Redigerer Matlagingsmål

[[Fil:Kitchen-scale.jpg|thumb|right|Måling av masse med kjøkkenvekt. De fleste oppskrifter i dag angir [[ingrediens]]er i masse istedenfor volum av praktiske årsaker.]]
'''Mengden av ingredienser''' i [[Oppskrift|matoppskrifter]] oppgis ofte ved [[masse]], [[volum]] eller antall. [[SI-systemet|Metriske mål]] har stort sett tatt over i dag, og internasjonalt brukes i økende grad henholdsvis [[milliliter]] og [[gram]] i oppskrifter til hjemmebruk.

Historisk har de fleste kokebøker ikke spesifisert mengden [[ingrediens]]er særlig nøyaktig. Det har for eksempel vært vanlig med beskrivelser som «et passelig stykke lam», «en [[Kopp (mål)|kopp]] med mel», «en smørklump på størrelsen til en valnøtt» eller «passelig med salt».<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=zvOppQPQxPgC&pg=PA8#v=onepage&q&f=false|tittel=Cooking by the book: food in literature and culture|etternavn=Schofield, Mary Anne|utgiver=Bowling Green State University Popular Press|besøksdato=2011-04-20|isbn=0-87972-443-9|utgivelsessted=Bowling Green, OH|side=8|sitat=An example is Lydia M. Child. The Frugal Housewife provides recipes of the "butter the size of a walnut, a good handful of sugar, bake until done" variety along with....}}</ref> Uformelle mål som «en klype salt», «en dråpe» eller «et hint» brukes fremdeles fra tid til annen.

De fleste ingredienser pleier å angis ved måling av masse. Dette gjelder for eksempel for tørrvarer som sukker og mel (f.eks. 250&nbsp;g mel) eller kjøtt (f.eks. 2&nbsp;kg kylling). Små mengder salt og krydder kan måles med en presis vekt i husholdninger som har dette, eventuelt med grove måleenheter som en teskje eller på øyemål. Grønnsaker spesifiseres vanligvis i vekt, men av og til istedet ved å telle, selv om dette kan bli noe unøyaktig på grunn av variasjon i størrelse på grønnsaker. Egg er vanligvis spesifisert ved å telle. Flytende ingredienser måles vanligvis etter volum (f.eks. 300&nbsp;ml melk eller 2,5&nbsp;l vann), men ingredienser som melk og vann kan også måles ved masse (henholdsvis 300&nbsp;g og 2,5&nbsp;kg, se avsnitt [[#Vekt av væsker|vekt av væsker]]).

== Metriske mål ==
I det meste av verden angis oppskrifter med metriske enheter, som [[liter]] (L) og [[Liter|milliliter]] (ml), [[gram]] (g) og [[kilogram]] (kg), samt temperatur i grader [[Grad celsius|celsius]] (°C).

<gallery>
Fil:Digitalwaage mit ei IMGP1351.jpg|Digital [[Vekt|kjøkkenvekt]].
Fil:Messbecher.png|[[Målebeger|Litermål.]]
Fil:Home cooking oven set to 200 Celsius.jpg|[[Komfyr]] med [[termostat]]. 
</gallery>

Milliliter brukes i økende grad i internasjonalt både i matoppskrifter, medisin m.m., trolig for å unngå kommaforvirring ved konvertering mellom [[SI-prefiks]]. Desiliter (dl) har tidligere vært brukt en del i Skandinavia, mens centiliter (cl) har vært brukt en del i europeiske land. Ved å bruke milliliter og liter, istedenfor desiliter og liter, blir tallstørrelsene mellom de to enhetene større og dermed enklere å skille. En annen praktisk fordel er at 1 milliliter vann (for de aller fleste praktiske formål) kan antas å veie 1 gram, mens 1&nbsp;cl vann veier 10 gram, og 1&nbsp;dl vann veier 100 gram.

Gram brukes på samme måte i økende grad i matoppskrifter internasjonalt, trolig for å unngå kommaforvirring ved konvertering mellom [[SI-prefiks]]. Ved å bruke gram og kilogram, istedenfor gram, [[hektogram]] og kilogram, blir på samme måte tallstørrelsene mellom enhetene større og dermed enklere å skille. Hekto brukes derfor nå i liten grad.

== Tradisjonelle mål ==
{| class="wikitable" style="text-align: right;"
|+Tradisjonelle norske volummål
|-
! Enhet !! Forkortelse !! Tilsvarer
|-
| [[Kryddermål]]
| krm
| 1&nbsp;ml
|-
| [[Teskje (mål)|Teskje]]
| tsk
| 5&nbsp;ml
|-
| [[Barneskje (mål)|Barneskje]]
| bs
| 10&nbsp;ml
|-
| [[Spiseskje (mål)|Spiseskje]] <br/>(matskje)
| ss <br/>ms
| 15&nbsp;ml
|-
| [[Desiliter]]
| dl
| 100&nbsp;ml
|-
| [[Kaffekopp (mål)|Kaffekopp]]
| kkp
| 150&nbsp;ml
|-
| Glass
| glass
| 200&nbsp;ml
|-
|[[Kopp (mål)|Kopp]] <br/>[[Tekopp (enhet)|Tekopp]]
|kp <br/>tkp
|250&nbsp;ml
|-
| [[Ølglass]]{{sup|†}} 
| ølglass
| 500&nbsp;ml
|-
|}

{{sup|†}} Noen ganger er ølglass istedet 330, 400 eller 600&nbsp;ml. I Storbritannia brukes brukes en pint (ca. 568&nbsp;ml). Andre definisjoner på en pint eksisterer også, for eksempel er den amerikanske pinten ca. 473&nbsp;ml.

* 1 kopp = 250ml (2,5 dl)

«Klype» forekommer i noen oppskrifter for å angi svært små mengder. Ulike kilder definerer en klype til å være {{sfrac|1|8}} eller {{sfrac|1|16}} teskje,<ref>[https://mattips.org/hvor-mye-er-en-klype-salt/ Hvor mye er en klype salt? | Mat tips]</ref> henholdsvis 0.625&nbsp;ml eller 0.3125&nbsp;ml (om lag 0.075&nbsp;g til 0.15&nbsp;g). En klype salt vil dermed si om lag 0.1 gram med salt

I engelsktalende land er det fremdeles vanlig å angi oppskrifter med volummål. Eksempel på slike volummål er ulike skjeer, en kopp, pint, quart eller gallon. Vær oppmerksom på at volumet på disse enhetene ofte varierer mellom landene.

Når masse brukes, har oppskrifter fra USA pleid å angi disse med masse i pund. Nye oppskrifter i Storbritannia bruker etter råd fra Guild of Food Writers kilo og gram med pund- og unsemål i parentes, eller eventuelt kun metriske mål.<ref>{{Kilde www|url=http://www.gfw.co.uk/metrication.cfm|tittel=Metrication|besøksdato=5. april 2013|forlag=[[Guild of Food Writers]]|arkiv-dato=2013-04-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130420160315/http://www.gfw.co.uk/metrication.cfm|url-status=død}}</ref>

{| class="wikitable" style="text-align: left;"
|+Volummål brukt i engelsktalende land (omregnet til milliliter)
! Mål
! title="Australia" |[[Australia]]
! title="Canada/New Zealand" |[[Canada]] / <br/>[[New Zealand]]
! title="United Kingdom" |[[Storbritannia|England]]
! [[Food and Drug Administration|FDA]]
! title="United States" |USA
|-
! [[Teskje (mål)|Teskje]]
| colspan="3" | 5
| 5
| 4.93
|-
! [[Barneskje (mål)|Barneskje]]
| colspan="3" |10
|—
|—
|-
! [[Spiseskje (mål)|Spiseskje]]
| 20
| colspan="2" | 15
| 15
| 14.79
|-
! Fluidunse
| colspan="3" | 28.41
| 30
| 29.57
|-
! [[Kopp (mål)|Kopp]]
| colspan="2" align="center" |250
| 284.1
| 240
| 236.59
|-
! [[Pint]]{{Sup|†}}
| 570
| colspan="2" | 568.26
|—
| 473.18
|-
! Quart
| colspan="3" | 1136.52
|—
| 946.35
|-
! [[Gallon]]
| colspan="3" | 4546.09
|—
| 3785.41
|-
|}

{{sup|†}} I [[Sør-Australia]] har en pint med øl tradisjonelt tilsvart 425 ml, mens de fleste andre australske statene har omdefinert en australsk pint til 570&nbsp;ml.

Det er også verdt å bemerke seg at matlagingsmålet «kopp» over ikke er det samme som en «kaffekopp», som kan variere mellom 100-200 ml, eller enda mindre for en espressokopp.

[[Barneskje (mål)|Dessertskje]] har blitt standardisert i det metriske systemet som 10 ml, men brukes vanligvis ikke i moderne oppskrifter.

I det meste av verden er en [[Spiseskje (mål)|spiseskje]] definert som 15 ml, mens i Australia er den definert som 20 ml.

<gallery>
Fil:Metric Volume Measuring Vessels Frontsides-In use.jpg|«Metriske» [[Målebeger|måleskjeer]] for volum, lite brukt i dag. Fra høyre: 1&nbsp;ml, 5&nbsp;ml, 15&nbsp;ml, 50&nbsp;ml, 100&nbsp;ml og 125&nbsp;ml.
Fil:MeasuringSpoons.jpg|[[Målebeger|Måleskjeer]] merket med brøker av en [[Spiseskje (mål)|«spiseskje»]] (varierer etter hvor man er i verden).
Fil:US volume measures.png|Omregningstabell for ulike amerikanske matlagingsmål.
</gallery>

=== Tradisjonelle norske mål som ikke er i bruk ===
[[Norske måleenheter]] ble bruk inntil man tok i bruk det metriske systemet i 1875 hadde mange handelsvarer egne enheter.<ref>[https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_4_2006/Gammalt/ Åtte potter rømme, fire merker smør – Om gammalt mål og gammal vekt]</ref> For eksempel var en vanlig enhet for smør «en laup», som ble regnet som tre bismarpund (ca. 18&nbsp;kg). Våg ble brukt på Vestlandet og i Nord-Norge da man skulle veie fisk (17.932, 18.52 eller 23.15&nbsp;kg avhengig av årstall). I sangen [[kjerringa med staven]] lager kjerringa «åtte potter rømme, fire merker smør», som tilsvarer omtrent 1&nbsp;kg smør og 7,72 liter rømme.<ref>[https://norsktradisjonsmat.no/tradisjonsmatskolen/mal-og-vekt Mål og vekt | Norsk tradisjonsmat]</ref>

;Volum
* 1 [[pott]] = 4 pægler (peiler) = 0,965 liter
* 2 [[pott]]er = 1 kanne = 1,9322 liter
* 1 [[Tønne (tørre varer)|måltønne]] (korntønne) = 144 [[pott]]er = 4 [[kvarter]] ([[kvartiller]]) = 8 [[skjeppe]]r = 139 liter
* 1 [[skjeppe]]r = 18 [[pott]]er = 1/8 tønne = 17,37 liter
* 1 [[Tønne (flytende varer)|sildetønne]] = 120 [[pott]]er = 115,97 liter
 
;Vekt
* 1 [[skålpund]] = 2 [[Mark (vekt)|merker]] = ca. 498 gram
* 1 [[Mark (vekt)|mark]] = 16 [[kvintin]]er = ca. 249 gram
* 1 [[lodd]] = 4 [[kvintin]]er = 15,57 gram
* 1 [[kvintin]]er = 4 [[Ort (vekt)|ort]] = ca. 3,89 gram
* 1 [[Ort (vekt)|ort]] = 4 [[æs]]er = 0,9735 gram
* 1 [[æs]] = 16 [[Gran (vekt)|Gran]] = 0,0608 gram
* 1 [[Gran (vekt)|gran]] = 0,0038 gram
* 1 [[bismerpund]] = 12 [[skålpund]] = 24 [[Mark (vekt)|merker]] = ca. 5,98&nbsp;kg
* 1 [[Våg (måleenhet)|våg]] = 3 [[bismerpund]] = 72 [[Mark (vekt)|merker]]
* 1 [[skippund]] = 320 [[skålpund]] = ca. 159 kilo

== Vekt av væsker ==
Ettersom det har blitt mer utbredt med nøyaktige elektroniske vekter har det også blitt mer vanlig å veie væsker, slik at man slipper å bruke litermål.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=VA6y1EMnkpYC&pg=PA6#v=onepage&q&f=false|tittel=The Bread Builders: Hearth Loaves and Masonry Ovens|etternavn=Scott, Alan|etternavn2=Daniel Wing|utgiver=Chelsea Green Publishing Company|besøksdato=2010-12-15|isbn=1-890132-05-5|side=30|sitat=Weight is more convenient and accurate than volume for measuring ingredients and is universally used in bakeries. Electronic scales can be set back to zero after each ingredient is added....}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=YrQZi41PqKEC&pg=PA6#v=onepage&q&f=false|tittel=Professional baking|etternavn=Griffin, Mary Annarose|etternavn2=Gisslen, Wayne|utgiver=John Wiley|besøksdato=2010-12-15|isbn=0-471-46427-9|utgave=Fourth|utgivelsessted=New York|side=6|sitat=Volume measure is often used when scaling water for small or medium-sized batches of bread. Results are generally good. However, whenever accuracy is critical, it is better to weigh.}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.com/books?id=Yz0mF7pXZ38C&pg=PA11#v=onepage&q&f=false|tittel=The baker's manual: 150 master formulas for baking|etternavn=Rees, Nicole|etternavn2=Amendola, Joseph|utgiver=J. Wiley|besøksdato=2010-12-15|isbn=0-471-40525-6|utgivelsessted=London|side=11|sitat=Weighing the water and other liquids like milk also ensures accuracy, especially when increasing batch sizes.}}</ref> De mest vanlige væskene til matlaging er [[vann]] og [[melk]], som begge veier tilnærmet det samme i små volumer typisk brukt til matlaging.

1 milliliter vann veier 1 gram, så en oppskrift som trenger 300 ml vann kan dermed byttes ut med 300 gram vann.

{| class="wikitable"
|+[[Massetetthet]]en til noen vanlige ingredienser (svært grovt)
! Ingrediens
! Tetthet (g/ml)
|-
! Sukker
| 0.8
|-
! Mel
| 0.7
|-
! Salt
| 1.2
|-
! Smør
| 0.9
|-
|}

{| class="toccolours mw-collapsible mw-collapsed" width="60%" style="text-align:left"
!Tettheten for flere ingredienser<ref>{{Kilde www |url=https://www.morshjemmebakte.no/blog/omregning-av-vekt/ |tittel=Omregning av vekt og mål {{!}} Blogg {{!}} Idun Mors hjemmebakte |besøksdato=2019-10-09 |arkiv-dato=2019-10-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191009190835/https://www.morshjemmebakte.no/blog/omregning-av-vekt/ |url-status=yes }}</ref><ref>[https://matvit.no/omregning/ Omregning | MatVit.no]</ref><ref>[https://www.matprat.no/artikler/mengde-mal-og-vekt/mal-og-vekt/ Omregningstabell for vekt og mål - MatPrat]</ref>
|-
|
{| class="wikitable"
|+
!Ingrediens
!Tetthet (g/ml)
! 100 ml tilsvarer
! 100 gram tilsvarer
|- 
! [[Kli|Hvetekli]]
| 0.23
| 23&nbsp;g
| 435&nbsp;ml
|-
! [[Kakao]]
| 0.35
| 35&nbsp;g
| 286&nbsp;ml
|-
! [[Kokosnøtt|Kokosmasse]]
| 0.35
| 35&nbsp;g
| 286&nbsp;ml
|-
! [[Havregryn]], lettkokte
| 0.4
| 40&nbsp;g
| 250&nbsp;ml
|-
! Revet ost
| 0.4
| 40&nbsp;g
| 250&nbsp;ml
|-
! [[Krydder]], malt
| 0.46
| 46&nbsp;g
| 217&nbsp;ml
|-
! [[Hvetemel]]
| 0.55
| 55&nbsp;g
| 182&nbsp;ml
|-
! [[Rug]]mel
| 0.55
| 55&nbsp;g
| 182&nbsp;ml
|-
! [[Bygg (korn)|Byggmel]]
| 0.6
| 60&nbsp;g
| 167&nbsp;ml
|-
! [[Melis]]
| 0.6
| 60&nbsp;g
| 167&nbsp;ml
|-
! [[Rosiner]]
| 0.6
| 60&nbsp;g
| 167&nbsp;ml
|-
! [[Sammalt mel|Sammalt]] hvetemel
| 0.6
| 60&nbsp;g
| 167&nbsp;ml
|-
! [[Potetmel]]
| 0.7
| 70&nbsp;g
| 143&nbsp;ml
|-
! [[Semulegryn]]
| 0.7
| 70&nbsp;g
| 143&nbsp;ml
|-
! [[Brun farin]]
| 0.75
| 75&nbsp;g
| 133&nbsp;ml
|-
! Sukker
| 0.8
| 80&nbsp;g
| 125&nbsp;ml
|-
! [[Matolje]]
| 0.8
| 80&nbsp;g
| 125&nbsp;ml
|-
! [[Solsikkefrø]]
| 0.8
| 80&nbsp;g
| 125&nbsp;ml
|-
! [[Linfrø]]
| 0.8
| 80&nbsp;g
| 125&nbsp;ml
|-
! [[Perlesukker]]
| 0.8
| 80&nbsp;g
| 125&nbsp;ml
|-
! [[Smør]], smeltet
| 0.8
| 80&nbsp;g
| 125&nbsp;ml
|-
! [[Sukker]]
| 0.86
| 86&nbsp;g
| 116&nbsp;ml
|-
! Smør
| 0.9
| 90&nbsp;g
| 111&nbsp;ml
|-
! Mandler, hakkede
| 0.9
| 90&nbsp;g
| 111&nbsp;ml
|-
! Demerarasukker <br/>(brunt sukker)
| 1
| 100&nbsp;g
| 100&nbsp;ml
|-
! Finkornet [[sukker]]
| 1
| 100&nbsp;g
| 100&nbsp;ml
|-
! [[Vann]], [[melk]]
| 1
| 100&nbsp;g
| 100&nbsp;ml
|-
! Salt
| 1.2
| 120&nbsp;g
| 83&nbsp;ml
|-
! Maismel
| 1.2
| 120&nbsp;g
| 83&nbsp;ml
|-
! Ris
| 1.2
| 120&nbsp;g
| 83&nbsp;ml
|-
! [[Sirup]]
| 1.4
| 140&nbsp;g
| 71&nbsp;ml
|-
|}
|}

== Komprimering ==
En grunn til at man i dag hovedsakelig har gått over til å måle ingredienser i masse istedenfor volum er at volumet for komprimerbare ingredienser kan varierer veldig. I tilfelle for mel kan dette føre til en måleusikkerhet på ca. 20%.<ref>L. Fulton, E. Matthews, C. Davis: Average weight of a measured cup of various foods. Home Economics Research Report No. 41, Agricultural Research Service, United States Department of Agriculture, Washington, DC, 1977.</ref>

Volumbaserte oppskrifter bør derfor spesifisere hvordan ingrediensen skal pakkes. For eksempel kan en oppskrift angi «1 kopp brunt sukker, ''godt pakket''», eller «2 ''toppede'' kopper mel».

;Godt pakket: Ingrediensen komprimeres så tett som mulig inn i måleinstrumentet med en slikkepott, skje eller lignende.

;Lett pakket: Ingrediensen trykkes lett inn i måleinstrumentet, men bare nok for å sikre at det ikke er noen luftlommer.

;Flat topp: En presis måling av en ingrediens, hvor man tar bort alt som hever seg over kanten av måleinstrumentet. Til dette kan man for eksempel bruke baksiden av en kniv eller bladet på en slikkepott.

;Avrundet topp: Slik at en ingrediensen hoper seg opp over kanten av måleinstrumentet i en naturlig, myk, avrundet form.

;Rund topp: Den maksimale mengden av en ingrediens man kan få i måleinstrumentet uten at det renner av.

;[[Såld (redskap)|Sikting]] (sil): Sikting kan utføres på to måter. «1 kopp siktet hvetemel» indikerer at melet skal siktes inn i måleinstrumentet (vanligvis med flat topp), mens «1 kopp mel, siktet» betyr at siktingen skal skje etter at ingrediensen er målt opp.

Slike spesielle instruksjoner er unødvendig i massebaserte oppskrifter.

== Se også ==
* [[Matlaging]]
*[[Målebeger]]
*[[Norske måleenheter]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Matlaging]]