Redigerer Mary Faber de Sanger

{{Infoboks biografi}}
'''Mary Faber de Sanger''' (født i 1798 i [[Freetown]] i [[Sierra Leone|Sierra Leone i Guinea-Conakry]],<ref name="Foster">{{citation|last=Foster|first=William Henry|url=https://books.google.com/books?id=aaAcBQAAQBAJ&q=Mary+Faber+freetown&pg=PA111 | title=Gender, Mastery and Slavery: From European to Atlantic World Frontiers|year=2010 |accessdate=14. juli 2019|publisher=Palgrave Macmillan|isbn=9781403987082}}</ref> død etter 1857) var en vestafrikansk slavehandler av eurokanadisk opprinnelse. Hun var blant de aktører som dominerte [[den transatlantiske slavehandelen]] fra vestafrikansk side i første halvdel av 1800-tallet.
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Mary ble født i Freetown i Sierra Leone av foreldre som kom som ''settlere'' fra det britiske [[Nova Scotia]] i Nord-Amerika.<ref name="Foster" /> Hun ble gift i 1816 med den amerikanske skipsrederen Paul Faber (fra [[Charleston (South Carolina)|Charleston]] i [[South Carolina]], død 1851). I 1809 hadde Paul Faber etablert seg som slavehandler i Guinea-Conakry-regionen.<ref name="Foster" /> Han hadde etablert sin operasjonsbase ved Sangha ved [[Rio Pongo]]-elven. Denne elven ligger i den delen av Vest-Afrika som med tiden ble Guinea.

===Slavehandel===
Ekteparet Faber drev et slave[[faktori]], et slavefort, der ved Sangha, i maktbalanse med en rekke andre slavehandelsfamilier som hadde slavefort i samme region.<ref name="Mouser, Bruce L.">{{cite web |last1=Mouser |first1=Bruce L. |title=Women Traders and Big-Men of Guinea-Conakry |url=http://www.tubmaninstitute.ca/sites/default/files/file/2009bbigmenasslaves.pdf |website=tubmaninstitute.ca |pages=6–8 |publisher=Tubman Institute |date=17. oktober 1980 |accessdate=15. juli 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20170809054454/http://www.tubmaninstitute.ca/sites/default/files/file/2009bbigmenasslaves.pdf |archive-date=9. august 2017 |url-status=dead }}</ref> 

Det skal ha vært 6.000 slaver på Fabers eiendom i 1827.<ref name="Mouser, Bruce L."/>

Ektemannen hadde ansvaret for slaveskip som fraktet slaver til [[Cuba]], mens Mary Faber hadde ansvaret for operasjonene ved Rio Pongo.<ref name=BPO>{{cite web|title=Africans, African Americans, Great Britain and the United States: The Curious History of the Rio Pongo in the Early 19th Century|url=http://www.blackpast.org/perspectives/africans-african-americans-great-britain-and-united-states-curious-history-rio-pongo-ea|website=Black Past.Org|date=7. august 2013|accessdate=4. mai 2015}}</ref> Siden mannen var nesten konstant fraværende, hadde hun praktisk talt all makt på fortet, og mannens aktiviteter er ikke nevnt der i det hele tatt etter 1830-årene.<ref name="Foster" />

For å unnslippe inngripen fra den britiske [[Royal Anti-Slave Squadron]], en enhet i [[Royal Navy]], som raidet og ødela slavefort etter avskaffelsen av den britiske slavehandel, konverterte hun dem, i likhet med hva andre slavehandlere gjorde, til plantasjer, for å kamuflere slavene som husarbeidere som ikke var beregnet på eksport.<ref name="Mouser, Bruce L."/>

Gjennom sitt ansvar for selskapets base var Mary Faber også ansvarlig for den kompliserte politikken med allianser og maktbalanse med lokale stammer og andre handelsfamilier, da regionen var dominert av frie slavehandlere basert i slavefort som opererte i vekslende allianser med lokale stammer og var noen ganger i konflikt og krig med hverandre. 

Som andre slavehandlere hadde Mary Faber sin egen private hær, som hun selv førte kommando over når det oppstod konflikter. I årene 1838-40 førte hun krig mot sin handelsrival [[William Ormond]] i [[Bangalan]].<ref name="Mouser, Bruce L."/> Ormond var alliert med visse aktører i Freetown, noe som tillot Faber å presentere ham som en alliert av [[mulatt]]ene og gjorde henne i stand til å alliere seg med [[fula (folk)|fula]]<nowiki/>stammen, hvis høvding tilbaketrakk sin støtte til Ormond. Dette ga Faber seieren, og gjorde henne til regionens viktigste handelsaktør.<ref name="Mouser, Bruce L."/>

I 1842 bidro Mary Faber og hennes kollega [[Bailey Gomez Lightburn]] med sine hærer for å hjelpe sin allierte fulakongen, med å plyndre [[susu (folk)|susu]]<nowiki></nowiki>stammens hovedstad [[Thia]] (Tiye?) idet den da var svekket av innbyrdes kamp. De fikk installert deres egen kandidat der, noe som var både i fulaenes, Fabers og Lightburns interesse.<ref name="Mouser, Bruce L."/>

1840-årene beskrives som en periode med stor velstand for regionens handel. Samtidig begynte Faber, som andre slavehandlere, gradvis å overføre sine interesser til [[peanøtt]]- og [[kaffe]]<nowiki></nowiki>plantasjer, selv om slavehandelen fortsatte parallelt.<ref name="Mouser, Bruce L."/>

===Tilbakegang===
Den 17. januar 1852 gjennomtvang britene og Sierra Leone, i avtale med den innfødte regenten, et forbud mot regionens slavehandel, et forbud den nedre elveregionen allerede hadde vedtatt. Mary Faber, som oppfattet traktaten som en fiendtlig handling fra nedre elveløps handelsfolk i allianse med Freetowns «mulattfraksjon» og også som et middel til å frigjøre susastammene ved nedre elveløp fra hennes allierte fulastammes maktovertak, noe som ville skadet hennes virksomheten, allierte seg deretter med kollegene Lightburn og Charles Wilkinson og herjet regionen til susustammen ved den nedre elven. Krigen endte imidlertid med nederlag for Faber og hennes allierte (1855), og hennes slavefort ble brent ned.<ref name="Mouser, Bruce L."/>

Faberfamilien var senere i stand til å gjenoppbygge fortet sitt og fortsette virksomheten.<ref name="Mouser, Bruce L."/> I 1852 overlot Mary Faber selskapet til sinn sønn William Faber, som fortsatte med slavehandelen minst frem til året 1860.<ref name="Mouser, Bruce L." />

Mary Faber nevnes i 1857, men da kun i rollen som William Fabers mor.<ref name="Mouser, Bruce L."/>

==Referanser==
<references/>

{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Faber, Mary}}
[[Kategori:Slavehandlere]]
[[Kategori:Sierraleonere]]
[[Kategori:Forretningsfolk]]
[[Kategori:Plantasjeeiere]]
[[Kategori:Personer fra Freetown]]