Redigerer Matthew Paris

{{infoboks biografi
|bildetekst=Selvportrett av Matthew Paris fra den opprinnelige manuskriptet til hans ''Historia Anglorum'' (London, British Library, MS Royal 14.C.VII, folio 6r)
|bildestørrelse=275px
}}
'''Matthew Paris''', også kjent som '''Matheus Parisiensis''' (født ca. 1200, død [[1259]]), var en [[England|engelsk]] [[benediktiner]]munk og kronikør i [[St Albans katedral|St. Albans-klosteret]] i [[Hertfordshire]]. Matthew besøkte to ganger [[Norge]] i offisielt ærend, og under sitt besøk i [[Bergen]] var han øyenvitne til [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1248]].<ref>[https://archive.org/stream/matthiparisiens03parigoog/matthiparisiens03parigoog_djvu.txt «Paris ''licet invitus'' embarked in the following summer (from Lynn probably, or Yarmouth), and arrived at Bergen at the time a fearful conflagration was raging in the city, which destroyed the whole of it, with the exception of the king’s palace and four religious houses.» Hentet fra ''Abbreviatio chronicorum Angliæ'']</ref> Han er kjent som forfatteren av historieverket ''[[Chronica Majora|Chronica Maiora]]''.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Matheus Parisiensis» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 26. september 2023 fra [https://snl.no/Matheus_Parisiensis]</ref>

Han var ikke bare kjent som kronikør, men også som [[kartograf]].<ref>[https://www.stalbanshistory.org/archaeology/st-albans-abbey/matthew-paris-the-voice-of-medieval-st-albans ''Matthew Paris, the voice of medieval St. Alban'']</ref> Hans arbeid inkluderer en rekke kart over Storbritannia, et verdenskart og flere kart over [[Palestina]]. Alle dokumenterer hans levende interesse for omverdenen, der han prøvde seg frem med ulike fremstillinger av Storbritannia og Palestina, som om han håpet å finne frem til hvordan disse områdene virkelig var.<ref>[https://www.bl.uk/collection-items/matthew-paris-itinerary-map ''Matthew Paris's itinerary maps from London to Palestine,''] {{Wayback|url=https://www.bl.uk/collection-items/matthew-paris-itinerary-map |date=20230928090340 }} [[British Library]]</ref>

== Bakgrunn ==
Til tross for sitt [[tilnavn]] og sitt kjennskap til [[fransk språk]], var Matthew engelsk av fødsel, men kan ha studert i [[Paris]] som ung, etter sin første utdannelse ved ''St Albans Abbey School'' (nå ''St Albans School''). Han skriver selv at han ble tatt opp som munk ved St. Albans i [[1217]].<ref>[https://www.ped.muni.cz/weng/outline_of_english_fiction/terms/matthew_paris.html «Matthew Paris»]</ref> Det var et velstående kloster, og [[utgravning]]er har avdekket at [[kosthold]]et tilsvarte hva man unnet seg i fransk [[overklasse]]. Det ble spist en god del kjøtt av [[hare]] og [[gris]]. Abbeden mottok trolig besøk av både konge og erkebiskop, og visste hva han skulle servere.<ref>[https://www.stalbanshistory.org/archaeology/st-albans-abbey/how-wealthy-how-pious-the-status-of-eynsham-and-st-albans-abbeys-between-the-8th-to-the-12th-centuries-re-examined-in-the-light-of-their-food ''How wealthy? How pious?'']</ref>

== I Norge ==
Han oppholdt seg for det meste i St. Albans, men i [[1248]] ble han sendt til Norge som budbringer av en beskjed fra kong [[Ludvig IX av Frankrike]] til kong [[Håkon Håkonsson]] av Norge med invitasjon til å delta i et [[korstog]]. I Bergen ble han vitne til [[bybrann]]en i 1248. I Norge avtalte han med kong Håkon om å komme tilbake senere for å hjelpe benediktinerklosteret [[Nidarholm kloster|Nidarholm]] ut av finansielle problemer. Klosteret var viet til [[St. Laurentius]] og lå på [[Munkholmen]] (engelske kilder forvansker [[stedsnavn]]et). Matthew tilbrakte derfor 18 måneder i Norge, og det høres ut til at han fikk et vennskapelig forhold til kong Håkon.

Skottlands poet Edwin George Morgan (1920–2010) beskrev i en [[sonett]] Matthews norgesreise - at han seiler nordover og inn i det ukjente, ser omrisset av Skottland som fascinerer ham slik at han bestemmer seg for å tegne et [[kart]]. Morgan benytter Matthews reise til å skildre framtidige hendelser, hvor kong [[Alexander III av Skottland]]s datterdatter i Norge, [[Margrete av Skottland]], er Skottlands håp.
[[Fil:Matthew Paris Elephant from Parker MS 16 fol 151v.jpg|250px|thumb|Avbildning av en elefant i Matthew Paris' ''Chronica Maiora II'' (Parker Library, Corpus Christi College, Cambridge, MS 16, fol. 151v).]]
== Kronikøren ==
Ellers viet Matthew sin tid til studier og historieskriving, noe munkene ved St. Albans var kjent for. Han ble opptatt i ordenen 12. januar 1217. Her fortsatte han arbeidet til klosterets tidligere offisielle kronikør, [[Roger av Wendover]]. ''Chronica Maiora'' («Den store krønike») er for en stor del en gjennomgang og utvidelse av Rogers arbeid, men fra 1235 er det en førstehåndsberetning av hendelser Matthew selv var vitne til eller hørte om, trolig fra reisende på vei nordover som overnattet i St Albans etter første etappe av sin ferd fra [[London]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.bl.uk/collection-items/matthew-paris-itinerary-map |tittel=''Matthew Paris's itinerary maps from London to Palestine, British Library'' |besøksdato=2023-09-28 |arkiv-dato=2023-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230928090340/https://www.bl.uk/collection-items/matthew-paris-itinerary-map |url-status=yes }}</ref>  

Tilsvarende banebrytende er illustrasjonene som Matthew benyttet i sitt verk. Fra 1235 da Roger av Wendover la ned pennen, fortsatte Matthew historieverket etter samme metode som sine forgjengere. Han hentet mye stoff fra brev fra betydningsfulle mennesker, der noe ble lagt inn i teksten, i tillegg til samtaler med tidsvitner. Blant hans informanter var [[Richard, 1. jarl av Cornwall|jarl Richard av Cornwall]], og selv [[Henrik III av England|kong Henrik III]] som det virker som han hadde nær personlig kontakt med.
[[File:Parhelio_en_Saskatoon,_Canadá,_el_25_de_diciembre_de_2022.jpg|thumb|Matthew beskrev [[bisol]]er, her fotografert i [[Saskatoon]], [[Canada]].]]
Matthew bygget videre på arbeidet til Roger av Wendover, men bearbeidet stoffet i lys av sine egne erfaringer. Rystet av [[interdikt]]et i årene 1208–13 og det som fulgte, beskrev Matthew [[Johan uten land]] som en forræder mot den engelske kirke, «en tyrann heller enn en konge». Denne vinklingen beholdes der han beskriver omstendighetene rundt tildelingen av [[Magna Carta]]. Noe har han misforstått, men er urokkelig i sin motvilje mot kong Johan og i sin støtte til baronene. Han bruker en samtale baronene imellom i 1216 for å få med sin egen karakteristikk av Johan, gjentatt av historikere ned gjennom århundrene: «''Johan, et lavmål blant konger, engelskmenns største avsky, den engelske [[adel]]s vanære''».<ref>{{Kilde www |url=https://www.bl.uk/collection-items/portrait-of-king-john-from-matthew-paris-historia-anglorum |tittel=Matthew Paris' omtale av Johan uten land |besøksdato=2023-09-26 |arkiv-dato=2023-09-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230926142702/https://www.bl.uk/collection-items/portrait-of-king-john-from-matthew-paris-historia-anglorum |url-status=yes }}</ref>

Matthew fulgte med på himmelens fenomener, og beskriver [[måneformørkelse]]r i juni 1248 og juni/juli 1255, samt en [[komet]] i 1240, kanskje [[Enckes komet]] som offisielt ble registrert første gang i 1786. Roger av Wendover beskrev [[bisol]]er rundt den virkelige solen, men Matthew beskriver fenomenet mer detaljert og med tegninger. [[Jordskjelv]] omtales også.<ref>[https://www.reading.ac.uk/gcms/-/media/project/functions/research/graduate-centre-for-medieval-studies/documents/rms200006-s-l-hamilton-tales-of-wonder-in-the-chronica-maiora-of-matthew-paris.pdf?la=en&hash=F4B1E780CB0EF0B75323B94E277C0566 Sarah L. Hamilton: ''Tales of Wonder in the Chronica Maiora of Matthew Paris'' (s. 114)]</ref> Han beskriver regnskyll så voldsomme at folk var nødt til å ri på hester i [[Westminster Palace|Westminster-hallen]] fordi [[Themsen]]s vann hadde trengt inn og stod høyt over gulvet.<ref>[https://www.reading.ac.uk/gcms/-/media/project/functions/research/graduate-centre-for-medieval-studies/documents/rms200006-s-l-hamilton-tales-of-wonder-in-the-chronica-maiora-of-matthew-paris.pdf?la=en&hash=F4B1E780CB0EF0B75323B94E277C0566 Sarah L. Hamilton: ''Tales of Wonder in the Chronica Maiora of Matthew Paris'' (s. 116)]</ref>

== Kongens mann? ==
Kongen visste at Matthew skrev et historieverk og ønsket at det skulle være så nøyaktig som mulig. I løpet av en ukes opphold på St. Albans i 1257 hadde Henrik III kronikøren ved sin side natt og dag, «''og ledet min penn med mye god vilje og flid''», skrev Matthew. Det er derfor underlig at ''Chronica Maiora'' kritiserer kongens politikk så sterkt. 

Trolig mente Matthew aldri at hans verk skulle publiseres som han skrev det, og mange av passasjene i biografiene er merket ''offendiculum'', hvilket betød at skribenten forsto den faren han løp. Men avskrifter renset for alt som kunne vekke anstøt, fantes i hans livstid, skjønt de anstøtelige passasjene er enten utelatt eller mildnet i forkortede utgaver av verkene hans, ''Historia Anglorum'' (skrevet rundt 1253), slik at forfatterens egne meninger neppe var noen hemmelighet. Det er uansett intet hold i den gamle teorien at han var en offisiell historiker.

== Historikerens vesen ==
Matthew Paris levde i en tid hvor engelsk politikk var særdeles komplisert og kjedsommelig. Hans talent er som forteller og i beskrivelser, selv om han var levende interessert i politikkens personlige side. Hans portretter av sine samtidige kaster lys over hans egne fordommer, mer enn over deres mål og ideer. Som de fleste av datidens «historikere» vurderte han aldri opplysninger kritisk. Han beundret en sterk personlighet, også når det gjaldt en politikk han var imot. Han priser derfor [[Robert Grosseteste]], men fordømmer Robert Grossetestes mønster for klosterreformer. Matthew var sterk tilhenger av klosterordenen og tilsvarende motstander av dens rivaler, de verdslige geistlige og [[tiggermunk]]ene. Han var sterkt imot [[hoff]]et og dets utenlandske favoritter. Han avskydde kongen som statsmann, men beskrev kongens person i mildere ordelag.

== Kritikk av historikeren ==
Den freidighet han angriper [[Den hellige stol|pavens hoff]] i [[Roma]] med, er bemerkelsesverdig, også den intense [[nasjonalisme]] han gir uttrykk for. Hans feil skyldes ofte slurv, likegladhet og sneversynthet, og iblant dikter han opp samtaler som høres utroverdige med tanke på den angivelige talerens ståsted. I andre tilfeller har han endret på dokumenter han har sitert, eller lagt noe til, for eksempel i teksten fra ''[[Magna Carta]]''. Hans [[kronologi]] er ikke korrekt, og han skriver inn samme hendelse flere steder. Han må derfor leses kritisk og sjekkes opp mot andre kilder, og brukes med den største forsiktighet når han er vår eneste kilde. Uansett gir han et mer levende inntrykk av sin tidsalder enn noen annen engelsk kronikør. Dessverre stopper arbeidet hans i [[1259]], like før den store kroningsstriden mellom Henrik III og baronene.

== Moderne studier av Matthew Paris ==
Forholdet mellom Matthew Paris' arbeider og verkene til John av Wallingford<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Dictionary_of_National_Biography,_1885-1900/Wallingford,_John_of «Johan av Wallingford», ''Dictionary of National Biography'']</ref> og [[Roger av Wendover]] kan studeres i Henry Reynolds Luards utgave av ''Chronica Maiora'' (7 bind, Rolls series. 1872–1881), med verdifulle forord. ''Historia Anglorum sive historia minor'' (1067–1253) er redigert av Frederic Madden (3 bind, Rolls series, 1866–1869).

Matthew Paris forveksles noen ganger med Matthew av Westminster,<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Matthew_of_Westminster «Matthew of Westminster», ''Catholic Encyclopedia'' (1913)]</ref> den påståtte forfatteren av ''Flores historiarum'', redigert av Luard (3 bind, Rolls series, 1890). Dette verket som er satt sammen av flere skribenter, er en utgave av Matthew Paris' skrifter, men fortsetter frem til [[1326]].

Matthew Paris skrev også om livet til St. Edmund,<ref>[https://www.saintedmundscalne.org.uk/saint-edmund «St. Edmund»]</ref> redigert og oversatt av C.H. Lawrence (Oxford, 1996). Dessuten skrev han ''Anglo-Norman La Estoire de Seint Aedward le Rei'' («Historien til Sankt Edvard kongen») bevart i en vakkert illustrert manusskriptutgave, som nå oppbevares i [[Cambridge]] ved Cambridge ''University Library'' MS. Ee.3.59. Teksten er redigert i K.Y. Wallace: ''La Estoire de Seint Aedward le Rei, Anglo-Norman Text Society'' 41 (1983).

Kollegiet ''Paris House'' ved ''St. Albans High School for Girls''<ref>[https://herts.muddystilettos.co.uk/kids/school-reviews/st-albans-high-school-for-girls-senior/ St. Albans høyere pikeskole]</ref> er oppkalt etter ham.

== Referanser ==
<references />

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paris, Matthew}}
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Kronikører]]
[[Kategori:Engelske geografer]]
[[Kategori:Personer fra middelalderen]]
[[Kategori:Engelske benediktinere]]
[[Kategori:Engelske katolske prester]]
[[Kategori:Personer fra distriktet South Cambridgeshire]]
[[Kategori:Fødsler i 1200-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1259]]