Redigerer Mauretania Cæsariensis

[[Fil:Mauretania et Numidia.jpg|thumb|H. Kieperts kart over Mauretania Cæsariensis]]
[[Fil:Mauretania Caesariensis SPQR.png|thumb|Kart over [[Romerriket]] i [[116]], med Mauretania Cæsariensis markert]]
'''Mauretania Cæsariensis''' var en [[Romerriket|romersk]] provins i nordlige [[Afrika]] som ble dannet i det første århundre e.Kr. da keiser [[Claudius]] delte Romerrikets provins som lå lengst i vest, ''[[Mauretania]]'' (ikke til å forveksles med dagens nasjon [[Mauritania]] som ikke dekker samme landområde) i to deler; ''Mauretania Cæsariensis'' og ''[[Mauretania Tingitana]]''.

Cæsariensis var den østlige av disse to provinsene, og besto hovedsakelig av dagens [[Algerie]] med dens hovedstad i ''Cæsaria'', derav dens navn Cæsariensis, en av de mange byene som ble oppkalt etter det keiserlige tilnavn som hadde blitt en tittel. Byen heter i dag [[Cherchell]].

Hovedproduktene som ble eksportert fra Cæsariensis var purpurfarger og verdifulle tresorter, og befolkningen, ''amazigh'' eller ''mauri'' (den [[latin]]ske navnet på den [[berberne|berbiske]] stammen har blitt overført til [[maurerne]] som var etnisk sett et annet folk) ble høyt ansett av romerne som soldater, spesielt deres lette kavaleri. De frambrakte en av keiser [[Trajan]]s beste generaler, [[Lusius Quietus]], og en keiser, [[Macrinus]].

Under keiser [[Diokletian]]s [[Tetrarkiet|tetrakitiske]] reformer i [[293]] ble den mest østlige delen delt i en liten provins, [[Sitifensis]], oppkalt etter områdets innlandsby Sitifis med en betydelig havn i [[Béjaïa|Saldæ]] (dagens [[Béjaïa]]).

Begge provinsene ble tillagt diocesen Afrika i det pretorianske prefekturet ''Italia et Africa'' mens Tingitana var en utpost av ''Hispaniæ'' (dioceset på Den iberiske halvøy under prefekturet [[Gallia|Galliæ]]. Cæsarea var et betydelig senter for [[jødene]] før [[330]], mens Sitifis var et av sentrene for soldatkulten [[Mithras]]. Kristendommen ble spredt og dominerte området i løpet av [[300-tallet|300-]] og [[400-tallet]].

Blant de herskende klassene ble [[kristendom]]men bestående av [[den hellige treenighet]], det vil si [[katolisismen]], erstattet av [[arianisme]]n, en kristendom som ikke lærte treenighetsbegrepet, under det [[Germanere|germanske]] kongedømmet til [[vandalene]]. Disse etablerte seg i [[430]] da vandalene krysset [[Gibraltarstredet]], men selv utslettet av den [[Østromerriket|bysantinske]] hæren en gang rundt [[533]]. De nordafrikanske områdene og provinsene ble slått sammen til et nytt stort pretoriansk forstanderskap i Afrika, styrt fra [[Konstantinopel]], senere overført til [[eksarkatet i Kartago]]. Eksarkatet ble senere veltet av [[muslim]]ske soldater under [[kalifat]]et til [[Ummayyadene|det umayyadiske dynasti]] og som utslettet den senantikke, romerske kulturen der. Også den kristne tro ble stort sett utryddet. Det meste av tidligere Mauretania Cæsariensis ble en del av den vestlige [[islam]]ske provinsen kalt [[Maghrib|(al-)Maghrib]].

== Litteratur ==
* Westermann, ''Großer Atlas zur Weltgeschichte'' (på tysk)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske provinser]]