Redigerer Martin A. Hansen

{{infoboks biografi}} 
'''Alfred Martin Jens Hansen''' (født [[20. august]] [[1909]] i Strøby, død [[27. juni]] [[1955]] i [[København]]) var en [[Danmark|dansk]] forfatter. Han var opprinnelig lærer, og utga [[roman]]er, reiseskildringer, [[essay]]s og verk av mer historisk art. I [[1950]] ga han ut romanen ''[[Løgneren]]'', som nok er hans mest kjente og omtalte verk. 

== Bakgrunn ==
Hansen ble født inn i en dypt troende [[husmann]]sfamilie i Strøby på [[Stevns]], og utdannet som [[lærer]] på [[Haslev]] Seminarium. Hans far var husmann, mens hans mor kom fra enda ringere kår. Hansen mente selv at han arvet sin tilknytning til jorden fra faren, og evnen til å fortelle fra moren. 

Han arbeidet i landbruket frem til 1926. Han tok lærereksamen i 1930, og ble ansatt i Københavns skolevesen i 1931.

Han fikk to barn. En sønn, Hans Ole Hansen, ble leder av «Sagnlandet Lejre, Historisk-Arkæologisk forsøgscenter» i [[Lejre]].

== Sykehistorie ==
Som tjenestegutt krøp Hansen opp i en stor gammel [[bøk]] for å plukke ned de først utsprungne bøkegreinene til sin matmor. Men da han grep rundt en visse grein, knakk den, og gutten falt på hodet ned og traff mosen mellom trerøttene. Etter å ha sunnet seg litt, krøp han opp igjen og fikk tak i noen greiner. Men hodepinen ble han ikke kvitt, og begynte å ta [[Albyl-E]] mot den. Hodeverken forverret seg da han senere i livet satt og skrev til langt på natt, og han la seg til et stort forbrk av Albyl. Den gang var det ikke kjent at [[nyre]]ne tok skade av det. Enda verre gikk det da Hansen som deltaker på en nordisk litteraturkongress i [[Stockholm]] brukte medbrakt flekkfjerner på en flekk han hadde fått på buksene sine. Han fant det uforsvarlig å tømme den giftige [[væske]]n ut i vasken, og helte den i stedet i vannglasset sitt på nattbordet. Da han om natten våknet og var svært tørst, tømte han glasset. Han dro på [[legevakt]]en, der han forpint satt og ventet i kø, da Palle Lauring<ref>«Palle Lauring» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 17. august 2022 fra [https://snl.no/Palle_Lauring]</ref> kom løpende og ropte: «''Men så skynd dere da og slipp ham til! Det er Danmarks største dikter som sitter derute og dør!''» Først da ble Hansen pumpet, men nyrene var blitt enda mer medtatt, og førte til hans tidlige død.<ref>[[Thorkild Bjørnvig]]: ''Digterne'' (s. 136-37), Gyldendal, København 1991, ISBN 87-00-03333-2</ref>

== Andre verdenskrig ==
Hansen var dypt berørt af den [[Tyskland|tyske]] [[okkupasjon]]en, og dermed også aktiv i [[motstandsbevegelsen]].

Sommeren [[1944]] leide han et loftsrom av bekjente ved [[Utterslev Mose]] (''mose'' = [[myr]]), og arbeidet hver natt med ''Lykkelige Kristoffer'', der de tre siste kapitlene skulle foregå under Københavns [[beleiring]] ([[1535]]–[[1536|36]]). Samtidig skulle han levere et bidrag til ''Der brænder en ild'',<ref>[http://books.google.no/books?id=uDjJ66CAc3UC&pg=PA40&lpg=PA40&dq=k%C3%B8benhavns+belejring+%22lykkelige+kristoffer%22&source=bl&ots=grW25rTMkn&sig=EGpqQ0BEx0zDm2tLFbXewLh74AU&hl=no&ei=Kvs4TrjpPM3AtAba98X-Dw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CBcQ6AEwAA#v=onepage&q=k%C3%B8benhavns%20belejring%20%22lykkelige%20kristoffer%22&f=false Flemming Lundgreen-Nielsen: ''København, læst og påskrevet: hovedstaden som litterær kulturby]</ref> i likhet med andre sentrale forfattere som [[Tove Ditlevsen]], [[Hans Kirk]], H.C. Branner, [[Ole Sarvig]] og [[Halfdan Rasmussen]]. Etter krigen kom boken ut i legal utgave med alle forfatternavnene tilføyd.<ref>{{kilde www |url=http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/illegale/17/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20101014013214/http://www.kb.dk/da/nb/tema/webudstillinger/illegale/17/index.html |arkivdato=2010-10-14 }}</ref> 

Fra rommet sitt så han ut på «den blodige myren», som han kalte Utterslev Mose, der rundt førti [[likvidering]]er hadde funnet sted. Den sommeren steg antallet voldsomt. På en bro i området kunne han om natten observere de tyske [[soldat]]ene. Når de ved vaktskiftet «''trasket henover Mosevejen, dunket de jevnlig en kolbe i jorden så det raslet i låsen. Det var nervøst. Det hendte også flere ganger at de lå og skjøt vilt ut i myren.''» Det pinte ham å skulle skrive et forsvar for likvideringene, men han lyktes til sist med en elleve sider lang, oppdiktet [[samtale]] mellom [[Sokrates]] og en av vennene hans, Simias, som bekymrer seg over [[Patriotisme|patriotenes]] angiverdrap. Sokrates hevder at okkupasjonsmakten er blitt så sterk nettopp fordi man altfor lenge har vært for ettergivende. [[Symbol]]sk motstand duger ikke i lengden. [[Angiver]]ne er fiendens fryktelige redskap, hans øyne og ører. «Disse [[slange]]ne må altså uskadeliggjøres.» Det tillegges avgjørende betydning at den som henretter dem, etterpå skal stilles for en [[domstol]] og få sin handling etterprøvd: «''Glem da ikke den mannen vi gir ordre om å gjøre det, og vend ham ikke ryggen. Han er din egen, bevæpnede hånd, og du skal stå sammen med ham når dette er over''.» ''[[Dialog]] om [[drap]] og [[ansvar]]'' gjorde inntrykk på flere frihetskjempere. Allerede i mai 1945 ble Hansen klar over at unge menn, tilskyndet av [[tekst]]en hans, hadde grepet til [[våpen]], og i minst to tilfeller selv blitt drept. Da Hansen 29.august 1945 sammen med 800 andre motstandsfolk deltok i en minnehøytidelighet i Ryvangen ved begravelsen av falne kamerater, fortalte en venn ham at en av de døde var blitt overbevist om viktigheten av å handle da han leste ''Dialog om drap og ansvar''. I [[1953]] offentliggjorde Hansen på oppfordring fra [[Tage Skou-Hansen]] i ''[[Heretica]]'' sine [[dagbok]]snotater fra juli 1944, hvor han satt med den «uhyggelige» oppgaven å skrive dialogen, når han med sitt forsvar for likvideringene bevisst brøt med «tro og [[ideal]]er som han vet er høyere». Attpåtil hadde han i dialogen påstått at drapene etter krigen ville bli etterprøvd av en domstol. I virkeligheten inngikk motstandsbevegelsens ledelse, anført av Frode Jakobsen,<ref>Kirchhoff, Hans: «Frode Jakobsen» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 17. august 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Frode_Jakobsen]</ref> snart etter frigjøringen en avtale med [[Justisministeriet (Danmark)|Justisministeriet]] om at dansk [[politi]] ikke fikk etterforske likvideringene, og gjerningsmennene aldri skulle stilles til ansvar. I ''Heretica'' forsikrer Hansen at han nettopp hadde betinget seg at slik [[etterforskning]] skulle finne sted etter krigen: «''Det skjedde ikke. Det var en feil.''» Kort tid før sin død skrev Hansen [[novelle]]n ''Gæsterne'' om sin skyldfølelse. Han var innlagt på [[Bispebjerg Hospital|Bispebjerg hospital]] og dødssyk, da han 10. og 11.juni skrev novellen, avbrutt av perioder hvor han mistet [[bevissthet]]en. Hovedpersonen, en forfatter, har (liksom Hansen selv gjorde) leid en hytte i [[Norge]] for å skrive. En natt ankommer to døde. Den ene ble likvidert under krigen; den andre er gjerningsmannen, tilskyndet nettopp av forfatterens tekst. Senere er han selv blitt drept, og vil nå ha forfatteren til å ta ansvar: «''Du er helt skyldig, fordi du skrev forsvaret for å drepe.''» Forfatteren forsvarer seg ved å henvise til plikten. Drapsmannen sier at «''vi skal gå igjen, og nøye oss med det vi har forstått. Men kanskje må vi be deg om å følge oss.''» To uker senere døde Martin A. Hansen<ref>[[Peter Øvig Knudsen]]: ''Etter drapet'' (s. 31-6), forlaget Press, Oslo 2003, ISBN 82-7547-119-2</ref> av kronisk nyrebetennelse i en alder av nesten 45 år.

== Forfatterskap ==
Mottok [[Holberg-medaljen]] i [[1952]].<ref>[http://www.litteraturpriser.dk/df.htm#Holberg Dansk Forfatterforening<!-- Robotgenereret titel -->]</ref>

Han etterlot et stort antall [[Dagbok|dagbøker]]. Blant verkene hans kan nevnes:
* ''Nu opgiver han'' (roman) – [[1935]]
* ''Kolonien'' (roman) – [[1937]]
* ''Jonathans rejse'' (roman) – [[1941]]
* ''Lykkelige Kristoffer'' (roman) – [[1945]]
* ''Tornebusken'' (noveller) – [[1946]]
* ''Agerhønen'' (novelle) – [[1947]]
* ''Åsynet'' (noveller) – [[1949]]
* ''Sankt Hans aften'' (noveller) – 1949
* ''[[Løgneren]]'' (roman) – [[1950]]
* ''Paradisæblerne'' (noveller) – [[1953]]
* ''Orm og Thyr'' (med Sven Havsteen-Mikkelsen)
* ''Konkylien'' (noveller) – [[1955]]

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* [[Adam Oehlenschläger legatet]]
* [[1952]] – [[Holberg-medaljen]]<ref>[http://www.litteraturpriser.dk/df.htm#Holberg Holberg-medaljen hos Litteraturpriser]</ref>
* {{Litteraturåret|1949}} – [[De Gyldne Laurbær]]
* {{Litteraturåret|1952}} – [[Otto Benzons Forfatterlegat]] 
* {{Litteraturåret|1946}} – [[Holger Drachmann-legatet]]
* {{Litteraturåret|1936}} – [[Carl Møllers Legat]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hansen, Martin A.}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Danske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Statens Kunstfonds hædersydelse]]
[[Kategori:Mottakere av Holberg-medaljen]]
[[Kategori:Mottakere av De Gyldne Laurbær]]
[[Kategori:Personer fra Stevns kommune]]