Redigerer Matrikkel

{{referanseløs}}
[[Fil:Matrikkel-3.jpg|thumb|Fig. 1. - Utdrag av norsk, trykt matrikkel fra 1842, med bruksnavn, eiere og gammel og ny [[matrikkelskyld]] for den enkelte eiendom]]

En '''matrikkel''' (av [[latin]] ''matricula'', «register») er et offentlig register over [[grunneiendom]]mer ''([[eiendomsregister]]''). Det er en grunnregel i de fleste land å ha et slikt grunnregister over [[eiendom]]mer, som opprinnelig var innført for å inndrive [[skatt]]er av [[eiendom]] på landet (ikke alltid i byene).

Den [[England|engelsk]]e ''[[Domesday Book]]'' er blitt regnet som verdens eldste, bevarte matrikkel. I [[Norge]] finnes den en rekke av det man kan kalle matrikler utover i [[middelalderen]], som i tidligere århundrer ble benevnt [[jordebok]].

==Etymologi==
Det latinske ordet ''matricula'' er en [[diminutiv]] av ''matrix'', som er dannet fra stammen ''mater'' (mor). Ordet i betydningen ''register'' stammer fra det [[gresk]]e μητρῷον (ἱερόν), mētrōon (hierón), moderguden [[Kybele]]s tempel i [[Athen]] (se [[Metroon (Athen)|Metroon]]) som i tillegg til å være et tempel også fungerte som statsarkiv.

==Formål==
Med et eiendomsregister får man:
*Et omsettbart [[objekt]] i [[fast eiendom]], som kan omsettes i [[Kapital (økonomi)|kapital]].
*Et [[Pant (sikkerhet)|pant]]eobjekt for finansieringsselskaper, for å bygge ut eiendommen og på den måten tilføre verdiøkninger.
*Et fast objekt i [[arv (rettslære)|arvesaker]] som kan verdiberegnes.
*Et [[skatt]]eobjekt for offentlig skatteinnkreving, basert på verdi av eiendommen.

==Matrikkelen i Norge==
{{utdypende artikkel|Matrikkelen}}

I [[Norge]] finnes et system der eiendommene er inndelt kommunevis med et visst antall [[gård]]er og underbruk. Hver gård har et [[gårdsnummer]] (''gnr.''), og hvert bruk har et [[bruksnummer]] (''bnr.''). Gårdsnumrene er unike innenfor hver [[kommune]], mens bruksnumrene begynner på nytt for hver gård.
Matrikkelbetegnelsen kan også inneholde [[festenummer]] (''fnr.'') og [[seksjon]]snummer (''snr.''). 

For at hver enkelt eiendom skal ha et unikt nummer i hele landet, tilføyes også [[kommunenummer]]et før selve matrikkelnummeret. Eksempel ''(gårdsnummer 200, bruksnummer 2430, seksjonsnr. 14 i Grimstad kommune)'':
{| class="wikitable" border="1" cellspacing="0" cellpadding="1"
|----- align="center" bgcolor="#dddddd"
| &nbsp;Kommunenr.&nbsp; ||  &nbsp;Gnr.  &nbsp; 
| &nbsp;Bnr. &nbsp; ||  &nbsp;Fnr.  &nbsp; ||  &nbsp;Snr.  &nbsp;
|----- align="center"
| 0904 ||  200  ||  2430  || 00  ||  14
|}
Når en ny eiendom blir tildelt et nytt matrikkelnummer, kalles det for '''matrikulering''', og det blir opprettet et [[grunnbok]]sblad for eiendommen. Matrikuleringen blir foretatt av ''oppmålingsmyndigheten'' i [[kommunen]], mens grunnboksbladet blir opprettet ved [[tinglysing]]smyndigheten.

==Historie i Norge==
De eldste nedtegnelser over eiendommer i Norge finnes i de gamle [[Jordebok|jordebøkene]], hvorav det eldste kjente eksemplaret er fra [[1100-tallet]]. Hensikten med disse var å registrere eiendommenes forpliktelser overfor staten og kirken. Fra [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]] er det bevart flere jordebøker. Særlig i perioden fra ca. 1590 til ca. 1660 finnes mange jordebøker, men ingen fullstendig oversikt over alle eiendommene i landet. De viktigste som har overlevd er:
* [[Aslak Bolts jordebok]], [[Nidaros erkebispedømme]]s jordegods og eiendommer i [[Midt-Norge|Midt-]] og [[Nord-Norge]].

===Matrikkelen av 1665===
Blant de nyordningene som ble vedtatt etter at [[enevelde]]t ble innført i [[Danmark-Norge]] i [[1660]], var at kongen oppnevnte [[Landkommisjonen av 1661|landkommisjonen]] som skulle taksere all jord i landet slik at de fant en skatteskyld som samsvarte med produksjonsverdien  for gården.  Alle gårdene skulle føres i en matrikkel med opplysninger om ressurstilgang, produksjon, gammel [[landskyld]] og ny landskyld.  Arbeidet ble ikke fullført, men listene som ble satt opp er viktig lokalhistorisk kildemateriale.

===Matrikkelutkastet av 1723===
I [[1723]] ble det satt opp et fullstendig matrikkelutkast, men heller ikke denne matrikkelen ble tatt i bruk for skattleggingen. 

===Matrikkelen av 1838===
I [[1818]] ble det nedsatt en hovedmatrikkelkommisjon på grunnlag av lov av 17.8.1818. Senere ble det utnevnt distriktskommisjoner for hvert [[fogderi]]. Nå skulle hver eiendom på landet ''(bortsett fra [[allmenning]]ene og eiendommene i [[Finnmark]])'' vurderes og tildeles nye betegnelser og ny matrikkelskyld. Arbeidet ble avsluttet i [[1837]] og kommisjonene ble opphevet ved [[kgl.res.]] 6.5.1837. Kommisjonenes arbeid ble overlatt til trykking. Matrikkelen ble tatt i bruk fra [[1838]].

Tidligere var eiendommene tildelt skyld i ''huder'', ''kalveskinn'' (1 hud = 12 kalveskinn), tønner ''korn'' og ''fisk'' o.l. Nå ble alle eiendommene i landkommunene ''(men normalt ikke [[husmannsplass]]ene)'' tildelt ny matrikkelskyld i [[skylddaler]], [[ort (myntenhet)|ort]] og [[Skilling (Spd)|skilling]]. Hver daler var delt i 5 ort, og hver ort i 24 skilling. Samlet ble de matrikulerte eiendommene tildelt {{nowrap|247 068}} skylddaler ved denne matrikuleringen.
Matrikkelen fra 1838 innførte også nye matrikkelnummer og [[løpenummer]]. Når det var flere enn ett bruk på en gård, kunne brukene få en bokstav (a, b, c ...) etter løpenummeret. 

I [[1842]] ble det utgitt en trykket matrikkel over eiendommene, med bruksnavn, eiere, gammel skyld og ny skyld. Matrikkelen var merket P. U. Borchgrevink (se fig. 1).

Da det var misnøye med fordelingen av skattebyrdene, ble det i 1863 nedsatt nye matrikkelkommisjoner. Arbeidet førte fram til matrikkelen i 1886.

===Matrikkelen av 1886===
[[Fil:Matrikkel-1.jpg|thumb|Fig. 2. - Utdrag av trykt matrikkel fra 1889, med bruksnavn, eiere og [[matrikkelskyld]] for den enkelte eiendom, samt med overgang fra matrikkel fra 1838.]]
Ved [[Kgl.res.|kongelige resolusjoner]] av 29. mai og 6. desember 1886 ble ny matrikkel innført. Denne matrikkelen ble ordnet slik at hver eiendom i landkommunene ble tildelt et [[gårdsnummer]].  Gårdsnummeret startet på 1 i hver kommune. Under hvert gårdsnummer ble eiendommene tildelt et [[bruksnummer]], og hvert bruksnummer fikk så en ny matrikkelskyld. I denne matrikkelen hadde eiendommene i landkommunene en samlet matrikkelskyld på 500&nbsp;000 [[skyldmark]], og hver skyldmark var inndelt i 100 øre.  Herifra har vi betegnelsen ''skyldmark''. Ved senere fradelinger ble det så foretatt en [[skylddelingsforretning]], og den nye eiendommen ble tildelt nytt bruksnummer i stigende rekkefølge. Det nye bruksnummeret ble også tildelt en matrikkelskyld, mens avgivereiendommen fikk tilsvarende fratrekk i sin matrikkelskyld. 

I 1890-1891 ble det utgitt en trykket matrikkel ajourført pr. 30. juni 1889, med bruksnavn, eiere, skyld av 1838 og revidert skyld av 1886.  Denne viste også overgangen mellom gammel og ny betegnelse på eiendommene (se fig. 2.).

===Matrikkelen av 1903–1907===

[[Fil:Matrikkel-1905.jpg|thumb|Fig. 3. - Utdrag av trykt matrikkel fra 1905, med bruksnavn, eiere og matrikkelskyld.]]
I 1903-1908 utga «Finans- og Tolddepartementet» en trykket matrikkel ajourført i perioden fra 1903 til 1907 (se eksempel fra 1905 i fig.3), denne dannet forøvrig grunnlaget for en rekke fornorskninger av skivemåten på steder i Norge, herunder [[Kommunenavnsendringer i årene 1900–1940|kommunenavn]].

Ved senere lovendringer kunne også det enkelte bruksnummer deles inn i [[festenummer]] og [[Seksjon (eiendom)|seksjonsnummer]] som også kan omsettes og pantsettes. 

Ved lovendring i 1965 ble det bestemt at opprettelse av nye eiendommer skulle utføres ved en [[delingsforretning]], som normalt inkluderer at det blir utført en [[kartforretning]] med et tilhørende [[målebrev]] som beskriver grensene for den nye eiendommen. Dette var en del av ny bygningslov og gjaldt bare i byer og en del større tettsteder.

===Delingsloven innført 1980===
Den [[23. juni]] [[1978]] ble lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (kortform delingsloven) vedtatt. Loven trådte i kraft 1. januar 1980 etter vedtak i Statsråd [[19. oktober]] [[1979]]. Ved innføringen av delingsloven forsvant begrepet matrikkel ut av lovverket, og matrikkelskylden ble ikke lenger delt ved fradeling av nye eiendommer. For første gang fikk vi et landsomfattende elektronisk eiendomsregister, GAB-registeret (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret). Grunneiendomsregisteret ("matrikkelen") ble etablert delvis ved registrering av data fra grunnbøkene hos tinglysingsmyndighetene og delvis ved overføring av data fra kommunale registere. Den nye eiendomsregisteret inneholdt flere opplysninger om den enkelte eiendom enn den gamle, som i tillegg til registerbetegnelsen, bruksnavn og matrikkelskyld bare inneholdt eierens navn.

I 1982 kunne GAB oppdateres over nettet, mot tidligere månedlig sending av disketter, og ble senere revidert og utvidet. En ny versjon kom i 1991.

Stortinget besluttet i 1994 at matrikkelinformasjon fra GAB og tinglyste rettigheter fra grunnboken, var blitt digitalisert i 1993, skulle formidles samlet til brukere. Eiendomsregisteret, forkortet EDR, ble drevet av [[Norsk eiendomsinformasjon]], et statlig aksjeselskap som dermed hadde monopol på formidling av disse dataene. GAB og elektronisk grunnbok forble fortsatt separate, om enn samarbeidende, systemer.

GAB ble erstatta av matrikkelen kommune for kommunene i perioden 2007–2009.

===Matrikkelloven innført 2010===
Den [[17. juni]] [[2005]] ble lov om eiendomsregistrering (kortform matrikkelloven) vedtatt. I denne loven ble de tidligere registerbetegnelsene beholdt, og det ble samtidig gitt anledning til dele eiendommer ut fra beliggenheten i høyde (flere eiendommer over hverandre – [[anleggseiendom]]). Det ble dessuten anledning til å registrere [[jordsameie]] i matrikkelen. En annen vesentlig endring i den opprinnelige loven var at arbeidet med registrering av eiendom frem til selve matrikkelføringen skulle kunne utføres av private, autoriserte [[landmåler]]e.

Den rødgrønne regjeringen signaliserte imidlertid i en [[pressemelding]] den [[21. august]] [[2006]] at den ville foreslå at tjenestedelen etter den nye matrikkelloven (i motsetning til i de fleste andre vestlige land) fremdeles skal være et kommunalt [[monopol]]. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretninger på sine vegne, enten andre kommuner eller private oppmålere. Lovendringene ble vedtatt i Odelstinget [[15. juni]] [[2007]] og sanksjonert i statsråd [[29. juni]] [[2007]]. 

Loven trådte i kraft [[1. januar]] [[2010]] etter vedtak i statsråd [[5. juni]] [[2009]].

==Litteratur==
* Matriklene av 1838 og 1905 ble trykt og utgitt, sistnevnte av [[Finansdepartementet|Finans- og tolldepartementet]]. 
* [[Andreas Holmsen]]: ''Gård, skatt og matrikkel''  om utviklingen av skattesystem og bruksinndeling av gårder ca. 1500-1900. ISBN 82-00-01880-6
* {{Kilde www
  |url = http://kartverket.no/Documents/Matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-Den-norske-eiendomsregistrerings-historie-v1-2.pdf
  |tittel = Den norske eiendomsregistreringens historie
  |besøksdato = 2014-04-14
  |utgivelsesdato = januar 2014
  |utgiver = Statens kartverk
  |url-status=død
  |arkivurl = https://web.archive.org/web/20140415083456/http://kartverket.no/Documents/Matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-Den-norske-eiendomsregistrerings-historie-v1-2.pdf
  |arkivdato = 2014-04-15
  }}

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070609102304/http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&fylkenr=&knr=&aar=&dagens=&katnr=15 Digitalarkivet om matrikler og jordebøker]
* [https://kartverket.no/eiendom/eiendomsinformasjon/matrikkelen/ Statens kartverk, matrikkelen]
* [http://www.tinglysing.no/ Statens kartverk, tinglysingen]
* Artikkel om [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/hl.html matrikkel] {{Wayback|url=http://www.rhd.uit.no/matrikkel/hl.html |date=20050428205047 }} fra ''Norsk historisk leksikon''
* [http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx Gårdsmatrikkelen for 1886] {{Wayback|url=http://www.rhd.uit.no/matrikkel/matrikkel.aspx |date=20051123182216 }}
* [http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Matrikkelutkastet av 1950]
* [http://www.lovdata.no/all/nl-19780623-070.html Delingsloven]
* [http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-101.html Matrikkelloven av 2005]
* [http://lovdata.no/all/nl-20070629-094.html Endringslov til matrikkelloven av 2005]
* Dokumentasjonsprosjektet: [https://web.archive.org/web/19990916102729/http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/faksimilearkiva/arkiv?BNAMN ''Bustadnavnregisteret''] (Seksjon for navnegransking ved Universitetet i Oslo ca. 1954&ndash;74)
* Riksarkivets arkivsaker fra [https://web.archive.org/web/20070926235050/http://www.riksarkivet.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/inst-dep/matrikuler-utskrift.html Matrikuleringskommisjonene på 1800-tallet] 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunneiendom]]
[[Kategori:Tingsrett]]
[[Kategori:Delingsloven]]
[[Kategori:Registre]]