Redigerer Martin Philippson

{{Infoboks biografi}}
'''Martin Emanuel Philippson''' (født [[27. juni]] [[1846]] i [[Magdeburg]], død [[2. august]] [[1916]] i [[Berlin]]) var en tysk historiker.

Han var sønn av rabbineren [[Ludwig Philippson]] og bror av geografen [[Alfred Philippson]]. Etter å ha tatt [[Abitur]] i hjembyen studerte Philippson historie ved [[Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität|Universitetet i Bonn]]. Senere fortsatte han studiene ved [[Humboldt-Universität zu Berlin|Universitetet i Berlin]], der han tok doktorgraden.

I [[1871]] ble han [[habilitasjon|habilitert]] ved Universitetet i Bonn, 25 år gammel. Fire år senere ble han utnevnt til ekstraordinær professor. Han kunne imidlertid ikke få en fast lærestol (ordinariat), vel på grunn av sin jødiske tro. Av denne grunn aksepterte han i [[1878]] et professorat i historie ved Universitetet i Brussel. 

Nasjonalistiske kolleger ved universitetet la imidlertid ikke skjul på sin antityske og antijødiske holdning, og Philippson opplevde utfrysning og mobbing. Dette førte til at han i [[1890]] sa opp stillingen og la ned sine verv i Brussel for å vende tilbake til Tyskland. Der slo han seg ned i Berlin som selvstendig vitenskapelig forfatter.

I Berlin deltok Philippson også i grunnleggelsen av ''Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaft des Judentums''. Senere ble han av [[Deutsch-Israelitische Gemeindebund]] valgt til å lede foreningen. Han ble også innvalgt i styret i [[Verband deutscher Juden]].

Philippson var gift med Ida Ephraim (1855–1940). Hans grav befinner seg på [[Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee]].

== Publikasjoner ==
* ''Der Grosse Kurfürst Friedrich Wilhelm von Brandenburg''. 3. bd., Berlin: Cronbach 1897 – 1903
* ''Neueste Geschichte des jüdischen Volkes'' (1907–1911)

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Philippson, Martin}}
[[Kategori:Tyske historikere|Philippson, Martin]]
[[Kategori:Personer fra Magdeburg]]