ga vedkommende [[Duell|valget]] mellom [[pistol]], [[kårde]] og [[sabel]] eller å unnskylde seg. Mot sine folk var han alt annet enn hensynsfull, og som han forlangte meget av seg selv, stilte han også store krav til sine underordnede. Disse hadde stor respekt for den høye og kraftige offiseren med det mørkebrune håret og skjegget, kraftig markerte trekk og en ubøyelig vilje.

== Treårskrigen ==
I 1846 ble Müller kaptein av 2. klasse og ble forflyttet til København som [[kompanisjef]] ved 4. bataljon. I 1848 rykket han i felten  med 4. Bataljon. Det varte ikke lenge før han fikk rykte for å være en av hærens dyktigste offiserer, og han førte kompaniet sitt ved [[Bov]], [[Schleswig|Slesvig]], [[Nybøl]] og [[Dybbøl Banke|Dybbøl]], i [[Sundeved]] under aprildagene [[1849]] og [[Slaget ved Isted|ved]] [[Isted]]. Her la han særlige føreregenskaper for dagen, da han, tjenestegjorde ved [[Krabbe]]s [[brigade]] under kampen ved [[Vedelspang]]. Her gikk han i spissen for to kompanier og gjenerobret [[Katbæk Skov]] der opprørerne hadde satt seg fast. Igjen og igjen lot han blåse: «Gå på», og han gikk selv på med [[Bajonett (våpen)|bajonett]] da de fordrev motstanderne. Etter dette fikk han stor forkjærlighet for dette våpenet og han ga folkene sine øvelser i bajonettangrep så lenge han stod i tjenesten. I løpet av krigen ble han i 1848 [[Dannebrogordenen|ridder av Dannebrogordenen]].

Etter krigen kom Müller til 1. Forstærkningsbataljon samt flere avdelinger og i [[1852]] til 13. bataljon, der han i [[1853]] ble [[major]], men han fikk året etter kommando over 1. Bataljon i Rendsborg som [[oberstløytnant]] uten ansiennitet (med ansiennitet fra [[1857]]). Ni år tilbrakte med å herde sine københavnske rekrutter, som ikke alltid var greie å lede, ved anstrengende øvelser på [[ekserserplass]]en og i terrenget. Han klarte i løpet av kort tid å gjøre [[bataljon]]en til Hærens best utdannede avdeling. Her hersket jerndisiplin. Han ble av den grunn allerede i [[1850-årene]] kjent i vide kretser, til og med da han ved sitt studium av [[taktikk]]en var en av dem som først hadde øye for fordelen ved å lede kompaniene i kolonner. I [[1858]] ble han [[Dannebrogsmann]].

== Andre slesvigske krig ==
Da hæren mobiliserte høsten [[1863]], var det først bestemt at Müller skulle hatt befalingen over 1. Regiment. Ingen ville bedre enn han kunne ha ført denne avdelingen mot fienden, da mannskapet næret en ubetinget tillit og tro til ham og fulgte ham blindt. Den første misnøyen med hans strenghet hadde for lengst blitt erstattet med beundring og kjærlighet. Isteden ble han utnevnt til [[oberst]] og sjef for 7. Brigade, som besto av 1. og 11. Regiment. Brigaden rykket opp til [[Dannevirke]], og to av dens bataljoner deltok i kampen ved [[Selk]] og [[Kongshøj]] [[3. februar]]. Da hæren den 5. gikk tilbake fra [[Dannevirke]], kom 3. Division, general [[Peter Frederik Steinmann (1812-1894)|Peter Frederik Steinmann]], bestående av 7. og 8. Brigade, til å dekke tilbaketoget, og disse skiftet så til å ligge nærmest fienden. Ved [[Sankelmark]] fikk Müller ordre til å innta stilling med sin brigade for å la 8. Brigade gå igjennom og å stanse de forfølgende østerrikerne. Dette skulle senere bli kjent som [[slaget ved Sankelmark]], der Müller la sine beste egenskaper som soldat for dagen. «Det er ikke nok, at jeg afventer fjenden, jeg må selv angribe ham», hadde han uttalt da han fikk ordre om å innta en stilling, og han førte både 1. Regiment, som stod forrest, og deretter 11. Regiment mot fienden, så det kom til virkelig håndgemeng. De danske styrkene mistet i alt 17 offiserer, 28 underoffiserer og 738 mann, østerrikernes tap var 30 offiserer og 403 mann.

Senere kjempet brigaden, som fulgte med general [[Cai Hegermann-Lindencrone (offiser)|Cai Hegermann-Lindencrones]]' division nordpå, ved [[Vejle]], men deretter kom den ikke mer i kamp.

== Etter krigene ==
[[Fil:Max Müller 1808-1884.jpg|thumb|left|150px|Max Müller ca. 1870]]
Etter krigen ble han hedret med kommandørkorset av 1. grad Dannebrogordenen i [[1864]]. Müller forble sjef for (2. Infanteribrigade), mens han ble medlem av [[Forsvarskommisjonen av 1866]]. Her fikk han ingen stor innflytelse, siden han var langt bedre til å kommandere enn å forhandle. Ved gjennomføringen av [[Hærloven av 1867]] ble han utnevnt til [[general]] og sjef for 1. Sjællandske Brigade: Nok en gang i denne stillingen gikk han inn for, med jernhånd og uten å skåne seg selv, å utvikle sine underordnedes stridsevne. I [[1870]] var han sjef for Leirdivisionen ved [[Hald]] og i [[1875]] ble han innvilget storkorset av Dannebrogordenen. I [[1879]] fikk han avskjed fra krigstjeneste grunnet høy alder. Müller var enestående dyktig i å lede forband på bataljons- eller brigadenivå. Han ville sikkert også ha gjort utmerket tjeneste også ved større enheter, for han forsto seg på ved i avgjørende øyeblikk å opptre med stor ro og handlet hurtig og forstandig. Men han må ha kjent sin begrensning; i ''Tidsskrift for Krigsvæsen'' [[1865]] skrev han: ''«Naar man betegner os Stedet, hvor, og Tiden, da vi skulde slaa til, saa maa vi gøre det paa en saadan Maade, at vi knuser Alt, hvad der er imod os»''.

Etter et langvarig sykeleie døde han den 28. oktober 1884 på Frederiksberg og ble begravet på [[Frederiksberg Ældre Kirkegård]]. Hans hustru, Emilie f. Thorsen, datter av kjøpmann Gottborg Thorsen i [[Flensborg]], hadde han giftet seg med den 11. september 1852.

Max Müllers er portrettert på et maleri fra Sankelmark av [[Otto Bache]] i 1887, det henger i ([[Frederiksborgmuseet]]), og er reprodusert i tresnitt av [[Hans Peter Hansen (xylograf)|H.P. Hansen]], og av [[Niels Simonsen]] i 1864. Det finnes dessuten et litografi samt tresnitt fra 1868 og 1879. Portrettet på steingraveringen ''Fædrelandslykke'' er fra 1886.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.graenseforeningen.dk/artikel/21436 ''Müller, Max, 1808-1884, dansk officer'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

{{DBL}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Myller, Max}}
[[Kategori:Danske generaler]]
[[Kategori:Personer under første slesvigske krig]]
[[Kategori:Personer fra andre slesvigske krig]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]
[[Kategori:Personer fra Fredericia]]