Redigerer Martini-Henry

{{Infoboks moderne skytevåpen
|             navn = Martini-Henry<br />MkI - MkIV
|            bilde = Martini-Henry m1871 - England - AM.032017.jpg
|       bildetekst =
|             land = {{Flagg|Storbritannia|lenke}}
|             type = [[Baklader]]
|        produsent = 
|          innført = [[1871]]
|          brukere = [[Storbritannia]]
|          kaliber = [[.577/450 Martini-Henry]]<br />[[.303 British]]
|        mekanisme = [[Kilemekanisme]]
|        skuddtakt = 
|             vekt = 3,83
|         laddvekt = 
|           lengde = 1245
|       løpslengde = 840 mm for rifler, for karabiner 540
| magasinkapasitet =
|      siktemidler = 
}}'''Martini-Henry''' var en enkeltskudd [[baklader]] brukt i den [[British Army|britiske hæren]] i store deler av [[viktoriatiden]]. En kopi ble laget for [[Det osmanske rike]] og kalt '''Peabody-Martini''', og en lokalprodusert nepalsk variant ble kalt '''Gehendra'''.<ref name="Achtermeie">{{Kilde artikkel|forfatter=Achtermeie, W.O.|tittel=The Turkish Connection - The Saga of the Peabody-Martini Rifle|publikasjon=Man At Arms Magazine|utgivelsesår=1979|bind=1|nummer=2|side=12-21|url=http://www.militaryrifles.com/Turkey/PeabStory/PeabodyStory.htm|besøksdato=2015-11-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121106023334/http://www.militaryrifles.com/Turkey/PeabStory/PeabodyStory.htm|arkivdato=2012-11-06|url-status=død}}</ref><ref name="rifles of the world">{{Cite book| last = Walter | first = John | title = Rifles of the World | publisher = Krause Publications | year = 2006 | location = Iola, WI | pages = 147–148 | url = http://books.google.com/books?id=Eq2Dnj4sDZIC&pg=PA147 |edition= 3. | isbn = 0-89689-241-7}}</ref> [[Ammunisjon]]en var en [[flaskehalspatron]] i .45 kaliber (11,6 mm), men senere varianter var kamret om for [[.303 British]]. Navnet Martini-Henry henviser til konstruktøren av henholdsvis mekanismen og løpet, og de senere småkalibrede modellene ble kalt '''Martini-Metford''' og '''Martini-Enfield'''.<ref name="Hogg">{{Kilde bok|forfatter=Hogg, I.V.|tittel=The illustrated encyclopedia of firearms|utgivelsesår=1984|forlag=New Burlington Books|utgivelsessted=London|utgave=Nyopptrykk|isbn=0906286417|side=230}}</ref>

Tiden fra den ble innført i 1871 falt sammen med ekspansjonen av [[det Britiske imperiet]], særlig i [[Afrika]], og riflen ble brukt i alle de store trefningene hæren var involvert i perioden.<ref name="Myatt">{{Kilde bok|forfatter=Myatt, M.|tittel=The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century|utgivelsesår=1994|forlag=Crescent Books|utgivelsessted=New York|isbn=978-0517277867|side=92-99}}</ref> Den ble begynt faset ut med innføringen av [[repetervåpen|repeterriflen]] [[Lee-Metford]] i 1888. Konstruksjonen var enkel og svært solid og ble brukt lenge etter den britiske hæren var gått over til [[repetervåpen]], særlig i forhenværende britiske kolonier. Lokale styrker brukte den under [[Suezkrisen]] i 1956 og selv i våre dager hender det at den blir påtruffet i krigssonen i [[Afghanistan]].<ref name="Hogg" /><ref>{{Kilde www|forfatter=Chivers, C.V.|tittel=One Way to Retire an Old Rifle|url=http://atwar.blogs.nytimes.com/2010/12/10/rifles-of-advanced-age-remain-in-use-in-afghanistan/?_r=0|verk=At War: Notes from the Front Lines|utgiver=New York Times|dato=20. desember 2010|besøksdato=2015-11-21}}</ref>

== Utvikling ==
=== Jakten på en permanent baklader ===
[[Fil:Martini Henry Action Parts.jpg|thumb|right|Martini-Henrys mekanisme hadde få deler og var svært driftssikker]]
I den [[andre slesvigske krig]] i 1864 ble for første gang det tyske [[Tennålsgevær]] fra 1841 brukt i kamp, og det ble straks klart at [[munnlader]]e var i ferd med å bli foreldet som millitærvåpen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Willbanks, J.H.|tittel=Machine guns and submachine guns an illustrated history of their impact|utgivelsesår=2004|forlag=ABC-CLIO|utgivelsessted=Santa Barbara, Calif.|utgave=1|isbn=978-1851094806|kapittel=Organ batteries and mechanical machine guns.|side=36}}</ref> Den britiske hæren satte derfor i gang et prosjekt for å bygge om sine gamle [[Modell 1853 Enfield|1853 Enfield]] munnladere til bakladeren, og i 1866 lanserte den den ombygde [[Snider-Enfield]]. Snider-konverteringen var imidlertid bare ment som et midlertidig tiltak, og den samme komiteen satte året etter i gang med å finne en ny, permanent baklader.<ref name="Myatt" />

Utviklingen av skytevåpen var i denne perioden inne i en rivende utvikling, og mens britene prøvde ut nye modeller utviklet både [[Tyskland]] og [[Frankrike]] nye geværer med [[sylinderlås]] for metallpatroner (henholdsvis [[Gewehr 71]] og [[Gras Modell 1874|Gras 1874]]). Britene ønsket imidlertid ikke en rifle med sylinderlås fordi de mente bolthendelen ødela balansen i våpenet og kunne henge seg opp i uniformer og utstyr. Etter flere runder med tester bestemte komiteen seg for å kombinere en [[kilemekanisme|fallblokkmekanisme]] med et indre [[tennstempel]] konstruert av sveitseren [[Friedrich von Martini]] med løpet utviklet av den skotske våpensmeden [[Alexander Henry]]. Videre tester og utviklingen av det endelige våpenet var klare i 1872, og etter et år med felttester var geværet klart for produksjon.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Manning, Stephen |tittel=The Martini-Henry rifle |utgivelsesår=2013 |forlag=Osprey Publishing |isbn=1780965060 |side=8-12 |url=https://books.google.no/books?id=sesENlxA8QAC&pg=PA11&lpg=PA11&dq=martini+henry+mechanism&source=bl&ots=gEwh8sa-p2&sig=v6w-oLgz7bW3m8SijcQV3uz3VA0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwja1Yr1uqLJAhXjvnIKHdIwChsQ6AEIQzAK#v=onepage&q=martini%20henry%20mechanism&f=false |besøksdato=2015-11-21 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20151121010101/https://books.google.no/books?id=sesENlxA8QAC&pg=PA11&lpg=PA11&dq=martini+henry+mechanism&source=bl&ots=gEwh8sa-p2&sig=v6w-oLgz7bW3m8SijcQV3uz3VA0&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwja1Yr1uqLJAhXjvnIKHdIwChsQ6AEIQzAK#v=onepage&q=martini%20henry%20mechanism&f=false |arkivdato=2015-11-21 }}</ref>

=== Virkemåte ===
[[Fil:Martini henry lock section.png|thumb|right|Tversnitt av en Martini-Henry lås.]]
{{Utdypende artikkel|Kilemekanisme}}
Von Martinis mekanisme var en fallblokkmekanisme med blokken hengslet i bakkant. Mekanismen kunne åpnes ved å vippe en hendel bak avtrekkerbøylen ned, tilsvarende bevegelsen på en [[bøylemekanisme]]. Bevegelsen av hendelen spente også opp tennstempelet som var en integrert del av blokken. Oversiden av blokken hadde et spor som hjalp til å lede patronen inn i kammeret. Ved å føre hendelen tilbake opp mot kolben ble blokken også presset opp og på plass og låst bak kammeret. En liten dråpeformet indikator på høyre side av [[glidekasse]]n viste om tennstempelet var spent opp eller ikke.  Henrys løp hadde en rifling som et syvsidet [[polygon]] med en uthevet kant i hvert hjørne. Riflingen gjorde en full omdreining per 56 cm.<ref name="Myatt" />

Den hengslete fallblokken liknet på en mekanisme designet av amerikaneren [[Henry O. Peabody]] i 1962. Denne hadde imidlertid en separat ytre hane. Peabody saksøkte de britiske myndighetene, men tapte saken fordi retten mente saken var mellom ham og von Martini. Peabody hadde solgt sin patent til [[Providence Tool Company]] som siden solgte kopier av Martini-Henry til [[Det osmanske riket]] under navnet [[Peabody-Martini]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rose, A.|tittel=American rifle : a biography|utgivelsesår=2009|forlag=Delta Trade Paperbacks|utgivelsessted=New York|utgave=.|isbn=0553384384|url=https://books.google.no/books?id=bWaAiSScrRcC&pg=PT147&lpg=PT147&dq=peabody+martini-henry+patent+infringement&source=bl&ots=sQo_ZuN9f1&sig=OugYtwuev3BFRrEomcBrFfksvSA&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjY-v_YlqXJAhVDXSwKHa7sDBQQ6AEIKTAB#v=onepage&q=peabody%20martini-henry%20patent%20infringement&f=false|besøksdato=2015-11-22}}</ref>

=== Ammunisjon ===
{{Utdypende artikkel|.577/450 Martini-Henry}}
[[Fil:Snider-Martini-Enfield Cartridges.JPG|thumb|right|Fra venstre: [[.577 Snider]], gammel og ny [[.577/450 Martini-Henry]] og arvtakeren, [[.303 British]]]]
En av grunnen til at den ellers solide og driftssikre Snider-Enfield skulle fases ut var at kaliberet var for stort til at geværet var effektivt ut over noen få hundre meter. Ved å strupe ned en slik patron til kaliber .45 (11,6 mm), fikk man mye høyere hastighet og derved flatere kulebane og høyere gjennomslagsevne.<ref name="Myatt" />

De første patronene var konstruert av var laget av [[messing]]folie limt fast til en base av [[støpejern]] med en Boxer-type [[tennhette]]. Prosjektilet hadde vokset papir rundt den sylindriske delen av kroppen. Disse patronene skapte problemer for den britiske hærens [[Gatlingvåpen|Gatling maskingeværer]], slik at det måtte lages en egen patron i trukket messing for disse. Patronen ble stadig forbedret gjennom hele tiden den var i tjeneste. Etter [[slaget ved Abu Klea]] i 1885 kom det klager på at den kunne brenne seg fast i kammeret og patronbasen slåes løs, slik at våpenet ble ubrukelig.<ref name="Failure">{{Kilde www|forfatter=Snook, M.|tittel=Wolsley, Wilson and the Failure of the Khartoum Campaign|url=https://dspace.lib.cranfield.ac.uk/bitstream/1826/8643/1/PhD_Finished_April_14.pdf|verk=doktorgradsoppgave|utgiver=Cranefield University|dato=april 2014|besøksdato=2015-11-22}}</ref> Nyere patroner i trukket i messing tilsvarende dem laget for maskingeværene ble laget for, og det kom stadig forbedrede utgaver gjennom hele perioden Martini-Herny var i tjeneste i det britiske forsvaret.<ref>{{Kilde www|forfatter=Atkin, J,|tittel=The Short Chamber Boxer-Henry .45 Caliber Cartridge|url=http://www.martinihenry.com/450577.htm|utgiver=martinihenry.com|dato=1. mai 2008|besøksdato=2015-11-22}}</ref>

== Martini-Henry i bruk ==
Våpenet var enkelt og lett å bruke, og svært presist etter samtidens mål. De første modellene hadde imidlertid en svak [[utstøter]]. Denne ble utbedret på senere modeller, men ikke alle rifler fikk utbedret utkaster, og det ble klaget på dem særlig etter [[Mahdistopprøret]].<ref name="Failure" />

Siktemidlene gikk ut til 1&nbsp;000 [[yard]]s (11&nbsp;00 meter). Det var mulig for en god skytter å treffe et menneske ut til 400 meter, på lengre hold ble det brukt [[samlet ildgiving]] mot kanonstillinger og marskolonner. Under [[beleiringen av Plevna]] i 1877 hadde de osmanske styrkene god tid til å måle opp avstander og sette opp markører før de russiske styrkene kom, og var ifølge russiske kilder i stand til å holde direkteskytende artilleri unna ved å gi [[krumbaneild]] helt ut til 3&nbsp;000 yards (2&nbsp;700 meter). Selv om dette trolig er en overdrivelse, var Martini-Henry et usedvanlig treffsikkert våpen etter tidens standard.<ref name="Achtermeie" />

Martini-Henry var et populært gevær i det britiske skytterforbundets årlige konkurranse for millitærvåpen i [[Bisley]] fra 1872 til 1904. Det ble skutt ut til 1&nbsp;000 yards med alminnelig militærammunisjon. I løpet av 1880-årene ble skyting med .577/.450-ammunisjonen begrenset til 900 yards fordi det langsomme prosjektilet var vanskelig å treffe med på vindfulle dager. Etter århundreskiftet overtok den nye .303 British-patronen, og innen 1910 var Martini-Henry stort sett erstattet av de nye [[repetervåpen|repetergeværene]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Greener, W.W.|tittel=The gun and its development|utgivelsesår=1010|forlag=Cassell and Company, LTD|utgivelsessted=London|utgave=9|isbn=978-1616088422|side=697-698}}</ref>

== Varianter ==
Martini-Herny gjennomgikk flere oppgraderinger underveis, og de siste modellene som ble laget ble kammret for den nye .303 British. Det fantes både korte ([[karabin]]) og lange ([[muskett]]) utgaver, og endog varianter beregnet for haglepatroner.

=== .45-kaliber modeller ===
[[Fil:Battle of Abu Klea, William Barnes Wollen.jpg|thumb|right|Etter hvert som krigen avslørte svakheter på våpenet som i [[slaget ved Abu Klea]], ble nye modeller introdusert.]]
* '''Mk.I infanteririfle''', produsert 1871-1876, hadde en ekstra stor indikator som viste om tennstiften var spent opp. Kolbekappen hadde banket inn et rutemønster, og låsekassen hadde sikring. Oversiden av låseblokken var blankpolert, for å gjøre det lettere å se inn i kammeret. Denne delen ble imidlertid lett utsatt for [[rust]] og ble [[blånering|blånert]] på senere varianter.<ref name="Varianter">{{Kilde www|forfatter=Atkin, J.|tittel=Martini-Henry Infantry Rifles|url=http://www.martinihenry.com/infantry.htm|utgiver=Martinihenry.com|dato=19. august 2010|besøksdato=2015-11-23}}</ref>
** '''Mk.I kavalerikarabin''', produsert 1877-1882, hadde et løp på 54 cm og en forminsket utgave av den dråpeformede ladeindikatoren og manglet bajonettfeste og reimfeste. På grunn av rekylen ble det utviklet en patron med mindre kruttmengde og lettere prosjektil til karabinen.
** '''Garnisonskarabin''', konvertert fra Mk.I-rifler i 1878, liknet kavalerikarabinen, men hadde reimfeste og bajonettfeste og kunne ta de gamle Snider-Enfield-bajonettene.
** '''Mk.I artillerikarabin''', produsert 1878-1889, hadde samme mekanisme som kavalerikarabinen med liten ladeindikator, men reimfeste og bajonettfeste som garnisonskarabinen.<ref name="KarabinerI">{{Kilde www|forfatter=Atkin, J.|tittel=Martini-Henry Carabines|url=http://www.martinihenry.com/carbines.htm|utgiver=Martinihenry.com|dato=19. august 2010|besøksdato=2015-12-23}}</ref>

* '''Mk.II infanteririfle''', produsert 1877-1881, fikk en forenklet glatt kolbekappe. [[Sikring (våpen)|Sikringen]] hadde vært redesignet flere ganger i Mk.I-serien, og ble droppet i Mk.II og senere modeller. Avtrekkersystemet var forbedret og den fikk også et nytt og forbedret baksikte. Som på alle senere modeller var oversiden av låseblokken blånert.<ref name="Varianter" />
** '''Mk.II artillerikarabin''', produsert 1893-1896, var Mk.II infanteririfler bygget om til karabiner. De fikk reimfeste og bajonettfeste som de tidligere artillerikarabinene, men beholdt infanterriflens store ladeindikator. Den forbedre ladebøylen til Mk.III ble brukt.<ref name="KarabinerI" />

* '''Mk.III infanteririfle''', produsert 1879-1888, hadde mindre indikator som på karabinversjonen. Låseblokken var bredere, tennstiften forsterket og patronuttrekket var forbedret. Nok et forbedre baksiktet var montert litt til venstre, for å motvirke effekten av riflingen.<ref name="Varianter" />
** '''Mk.III artillerikarabin''', produsert 1893-1896, var lik Mk.II-karabinen, men bygget på en Mk.III låsekasse med liten ladeindikaktor. Bare noen få eksemplarer ble laget.<ref name="KarabinerI" />

* '''Mk.IV infanteririfle''', produsert 1888-1889 ble i utgangspunktet bygget for å ta en forbedret patron i kaliber .402. Imidlertid kom innføringen av .303 British og den nye repeterriflen Lee-Metford midt i produksjonen, og det ble besluttet å kamre om de nye geværene til .577/450 og gi dem til kolonitroppene. Riflen hadde ny design på kolben og bakkanten av låsekassa og er lett å kjenne igjen på en forlenget ladebøyle som var ment å avhjelpe problemene som hæren hadde støtt på i slaget ved Abu Klea. Kolbekappen fikk messingskruer i stedet for stålskruer for ikke å ruste fast.<ref name="Varianter" />

=== .303-kaliber modeller ===
* '''Mk.V infanteririfle''', etter 1891 gitt navnet '''Martini-Metford Mk.I''' ble produsert i 1889.<ref name="Trotter">{{Kilde artikkel|forfatter=Trotter, G.B.|tittel=The Martini-Enfield Rifle in Western Australia (Part 1)|publikasjon=Records of the Western Australian Museum|utgivelsesår=1993|bind=16|nummer=3|side=283-296|url=http://museum.wa.gov.au/sites/default/files/THE%20MARTINI-ENFIELD%20RIFLE%20IN%20WESTERN%20AUSTRALIA.pdf|besøksdato=2015-11-23}}</ref> Det et prøveprosjekt for å kombinere en Mk.III med et nytt løp i .303 (7,7 mm) og en nytt sikte helt ut til 1&nbsp;900 yards (1&nbsp;737 meter), kopiert fra en fransk 8 mm [[Lebel]]. Bare seks rifler ble laget.<ref name="Varianter2">{{Kilde bok|forfatter=Manning, Stephen|tittel=The Martini-Henry rifle|utgivelsesår=2013|forlag=Osprey Publishing|isbn=1780965060|side=26-27|url=https://books.google.no/books?id=sesENlxA8QAC&pg=PA26&dq=martini-henry+mark+V&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiYjbX55abJAhWjD3IKHfwTAkoQ6AEIKjAA#v=onepage&q=martini-henry%20mark%20V&f=false|besøksdato=2015-11-21|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151124103502/https://books.google.no/books?id=sesENlxA8QAC&pg=PA26&dq=martini-henry+mark+V&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiYjbX55abJAhWjD3IKHfwTAkoQ6AEIKjAA#v=onepage&q=martini-henry%20mark%20V&f=false|arkivdato=2015-11-24}}</ref>

* '''Mk.VI infanteririfle''', etter 1891 '''Martini-Metford Mk.II''', produsert 1891-1892, var ment å være identisk med Martini-Henry Mk.II (den vanligste modellen) men kamret for .303 British for kolonistatene. Selv om den i utgangspunktet var ment som en ombyggingsmodell, var etterspørselen etter de originale Mk.II så store at mange ble laget fra grunnen av. Med unntak av løpet var den identisk med en MK.II, og reservedeler fra gamle våpen ble brukt der det var mulig.<ref name="Varianter2" />
** '''Martini-Metford Mk.I kavalerikarabin''', produsert 1892-1894, var konverterte Martini-Henry Mk.I kavalerikarabin med nye Metford-løp.
** '''Martini-Metford Mk.I artillerikarabin''', produsert 1893-94, delvis av eldre våpen med nye løp og bajonettfester.<ref name="Walter">{{Kilde bok|forfatter=Walter, J|tittel=Rifles of the World|utgivelsesår=2006|forlag=Krause Publications|utgave=3|isbn=0-89689-241-7|side=292-294|url=https://books.google.no/books?id=Eq2Dnj4sDZIC&pg=PA292&dq=martini-metford&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiYmYLh6KbJAhVK1XIKHQBgB2oQ6AEIHDAA#v=onepage&q=martini-metford&f=false|besøksdato=2015-11-24|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151124235134/https://books.google.no/books?id=Eq2Dnj4sDZIC&pg=PA292&dq=martini-metford&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiYmYLh6KbJAhVK1XIKHQBgB2oQ6AEIHDAA#v=onepage&q=martini-metford&f=false|arkivdato=2015-11-24|url-status=død}}</ref>
[[Fil:Karbin Martini-Enfield.jpg|thumb|right|Martini-Enfield kavalerikarabin]]
* '''Martini-Enfield Mk.I infanteririfle''', produsert 1895-1902, var en oppgradering av eldre Martini-Henry Mk.III til å ta den nye .303 British-patronen med [[røyksvakt krutt]]. Den nye patronen slet på metford-riflingen, og førte til at [[Royal Small Arms Factory]] ved Enfield utviklet nye løp. Mange av dem fikk også et [[overskjefte|overtre]] over løpet, slik at ikke soldatene skulle brenne seg på varme løp.<ref name="Trotter" />
** '''Martini-Enfiled Mk.I kavalerikarabin''', produsert 1896, var eldre Martini-Henry Mk.II-rifler med nytt løp for .303-patroner med røyksvakt krutt. Løpet var 53 cm, og karabinen hadde hverken reimfeste eller bayonettfeste.
** '''Martini-Enfield Mk.I artillerikarabin''', produsert 1896-1904, ble konvertert fra Mk.II og Mk.III Martin-Herny reifler og gitt et 53 cm .303-løp. I motsetning til kavalerikarabinen hadde den reimfeste og bajonettfeste.<ref name="Walter" />

* '''Martini-Enfield Mk.II''', produsert i 1896, var eldre Mrtini-Herny Mk.I og Mk.II oppgradert med en nye patronutdragere og nye løp.<ref name="Trotter" />

== Brukere ==
[[Fil:Défense de Rorke's Drift.jpg|thumb|right|Martini-Henry ble flittig brukt i kolonikrigene, som [[Zulukrigen]], herunder i [[slaget ved Rorke's Drift]].]]
Martini-Henry ble konstruert for den britiske hæren og ble i all hovedsak benyttet av dem. Etter erfaringene fra [[Det indiske opprøret i 1857|Sepoyopprøret]] sørget britene for at den regulære hæren alltid hadde en generasjon nyere våpen enn de indiske soldatene ([[sepo]]ene). Da Martini-Henry ble faset ut til fordel for Lee-Metford magasinrifler, overtok kolonistyrkene Martini-Henry-riflene, og brukte dem fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref name="Myatt" /> I Nepal ble det laget egne varianter med et annet design på utkasterbøyla, navngitt Gehendra etter general Gehendra Shamsher Jang Bahadur Rana på begynnelsen av 1880-tallet.<ref name="Fadala2006">{{cite book|last=Fadala|first=Sam |title=The Complete Blackpowder Handbook|url=https://books.google.com/books?id=Dzxyneq43AEC&pg=PA357|date=2006|publisher=Gun Digest Books|isbn=0-89689-390-1|page=357}}</ref> Martini-Henry fortsatte som våpen for annenlinjetropper og reservister i det britiske imperiet under [[første verdenskrig]]. Noen ble modifisert til å ta en spesiell type haglepatroner, og brukt av det britiske opprørspolitiet helt opp i 1970-åra.<ref>{{Kilde www|tittel=The Greener Police Shotgun|url=http://firearmshistory.blogspot.no/2013/08/the-greener-police-shotgun.html|utgiver=Firearms History, Technology & Development|dato=13. august 2013|besøksdato=2015-11-21}}</ref>

=== Det britiske imperiet ===
* {{Flagg|Storbritannia|lenke}}, britiskproduserte Martini-Henry
* {{Flagg|India|1930}} [[Britisk India]], britiskproduserte Martini-Henry
* {{Flagg|Australia|lenke}}, britiskproduserte Martini-Henry og Martini-Metford, og «kadettgeværer» fra [[Liège]] i [[Belgia]].<ref name="Walter" />
* {{Flagg|Canada|1921|lenke}}, mottok et lite antall britiksproduserte Martini-Metford som gikk til reservene.<ref name="society">{{Kilde www|tittel=Martini Henry Rifle MkVI (Martini Metford MkII)|url=http://www.martinihenry.org/index.php?route=product/product&product_id=57|utgiver=The Martini-Herny Society|besøksdato=2015-11-24|arkiv-dato=2015-11-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151125040430/http://www.martinihenry.org/index.php?route=product/product&product_id=57|url-status=yes}}</ref>
* {{Flagg|Kappkolonien|lenke}}, britiskproduserte Martini-Henry
* {{Flagg|Natal (koloni)}} [[Natalkolonien]] mottok et mindre antall britiskproduserte Martini-Metford<ref name="society" />
* {{Flagg|Afghanistan|192}} [[afghanistan|Afghanske emiratet]], britiskproduserte Martini-Henry

=== Storbritannias allierte ===
* {{Flagg|Egypt|1922|lenke}}, britiskproduserte Martini-Henry
* {{Flagg|Serbia|1918|lenke}}, britiskproduserte Martini-Henry<ref name="Walter" />
* [[Fil:Pre-1962 Flag of Nepal.svg|19px|Nepal]] [[Nepal]], både britisk. og egenproduserte våpen, gikk over til en egen modifisert versjon kalt ''Gehendra''.<ref name="rifles of the world" />

=== Andre ===
[[Fil:Romanian Martini-Henry Model 1879.jpg|thumb|right|Rumensk Martini-Henry, produsert i Østerrike i 1879. [[Armémuseum]], Stockholm]]
* {{Flagg|Det osmanske rike|lenke}}, amerikanskproduserte Peabody-Martini, produsert av [[Providence Tool Company]].<ref name="Achtermeie" /> Den lovløse folkehelten [[Hekimoğlu]] brukte en slik på begynnelsen av 1900-tallet i kampen mot rike landeiere.<ref>Yüksel, A. (2002): Eşkıya Hekimoğlu İbrahim'in 'Aynalı Martin' Tüfeği, Hürriyet Tarih 27, s. 20 - 21.</ref>
* {{Flagg|Japan|lenke}}, kjøpte en del av de tyrkiske Peabody-Martini-riflene til marinen.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Petersen, P.|tittel=Standard catalog of military firearms : the collector's price and reference guide|utgivelsesår=2011|forlag=Gun Digest|utgivelsessted=Iola, Wisconsin|utgave=6.|isbn=1-4402-1451-4|side=346|url=https://books.google.no/books?id=aftMDn2bd14C&pg=PA346&lpg=PA346&dq=martini-henry+japan+navy&source=bl&ots=vzs6YRJPIa&sig=RPgY0YpgfxLry6-duMrJsB4Qxpc&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiZ6LmT1aLJAhVKz3IKHWxxAckQ6AEILzAE#v=onepage&q=martini-henry%20japan%20navy&f=false|besøksdato=2015-11-21|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304133919/https://books.google.no/books?id=aftMDn2bd14C&pg=PA346&lpg=PA346&dq=martini-henry+japan+navy&source=bl&ots=vzs6YRJPIa&sig=RPgY0YpgfxLry6-duMrJsB4Qxpc&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiZ6LmT1aLJAhVKz3IKHWxxAckQ6AEILzAE#v=onepage&q=martini-henry%20japan%20navy&f=false|arkivdato=2016-03-04|url-status=død}}</ref>
* {{Flagg|Romania|lenke}}, brukte en Peabody-Martini-Henry produsert av [[Steyr Mannlicher|Österreichische Waffenfabriksgesellschaft, Steyr]] i 1879, kalt «Pusca».<ref>{{Kilde www|forfatter=Doyon, K.|tittel=M1879 Roumanian Peabody-Martini|url=http://www.militaryrifles.com/Romania/RomPeab-Martini.htm|utgiver=Military Rifles in the Age of Transition|dato=24. september 1999|besøksdato=2015-11-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304185924/http://www.militaryrifles.com/Romania/RomPeab-Martini.htm|arkivdato=2016-03-04|url-status=død}}</ref>
* {{Flagg|Sydafrikanske republikk}} [[Boerrepublikkene]], fikk produsert kopier i [[Liège]] i [[Belgia]].<ref>{{Kilde www|tittel=M1895 Westley Richards Martini-Henry, 1896|url=http://angloboerwarmuseum.com/Boer20a_tech_martinihenry.html|utgiver=The Canadian Anglo-Boer War Museum|dato=2005|besøksdato=2015-11-22}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske skytevåpen]]