Redigerer Matronekult

[[Fil:Bibracte Deesses.jpg|thumb|Relieff i terrakotta av ''Matres'', fra [[Bibracte]], byen til den keltiske stammen [[haeduere]] (''Aedui'') i [[Gallia]]]]
'''Matronekult''' er en moderne faglig benevnelse for en førkristen [[Germansk mytologi|germansk]] og [[keltisk mytologi|keltisk]] kultpraksis som var knyttet til kvinnelige makter. Benevnelsen er avledet fra det [[latin]]ske ordet ''matrona'' («familiemor»; «standsmessig kvinne»; «respektert kvinne»<ref>Lindow, John (2001): ''Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs'', side 224</ref>) som er benyttet i inskripsjoner på [[Votivgave|votivsteiner]] og [[Alter|altre]] med bilde i lavt [[relieff]] av gudinner eller andre kvinnelige makter. Det er betydningsfullt at kvinnefigurene alltid er avbildet i grupper på tre figurer og således fungerer som [[trippelguddommer]].

== Germansk og keltisk på romersk område ==
[[Fil:AE 1930,21 Vorderansicht.jpg|thumb|Alter av ''Aufanian Matronae'' (Rheinisches Landesmuseum Bonn)]]
Steinene er blitt funnet innenfor det som var [[Romerriket]] i sin tid. Ordene ''matres'' eller ''matræ'' er også funnet i slike inskripsjoner. Steiner med bilde og innskrift som har med matronekult å gjøre, er kjent fra områdene på vestsiden av nedre [[Rhinen]] i [[Tyskland]], fra [[Frankrike]] ([[Gallia]]), [[Italia|Nord-Italia]] og [[England]] fra [[100-tallet]] til [[400-tallet]] e.Kr.<ref name="SIMEK204-205">Simek, Rudolf (oversatt av Angela Hall, 2007): ''Dictionary of Northern Mythology'', sidene 204-205</ref> De inskripsjonene som er bevart er omtrent halvparten germanske og en halvpart keltiske. Det germanske og keltiske ordet for «å gi» (på keltisk «å ta») synes å ha gitt navn til ''Gabiæ'' og ''Alagabiæ'', velgjørende gudinner som er nedtegnet fra de nordlige provinsene i Romerriket, og til en del enkeltindivider som ''Ollogabia'', ''Garmangabi'', og ''Friagabi''.<ref>West, Martin Litchfield (2007): [http://books.google.com/books?id=LMtaQ508cs4C&pg=PA132&lpg=PA132&dq=Alagabiae&source=bl&ots=2laUNQ-Asx&sig=W8DzK8r4fHTrKS4iVwRV20XfbNE&hl=en&ei=PVcETLiKL8iQ-Aa4sL2kCg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=12&ved=0CFYQ6AEwCw#v=onepage&q=Alagabiae&f=false ''Indo-European poetry and myth''], side 132, fotnote 44</ref> 

I vår tid er innholdet i matronekulten lite kjent, da det ikke finnes andre kilder til forståelse og kunnskap om denne kulten enn inskripsjonene og bildene av «matronene» på steinene, sammen med det faktum at de ofte er funnet i rester og levninger av tempel og kultbygninger. Rundt over 1 100 stykker er blitt bevart for ettertiden.<ref name="SIMEK204-205" /> Reisning av slike matronesteiner i den nedre delen av Rhinen synes å ha begynt innenfor det romerske området i årene [[70]] og [[89]] e.Kr. Kulten tok slutt under [[romersk]]-[[Kristendom|kristne]] og [[Frankerriket|frankisk]]-[[Hedendom|hedenske]] sameksistens som ble etablert sent på 400-tallet etter at byen [[Köln]] kom inn under frankisk herredømme.<ref>Simek, Rudolf (2003): ''Religion und Mythologie der Germanen'', side 13</ref>

Matronekult opptrer også på votivrelieffer og inskripsjoner i andre områder som var okkupert av den romerske hæren, inkludert sørøstlige Gallia, som ''Bibracte'' (se illustrasjon) og også i den romersk-keltiske kulturen i [[Pannonia]] (område som grenset mot [[Donau]] i nord og øst, mot Romerriket i vest og mot [[Dalmatia]] i sør) i form av tilsvarende relieffer og inskripsjoner til ''Nutrices Augustæ'', «August-hjelperne», funnet i det romerske stedet i [[Ptuj]] i [[nedre Styria]] (en tradisjonell region i nordøstlige [[Slovenia]]).<ref>Wigand, K. (1915, 1979): «Die Nutrices Augustae von Poeticio», ''Jahreshrift Österreiches Archäologisches Institut'' '''18''', ss. 118-218; Illustrasjoner og noter ved Susan Scheinberg: «The Bee Maidens of the Homeric Hymn to Hermes», ''Harvard Studies in Classical Philology'' '''83''' (1979), s. 2.</ref>

== I Norden og i kristen tid ==
Selv om kjerneområdene for kulten var oldtidens [[Germania]], østlige [[Gallia]] og nordlige [[Italia]] nådde dens utstrekning så langt som til dagens [[Skottland]], [[Frisland]], sørlige [[Spania]] og til [[Roma]].<ref name="Hodge">Hodge, Winifred (1998): [http://www.friggasweb.org/matrons.html ''Matrons and Disir: The Heathen Tribal Mothers'']</ref> Matronene har også blitt sammenlignet med de kvinnelige maktene i nordisk sammenheng og i [[norrøn mytologi]]: [[diser]], [[Valkyrje|valkyrjer]] og [[Norne|norner]], eksempelvis de tre nornene Urd, Skuld og Verdande som satt ved brønnen Urdarbrunn under [[Yggdrasil]] og spinnet på lagnadsveven, som viste skjebnen til alle mennesker og æser.<ref>Simek 2003, sidene 124-128</ref>

Seks hundre år etter blomstringstiden for den kontinentale matronekulten finnes det beskrivelser i [[Saxo Grammaticus]]' ''[[Gesta Danorum]]'' i hva som Saxo kaller en «helligdom for norner med bilder av tre sittende nymfer» i [[Norden]], noe som synes tilsvarende til arkeologiske funn av matronetempler på kontinentet.<ref>Simek, Rudolf (1993): ''Dictionary of Northern Mythology'', D. S. Brewer, side 207</ref>

I [[Norge|norsk]] [[Folkeminne|folkloristisk]] materiale fra tiden etter [[reformasjonen]] er det flere eksempler på «helbredende møyer» som opptrer i grupper av tre etter europeisk mønster. Det kan tyde på det også i Norge har eksistert kristne kvinnelige helgener i grupper av tre i [[katolsk]] tid som muligens tilsvarte og var en videreføring av tradisjoner som gikk tilbake til norrøn og germansk hedensk kult med kvinnelige makter i grupper på to eller tre.<ref>Grambo 1974</ref>

De tre Mariaer, [[Maria av Kleofas]]; [[Maria Magdalena]]; og [[jomfru Maria]] (eventuelt Salome, mor til [[evangelisten Johannes]]), har blitt teoretisert som en kristen versjon av matronene fra førkristen tid.<ref>R. Pascal observerte i «On the origins of the liturgical drama of the Middle Ages», ''[[The Modern Language Review]]'', 36.3 [Juli 1941:369-387] ss. 372, at hedenske kilder til kristne liturgiske drama at «de tre Mariaer er en kristengjort utgave av keltisk-germanske guddommer, mødrene (''matres'', ''matroner'') til viss kult er bevitnet i hundrevis av inskripsjoner ved Rhinen». Han oppga ytterligere en referanse i Stumpfl, R. (1936): ''Kultspiele der Germanen als Ursprung des mittelalterlichen Dramas'' (Berlin, 1936:215ff).</ref>

== Motiver og tolkning ==
[[Fil:Bonn Rheinaue matronen.jpg|thumb|Etterligning av alteret til «Aufanische Matronen» parken Rheinaue i Bonn.]]
Som avbildning opptrer matroner både på steiner med som uten inskripsjoner, både som alter og som votiver. Alle avbildningene er frontale, de opptrer nesten utelukkende i grupper av tre figurer hvor minst en av figurene holder en kurv med frukt i fanget, og kvinnefigurene enten står eller sitter. I noen avbildninger er den midterste figuren vist med løst hengende hår og med hårbånd, og de andre to har hodedekke. Andre motiver omfatter avbildninger av ofringer, inkludert brennende [[røkelse]], [[gris]]er og boller fylt med frukt, og dekorasjoner av frukt, planter og trær. I tillegg kan [[slange]]r, barn og bleier opptre. I de fleste tilfeller er votivsteinene og altrene ikke funnet enkeltvis, men heller i grupper rundt tempelbygninger og kultsentrer.<ref name="SIMEK206">Simek (2007:206).</ref>

[[Hilda Ellis Davidson]] har beskrevet at de ulik ritualer i forbindelse med såing og høsting kan bli knyttet til de [[ikonografi]]ske og skriftlige kilder av tidlige kvinnelige guddommer i nordvestlige Europa. Tanken om tvillingguddommer, mor og datter, eller en trio bestående av en eldre kvinne, mor, og ungpike eller brud, er ikke et uvanlig konsept. I enkelte områder fikk de navn som «mødre» av en særskilt region, og ble tilskrevet jordens fruktbarhet og med veksten av korn og frukter. Ettersom det synes som romerske tjenestemenn og handelsmenn fra ulike steder i Romerriket satte opp altre for disse mødrene er det vanskelig å slå fast kultens betydning for den lokale, innfødte befolkningen. De synes å ha blitt satt ved bosetninger, i nærheten av vannkilder og små figurer i [[keramikk]] er blitt funnet i graver.<ref>Davidson, Hilda Ellis (1998): ''Roles of the Northern Goddess'' i kapittelet «The Grain Goddess in the North», side 79ff</ref>

[[Rudolf Simek]] har kommentert at det løsthengende håret kan peke på ungpiketid, tiden før kvinnene ble gift, og slangene kan vise til en assosiasjon med sjelene til de døde eller til [[underverden]]. Barna og bleiene synes å indikere at matronene hadde beskyttende funksjon over familien, foruten deres særskilte funksjon som [[Jordmor|jordmødre]].<ref name="SIMEK206" />

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Trippelguddommer]]
* [[Dea Matrona]] (Matrona)
* [[Nehalennia]]

== Litteratur ==
* Bauchhenss, Gerhard & Neumann, Günter (1987): ''Matronen und verwandte Gottheiten'' (Beihefte Bonner Jahrbücher Band 44). Köln 1987: Rheinland-Verlag GmbH. ISBN 3-7927-0934-1
* Lindow, John (2001): ''[http://books.google.com/books?id=KlT7tv3eMSwC&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Norse Mythology: A Guide to the Gods, Heroes, Rituals, and Beliefs]''. [[Oxford University Press]]. ISBN 0-19-515382-0
* Grambo, Ronald (1974): De tre legende møyer i norske trollformler : En motivhistoisk undersøkelse. ''Maal og Minne''. Oslo 1974: [[Bymålslaget]]/[[Det Norske Samlaget]]. Side 72 – 89.
* Simek, Rudolf (oversatt av Angela Hall, 2007): ''Dictionary of Northern Mythology''. D.S. Brewer. ISBN 0859915131

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.livius.org/man-md/matronae/matronae.html Livius.org: Matres] {{Wayback|url=http://www.livius.org/man-md/matronae/matronae.html |date=20140606042623 }}
* [http://www.friggasweb.org/matrons.html Matrons and Disir:The Heathen Tribal Mothers]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Norrøn mytologi]]
[[Kategori:Keltisk mytologi]]
[[Kategori:Germansk mytologi]]
[[Kategori:Fruktbarhetsgudinner]]
[[Kategori:Modergudinner]]