Redigerer Marshalløyene

{{koord|7|21|N|168|42|E|type:country_region:MH|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Republic of the Marshall Islands
| norsknavn = Republikken Marshalløyene
| flagg = Flag of the Marshall Islands.svg
| våpen =Seal_of_the_Marshall_Islands.svg
| våpenstørrelse = 70px
| motto = Jepilpilin ke ejukaan
| antallspråk = 2
| språk = [[Engelsk]] &nbsp;og [[marshallesisk]]
| hovedstad = [[Majuro]] ([[Dalap-Uliga-Darrit]])
| innbyggernavn = Marshalleser, marshallesisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Marshalløyenes presidenter|President]]
| leder1p = [[Hilda Heine]]
| arealrang = 213
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 205
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[USA]]
| uavhengighettid = [[21. oktober]] [[1986]]
| valuta = [[Amerikansk dollar]]
| valutakode = USD
| tidssone = +12
| nasjonalsang = [[Forever Marshall Islands|«Forever Marshall Islands»]]
| ISO 3166 = MH
| toppnivådomene = [[.mh]]
| plassering = MarshallIslands
}}
'''Republikken Marshalløyene''' er en [[øystat]] i [[Stillehavet]], nord for [[Nauru]] og [[Kiribati]], øst for [[Mikronesiaføderasjonen]] og syd for [[Wake Island]]. Beregnet folkemengde i 2013 var {{formatnum:54200}}.

== Geografi ==
Landet består av 29 [[atoll]]er og fem isolerte øyer. De viktigste atollene og øyene danner to grupper: [[Ratak-kjeden]] og [[Ralik-kjeden]], som betyr soloppgang- og solnedgang-kjedene. To tredeler av landets innbyggere bor på øyene Majuro (som også er hovedstad) og Ebeye. De ytre øyene er tynt befolket på grunn av få muligheter for sysselsetting og økonomisk utvikling.

== Befolkning ==
Folketallet vokste raskt fra slutten av 1950-årene. Fra 1999 til 2011 økte folketallet med 4,6 %.<ref name="census-ix"/> Beregnet folkemengde i 2013 var {{formatnum:54200}}.<ref>[http://www.spc.int/sdd/index.php/en/downloads/doc_download/738-2013-pacific-population-poster ''Pacific Island Populations. 2013. Les populations du Pacifique''], Statistics for Development Division, Secretariat of the Pacific Community, Noumea.</ref> To øyer huser 73,8 % av befolkningen: Majuro (52,3 %) og Kwajalein (21,5 %).<ref name="ch3-14">[https://www.spc.int/prism/country/mh/stats/Publications/Popcensus/2011/3%20-%20Chapter%203%20-%20Population,%20Size%20&%20Growth.pdf Chapter 3. Population Size and Growth ], ''Marshall Islands Census (2011)'', Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 14.</ref> 
73,8 % av befolkningen bor i urbane strøk.<ref name="census-ix">[https://www.spc.int/prism/country/mh/stats/Publications/Popcensus/2011/0b%20-%20Leading%20Facts%20&%20Indicators,%20Accronymns%20&%20Map.pdf «0b - Leading Facts & Indicators, Accronymns & Map»], ''Marshall Islands Census (2011)'', Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. ix.</ref>

Nær 40 % av befolkningen er under 15 år.<ref name="census-ix"/> Forventet levealder er for kvinner 72,5 år, og for menn er den 71,3 år.<ref name="census-x">[https://www.spc.int/prism/country/mh/stats/Publications/Popcensus/2011/0b%20-%20Leading%20Facts%20&%20Indicators,%20Accronymns%20&%20Map.pdf «0b - Leading Facts & Indicators, Accronymns & Map»], ''Marshall Islands Census (2011)'', Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. x.</ref> 98 % av befolkningen kan lese og skrive.<ref name="census-ix"/>

Folketellingen i 2011 viste at {{formatnum:3250}} personer, tilsvarende 6 % av befolkningen, var født i andre land. De fleste av disse, 43,6 %, var fra [[USA]], 16,5 % fra [[Filippinene]], 10 % Fra [[Kina]], 8,4 % fra [[Kiribati]] og 7,4 % fra [[Mikronesiaføderasjonen]].<ref>[https://www.spc.int/prism/country/mh/stats/Publications/Popcensus/2011/6%20-%20Chapter%206%20-%20Migration.pdf «6 - Chapter 6 - Migration»], ''Marshall Islands Census (2011)'', Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 34.</ref>

[[Spedbarnsdødelighet]]en var i 2011 på 22 per {{formatnum:1000}} levendefødte. Den var da gått ned fra 37 per {{formatnum:1000}} levendefødte i 1999.<ref>[https://www.spc.int/prism/country/mh/stats/Publications/Popcensus/2011/8%20-%20Chapter%208%20-%20Demographic%20Analysis%20-%20Fertility%20&%20Mortality.pdf «Chapter 8 - Demographic Analysis - Fertility & Mortality»], ''Marshall Islands Census (2011)'', Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 51.</ref>

== Historie ==
Øyene ble oppdaget og folkesatt av [[mikronesiere]]. 

Spanjolene kom til øyene i 1529. [[Tyskland]] gjorde krav på dem i 1885. Alle rettigheter til øyene ble kjøpt av Tyskland fra [[Spania]] i 1899. [[Japan]] okkuperte øyene i 1914 og [[Folkeforbundet]] ga Japan øyene som [[mandatområde]] i 1920. 

Øyene ble en del av det USA-styrte [[USAs tilsynsområde i Stillehavet|UN Trust Territory of the Pacific Islands]] i 1947 og ble en selvstendig stat i 1986. USA står for forsvarspolitikken og mye av økonomien gjennom [[Compact of Free Association]]. 

USA utførte fra 1946 til 1958 kjernefysiske prøvesprengninger på [[Bikiniatollen|Bikini]] og [[Enewetakatollen|Enewetak]]. De miljø- og helsemessige konsekvensene av disse sprengningene var store, og kan fortsatt merkes<ref>{{Kilde www|url=http://www.huffingtonpost.com/robert-alvarez/the-legacy-of-us-nuclear_b_586524.html|tittel=The Legacy of U.S. Nuclear Testing in the Marshall Islands|besøksdato=2017-04-22|dato=2010-05-23|fornavn=Robert|etternavn=Alvarez|språk=en-US|verk=Huffington Post}}</ref>.

== Økonomi ==
Viktige eksportvarer er [[fisk]], fiskeprodukter, kokosnøttolje og akvariefisker. Viktige importvarer er matvarer, levende [[dyr]], mineralolje, drikkevarer og [[tobakk]]. Viktige handelspartnere er blant annet [[USA]] og [[Japan]].

== Samfunn ==
Det er obligatorisk skolegang for [[barn]] i alderen 6 til 14 år. 

Det utkommer tre aviser, den største avisa er ''Marshall Islands Journal'', som utkommer to ganger i uken. En statseid radiostasjon sender på [[engelsk]] og noen lokale [[språk]]. I tillegg finnes det to radiostasjoner som er i privat eie.

== Oppføring på UNESCOs liste ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Atomprøvesprengnings-området på [[Bikiniatollen]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* Langset, Kristine Grue & Buan, Vibeke: [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3879397.ece «Marshalløyene kan bli det neste Atlantis»], ''Aftenposten'' 28. oktober 2010: Om øystatens juridiske status om den forsvinner i havet – kan en nasjon eksistere uten land?

{{globalis|Marshalloeyene}}
[[Fil:MH -map A.png|thumb|left|Kart over Marshalløyene]]


{{oseania}}
{{AOSIS}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Marshalløyene| ]]
[[Kategori:Øygrupper i Oseania]]
[[Kategori:Mikronesia]]
[[Kategori:Prøvesprengningsområder]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1986]]