Redigerer Massachusetts

{{koord|42|21|N|72|01|W|type:adm1st_region:US-MA|vis=tittel}}
{{Infoboks USA delstater
| navn = Massachusetts
| delstat = Massachusetts
| kallenavn = Bay state
| statsfugl = Amerikameis
| motto = Ense petit placidam sub libertate quitem (latin: Med sverdet søker vi fred, men bare under frihet).
| offisielt språk = [[Engelsk]]
| hovedstad = [[Boston]]
| størsteby = [[Boston]]
| største metroarea = Greater Boston
| nummer = 6
| unionår = 1788
| forkortelse=MA
| tidssone = -5/-4
| kart = Map of USA highlighting Massachusetts.png
}}
'''Massachusetts'''  er en [[USAs delstater|delstat]] i [[USA]], i regionen [[New England]]. [[Boston]] er hovedstaden. Massachusetts er også kalt ''[[Utdanning|utdannelsesstaten]]'', siden flere av verdens beste universiteter, blant annet [[Harvard]] og [[Massachusetts Institute of Technology]], ligger der. Delstaten har en rik historie, siden det var her de første [[immigrant]]ene fra [[«Mayflower»]] kom og at «[[Teselskapet i Boston|The Boston Tea Party]]» fant sted her.

== Historie ==

Forskjellige [[algonkinere|algonkinske]] stammer slo seg ned i området før de europeiske bosetningene. I Massachusetts Bay-området bodde [[massachusettene]]. Området nær [[Vermont]] og [[New Hampshire]]-grensene og i Merrimack-elvens dal var det tradisjonelle hjemmet til [[pennacook]]-stammen. [[Cape Cod]], [[Nantucket]], [[Marthas Vineyard]] og det sørøstlige Massachusetts var hjemmet til [[wampanoag]] som pilegrimene møtte. Helt i enden av Cape Cod bodde den nært beslektede [[nauset]]-stammen. Mye av de sentrale delene og [[Connecticut-elven]]s dal var hjemmet til de løst organiserte [[nipmuc]]-folkene. [[Berkshires]] var hjemmet til både [[pocomtuc]]- og [[mahican]]-stammene. Utflyttede [[narragansett]] og [[mohegan]] fra henholdsvis [[Rhode Island]] og [[Connecticut]] var også til stede. 

[[Massachusetts Bay-kolonien]] ble oppkalt etter den innfødte befolkningen, massachusettene, hvis navn betyr «et stort fjellsted» med referanse til et lite fjell som i dag er kjent som «Blue Hill» (på grensen til [[Milton (Massachusetts)|Milton]] og [[Canton (Massachusetts)|Canton]], rett sør for Boston). Massachusettene ble alle utryddet av en epidemi kort tid etter ankomsten til [[John Smith av Jamestown|kaptein John Smith]] i [[1614]]. [[Pilegrimene]] fra [[Humber]]-regionen i [[England]] etablerte sin bosetning ved [[Plymouth (Massachusetts)|Plymouth]] i [[1620]], da de ankom på [[Mayflower]]. Frem til [[1691]] da de ble slått sammen, var Massachusetts Bay-kolonien og [[kolonien Plymouth]] separate kolonier.

=== Massachusetts Bay Colony-perioden (1629&ndash;1686) ===
Pilegrimene ble snart fulgt av [[puritanere]] fra [[Themsen]]-regionen i [[England]] som etablerte [[Massachusetts Bay-kolonien]]. Selv om puritanerne kom til Massachusetts på leting etter religiøs frihet, var de ikke tolerante for andre religioner enn sin egen. Folk som [[Anne Hutchinson]], [[Roger Williams]] og [[Thomas Hooker]] forlot Massachusetts og reiste sørover på grunn av puritanernes manglende religiøse toleranse. Williams endte opp med å grunnlegge kolonien [[Rhode Island]] og Hooker grunnla [[Connecticut]]. [[Kong Filips krig]] ([[1675]]&ndash;[[1676]]), den blodigste [[indianerkrigene|indianerkrigen]] i den tidlige kolonitiden, inkluderte betydelige kampanjer i [[Pioneer Valley]] og Plymouth-kolonien. Det tok mange år for koloniene i det sørlige [[New England]] å komme seg fra krigens ettervirkninger.

=== Provinsen New England (1686&ndash;1692) ===
I mai 1686 ble Massachusetts Bay-kolonien oppløst, da [[Joseph Dudley]] ble president av New England under en kommisjon etablert av kong [[Jakob II av England|Jakob II]]. Dudley etablerte sin autoritet senere i New Hampshire og King's Province (del av dagens Rhode Island), og beholdt denne posisjonen til [[Edmund Andros]] ankom for å bli den kongelige guvernøren i [[New England Dominion]]. Dudley fortsatte som medlem av guvernør Andros sitt råd.

Boston-kolonistene gjorde opprør da nyhetene om tronbestigelsen til [[Den ærerike revolusjon|William og Maria]] ankom. Andros og hans embetsmenn ble holdt fanget på [[Castle Island]] og så sendt tilbake til England som fanger. Andros ble renvasket og ble guvernør i [[Virginia]] (1692&ndash;98).

=== Den kongelige kolonien Massachusetts (1692&ndash;1774) ===
Betydelige guvernører i denne perioden var [[Thomas Hutchinson]], [[Francis Bernard]] og [[Thomas Gage]]. Gage var den siste [[det britiske imperiet|britiske]] guvernøren i Massachusetts.

=== Revolusjonstidens Massachusetts (1760&ndash;1780-årene) ===
Massachusetts var den første kolonien som gjorde opprør mot britenes styre og satte dermed i gang [[den amerikanske revolusjon]]. [[9. februar]] [[1775]] erklærte det britiske parlamentet Massachusetts for å være i opprør og sendte tropper for å gjenopprette orden i kolonien.

[[5. mars]] [[1770]] ble [[afro-amerikanere]]n [[Crispus Attucks]] fra [[Framingham (Massachusetts)|Framingham]] drept (sammen med fire andre amerikanske kolonister) i en hendelse som ble kjent som [[Boston-massakren]]. Attucks er ofte regnet som det første omkomne i den amerikanske revolusjonen.

Flere tidlige revolusjonsslag fant sted i Massachusetts, inkludert [[slagene ved Lexington og Concord]] (hvor det berømte ''[[skuddet som ble hørt verden rundt]]'' ble avfyrt), [[slaget ved Bunker Hill]] og [[beleiringen av Boston]].

=== Commonwealth of Massachusetts (1780&ndash;''i dag'') ===
[[Fil:Mill Building (now museum), Lowell, Massachusetts.JPG|miniatyr|Boott Mills, tekstilfabrikk, nå museum i [[Lowell]].]]
En konstitusjonell konvensjon trakk opp en [[konstitusjon]] som ble skrevet hovedsakelig av [[John Adams]], og folket ratifiserte den [[15. juni]] [[1780]]. I dag er grunnloven den eldste fungerende i verden. [[John Hancock]] ble den første guvernøren i Commonwealth of Massachusetts.

[[6. februar]] [[1788]] ble Massachusetts den sjette staten som ratifiserte [[Amerikas forente staters konstitusjon]].

[[15. mars]] [[1820]] ble området Maine utskilt fra Massachussets som en følge av Missouri-kompromisset og ble den 23. staten i [[USA|Amerikas forente stater]].

I løpet av attenhundretallet ble Massachusetts ledende i den industrielle revolusjonen i USA. Bedrifter rundt Boston produserte tekstiler og sko og bedrifter rundt [[Springfield (Massachusetts)|Springfield]] produserte verktøy og papir.
<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): ''Massachusetts: A Concise History'', s. 129 og 211</ref> Økonomien gikk fra å være en hovedsakelig landbruksøkonomi til å bli en industriøkonomi, først ved hjelp av vannkraft og senere dampmaskiner som forsynte bedriftene,  kanaldriften og senere jernbanedriften med energi.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): ''Massachusetts: A Concise History'', s. 202</ref> I begynnelsen ble de nye industriarbeiderne hentet fra omliggende jordbruksstrøk, men senere besto de i stor grad av innvandrede grupper<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): ''Massachusetts: A Concise History''</ref>, først fra [[Irland]]<ref>Peter Stevens:[http://www.bostonirish.com/commentary/it-was-bitter-cup-tea-then-and-same-true-today It was a Bitter Cup of Tea Then, and the Same is True Today] Boston Irish Reporter, 6. mai 2011 hentet 8. august 2012</ref>, senere også fra land som [[Canada]] (Quebec), [[Polen]]<ref>[http://www.rootsweb.ancestry.com/~mapgsm/history_of_poles_in_massachusetts.htm Poles in Massachusetts] {{Wayback|url=http://www.rootsweb.ancestry.com/~mapgsm/history_of_poles_in_massachusetts.htm |date=20111001003721 }} Rootsweb, Mass History, hentet 8. august 2012</ref>,<ref>Katharine Garstka: Occupations of Polish Immigrants to the U.S.Genealogy, suite 101, hentet 8. august 2012</ref> [[Italia]]<ref>[http://www.dantemass.org/html/italian-american-heritage.html Mass Immigration] {{Wayback|url=http://www.dantemass.org/html/italian-american-heritage.html |date=20120801022913 }}Dante Alighieri Society of Massachusetts, hentet 8. august 2012</ref> osv.

I årene som ledet opp til den amerikanske borgerkrigen var Massachusetts et senter for progressive idéer og kampen for avskaffelse av slaveriet. [[Horace Mann]] gjorde Massachusetts skolesystem ti l en modell for hele USA.<ref>Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998): [http://www.h-net.org/reviews/showrev.php?id=1797 The American Journey: A History of the United States] s. 251</ref> [[Henry David Thoreau]] og [[Ralph Waldo Emerson]] ga store bidrag til amerikansk tekning.<ref>Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998): [http://www.h-net.org/reviews/showrev.php?id=1797 The American Journey: A History of the United States] s. 254</ref>

Industrien i Massachusetts kom inn i en nedgang på begynnelsen av nittenhundretallet da mange bedrifter flyttet ut. På 1920-tallet hadde konkurranse fra sørstatene og midt-vesten sammen med den store depresjonen ført til kraftig nedgang i de tre store industrigrenene i Massachusetts: tekstil, sko og mekanisert transport.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): [http://books.google.no/books/about/Massachusetts.html?id=RBxlhq2B28kC&redir_esc=y Massachusetts: A Concise History] s. 246</ref> Nedgangen fortsatte til siste halvdel av århundret. Mellom 1950 og 1979 falt antallet personer i Massachusetts som var ansatt i tekstilindustrien fra 264 000 til 63 000.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): [http://books.google.no/books/about/Massachusetts.html?id=RBxlhq2B28kC&redir_esc=y Massachusetts: A Concise History], s.276</ref> Dette ledet til en stor flukt av gode jobber fra den vestlige delen av Massachusetts som ble sterkt rammet av de-industrialiseringen også på slutten av nittenhundretallet.<ref>Robert Forrant og Jeffrey Muckensturm: [http://www.uml.edu/com/cita/05paperforrantmuckensturm.pdf Are Finance Control Boards the Answer to Job Loss, Shrinking Revenues, and Grinding Decline] {{Wayback|url=http://www.uml.edu/com/cita/05paperforrantmuckensturm.pdf |date=20131018103402 }}</ref>

I den østlige delen av Massachusetts ble økonomien etter 2. verdenskrig omformet fra tungindustri til en service- og høyteknologisk basert økonomi.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): [http://books.google.no/books/about/Massachusetts.html?id=RBxlhq2B28kC&redir_esc=y Massachusetts: A Concise History], s. 275-283</ref> Offentlige kontrakter, private investeringer og forskningssentra ledet til en bedret situasjon for næringslivet med redusert arbeidsledighet og økte inntekter. Forstadsbebyggelse bredte om seg og på 1970-tallet den såkalte Route 128 korridoren full av høyteknologiselskaper som rekrutterte ferdigutdannede fra områdets mange eliteinstitusjoner  innen høyere utdanning.<ref>Brown, Richard D.; Tager, Jack (2000): [http://books.google.no/books/about/Massachusetts.html?id=RBxlhq2B28kC&redir_esc=y Massachusetts: A Concise History], s. 284</ref>

== Styresett og politikk ==

Styret av Massachusetts er som hos de andre delstatene delt inn i tre avdelinger : den utøvende, den lovgivende og den dømmende.

Massachusetts har en lang politisk historie; tidlige politiske strukturer var blant annet Mayflower Compact fra 1620, de to adskilte Massachusetts Bay og Plymouth koloniene og den samlede kolonien Province of Massachusetts. Massachusetts grunnlov som ble utformet av [[John Adams]] ble vedtatt i 1780 da [[den amerikanske uavhengighetskrigen]] var i gang, fire år etter [[konføderasjonsartiklene]] var utformet og åtte år før USAs nåværende grunnlov ble vedtatt i  1788. Det er den eldste grunnlovene i verden som fortsatt er i bruk.<ref>[http://www.mass.gov/courts/sjc/john-adams-b.htmlhttp://www.mass.gov/courts/sjc/john-adams-b.html John Adams and the Massachusetts Constitution]{{død lenke|dato=October 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Supreme Judicial Court, hentet 8. august 2012</ref> 

=== Politikk ===
{| class="wikitable"  style="float:right; font-size:110%;"
|+ '''Resultater fra presidentvalg'''
|- style="background:lightgrey;"
! År
! [[Det republikanske parti (USA)|Republikansk]]
! [[Det demokratiske parti|Demokratisk]]
|-
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|2008
|  style="text-align:center; background:#fff3f3;"|36% ''1,105,908''
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|'''62%''' ''1,894,067''
|-
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|2004
|  style="text-align:center; background:#fff3f3;"|37% ''1,070,109''
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|'''62%''' ''1,803,801''
|-
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|2000
|  style="text-align:center; background:#fff3f3;"|33% ''878,502''
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|'''60%''' ''1,616,487''
|-
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|1996
|  style="text-align:center; background:#fff3f3;"|28% ''718,107''
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|'''62%''' ''1,571,763''
|-
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|1992
|  style="text-align:center; background:#fff3f3;"|29% ''805,049''
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|'''48%''' ''1,318,662''
|-
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|1988
|  style="text-align:center; background:#fff3f3;"|46% ''1,194,635''
|  style="text-align:center; background:#f0f0ff;"|'''53%''' ''1,401,416''
|}
Massachusetts er blant de mer liberale statene i USA. Begge plassene i [[senatet (USA)|senatet]] og alle de ni plassene i [[representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] besittes av [[Det demokratiske parti|demokrater]]. Senator [[John Kerry]] fra Massachusetts stilte til presidentvalget i [[2004]]. Den andre senatoren, [[Ted Kennedy]], bror av tidligere president [[John F. Kennedy]], døde 25.  august 2009 og til allmenn overraskelse vant [[Scott Brown (politiker)|Scott Brown]] fra [[Det republikanske parti|Republikanerne]] det [[Massachusetts' suppleringsvalg til USAs senat 2010|suppleringsvalget]] som ble avholdt over Kennedys senatsplass. [[Elizabeth Warren]] (D) tok tilbake Browns sete ved valget i 2012. Etter at John Kerry ble utenriksminister i 2013 vant den demokratiske kongressmannen [[Ed Markey]] setet.

Ved valget i 2006 gjenerobret demokratene guvernørembetet, som hadde vært republikansk siden 1990. Tidligere statsadvokat Deval Patrick ble delstatens første svarte guvernør.{{tr}} Republikaneren [[Charlie Baker]] vant embetet i 2014. Demokratene har stort flertall i begge kammer av delstatsforsamlingen; 34-6 i førstekammeret og 127-32, med en uavhengig i andrekammeret.

== Fylker ==
{{hoved|Liste over fylker i Massachusetts}}
Massachusetts har 14 [[fylke (USA)|fylke]]r (counties).

== Befolkning ==
{{Befolkningsutvikling2 
| fra = 1790
| navn = Massachusetts
| til = 2022
| ref = 
| max = 7100000
| y1n = 1790
| y1p = 378787
| y2n = 1800
| y2p = 422845
| y3n = 1810
| y3p = 472040
| y4n = 1820
| y4p = 523287
| y5n = 1830
| y5p = 610408
| y6n = 1840
| y6p = 737699
| y7n = 1850
| y7p = 994514
| y8n = 1860
| y8p = 1231066
| y9n = 1870
| y9p = 1457351
| y10n = 1880
| y10p = 1783085
| y11n = 1890
| y11p = 2238947
| y12n = {{ÅrL|1900|USA}}
| y12p = 2805346
| y13n = 1910
| y13p = 3366416
| y14n = 1920
| y14p = 3852356
| y15n = 1930
| y15p = 4249614
| y16n = 1940
| y16p = 4316721
| y17n = 1950
| y17p = 4690514
| y18n = 1960
| y18p = 5148578
| y19n = 1970
| y19p = 5689170
| y20n = 1980
| y20p = 5737037
| y21n = 1990
| y21p = 6016425
| y22n = 2000
| y22p = 6349097
| y23n = 2010
| y23p = 6547629
| y24n = 2020
| y24p = 7029917
| y25n = 2022
| y25p = 6981974
|fotnote=<ref>{{cite web|url=https://www.census.gov/population/censusdata/table-16.pdf|title=Population: 1790 to 1990|publisher=[[United States Census Bureau]]|location=US|access-date=2015-06-10}}</ref><ref>{{cite web |title=Historical Population Change Data (1910–2020) |url=https://www.census.gov/data/tables/time-series/dec/popchange-data-text.html |website=Census.gov |publisher=United States Census Bureau |access-date=2021-05-01 |archive-date=2021-04-29 |archive-url=https://web.archive.org/web/20210429012609/https://www.census.gov/data/tables/time-series/dec/popchange-data-text.html}}</ref>
}}

==Økonomi==
{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! verdi
! % av BNP
! År. kilde
|-
| BNP 
| 337,6 mrd US$
|
| 2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|-
| Arbeidsløshet
|  5,0%
|
|  2006, ''Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US''
|-
| Andel fattige
|  11,1%
|
|  2005-06, ''Commerce Dept, Bureau of the Census, US''
|-
| Inntekt per innb
|  45.877 US$
|
|  2006, ''Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US''
|}
<small> Kilde: ''The World Almanac 2008'', side 45 og 555-587. </small>

== Utdannelse ==
[[Fil:Harvard business school baker library 2009a.JPG|miniatyr|upright|Biblioteket ved [[Harvard Business School]]]]
Massachusetts var med Massachusetts Education Law of 1647 den første delstaten som krevde at kommunene skulle ansette en lærer eller etablere skole.<ref>Dejnozka, Edward L.; Gifford, Charles S.; Kapel, David E.; Kapel, Marilyn B. (1982): ''American Educators' Encyclopedia'', s. 313. </ref> Horace Mann, grunnlegger av Westfield State University, arbeidet på attenhundretallet for reformer som kom til å legge grunnlaget for mye av dagens offentlige skolesystem.<ref>Dejnozka m. flere (1982) s. 311</ref><ref>Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. (1998): ''The American Journey – A History of the United States''. </ref> Massachusetts er delstaten med USAs eldste grunnskole (The Mather School, 1693), den eldste videregående skolen (Boston Latin School, 1635)<ref>Eddy Ramirez: [http://www.usnews.com/education/high-schools/articles/2007/11/29/the-first-class-state The First-Class State] Usnews.com, 27. november 2007</ref>, den eldste internatskolen (The Governor's Academy, 1763), det eldste universitetet (Harvard University, 1636)<ref>[http://www.nytimes.com/2007/02/10/education/10harvard.html Harvard Plans to Name First Female President] ''New York Times'', 10. februar 2007</ref> og det eldste universitetet for kvinner (Mount Holyoke College, 1837).<ref>[http://www.studypoint.com/admissions/mount-holyoke/ Mount Holyoke Admissions Information]Studypoint.com, hentet 8. august 2012</ref>

I 1852 ble Massachusetts den første delstaten til å innføre obligatorisk skolegang.<ref>Vicky Grocke:[http://www.nd.edu/~rbarger/www7/compulso.html Compulsory Education]University of Notre Dame, hentet 8. august 2012</ref> Massachussets er blant de delstatene som bevilger mest til den offentlige skolen, målt per elev.<ref>[http://www2.census.gov/govs/school/08f33pub.pdf Public Education Finances 2008] US Census Bureau, juni 2010</ref> På nasjonale prøver i USA ligger Massachusetts ofte helt på toppen eller nær toppen.<ref>[http://www.huffingtonpost.com/2011/05/31/the-states-that-spend-the_n_869398.html#s285468&title=7_Massachusetts States That Spend The Most On Education]24/7 Wall Street/Huffington Post, 3. juni 2011, oppdatert 31. juli 2011</ref>

Massaschusetts har 121 institusjoner innen høyere utdanning. [[Harvard University]] og [[Massachusetts Institute of Technology]] som begge ligger i [[Cambridge (Massachusetts)|Cambridge]] rangeres blant de aller beste universitetene i verden.<ref>[http://www.guardian.co.uk/news/datablog/2012/mar/15/top-100-universities-times-higher-education World's top 100 universities 2012: their reputations ranked by Times Higher Education]The Guardian, hentet 8. august 2012</ref> I tillegg til disse er flere institusjoner rangert blant de 40 beste på nasjonalt nivå: Tufts University, Boston College og [[Brandeis University]].<ref>[http://colleges.usnews.rankingsandreviews.com/best-colleges/rankings/national-universities National University Rankings]   {{Wayback|url=http://colleges.usnews.rankingsandreviews.com/best-colleges/rankings/national-universities |date=20110521210513 }} U.S. News, hentet 8. august 2012</ref>

Når det gjelder såkalte Liberal arts college (spesialiserte på lavere studier innen klassiske fag) har Massachusetts også flere som er rangert helt i toppen på nasjonalt plan: [[Williams College]], Amherst College og Wellesley College. Andre som plasserer seg blant de 40 beste er  Smith College, College of the Holy Cross og Mount Holyoke College.<ref>[http://colleges.usnews.rankingsandreviews.com/best-colleges/rankings/national-liberal-arts-colleges National Liberal Arts College Rankings]   {{Wayback|url=http://colleges.usnews.rankingsandreviews.com/best-colleges/rankings/national-liberal-arts-colleges |date=20160821213346 }}U.S. News & World Report, hentet fra usnews.com 8. august 2012</ref>

Det offentlige [[University of Massachusetts]] (UMass) har fem campuser i delstaten, og den største, Amherst, har over 25&nbsp;000 studenter.{{tr}}

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
* {{cite book |title=Massachusetts: A Concise History |url=https://archive.org/details/massachusettscon00brow |last1=Brown |first1=Richard D. |last2=Tager |first2=Jack |year=2000 |publisher=University of Massachusetts Press |location=Amherst, MA |isbn=1-55849-248-8}}
*{{Cite book |author=Dejnozka, Edward L.; Gifford, Charles S.; Kapel, David E.; Kapel, Marilyn B.; |year=1982 |title=American Educators' Encyclopedia  |url=https://archive.org/details/americaneducator0000dejn |publisher=Greenwood Press |location=Westport, CT |isbn=0-313-20954-5}}
*{{Cite book |author=Goldfield, David; Abbott, Carl; Anderson, Virginia DeJohn; Argersinger, Jo Ann E.; Argersinger, Peter H; Barney, William L.; & Weir, Robert M. |year=1998 |title=The American Journey – A History of the United States  |publisher=Prentice Hall |location=Upper Saddle River, NJ |isbn=0-13-656562-X}}

{{Geografisk plassering
 | Nordvest =
 | Nord = {{flagg|Vermont|lenke}}  •  {{flagg|New Hampshire|lenke}} (N)
 | Nordøst = {{flagg|Maine|lenke}} (NØ)
 | Vest = {{flagg|New York|lenke}} (V)
 | Senter = ''Massachusetts''
 | Øst = [[Atlanterhavet]] (Ø)
 | Sørvest = {{flagg|New Jersey|lenke}} (SV)
 | Sør = {{flagg|Connecticut|lenke}}  •  {{flagg|Rhode Island|lenke}} (S)
 | Sørøst = [[Cape Cod]]<br />[[Martha's Vineyard]]  •  [[Nantucket Island]] (SØ)
}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Massachusetts}}
{{USAs delstater}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Massachusetts| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1788]]