Redigerer Masseødeleggelsesvåpen

[[Fil:World nuclear weapons.png|miniatyr|270px|Tidlig i 2019 ble mer enn 90 % av verdens 13&nbsp;865 [[atomvåpen]] kontrollert av Russland og USA.<ref>{{cite news |title=Global Nuclear Arsenal Declines, But Future Cuts Uncertain Amid U.S.-Russia Tensions |url=https://www.rferl.org/a/nuclear-weapons-russia-start-inf-warheads/30003088.html |work=Radio Free Europe/Radio Liberty |date=17. juni 2019}}</ref>]]

'''Masseødeleggelsesvåpen''' er ikke-konvensjonelle [[våpen]] som har evnen til å medføre store, ukontrollerbare tap<ref>{{Kilde avis|tittel=Sjefsforsker ved FFI: – Russland har i mange år forberedt seg på feil type krig|avis=ABC Nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2024/06/30/196012461/sjefsforsker-ved-ffi-russland-har-i-mange-ar-forberedt-seg-pa-feil-type-krig|dato=30. juni 2024}}</ref>. Begrepet ble formentlig brukt første gang i [[1937]] med referanse til masseødeleggelsen av [[Gernika|Guernica]] i [[Spania]] ved luftbombing. Deretter ble det brukt om [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|bombingen av Hiroshima og Nagasaki]]. Under [[den kalde krigen]] endret begrepet betydning og ble kun brukt om såkalte ikke-konvensjonelle våpen. Under opptakten til [[Invasjon|invasjonen]] av [[Irak]] i 2003 fikk begrepet stor utbredelse og ble flittig anvendt i pressen.

Betegnelsen masseødeleggelsesvåpen anvendes vanligvis primært blant sivilister. I militær terminologi anvendes i stedet begrepet CBRN-våpen. CBRN er en [[engelsk]] forkortelse for ''chemical, biological, radiological, nuclear ''(norsk: [[Kjemiske våpen|kjemiske]], biologiske, [[Radioaktivitet|radioaktive]] og nukleære). CBRN er således en militær betegnelse for alle typer masseødeleggelsesvåpen eller kampstoffer som anvender ett eller flere av de fire elementene. CBRN er en nyere betegnelse, som delvis har avløst norsk og NATOs eldre betegnelser [[ABC-våpen|ABC]] (''atomic, biological, chemical'') og den senere NBC (''nuclear, biological, chemical''). 

Forkortelsen NBC-våpen (på norsk: nukleære, biologiske og kjemiske våpen) ble introdusert etter oppfinnelsen av hydrogenbomben, som ikke er en [[Kjernefysiske våpen|atombombe]], men et nukleært våpen, da det anvender [[Isotop|isotoper]] av [[hydrogen]] som fusjonsmateriale. CBRN inkluderer, til forskjell fra de eldre betegnelsene, radiologiske våpen, som er våpen som er konstruert til å spre radioaktivt materiale uten en egentlig [[Kjernefysisk fisjon|fisjon.]] En såkalt skitten bombe er nettopp en sådan type radiologisk våpen, hvor det radioaktive stoffet spres ved hjelp av konvensjonelt [[sprengstoff]] – det er altså ikke tale om en egentlig atombombe i alminnelig forstand.

Det tales i blant også om ''CBRN-hendelser.'' Dette omfatter både egentlige kamphandlinger, men også hendelser som har karakter av, og kan ha samme følgeskader som, egentlige kamphandlinger begått med våpen innenfor ovenstående kategorier, men som er å betrakte som uhell. Begrepet kalles også <span>ROTA (''r''</span>''eleases other than attack'').

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

*{{SNL|masseødeleggelsesvåpen}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Våpen]]
[[Kategori:Masseødeleggelsesvåpen]]