Redigerer
Max Josef Metzger
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{infoboks biografi}} [[Fil:Gedenktafel Willdenowstr 8 (Wedd) Max Josef Metzger.jpg|mini|Minnetavlepå hus, Willdenowstraße 8 i [[Berlin-Wedding]]]] [[Fil:Metzger Gedenktafel.JPG|mini|Minnetavle i Magdeburg]] [[Fil:Stolperstein für Dr. Max Josef Metzger (Meitingen).jpg|mini|''[[Stolperstein]]'' i Meitingen]] [[Fil:Stolperstein Müllerstr 161 (Weddi) Max Josef Metzger.jpg|mini|''Stolperstein'', Müllerstraße 161, i Berlin-Wedding]] [[Fil:Dr. Max Josef Metzger Gedenkstätte (Meitingen).jpg|mini|Minnested, Meitingen]] [[Fil:Gedenkstein Max-Josef-Metzger-Platz (Wedd) Max Josef Metzger.jpg|mini|Minnestein på '' Max Josef Metzger''-plassen i Berlin]] '''Max Josef Metzger''' (født 3. februar 1887 i [[Schopfheim]] i [[storhertugdømmet Baden]] i [[keiserdømmet Tyskland]], død 17. april 1944 i [[Brandenburg an der Havel]] i [[Tyskland]]) var en tysk [[katolsk]] [[prest]], ledende fredsaktivist og motstander av naziregimet, som ble dømt til døden og henrettet av nazistene. ==Liv og virke== ===Bakgrunn=== Max Josef Metzger, den eldste av fire barn, begynte sin skolegang i Schopfheim og fortsatte den i [[Donaueschingen]], [[Lörrach]] og ved gymnasium i [[Konstanz]] hvor [[Martin Heidegger]] også studerte. Som student bodde han i St-Conrad-residensen, grunnlagt av det erkebiskoppelige råd i [[Freiburg im Breisgau]] for å gi opplæring til dem som hadde til intensjon å ta prestestudier. En av skolens mest kjente lærere, Pacius, var en demokrat og en pasifist som underviste i moderne språk.<ref>[https://books.google.com/books?id=aOBM4qD96JAC&pg=PA17&dq=Max+Josef+Metzger&hl=en&sa=X&ei=g4YgVITSAqaCsQSu04KADw&ved=0CEcQ6AEwBw#v=onepage&q=Max%20Josef%20Metzger&f=false Farías, Victor, Margolis, Joseph and Rockmore, Tom. ''Heidegger and Nazism'', Temple University Press, 1991], {{ISBN|9780877228301}}</ref> Metzger studerte ved det tyske [[Universitetet i Freiburg]] og deretter ved det sveitsiske [[Universitetet i Fribourg]], og tok doktorgrad i teologi.<ref name=Krieg>[https://books.google.com/books?id=g7qgycMHBWIC&pg=PA97&dq=Max+Josef+Metzger&hl=en&sa=X&ei=g4YgVITSAqaCsQSu04KADw&ved=0CCoQ6AEwAg#v=onepage&q=Max%20Josef%20Metzger&f=false Krieg, R.A., "Max Metzger on Hitler and Ecumenism", ''In God's Hands: Essays on the Church and Ecumenism in Honour of Michael A. Fahey, S.J.'', (Jaroslav Z. Skira, Michael S. Attridge eds.), Peeters Publishers, 2006], {{ISBN|9789042918306}}</ref> ===Prest=== Han ble ordinert til prest i 1911, og begynte med menighetsarbeid i erkebispedømmet Freiburg. Han ville bestemt ikke inn på noen vitenskapelig karrierevei. «Mitt mål er ikke å bli forsker, ... og nå en respektabel eller bekvem stilling en dag, men jun å bli en from prest og kapabel sjelesørger, og utvikle alle mine krefter til Guds større ære», sa han.<ref name="ReferenceA">Georg Denzler, Volker Fabricius, ''Christen und Nationalsozialisten: Darstellung und Dokumente'', S. Fischer, 2015</ref> Under [[Første verdenskrig]] tjenestegjorde han i den tyske hær som militærprest; ble dekorert med [[Jernkorset]] den 6. mai 1915, og ble deretter demobilisert på grunn av helseproblemer. Han kom tilbake fra fronten overbevist om at ''«fremtidige kriger ikke lenger vil ha noen mening, ingen deltaker kan ha utsikter til å vinne mer enn hva de har tapt»''.<ref name=grmc>[http://www.gdw-berlin.de/en/recess/biographies/index_of_persons/ Max Josef Metzger]; German Resistance Memorial Centre, Index of Persons; lest 4. september 2013.</ref> ===Fredsaktivist=== I 1916 publiserte Metzger «Frieden auf Erden» (''Fred på jorden''), en pamflett som understreket det hastet med å få slutt på konflikten. Han flyttet til [[Graz]] i [[Østerrike]], hvor han tjente som sekretær for den katolske korsliga, en organisasjon som var aktiv i forebygging av [[alkoholisme]]. I 1918 grunnla han sekulærinstituttet '' Weltfriedensbund vom Weißen Kreuz'';<ref name=Krieg/> han deltok også i opprettelsen av ''[[Friedensbund Deutscher Katholiken]]'' (Tyske katolikkers fredsforbund), som brukte [[esperanto]] overfor sine internasjonale kontakter.<ref name=Matthias>[https://books.google.com/books?id=bSghSZV054UC&pg=PA48&dq=Max+Josef+Metzger&hl=en&sa=X&ei=UJggVIztCMGPyATDpYK4Bg&ved=0CBwQ6AEwADgK#v=onepage&q=Max%20Josef%20Metzger&f=false Matthias, Ulrich. ''Esperanto the New Latin for the Church and for Ecumenism'', Vlaamse Esperantobond v.z.w., 2002], {{ISBN|9789077066041}}</ref> I 1920 sto han bak grunnleggelsen av «Internacio Katolica», og fra 1921 til 1924 ga han ut, på esperanto, magasinet «Katolika Mondo». I 1920 møtte Metzger [[pave Benedikt XV]] som oppmuntret ham i hans aksjonering for nedrustning i Europa; Metzger ba kraftig om en økumenisk fredsvisjon, og ble en av Tysklands ledende [[pasifist]]er.<ref name=grmc/> I 1926 flyttet han til [[Meiningen]], hvor han sammen med sin kommunitet, ''Christkönigsgesellschaft'', var ansvarlig for å administrere katolske karitative institusjoner;<ref name=Krieg/> i 1938 grunnla han brorskapet ''Una Sancta'', som arbeidet for å gjenforene de lutherske og katolske kirker. ===Under nasjonalsosialismens tid=== Etter at nazistene kom til makten i 1933, ble Metzger arrestert flere ganger av [[Gestapo]]. Første gangen holdt de ham i tre dager i januar 1934. Neste gang holdt de ham i fire uker, i forbindelse med attentatet mot [[Adolf Hitler|Hitler]] i [[München]]. Derpå flyttet Metzger fra [[Meitingen]] nær [[Augsburg]] til [[Berlin]], for å komme på avstand fra dem som var ute etter ham. Han levde og virket i Berlin-menigheten ''St. Joseph'' i [[Wedding]] fra 1939 til han ble arrestert for siste gang i 1943. I 1942 skrev Metzger et brev til Hitler, hvori han oppfordret Hitler til å fratre, men han sendt det ikke - en venn av ham fikk ham fra det.<ref name="ReferenceA"/> I 1943 skrev Metzger et memorandum om reoganiseringen av Tysklands statsskikk og landets integrering i et fremtidig internasjonalt verdensfredssystem. Dette memorandum forsøkte han å formidle til den lutherske [[Erling Eidem|erkebiskopen av Uppsala]]; han hadde en kurer, [[Dagmar Imgart]], som skulle overbringe det. Men han ble forrådt av henne - den svenskfødte kvinnen var en Gestapo-agent infiltrert i ''Una Sancta''-brorskapet. Så ble han arrestert, den 29. juni 1943.<ref name="Benz2003">{{cite book|author=Benz, Wolfgang |title=Überleben im Dritten Reich: Juden im Untergrund und ihre Helfer|url=https://books.google.com/books?id=j7oXM8BB4_0C&pg=PA138|year=2003|publisher=C.H.Beck|isbn=978-3-406-51029-8|page=138}}</ref> Han ble brakt inn for [[Volksgerichtshof]] ledet av [[Roland Freisler]]. I en skueprosessk som varte i bare 70 minutter nektet rettens president, Freisler, som allerede hadde fullført tre rettssaker den dagen, å høre tiltalte. Han erklærte at «en slik pest må utryddes».<ref>The verdict of the People's Court against Metzger: 8 J 190/43 g l H 253/438</ref> Metzger ble dømt til døden for «høyforræderi og fiendefavorisering».<ref name="ebfr.de">{{Cite web |last=Freiburg |first=Erzdiözese |title=Wichtige Entscheidung für Seligsprechung von Max Josef Metzger |url=https://www.ebfr.de/erzdioezese-freiburg/aktuelle-meldungen/detail/nachricht/id/199263-wichtige-entscheidung-fuer-seligsprechung-von-max-josef-metzger/?cb-id=12103869 |access-date=2024-07-30 |website=Home |language=de}}</ref> Han satt så noen måneder i dødscelle.<ref name="grmc"/><ref name="NDB">{{cite book|author=Möhring, Marianne |title=Metzger, Max Josef. I: Neue Deutsche Biographie (NDB), vol 17|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd118581589.html#ndbcontent|year=1994|publisher=Berlin: Duncker & Humblot|isbn=3-428-00198-2|page=255 }}</ref><ref>''The Dangerous Language'' – Esperanto under Hitler and Stalin, 2016, eld. Palgrave MacMillan UK</ref> Max Josef Metzger ble henrettet den 17. april 1944 i [[Brandenburg-Görden fengsel]].<ref name=grmc/> Umiddelbart før henrettelsen sa han: ''«Ich habe mein Leben Gott angeboten für den Frieden der Welt und die Einheit der Kirchen»'' (''Jeg har oppofret mitt liv til Gud for verdensfreden og kirkenes enhet.''). Etter hans henrettelse ble ledelsen av ''Una Sancta''-brorskapet overtatt av [[Matthias Laros]], også han en katolsk prest. Han overlevde krigen. ==Saligkåringsprosess== Den 8. mai 2006 åpnet erkebiskopen av Freiburg, [[Robert Zollitsch]], saligkåringsprosess for Max Josef Metzger, som han beskrev som en «profetisk nmartyr»..<ref>{{Internetquelle |url=http://www2.erzbistum-freiburg.de/fileadmin/gemeinsam/seligsprechung/metzger-vita.pdf |titel=Dr. Max Josef Metzger – Ein „prophetischer Märtyrer“ |titelerg=Pressemitteilung vom 8. Mai 2006 |hrsg=Erzbistum Freiburg |datum=2006-05-11 |format=PDF; 42 kB |sprache=de |offline=yes |archiv-url=https://web.archive.org/web/20161030202435/http://www2.erzbistum-freiburg.de/fileadmin/gemeinsam/seligsprechung/metzger-vita.pdf |archiv-datum=2016-10-30 |abruf=2016-10-30 }} {{Wayback|url=http://www2.erzbistum-freiburg.de/fileadmin/gemeinsam/seligsprechung/metzger-vita.pdf |date=20161030202435 }}</ref> Skriftlige kilder og vitneforklaringer ble samlet inn over åtte år. I mars 2014 ble dokumentasjonen overlevert til [[Kongregasjonen for helligkåringer]] i [[Vatikanet]], og det fullførte denne første delen av prosessen, «bispedømmets informativprosess».<ref>{{Internetquelle |url=http://www.erzbistum-freiburg.de/html/aktuell/aktuell_u.html?&cataktuell=&m=19781&artikel=31474&stichwort_aktuell=&default=true |titel=„Friedensapostel“ und „Pionier in der Ökumene“ |titelerg=Mitteilung des Erzbistums Freiburg zum Abschluss des diözesanen Informativprozesses |werk=erzbistum-freiburg.de |datum=2014-03-28 |sprache=de |offline=yes |archiv-url=https://web.archive.org/web/20150924001917/http://www.erzbistum-freiburg.de/html/aktuell/aktuell_u.html?&cataktuell=&m=19781&artikel=31474&stichwort_aktuell=&default=true |archiv-datum=2015-09-24 |abruf=2018-10-23 }} {{Wayback|url=http://www.erzbistum-freiburg.de/html/aktuell/aktuell_u.html?&cataktuell=&m=19781&artikel=31474&stichwort_aktuell=&default=true |date=20150924001917 }}</ref> I 2015 ble saligkåringsprosessen fullført på bispedømmenivå og resultatet, med rundt 6000 sider med studier og bevis, ble overbragt til Kongregasjonen for helligkåringer.<ref>{{Internetquelle |autor=(KNA) |url=http://www.katholisch.de/artikel/7319-lehmann-wuerdigt-ns-gegner-max-josef-metzger |titel=Lehmann würdigt NS-Gegner Max Josef Metzger |titelerg=Mainzer Kardinal spricht über Widerstands-Priester |werk=[[katholisch.de]] |hrsg=Deutsche Bischofskonferenz |datum=2015-12-16 |sprache=de |offline=yes |archiv-url=https://web.archive.org/web/20181024035213/http://www.katholisch.de/aktuelles/aktuelle-artikel/lehmann-wurdigt-ns-gegner-max-josef-metzger |archiv-datum=2018-10-24 |abruf=2019-01-25}}</ref> Den 14. mars 2024 anerkjente [[pave Frans]] Metzgers martyrdød som det endelige krav for saligkåring.<ref>{{Internetquelle |url=https://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2024/03/14/0211/00451.html |titel=Promulgazione di Decreti del Dicastero delle Cause dei Santi |hrsg=Presseamt des Heiligen Stuhls |werk=Tägliches Bulletin |datum=2024-03-14 |sprache=it |abruf=2024-03-14}}</ref> Saligkåringen i Freiburg-katedralen er planlagt til 17. november 2024.<ref>{{Internetquelle |autor=(mm) |url=https://www.ebfr.de/erzdioezese-freiburg/erzbischoefliches-ordinariat/stabsstelle-kommunikation-und-medien/pressemitteilungen/detail/nachricht/id/204742-max-josef-metzger-wird-am-17-november-seliggesprochen/?cb-id=12111669 |titel=Max Josef Metzger wird am 17. November seliggesprochen |werk=ebfr.de |hrsg=Erzdiözese Freiburg |datum=2024-06-28 |sprache=de |abruf=2024-06-28}}</ref> 14. april er planlagt som den liturgiske minnedag.<ref>{{Internetquelle |autor=(fxn) |url=https://www.katholisch.de/artikel/54342-seligsprechungstermin-von-ns-gegner-max-josef-metzger-steht-fest |titel=Seligsprechungstermin von NS-Gegner Max Josef Metzger steht fest |werk=[[katholisch.de]] |datum=2024-06-28 |sprache=de |abruf=2024-06-28}}</ref> == Skrifter == * ''Der Völkerbund und die katholische Internationale.'' Potthoff, Bochum [1920], DNB 573862249 (48 S.).<!-- wo gelistet/verfügbar? bitte [[WP:LIT]] beachten! ** ''Der Völkerbund und die katholische Internationale.'' Zum 80. Todestag eines Priesters und Widerstandskämpfers. Hrsg. vom Friedrich-Muckermann-Zentrum, Fellbach 2024. --> * ''Christuszeuge in einer zerrissenen Welt. Briefe und Dokumente aus der Gefangenschaft 1934–1944.'' Neuausgabe. Hrsg. und eingel. von Klaus Kienzler. Herder, Freiburg im Breisgau / Basel / Wien 1991, ISBN 3-451-22025-3. * {{Internetquelle |url=http://www.die-linke-wedding.de/wp-content/uploads/2012/04/memorandum-max-josef-metzger1.pdf |titel=Memorandum |titelerg=Metzgers ''Demokratisches Manifest'' |werk=die-linke-wedding.de |hrsg=[[Die Linke]] |datum=2007-02-16 |format=PDF; 9 kB |sprache=de |offline=yes |archiv-url=https://web.archive.org/web/20160304041640/http://www.die-linke-wedding.de/wp-content/uploads/2012/04/memorandum-max-josef-metzger1.pdf |archiv-datum=2016-03-04 |abruf=2018-10-23 |abruf-verborgen=1 |zitat=Abschrift aus den Akten des [[Deutsches Bundesarchiv|Deutschen Bundesarchivs]] in Berlin, BArch NJ 13512 }} {{Wayback|url=http://www.die-linke-wedding.de/wp-content/uploads/2012/04/memorandum-max-josef-metzger1.pdf |date=20160304041640 }} <!-- Wieder verfügbar unter https://esperanto.berlin/memorandum-metzger-1943/ - leider mit Textkürzung am Ende --> == Litteratur == * Werner Becker: ''Max Josef Metzger.'' I: Werner Becker, Bruno Radom (utg.): ''Ökumenische Menschen. Hermann Hoffmann als Festgabe zum 90. Geburtstag gewidmet.'' St. Benno Verlag, Leipzig 1969, DNB 575073357, S. 39–59. * Klaus Drobisch: ''Wider den Krieg. Dokumentarbericht über Leben und Sterben des katholischen Geistlichen Dr. Max Josef Metzger.'' Union-Verlag VOB, Berlin 1970, DNB 456489282. * Paulus Engelhardt: ''Max Josef Metzger: Bruder Paulus.'' Imba-Verlag, Fribourg 1980, ISBN 3-85740-099-4. * Jörg Ernesti: ''Max Josef Metzger (1887–1944). Katholischer Pionier der Friedensbewegung und des Ökumenismus.'' In: Thomas Groll, Walter Ansabacher (Hrsg.): ''Jahrbuch des Vereins für Augsburger Bistumsgeschichte.'' 50. Jg., 2016, ISBN 978-3-95976-067-6<!-- https://kunstverlag-fink.de/titel/jahrbuch-des-vereins-fur-augsburger-bistumsgeschichte-50-jahrgang-2016/ ; in ZDB, nicht in DNB -->, {{ISSN|0341-9916}}, S. 423–456. * Rupert Feneberg, Rainer Öhlschläger (Hrsg.): ''Max Josef Metzger. Auf dem Weg zu einem Friedenskonzil'' (= ''Hohenheimer Protokolle.'' Band 22). Akademie der Diözese Rottenburg-Stuttgart, Stuttgart 1987, ISBN 3-926297-02-6. * Johannes Hauck: ''Dr. Max Josef Metzger – Martyrer und Pionier der Friedensbewegung und der Ökumene – schrieb auch im Todestrakt der Gestapo noch Lieder und Gedichte.'' In: ''Die beiden Türme.'' Niederaltaicher Rundbrief. Hrsg. von der Benediktinerabtei Niederaltaich. Nr. 116, Jg. 55, 2/2019, ZDB 311335-8, S. 80–91 ([https://www.abtei-niederaltaich.de/fileadmin/Dateien/Artikel/2019-2_metzger_hauck.pdf abtei-niederaltaich.de] [PDF; 798 kB]). * Emmanuel Maria Heufelder: ''Dr. Max Josef Metzger. Ein Gedenken zu seinem 80. Geburtstag am 3. Februar 1967.'' In: ''[[Erbe und Auftrag]].'' Jg. 43 (1967), S. 143–146. * Benedicta Maria Kempner: ''Priester vor Hitlers Tribunalen.'' 2., durchges. und erg. Auflage. Rütten und Loening, München 1967, DNB 457181737, S. 273–289; unveränd. Nachdr. Bertelsmann, München 1996, ISBN 3-570-12292-1. *[Karl Kardinal Lehmann: ''Der Priester Max Josef Metzger. Gestapo-Haft und Todesurteil'' (= ''Topographie des Terrors. Notizen'' Band 11). Hentrich & Hentrich, Berlin 2016, ISBN 978-3-95565-164-0. * Marianne Möhring: ''Täter des Wortes. Max Josef Metzger – Leben und Wirken.'' Kyrios-Verlag Meitingen, Meitingen/Freising 1966, DNB 457616695 * {{NDB|17|255|256|Metzger, Max Josef|Marianne Möhring|118581589}} * {{Literatur |Titel=Zeugen für Christus |TitelErg=Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts |Hrsg=[[Helmut Moll]] |Band=1 |Auflage=8., erweiterte und aktualisierte |Verlag=Schöningh |Ort=Paderborn/München/Wien/Zürich |Datum=2024 |Seiten=274–277 |Kommentar=hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz}} * Hugo Ott: ''Dokumentation zur Verurteilung des Freiburger Diözesanpriesters Dr. Max Josef Metzger und zur Stellungnahme des Freiburger Erzbischofs Dr. Conrad Gröber.'' In: ''[[Freiburger Diözesan-Archiv]].'' Band 90, 1970, S. 303–315, {{URN|nbn:de:bsz:25-opus-56655}} (Jahresband-PDF; 25,8 MB). * Hugo Ott: ''Max Josef Metzger (1887–1944).'' I: Jürgen Aretz,[Rudolf Morsey, Anton Rauscher (Hrsg.): ''Zeitgeschichte in Lebensbildern. Aus dem deutschen Katholizismus des 19. und 20. Jahrhunderts.'' Band 7. Aschendorff Verlag, Münster 1994, ISBN 3-7867-1797-4, S. 39–48, [[doi:10.17438/978-3-402-17582-8]] ([https://www.aschendorff-buchverlag.de/digibib/?digidownload&tid=17582 aschendorff-buchverlag.de] [mit Link zum PDF; 52,4 MB]). * {{BBKL |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629193332/http://www.bautz.de/bbkl/m/metzger_m_j.shtml |archivedate=2007-06-29 |autor=[[Michael Plathow]] |artikel=Metzger, Max Josef |band=5 |spalten=1399–1401}} * Dagmar Pöpping: ''Abendland. Christliche Akademiker und die Utopie der Antimoderne 1900–1945.'' Metropol, Berlin 2001, ISBN 3-932482-71-9, S. 187–199 (Zugl.: Bochum, Univ., Diss., 2000). * Ralf Putz: ''Das Christkönigs-Institut, Meitingen, und sein Gründer Dr. Max Josef Metzger (1887–1944). Für den Frieden der Welt und die Einheit der Kirche'' (= ''Schriftenreihe Theos.'' Band 26). Kovač, Hamburg 1998, ISBN 3-86064-842-X (Diplomarbeit, Universität Augsburg 1998). * Ludwig Rendle: ''Max Josef Metzger: Gerechter Friede statt Gerechter Krieg. Ein Pionier der Friedensbewegung.'' Matthias Grünewald Verlag (Verlagsgruppe Patmos in der Schwabenverlag AG), Ostfildern 2021, ISBN 978-3-7867-3216-7 (Dissertation, Universität Augsburg 2020). * Stadt Schopfheim (Hrsg.): ''Für den Frieden der Welt und die Einheit der Kirche'' (Begleitbuch zur Ausstellung Dr. Max Josef Metzger). Textredaktion: Klaus Schubring. Druckerei Rünzi, Schopfheim-Fahrnau 1987, ISBN 3-926431-00-8. * Lilian Stevenson: ''Max Joseph Metzger, priest and martyr, 1887–1944, with a selection from his letters and poems written in prison.'' SPCK, London 1952, {{OCLC|18478759}}. * Leonard Swidler: ''Bloodwitness for peace and unity. The life of Max Josef Metzger.'' Ecumenical Press, Philadelphia 1977, {{OCLC|3160257}}. ==Referanser== <references/> {{autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Metzger, Max Josef}} [[Kategori:Tyske katolske prester]] [[Kategori:Geistlige opposisjonelle under det tredje rike]] [[Kategori:Katolske martyrer]] [[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet]] [[Kategori:Henrettede tyskere]] [[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]] [[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]] [[Kategori:Personer fra Landkreis Lörrach]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Max Josef Metzger
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:BBKL
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Catalog lookup link
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Error-small
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:ISBN
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:ISSN
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Internetquelle
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Literatur
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:NDB
(
rediger
)
Mal:NDB/MDZ-ID
(
rediger
)
Mal:NDB/Side
(
rediger
)
Mal:NDB/År
(
rediger
)
Mal:OCLC
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Small
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Trim
(
rediger
)
Mal:URN
(
rediger
)
Mal:Vis
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Yesno
(
rediger
)
Mal:Yesno-no
(
rediger
)
Mal:Yesno-yes
(
rediger
)
Modul:Check isxn
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:Error
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Tjek for ukendte parametre
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon