Redigerer Marskland

[[Fil:Bride-Brook-Salt-Marsh-s.jpg|mini|Et marskland ved [[Atlanterhavet]] i [[Connecticut]] i [[USA]].]]
[[Fil:Westerheversand Salzwiese 1.JPG|mini|Marskland med siv i Westerheversand, [[Schleswig-Holstein]] i [[Tyskland]]]]
[[Fil:Salt_pannes_and_pools_high_and_low_tide.gif|mini|Illustrasjon av marskland og [[tidevann]]]]
'''Marskland''' er ei slags [[myr]] i det [[litoral]]e området mellom land og salt- eller [[brakkvann]], område som ble tørrlagt når det er fjøre sjø. Området er dominert av [[Halofytt|saltplanter]]. Historisk har marskland vært regnet som «ødeland», i lag med andre [[våtmark]]sområde. Marskland er noe av de mest biologisk produktive leveområdene på jorda, nesten på nivå med tropiske [[regnskog]]er. Det daglige [[tidevann]]et fører med seg [[næringsstoff]]er, som legger seg til rundt planterøttene i marsklandet. Den naturlige kjemiske aktiviteten til saltvann (eller brakkvann) og tendensen [[alge]]ne har til å blomstre opp i det grunne, uskjermete vannet, fører også med seg stort biologisk mangfold. 

Marskland har vist seg nyttig som vern mot uvær. Tidligere ble store marsklandsområde tørrlagte og utnyttet til [[jordbruk]] og urban utvikling, men i [[USA]] og [[Europa]] blir disse områdene i dag vernet. Stadig flere marsklandsområde blir gjenopprettet slik de en gang var.

== Nødvendige vilkår ==
Marskland oppstår bare langs kysten, i bukter og [[estuar]] (elvemunninger) der tidevannsstrømmen er relativt svak, og der annen [[erosjon]] er liten slik at vegetasjonen klarer å slå rot. De er vanlige langs estuar, i lukkete bukter og fjorder. 

== Vegetasjon ==
Plantemangfoldet er relativt lavt ettersom plantene må tåle salt, kunne være helt eller delvis dekket av vann og oksygenfattig gjørme. De mest vanlige marsklandsplantene er [[Salturtslekta|salturt]] og [[spartina]], som finnes over hele verden. De er ofte de første plantene man finner på en [[slamflate]] og via økologisk rekkefølge flytter de seg inn på marsklandet. Skuddene deres flytter tidevannsstrømmen over slamflaten, mens røttene deres setter seg ned i gjørma og stabiliserer denne, samt at de fører oksygen ned i gjørma som andre planter kan nytte seg av senere. Planter som [[strandrisp]], [[vassgrofamilien|vassgro]] og forskjellige [[starr]] og siv vokser så snart de første plantene har slått seg ned.

== Se også ==
* [[Bayou]]
* [[Myr]]
* [[Mangrove|Mangrovesump]]
* [[Sjøgras]]
* [[Sump]]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.saltmarshalliance.org/smnc.html «Salt Marsh Nature Center»] {{Wayback|url=http://www.saltmarshalliance.org/smnc.html |date=20120822060928 }} i [[Marine Park]] i Brooklyn i New York i USA

[[Kategori:Jord]]
[[Kategori:Landformer]]
[[Kategori:Økologi]] 
[[Kategori:Kyst- og havlandformer]]