Redigerer Mathiesen (slekt)

'''Mathiesen''' er navnet til flere norske [[slekt]]er. En av disse som opprinnelig stammer fra [[Danmark]], er særlig kjent for å eie store skogeiendommer i [[Eidsvoll]]traktene og andre steder på [[Østlandet]].

==Opprinnelse==
Slektens eldste kjente stamfar er [[kjøpmann]] i [[København]] Jørgen Mathiesen (død 1656). Hans sønnesønn Jørgen Mathiesen (1663–1742), innvandret til Norge, ble [[fogd]] i [[Helgelands fogderi|Helgeland]] og er stamfar for den norske grenen av slekten.

==Eiendommer, virksomhet og berømte medlemmer av slekten==
[[Fil:Linderud gård hovedbygning2.JPG|thumb|[[Linderud gård]]{{byline|Helge Høifødt}}]]
Denne slekten Mathiesen har spilt en viktig rolle innen [[industri]] (særlig [[trelast]]industri) og som [[gods]]- og skogeiere i Norge. Familiebedriften [[Mathiesen Eidsvold Værk]] var historisk en av de største bedriftene i norsk trelastindustri, og var en etterfølger etter firmaet [[Tostrup & Mathiesen]] som Mathiesenfamilien eide sammen med medlemmer av [[Tostrup]]familien på 1800-tallet.

Innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) var farfar til [[kanselliråd]] Henrik Mathiesen (1696–1763), som var far til kanselliråd Jørgen Mathiesen (1725–64), som igjen var far til [[trelast]]handler i [[Christiania]] [[Haagen Mathiesen]] (1759–1842). Gjennom sistnevntes ekteskap med Beate Monsen kom [[Linderud gård]] i familiens eie. Mogens Mathiesen (1799–1875) overtok Linderud og etablerte firmaet Tostrup & Mathiesen sammen med [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup]]. Firmaet kjøpte opp store eiendommer i områdene rundt [[Hurdal]]ssjøen og i Eidsvoll og ble et av de største trelastfirmaene i Norge. I 1849 overlot Mogens Mathiesen sin andel i firmaet til sønnen Haaken Christian Mathiesen (1827–1913). I 1892 solgte Tostruparvingene sine eierandeler. Firmaet ble etter dette omdannet til [[Mathiesen Eidsvold Værk]].

[[Kammerherre]] Haaken Larpent Mathiesen (1858–1930) utvidet bedriftens skogindustri ved [[Andelva]]. Den eldste sønnen Jørgen Arthur Mathiesen (1901–93) var medeier i bedriften fra 1911, eneeier 1930–46, og deretter medeier sammen med sønnen Haaken Severin Mathiesen (1926–97) til 1963. Sammen med søsknene overtok han Linderud i 1940, etter at gården hadde blitt eid av [[statsråd]] [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870–1953) siden 1893. I 1954 ble Linderud overført til en [[stiftelse]].

På 1990-tallet ble trevaredelen av Mathiesen Eidsvold Værk, dvs. de fleste av firmaets aktiviteter, overtatt av [[Moelven Industrier]].

== Slektsvåpen==
[[Fil:J Mathiesen hos Krag.png|thumb|150px|Fogden Jurgen Mathiesens våpen i segl 1715. Tegnet av [[Hans Krag]] ]]
Allerede innvandreren Jørgen Mathiesen (død 1742) førte [[slektsvåpen]]et. Det kan beskrives [[heraldisk]] ([[blasonering|blasoneres]]) slik: I [[blå]]tt [[skjold (heraldikk)|skjold]] en [[gull]] [[stjerne (symbol)|stjerne]] foran en [[opprett]] [[sølv]] [[halvmåne]]. Som [[hjelmtegn]] er en seksoddet gull stjerne over en liggende sølv måne.

I slekten er også ført stjernen med åtte odder samt med en opprett måne også på hjelmen.

==Litteratur==
*[[Haagen Krog Steffens]]: ''Linderud og slegterne Mogensen og Mathiesen'', 1899 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008101000005 Fulltekst på NBdigital]
*Haagen Krog Steffens: [http://www.nb.no/utlevering/nb/2f6c721517a4a64cdc056c0f2498ed56#&struct=DIVP273 ''Norske Slægter 1912''], [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]]ske Boghandel, [[Kristiania]] 1911
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Måne- og stjernevåpen». ''Meddelelser til slekten Mathiesen'', Oslo 1946
* ''Norsk slektskalender'', bind 1, Oslo 1949, utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]]
* [[Andreas Holmsen]]: ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' bind 1 (1946) og  bind 2 (1971)
* [[Hans Krag]]: ''Norsk heraldisk mønstring fra [[Fredrik IV]]’s regjeringstid 1699-1730'', [[Drøbak]] 1942 – [[Kristiansand]] S 1955, side 31 (fogden Jørgen Mathiesens [[segl]] fra 1715 med [[våpenkappe]] i stedet for [[hjelmklede]])
* ''Personalhistorisk Tidsskrift'', XIV. Række, 6. Bind, [[København]] 1966
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2. opplag 1976)
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|Herman L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990, side 100 (seglet til fogden Jørgen Mathiesen (død 1742))

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]