Redigerer Massakrene på Sankt Brictiusdagen

'''Massakrene på Sankt Brictiusdagen''' skjedde den [[13. november]] [[1002]] hvor den [[England|engelske]] kongen [[Æthelred II av England]] ga ordre om en storstilt [[etnisk rensning]] av alle [[norrøn]]e og [[Danmark|danske]] menn i kongeriket England, spesielt i midtre og nordlige England. Det var et desperat tiltak da Æthelred uten suksess forsøkte å få en slutt på indre trusler i kongeriket ved å beordre en massakre på danene.<ref>Tombs, Robert (2014): ''The English and Their History'', Penguin, s. 38</ref> Massakren førte direkte til at den danske kongen [[Svein Tjugeskjegg]] invaderte og erobret England i [[1013]], blant annet fordi hans egen søster Gunhild var ett av ofrene. Massakrene er bevitnet i krønikene til [[John av Wallingford]] og ''[[Den angelsaksiske krønike]]''.<ref> [http://www.information-britain.co.uk/famdates.php?id=121 «St Brice's Day Massacre], ''Information Britain''</ref>

== Bakgrunn ==
Navnet på massakrene viser til sankt [[Brictius av Tours|Brictius]], en biskop av Tours på 400-tallet som hadde festdag den 13. november.<ref> [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/btours «Den hellige Brictius av Tours (~370-~444)»], ''Katolsk.no''</ref><ref>Cavendish, Richard (November 2002): [http://www.historytoday.com/richard-cavendish/st-brice%E2%80%99s-day-massacre «The St Brice's Day Massacre»], ''History Today''. '''52''' (11), s. 62–63.</ref>

På begynnelsen av [[1000-tallet]] led England under gjentatte angrep og herjinger fra daner og nordmenn. Blant annet var den senere norske kongen [[Olav Tryggvason]] aktiv i [[991]] og ble betalt med 10 000 pund for å holde seg unna. Også [[Svein Tjugeskjegg]] fra Danmark slo seg sammen med nordmannen og i 994 herjet de sammen og presset ut 16 000 pund fra angelsakserne. Ytterligere skatter ble samlet inn for å betale daner og nordmenn for å unngå videre invasjon og ødeleggelser. England hadde blitt herjet av danske angrep hvert eneste år fra 997 til 1001, og i 1002 ble kong Æthelred fortalt danske menn i England «ville troløst ta hans liv, og deretter alle hans rådgivere, og overta hans kongerike deretter.» Som en reaksjon «beordret han drapene på alle danske menn som var i England.»<ref>''Anglo-Saxon Chronicle'', Abingdon ms, sitert i Lavelle, Ryan (2008): ''Aethelred II: King of the English'', The History Press, s. 104</ref>

== Massakrene ==
Historikerne mener at det var et betydelig antall som ble drept, skjønt det mangler bevis for å kunne gjøre et estimat over antallet. Innenfor mer enn en tredjedel av England kunne denne ordren ikke ha blitt utført. Byene York og Lincoln var eksempelvis mer danske enn engelske byer, i henhold til historikeren [[Frank Stenton]].<ref name="stenton_380"> Stenton, F.M. (1971): ''Anglo-Saxon England'', 3. utg., Oxford, s. 380</ref> Men det faktum at massakrene på danene faktisk ble utført på denne tiden ble lenge husket og et charter av 1004 til klosterkirken dedikert til sankt Frideswide (nå katedralen i Oxford) refererer Æthelred selv på drapene i Oxford.<ref name="stenton_380"/>

I henhold til et godt dokumentert tradisjon var blant ofrene også Gunnhild, som kan ha vært søster av Svein Tjugeskjegg.<ref name="stenton_380"/> Hun skal ha søkt tilflukt i en kirke som ble brent ned. Hennes ektemann var Pallig Tokeson, en dansk [[ealdorman]] av [[Devonshire]] som var rekruttert av Æthelred, kan også ha dødd i massakren,<ref>Cawley, Charles: [http://fmg.ac/Projects/MedLands/DENMARK.htm#_Toc196361198 Medieval Lands Project: Denmark, Kings], Medieval Lands database, Foundation for Medieval Genealogy</ref> I henhold til en annen tradisjon kan han spilt en rolle i å ha framprovosert massakren ved å slå seg sammen med sine landsmenn for å herje sørkysten av England.<ref name="MacDonald"> MacDonald, Audrey (2009): [http://www.oxfordreference.com/views/ENTRY.html?entry=t110.e3749&srn=1&ssid=543160236#FIRSTHIT «St Brice's Day Massacre»], ''The Oxford Companion to British History'' <small>''betalingsmur''</small></ref>

I 2008 ble det under [[arkeologi]]ske utgravninger i Oxford fra et team fra St John's College ved [[Universitetet i Oxford]] avdekket beinlevninger fra mellom 34 og 38 menn, alle i alderen 16 til 25 år.<ref> [http://www.oxfordtimes.co.uk/news/8496707.Experts_reveal_brutal_Viking_massacre/ «Experts reveal brutal Viking massacre»], ''The Oxford Times'', 5. november 2010</ref><ref> [http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-14476039 «Oxford Viking massacre revealed by skeleton find»], ''BBC News'', 12. august 2011</ref> Kjemiske analyser utført ved forskere ved Universitetet i Oxford i 2012 antyder at levningene tilhørte nordiske menn. Eldre skader og arr på beinene ga videre bevis på at de var profesjonelle krigere. Det er antatt at de ble stukket gjentatte ganger og deretter brutalt drept. Forkulling på levningene er samsvarende med de historiske nedtegnelsene om kirkebrenning.<ref> [https://www.sciencedaily.com/releases/2012/05/120501204839.htm «Skeletons found at mass burial site in Oxford could be 10th-century Viking raiders], ''Science Daily'' 1. mai 2012</ref>

== Historikernes vurdering ==
Historikerne har generelt forstått massakren som en politisk handling som bidro til å provosere fram Svein Tjugeskjeggs invasjon i 1003.<ref name="stenton_380"/>  Simon Keynes beskrev det som en «såkalt» massakre, og som var reaksjonen til et folk som hadde blitt plyndret og drept i et tiår. Den var antagelig ikke rettet mot innbyggerne i [[Danelagen]], men mot leiesoldater som hadde vendt seg mot sine oppdragsgivere.<ref>Keynes, Simon (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/10.1093/ref:odnb/9780198614128.001.0001/odnb-9780198614128-e-8915?docPos=2 Æthelred II], ''Oxford Dictionary of National Biography'' <small>betalingsmur''</small></ref> 

Ryan Lavelle, Æthelreds biograf, som Frank Stenton, har også stilt spørsmål ved utstrekningen av drapene, og argumentert at de kunne ikke ha blitt utført i [[Danelagen]] hvor danene ville ha vært for mange og for sterke, og at det sannsynligvis var begrenset til grensebyer som Oxford, og større byer med en relativ liten dansk eller norrøn befolkning, som [[Bristol]], [[Gloucester]] og [[London]]. Han kommenterte den bemerkelsesverdige mangelen på anger fra Æthelred i det kongelige charter. Lavelle vurderer massakren ikke så mye som en kongelig ordre som utnyttelsen av et folkelig fremmedhat og [[millenarisme]].<ref>Lavelle, Ryan (2008): ''Aethelred II: King of the English'', The History Press, s. 104-109</ref>

Audrey MacDonald forstår massakrene som den handlingene som til sist førte til at Sveins sønn [[Knut den mektige|Knut]] ble konge av England i 1016.<ref name="MacDonald"/> 

== Referanser ==
<references/>


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Englands historie]]
[[Kategori:Massakrer i Storbritannia]]
[[Kategori:Konflikter i 1002]]
[[Kategori:1000-årene i England]]