Redigerer Mathilde Fibiger

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Mathilde Fibigers gravsten.JPG|thumb|left|Mathilde Fibigers gravsten i [[Lapidarium|lapidariet]] i [[Århus rådhus]]park {{Byline|Villy Fink Isaksen}}]]
'''Mathilde Fibiger''' (født [[13. desember]] [[1830]], død [[17. juni]] [[1872]]) var en dansk forfatterinne.

==Biografi==
I sin debutroman ''Clara Raphael'' tok hun opp noen banebrytende tanker om [[kvinnefrigjøring|kvinnens frigjøring]] og datidens kvinners begrensede muligheter for utdannelse, utvikling og uavhengighet. 

''Clara Raphael, Tolv Breve'' skildrer livet til en ung kvinne, som får arbeide som [[guvernante]] i provinsen. Hennes ideer om egen selvstendighet er forskjellig fra lokalbefolkningens, og hun tar en beslutning om å gjøre «Damernes Emancipation» til sitt livsmål. Det er klare paralleller mellom boken og Mathilde Fibigers eget tidlige liv. Boken ble utgitt omkring julen 1850 (på tittelbladet: 1851) hun var da 20 år – og var forsynt med et forord av ingen ringere enn [[Johan Ludvig Heiberg]]. 

Sett i lys av den omveltning det danske samfunn opplevde i årene 1848–1850, var bokens ideer for vidtgående for mange, og den livlige debatt som fulgte i løpet av 1851, fikk navnet Clara Raphael-fejden. Selv de negative anmeldelser anerkjente dog Fibigers litterære talent, og selv om forbindelsen til Heiberg ble avbrutt, og Heiberg aldri forsvarte Fibiger, skaffet boken henne kontakt med blant annet [[Hans Egede Schack]] og [[Meïr Aron Goldschmidt]], som begge hadde kritisert boken, og med [[N.F.S. Grundtvig]], som hadde hilst den velkommen som ekte dansk og ekte menneskelig. Fibiger selv bidro til feiden med to skrifter, dels et forklarende skrift om kvinnefrigjøringen, dels en ny [[novelle]], som viste forskjellene på de to kjønns vilkår.

I hennes senere bøker ''En Skizze efter det virkelige Liv'' (1853) og ''Minona'' kan man se Fibiger ta tak i sin ungdoms radikalitet. Vesentligst er ''Minona'', som med sin kompliserte incesthistorie litterært sett er hennes betydeligste verk. Romanen falt imidlertid død fra trykkpressen, det var ingen skandalesuksess, kun skandale. Fibigers skjønnlitterære forfatterskap ble avsluttet med dette. Allikevel kom hun til å stå som «den første, der hejsede sejl» i kvinnesaken i [[Danmark]], og hun arbeidet hele sitt liv for kvinnens rett til utdannelse og uavhengighet, blant annet gjennom sitt virke som [[telegrafist]] og som bestyrer av telegrafstasjonen i [[Nysted]] fra 1869.

== Se også ==
* [[Nysted og omegn]]
* [[Mathildeprisen]]

== Bibliografi ==
* ''Clara Raphael, Tolv Breve'' (1851)
* ''En Skizze efter det verkelige Liv'' (1853)
* ''Minona. En Fortælling'' (1854)

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/5/0144.html Om Mathilde Fibiger, fra Dansk biografisk Lexikon]
* ''Clara Raphael, Tolv Breve'': [http://www.kb.dk/elib/lit/dan/fibiger/clara.dkl/ online udgave] fra [[Det Kongelige Bibliotek]]
* ''Minona. En Fortælling'': [http://www.kb.dk/elib/lit/dan/fibiger/minona.dkl/ online udgave] fra [[Det Kongelige Bibliotek]]
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Litteratur|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Fibiger, Mathilde}}
[[Kategori:Danske romanforfattere]]
[[Kategori:Danske novellister]]
[[Kategori:Telegrafister]]
[[Kategori:Danske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Den danske gullalder]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Slekten Fibiger]]