Redigerer Massemedier

[[Fil:Ai competition at cs games 2005.jpg|thumb|[[Internett]] som kom for alvor i [[1995]], er en formidlingskanal for internasjonal [[massekommunikasjon]] med et tilnærmet uendelig antall [[budskap]].]]
[[Fil:International newspaper, Rome May 2005.jpg|thumb|Aviser er en del av mediene.]]
[[Fil:TV-icon-2.svg|thumb|TV-mediet er direkte og aktuell kommunikasjon på en nær måte, eksempelvis i direktesendinger]]
'''Massemedier''', ofte bare omtalt som '''media''' eller '''mediene''', er midler for [[massekommunikasjon]], det vil si kommunikasjonskanaler eller meddelelsesmidler som gjør det mulig å spre et budskap til mange mennesker over et stort område på kort tid. Begrepet oppstod i [[1920-årene]] da moderne [[teknologi]] skapte en rekke nye muligheter for å distribuere og formidle [[informasjon]]. De tradisjonelle massemediene er [[avis]]er, [[radio]] og [[fjernsyn]], der avsenderne når et stort publikum hver dag, men også [[ukeblad]]er, [[tidsskrift]]er, [[tegneserie]]r, [[Bok|bøker]], [[film]], [[CD|CD-er]] og [[Internettet]] regnes som massemedier. Massemediene formidler [[nyheter]] og [[informasjon]], [[underholdning]], [[reklame]] og [[propaganda]].

Medienes virkelighetskonstruksjoner kan ha ulike konsekvenser for sosialisering og identitetskonstruksjon til ulike grupper i samfunnet. Enkelte grupper hevdes å bli utelatt fra medieoffentligheten mens andre grupper i vesentlig grad blir fremstilt som avvikende. Særlig gjelder dette etniske minoriteter fra ikke-vestlige nasjoner, men det gjelder også for eksempel eldre, handikappede, ungdom eller homofile.

== Begrepsdannelse ==
Media (en media) er et opprinnelig [[latin]]sk ord som i sin grunnleggende, og først brukt betydning, ''som befinner seg i midten'', er et begrep fra språkvitenskap som betegner de stemte eller ustemte lukkelydene b-, d- og gs språklyd i gamle, greske lydsystemer, midt mellom ''tenues'' og ''aspiratae''. Media er den bestemte flertallsformen av [[medium]] som også brukes i sammenstillingen [[massemedium]]. Over tid har flertallsformen ''massemedier'' også utviklet seg på norsk, hvor vi nå dessuten finner entallsformen ''et media'', som fra 1960-årene er tatt opp i moderne norsk via engelsk. (kilde: Norsk Riksmålsordbok, bind VI)

Ordet media brukes ofte som [[synonym]] til [[massemediene]] i et moderne [[samfunn]], det vil si blant annet [[avis]]er og [[tidsskrift]]er, [[TV]] og [[radio]], [[film]] og [[internett]], men ordet betegner i videre betydning alle kanaler for [[kommunikasjon]] innenfor et samfunn og mellom samfunn, også de som ikke når ut til mange personer på én gang. I tillegg til de tradisjonelle massemediene kan derfor samlebetegnelsen media omfatte alt fra [[telefon]]i, [[post]], [[CD|CD-er]] og [[Bok|bøker]] til [[nye medier]] og formidlingsteknologier som audiovisuelle medier og [[mediespiller]]e. Ordet blir ofte også brukt om den moderne mediekulturen og underholdningsindustrien generelt. [[Etermediene]] omfatter først og fremst [[kringkasting]]. 

== Samfunnsbetydning ==
Mediebransjen er svært viktig både [[økonomi]]sk, [[kultur]]elt og [[politikk|politisk]] i det moderne [[samfunn]]et. Det fins lokale, regionale, nasjonale og internasjonale mediebedrifter med et stort antall ansatte, både [[journalist]]er, underholdere, teknikere og andre. Mange av selskapene har stor påvirkningskraft og [[makt|meningsmakt]], særlig de som arbeider med [[TV]], som er det mediet som når bredest og har størst gjennomslagskraft i dag. 

Informasjonskanalene er imidlertid mange og impulsene flere enn noen gang. Likevel er ofte nyhetsbildet, reklamen og de nye ideene som formidles, like i forskjellige medier. Da massemediene dessuten når stadig større grupper, vil de føre til større ensretting av informasjon og holdninger.

== Den fjerde statsmakt ==
Massemediene, særlig presse og [[kringkasting]], kalles ofte «[[den fjerde statsmakt]]» fordi de indirekte kontrollerer de andre statsmaktene [[regjering]], [[parlament]] og [[domstol]]er gjennom overvåking og rapportering fra journalistene i de frie [[redaksjon]]ene.

Et medium kan defineres på mange måter. Det kan skilles mellom:
* ''primærmedier'': verken avsender eller mottaker trenger tekniske apparater (f.eks. lyd som medium, språk som medium)
* ''sekundærmedier'': avsender (f.eks. en forfatter som får en bok publisert av et forlag) trenger tekniske apparater for å få produsert sitt verk, men mottakeren trenger ikke tekniske apparater (noen vil riktignok trenge briller for å lese) 
* ''tertiærmedier'': både avsender og mottaker trenger avanserte tekniske apparater (utstyr til å kringkaste TV-produksjoner, TV-apparat for å kunne se produktene) 

Det er sekundær- og spesielt tertiærmediene som oftest kalles medier. Et medium kan i så fall defineres som organisatoriske og tekniske apparater og innretninger til formidling av meninger, informasjoner og kulturprodukter. Et medium kan også oppfattes som en allianse av tre komponenter: en teknologisk oppfinnelse, en finansiering og en sosial bruksmåte. 

Ifølge den tyske medieforskeren [[Friedrich Kittler]] er medier i en viss forstand isolerte i forhold til hverandre. Han hevder at det å overføre budskaper fra medium til medium alltid innebærer å underkaste dem andre standarder og utforminger. Et medium kan forsterke visse opplevelsesmåter og innskrenke andre. Medier både inkluderer og ekskluderer måter å sanse og erfare på.

Den kompleksiteten som kjennetegner medier, har en [[ideologi]]sk dimensjon. Siden den kanadiske medieteoretikeren [[Marshall McLuhan]]s tid (1960-årene) er det en vanlig oppfatning at kommunikasjon og medier er ideologi, det vil si vevd uatskillelig sammen med systemer av makt, tenkemåter, attityder, praksiser og verdier. Et virvar av aktører bruker dessuten medier og kommunikasjonskanaler slik at budskapene skal passe inn med deres egen ideologi. Vi har dermed å gjøre med ideologi (budskap) formidlet ideologisk (i mediene som kanaler mellom avsendere og mottakere).

== Litteratur == 
* [[Toril Aalberg|Aalberg, Toril]]: ''Mediesosiologi'', [[Det Norske Samlaget]], Oslo 2005
* {{Kilde bok| forfatter = [[Marshall McLuhan]] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Mennesket og media | isbn = 8253018630 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011904066 }}

== Se også ==
=== Kategorier ===
* [[:Kategori:Medieselskaper|Medieselskaper omtalt på Wikipedia på bokmål og riksmål]]
* [[:Kategori:Norske medieselskaper|Norske medieselskaper omtalt på Wikipedia på bokmål og riksmål]]
* [[:Kategori:Norske medieorganisasjoner|Norske medieorganisasjoner omtalt på Wikipedia på bokmål og riksmål]]
* [[:Kategori:Norske publikasjoner|Norske publikasjoner omtalt på Wikipedia på bokmål og riksmål]]
* [[:Kategori:Redaktører|Redaktører omtalt på Wikipedia på bokmål og riksmål]]

=== Artikler ===
* [[Media]] – [[medium]]
* [[Massekommunikasjon]] – [[kommunikasjon]] – [[massesuggesjon]]
* [[Informasjon]] – [[informasjonssamfunnet]] – [[folkeopplysning]]
* [[Medier]]
* [[Journalistikk]]
* [[Medieforskning]] – [[mediesosiologi]]
* [[Presse]] – [[avis]] – [[ukepresse]]
* [[Kringkasting]] – [[radio]] – [[fjernsyn]]
* [[Internett]]
* [[Reklame]]
* [[Den fjerde statsmakt]]
* [[Medieimperialisme]]
* [[Digital mediedesign]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.medienorge.uib.no/?cat=statistikk&page=aspekt_tilgang Statistikk over massemedier i Norge] {{Wayback|url=http://www.medienorge.uib.no/?cat=statistikk&page=aspekt_tilgang |date=20070622223731 }}
* [https://web.archive.org/web/20070805000617/http://paul.veidemand.no/html/medie_hjelp.html MedieHjelpen artikler om media og krenkelser]
* [https://web.archive.org/web/20071029234058/http://www.in-mind.org/issue-4/the-media-carriers-of-contagious-information.html The Media: Carriers of Contagious Information]
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/medium.pdf Medium]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
* [https://www.litteraturogmedieleksikon.no/gallery/transmedial_historie.pdf Transmedial historie]; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)




{{Massemedier}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Informasjon og samfunnskontakt]]
[[Kategori:Medier]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]