Redigerer Martinsdag

[[File:St Martin's goose November dream Bloch.jpg|thumb|250px|Novemberdrøm (Mortensgås). Tegnet av [[Andreas Bloch]] for ''[[Korsaren]]'' No. 45. Torsdag den 6te November 1906.]]
[[File:St Martin's Night Bloch.jpg|thumb|250px|Mortensnatt (Mortensgås). Tegnet av [[Andreas Bloch]] for ''[[Korsaren]]'' No. 46. Torsdag den 10de November 1904.]]

'''Martinsmesse''', '''Mortensmesse''', '''Martinsdag''' eller '''Mortensdag''' er en [[kristendom|kristen]] [[høytid]] som feires den [[11. november]] til minne om den hellige [[Martin av Tours]] (ca 315&ndash;397 e.Kr.).

==Legenden om Martin av Tours==
Legenden Martin forteller at han av beskjedenhet ikke ville la seg utnevne til [[biskop]], og så løp han og gjemte seg blant gjessene. Men gjessene flakset opp og røpte ham. Så ble det til straff at en hvert år på Martins dødsdag skulle slakte og spise gås.

==Matvaner==
I mange land, og også i Sverige, Danmark og Tyskland, som står oss nært, har det vært tradisjon å spise gåsemiddag på denne dagen. I Norge har det kun blant borgerskapet vært at enkelte har spist gås, og som oftest på restaurant. Og blant nordmenn som har pleid kontakt med andre skandinaver i utlandet, har det også vært vanlig at de tok del i skikken.

Ellers har dette aldri riktig vunnet fotfeste i Norge, men det har noen steder vært en bevissthet på å spise [[gris]] på denne dagen. I nyere tid er det alle steder blitt mer vanlig å spise and enn gås. Et poeng var at maten skulle deles med de fattige.

I Skåne spises det tradisjonelt svartsoppa og [[skånsk eplekake]].
[[File:Martinigansl mit Rotkraut und Serviettenknödel.jpg|thumb|150px|På mortensmesse er det mange steder tradisjon å spise gås til middag. Fra et tysk matbord.]]

==Primstavmerker==
På [[primstav]]en er dagen som oftest markert med en [[gås]] eller en [[bispestav]], men det kan også være merket av med et drikkehorn. Dette er til minne om at Martin en gang skal ha rakt drikkehornet til sin prest, før han skjenket kongen. På den måten ville han vise at den geistelige lederen hadde høyere status enn den verdslige.<ref>Visted, Kritsoffer og Hilmar Stigum 1971: ''Vår gamle bondekultur''. 3. utgave (i to bind). Oslo: Cappelen.</ref>

== Bjørnekvelden ==
Dagen kalles også bjørnekvelden, for da går bjørnen i hi.<ref>Almanakk for Norge 2017</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Dager i november]]