Redigerer Matsentral

{{forveksles|Matstasjon}}
{{opprydning}}
[[Fil:Passing out groceries.jpg|mini|En matsentral]]
En '''matsentral''' er en virksomhet som legger til rette for å omfordele overskuddsmat fra matbransjen til ideelle organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. 

Matsentraler ble opprinnelig etablert som en midlertidig foranstaltning for å bidra til [[Matvaresikkerhet|matsikkerthet]], men siden har matbankene også fungert som strategi for å redusere [[matsvinn]]. En matsentrals formål handler både om å redusere matsvinn og å bekjempe sult blant vanskeligstilte. Dette gjøres ved å ta imot overskuddsmat fra matbransjen og sørge for at den videreformidles gratis på en trygg måte til veldedige organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. 

I noen land benyttes betegnelsen «foodbank» om virksomheter som deler ut mat, det vil si førstelinjetjenesten. I internasjonal litteratur kan derfor begrepet «foodbank» ha ulike betydninger. I Norge har man valgt å knytte betegnelsen «matsentral» med den amerikanske modellen for food bank, ofte kalt «lagermodellen», men andre modeller av matbank er også i bruk i Norge.

== Overskuddsmat ==
Overskuddsmat er matvarer som av en eller annen grunn ikke kan selges gjennom de vanlige kanalene.

Dette kan være produkter som:
* Har kort «best før»-dato
* Er blitt tatt ut av sortimentet hos de store kjedene
* Har pakningsendringer
* Er sesongvarer
* Det har blitt produsert for mye av. 

Denne maten er fortsatt spiselig, derfor vil det bli betraktet som matsvinn hvis den ikke spises av mennesker.

== Matsvinn ==
[[Matsvinn]] er et globalt fenomen og har etter hvert fått økt oppmerksomhet av politikere, eksperter og frivillige organisasjoner. [[FNs organisasjon for ernæring og landbruk]] antyder at en tredjedel av den maten som blir produsert til konsum, blir borte eller kastet gjennom den globale matforsyningskjeden.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/800037286|tittel=Global food losses and food waste : extent, causes and prevention : study conducted for the International Congress "Save Food!" at Interpack 2011 Düsseldorf, Germany|isbn=9789251072059|utgivelsessted=Rome|oclc=800037286}}</ref> Bare én tredjedel av all mat som blir kastet ville vært nok til å fø alle jordens sultne mennesker.<ref>[https://www.worldhunger.org/one-third-food-lost-wasted-enough-feed-hungry-people/ HungerNotes: ''ONE THIRD OF FOOD LOST, WASTED – ENOUGH TO FEED ALL HUNGRY PEOPLE'' av Baher Kamal]</ref>

Matsvinn er også sløsing av ressurser som brukes til å dyrke den maten som blir kastet.<ref>[https://issuu.com/tvergasteinjournal/docs/tvergastein_issue11_referanse Tvergastein: ''Water'', s. 18 (Engelsk)]</ref> Vannet som brukes til å dyrke og frambringe maten som kastes globalt, vil være nok til å dekke behovet til ni milliarder mennesker, som er det antallet personer man forventer å bebo kloden i 2050.<ref name="Framtiden">{{Kilde avis|tittel=Matsvin(n) - Framtiden.no|avis=Framtiden.no|url=https://www.framtiden.no/201010063011/aktuelt/forbruk/matsvinn.html|besøksdato=2018-06-29|etternavn=Storrønningen|fornavn=Arne|språk=nb-NO|arkiv-dato=2019-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190925062248/https://www.framtiden.no/201010063011/aktuelt/forbruk/matsvinn.html|url-status=død}}</ref> Ti prosent av industrilandenes utslipp av klimagasser skyldes produksjon av mat som blir kastet. 8,3 hektar land kreves for å produsere kjøttet og meieriproduktene som kastes av britiske og amerikanske familier, butikker og restauranter. Dette er sju ganger arealet av [[Amazonasregnskogen]] som går tapt i Brasil hvert år, hovedsakelig på grunn av kvegdrift og soyaproduksjon til eksport som dyrefôr.<ref name="Framtiden" />

== Redistribusjon av overskuddsmat ==
Forebygging av matsvinn innebærer å begrense genereringen av overskuddsmat i hvert trinn av næringsmiddelkjeden (dvs. produksjon, bearbeiding, distribusjon og forbruk). Hvis dette ikke kan oppnås, er den nest beste løsningen å donere overskuddsmaten til veldedige organisasjoner som fordeler den videre til mennesker med behov for mat.

Det er to tilnærminger for å omfordele overskuddsmat. Den første tilnærmingen er omfordeling gjennom matbanker som mottar overskuddsmat fra ulike leverandører, lagrer det og distribuerer det blant veldedighetsorganisasjoner, for videre distribusjon til personer i nød. Den andre tilnærmingen er gjennom organisasjoner som serverer gratis mat eller utdeler gratis matposer. Den første tilnærmingen (omfordeling gjennom matbanker) heter «indirekte omfordeling» og den andre tilnærmingen (omfordeling gjennom direkte og lokalt organiserte avtaler mellom leverandører og veldedige organisasjoner) «direkte omfordeling».<ref>{{Kilde avhandling|forfattere=Paula Capodistrias, Geir Lieblein, Anna Marie Nicolaysen|tittel=Reducing food waste through direct surplus food redistribution: The Norwegian case|url=https://www.researchgate.net/publication/318113035?channel=doi&linkId=595a5d24aca2728a137ab148&showFulltext=true|dato=2015-05-15|doi=10.13140/rg.2.2.26803.53289}}</ref>

Som en del av handlingsplanen for sirkulær økonomi har [[Europakommisjonen]] vedtatt EUs retningslinjer for matdonasjon for å legge til rette for utvinning og omfordeling av trygg, spiselig mat til de som har behov for det.<ref>{{Kilde www|url=https://ec.europa.eu/food/safety/food_waste/eu_actions/food-donation_en|tittel=Food Donation - Food Safety - European Commission|besøksdato=2018-06-29|språk=en|verk=Food Safety}}</ref>

== I Norge ==
Direkte redistribusjon er den vanligste formen for redistribusjon i Norge og har eksistert i flere tiår, men skjøt fart da [[Kiwi (dagligvarekjede)|Kiwi]] i 2004 inngikk nasjonale avtaler med [[Frelsesarmeen]] og [[Kirkens bymisjon]] om at de kunne hente overskuddsmat i Kiwi-butikkene.

Den første offisielle matsentralen i Norge kom i drift i 2013 etter initiativ fra matbransjen gjennom prosjektet Format.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Sluttrapport fra ForMat-prosjektet|publikasjon=Østfoldforskning|url=https://www.ostfoldforskning.no/media/1693/format-rapport-2016-sluttrapport.pdf|dato=|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=|besøksdato=2018-06-26|arkiv-dato=2018-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180626192553/https://www.ostfoldforskning.no/media/1693/format-rapport-2016-sluttrapport.pdf|url-status=død}}</ref>

Matsentralen var fra starten organisert som et samvirkeselskap, med Frelsesarmeen, [[Blå Kors Norge]] og Kirkens bymisjon som stiftere, seinere ble også evangeliesenter og [[IOGT i Norge]] medlemmer. Retten til å motta mat fra Matsentralen er ikke knyttet til medlemskap, men til at maten stilles fritt til disposisjon for vanskeligstilte, enten i form av måltider, eller utdelt i poser for tilberedning hjemme.

I juni 2015 ble Matsentralen SA omorganisert til en forening for å bli godkjent som frivillig organisasjon med rett til momskompensasjon. I 2014 mottok Matsentralen i Oslo ca. {{formatnum:1270}} tonn med mat som ble videreformidlet.<ref>{{kilde www
| url=http://www.matsentralen.no/
| tittel=Matsentralen Oslo
| utgiver=Matsentralen
| besøksdato=29. juni 2018
}}</ref>

I dag finnes det i tillegg matsentraler i Tromsø,<ref>{{Kilde www |url=https://www.matsentralen.no/matsentralene/tromso |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2022-03-25 |arkiv-dato=2022-03-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220325092500/https://www.matsentralen.no/matsentralene/tromso |url-status=yes }}</ref> Trøndelag, Vestland, Rogaland, Sørlandet, Vestfold ogTelemark og Innlandet.

I 2017 ble [[Matsentralen Norge]] (MSN) etablert som paraplyorganisasjon for alle matsentraler i landet.

I 2021 omfordelte nettverket av matsentraler mer enn 4000 tonn mat til mennesker i en vanskelig situasjon. Dette tilsvarer 8 millioner måltider, og 12 000 tonn CO<sub>2e</sub> ekvivalenter.{{tr}}

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://eurofoodbank.eu eurofoodbank.eu FEBA]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mat]]
[[Kategori:Fattigdom]]